Kan man falle for noen etterhvert?

[AnonymBruker]

Skjønner at dette er et individuelt spørsmål, men jeg føler meg litt i beita.

Har møtt en kjempe fin mann. Har kjent ham i noen år, så møtt og møtt, men har først nå i den siste tiden begynt å få en del meldinger fra ham, og blitt invitert til ham på kaffe o.l. Jeg har aldri helt følt det "store" med ham, men syntes han er artig, og trives godt i hans selskap. Og siden jeg har vært singel ganske lenge nå, så syntes jeg det er på tide å starte å date litt igjen! Og tenkt å gi det en sjanse for å se litt om det kunne vært noe mer der. Men her om dagen, så kysset vi, og da følte jeg plutselig alt begynte å bli mer seriøst. Jeg merket at han ønsket mer fysisk, og da kjente jeg panikken komme. Jeg liker fyren, men er ikke "der". Men har ikke lyst å måtte avvise ham! Jeg fortalte at han måtte være tålmodig med meg, og jeg hadde lyst å gjøre ting i "riktig rekkefølge". Vi har ikke vært på en ordentlig date ennå en gang!

Normalt sett, så skjer vel fysiske ting naturlig, og jeg syntes ikke det er noe gøy å skulle forholde meg til dette, og måtte eventuelt avvise ham igjen med å si at jeg vil vente! ( Jeg er 30 år, trosalt! ) Hva skal jeg gjøre? Jeg har så lyst, og kunne så ønske jeg var "der", men jeg vet ikke ennå en gang om dette er mannen for meg. Kan man falle for noen etterhvert? Eller er det litt dømt til å misslykkes når jeg er såpass i tvil?

Hilsen ei som ikke har vært i gamet på en lang lang stund! :o

Anonymous poster hash: f131d...cb7

[AnonymBruker]

JA!

Søk på Annabel Bauer fra programmet "Gift ved førrste blikk".

Hun ble forelsket 3 måneder etter at de flyttet sammen.

Se på de arrangerte ekteskapene som er lykkelige.

Når forholdene ligger til rette for det kan forelskelsen komme etterhvert.

Anonymous poster hash: 44683...d67

[Gjest Strandet]

"Men her om dagen, så kysset vi, og da følte jeg plutselig alt begynte å bli mer seriøst."

Hm, hva er det som hindrer TS å hoppe i høyet så å si?

Å bare føle at det ikke passer høres veldig vagt ut synes jeg (slik jeg forstod TS).

Hm, eneste jeg kan tenke meg, er at TS av en eller annen grunn ikke vil gi fyren noen forventninger, hvis det er tilfelle, hva skyldes det?

#ikkeprofesjonellrådgivning

Endret 20. desember 2014 av Strandet

[Becka]

Pokker, jeg gir blanke i å være anonym, ingen som kjenner meg her lengre. ( TS her. )

Ja, det som hindrer meg er nok det at jeg ikke har de rette følelsene ( ennå ), og jeg vet ikke med dere andre, men jeg har ikke lyst å bare "hoppe i høyet" for å "hoppe i høyet" liksom. Det skal jo være noe jeg virkelig vil.

Jeg håper jo selvfølgelig at jeg kan få følelser etterhvert.. Er jo det som er mitt inderlige ønske. Men hvor lenge skal man holde på, når det er tydelig at han pr nå allerede er mer interessert i meg enn motsatt?

[Gjest Strandet]

Jeg kunne anta at f.eks TS var litt som meg, og dermed ha en tendens til å ville vegre meg noe helt forferdelig mye mot å bli kjent med noen sånn mer tilfeldig, hvis det da var andre igjen som tenktes være mer interessante enn akkurat denne ene som var i fokus. Da veit ikke jeg.

Hvis man bare er usikker etter å ha møtt noen uten og så ikke være tynget av en avstandsforelskelse til en annen, da veit jeg heller ikke hva jeg skal tro om sånt.

Tja, er kanskje noe med utseende eller oppførsel til fyren som virker direkte usjarmerende kanskje?

Ellers ville jeg tro at det å være sammen med noen over tid, nærmest automatisk medførte en økende affeksjon.

#lagerfaktura

* Hm, husker en gang det var ei jente jeg bestemt ikke likte i det hele tatt, men dette endret seg etterhvert jo mer jeg så henne rundt meg. :D Tror jeg hengte meg opp i en tolkning av hennes personlighet, som ikke var eh rettferdig overfor henne eller var reell (eller kanskje jeg bare overså hva jeg mente på et tidligere tidspunkt).

Endret 20. desember 2014 av Strandet

[Becka]

Ikke helt usjarmerende, men kanskje ikke helt min type? Men etter å ha vært ute av "gamet" en stund, og i mellomtiden blitt mer voksen, så stiller man seg jo sp.målet; " hva er egentlig min type"? Jeg har jo vokst fra meg å løpe etter "badboys. " Men likevel så skal det jo være tiltrekning der, som nok ikke er der helt nå. Jeg syntes ikke det var på noen måte frastøtende å kysse ham da. Men hadde det vært det, så kunne jeg jo bare gitt opp med en gang. Men kriblingen mangler. Kjenner et snev av spenning, men thats all.

Man jo absolutt falle for en persons personlighet alene, kan man ikke det da? Da vil jo også gjerne den personen bli mer tiltrekkende, selv om det ikke var utseende som fristet i første omgang..

[Gjest Mrs. Random Nick]

Selvsagt går det an å begynne å like noen etterhvert. I Gift ved første blikk ble jo Annabelle i det ene paret gift med han Vegard første dagen hun møtte ham, og hun innrømte at det tok omtrent tre måneder før hun fikk følelser for ham.

*tar propper i ørene da jeg ikke vil høre noe fra dere om hvordan de gikk med de andre parene der da det fullstendig ødelegger statistikken*

Du taper ingenting på å prøve!

Oppdater oss gjerne!

[Gjest Strandet]

Kanskje sunt med *litt* projisering og ønsketenkning, hvor man ilegger andre en personlighet og verdi, og ikke bare lar det henge på føleri så å si?

#girlgone (eh filmreferanse)

Endret 20. desember 2014 av Strandet

[Becka]

Selvsagt går det an å begynne å like noen etterhvert. I Gift ved første blikk ble jo Annabelle i det ene paret gift med han Vegard første dagen hun møtte ham, og hun innrømte at det tok omtrent tre måneder før hun fikk følelser for ham.

*tar propper i ørene da jeg ikke vil høre noe fra dere om hvordan de gikk med de andre parene der da det fullstendig ødelegger statistikken*

Du taper ingenting på å prøve!

Oppdater oss gjerne!

Ja, jeg tenkte også det, men jeg ante ikke at han skulle bli fysisk så raskt. Jeg vil jo gjerne kunne bli kjent med ham uten å måtte være fysisk først. For siden jeg er i tvil om mine følelser, så blir det bare rart for meg. Åh, det er så vanskelig! Hvordan kan jeg holde en mann tilbake på det området!?

[AnonymBruker]

Jeg kunne anta at f.eks TS var litt som meg, og dermed ha en tendens til å ville vegre meg noe helt forferdelig mye mot å bli kjent med noen sånn mer tilfeldig, hvis det da var andre igjen som tenktes være mer interessante enn akkurat denne ene som var i fokus. Da veit ikke jeg.

Hvis man bare er usikker etter å ha møtt noen uten og så ikke være tynget av en avstandsforelskelse til en annen, da veit jeg heller ikke hva jeg skal tro om sånt.

Tja, er kanskje noe med utseende eller oppførsel til fyren som virker direkte usjarmerende kanskje?

Ellers ville jeg tro at det å være sammen med noen over tid, nærmest automatisk medførte en økende affeksjon.

#lagerfaktura

* Hm, husker en gang det var ei jente jeg bestemt ikke likte i det hele tatt, men dette endret seg etterhvert jo mer jeg så henne rundt meg. :D Tror jeg hengte meg opp i en tolkning av hennes personlighet, som ikke var eh rettferdig overfor henne eller var reell (eller kanskje jeg bare overså hva jeg mente på et tidligere tidspunkt).

Hva er greia med rotete innlegg og hashtagg hele tiden?!?!

Anonymous poster hash: c7f86...224

[Gjest Jon blund]

Jeg tror man kan bli forelsket om man gir det litt tid men det må jo det selvsagt være noe med personen da!

[Gjest Strandet]

Hva er greia med rotete innlegg og hashtagg hele tiden?!?!

Anonymous poster hash: c7f86...224

Hva mener du med at jeg har "rotete innlegg"?

Hashtag er forøvrig et forsøk på humor, og fordi det morer meg.

Endret 20. desember 2014 av Strandet

[Becka]

Hva mener du med at jeg har "rotete innlegg"

Kan kanskje virker rotete hvis man ikke leser mitt innlegg ganske nøye først. (?)

Spiller ikke noen rolle for meg da, jeg forstår

[kaleidoskop]

Jeg vet om et par, tre par. Et jeg kjenner godt og noen perifere som faktisk har kjent hverandre veldig lenge før de ble kjærester. De har enten kjent hverandre fra de var små, vært i samme vennegjeng fra videregående eller annet. Altså de har kanskje kjent hverandre 5-20 år før de ble sammen.
Personlig ville jeg synes det var rart å kjenne en person så godt for så å få et intimt forhold, men for disse parene virker det på meg som de har de mest stabilie forholdene i dag

[Gjest brutal_mann]

Pokker, jeg gir blanke i å være anonym, ingen som kjenner meg her lengre. ( TS her. )

Ja, det som hindrer meg er nok det at jeg ikke har de rette følelsene ( ennå ), og jeg vet ikke med dere andre, men jeg har ikke lyst å bare "hoppe i høyet" for å "hoppe i høyet" liksom. Det skal jo være noe jeg virkelig vil.

Jeg håper jo selvfølgelig at jeg kan få følelser etterhvert.. Er jo det som er mitt inderlige ønske. Men hvor lenge skal man holde på, når det er tydelig at han pr nå allerede er mer interessert i meg enn motsatt?

Tror du ja Fint å se at det går bra med deg

Men ja, joda, en kan utvikle følelser over tid, men ikke under press (etter mine personlige erfaringer). Alt er mulig, men jeg tror det viktige her er at du setter premissene for ting selv. Så lenge det ikke skirker "NEEEEEEEEI" på innsiden så er det håp, men du må virkelig ta kontroll og se til at ting skjer fordi du ønsker at det skal skje. Så får du bare håpe at han er rolig og trygg nok til å gi det den tiden som det trenger.

[AnonymBruker]

Kan du ikke fortelle han, at for deg tar det tid å få følelser, men du liker han godt, og ønsker derfor at dere skal ta det rolig. Men tror og fysisk kontakt kan hjelpe på å få følelser, men er jo greit å ta det gradvis. Men å ligge i armkroken hans og se på film og sånn, er jo steder man kan starte.

Jeg skal selv på date i romjula, med en mann jeg var på date med for 5,5 år siden. Da var ikke jeg klar for nytt forhold. Men etter dette har vi beholdt kontakten på facebook, og pratet jevnlig denne tiden. Siste halve året har vi pratet masse. Og jeg liker virkelig denne mannen, ser at vi passer veldig godt sammen, og at jeg kan nok få et langt lykkelig liv med denne mannen. Så jeg har tenkt til å satse på dette, samme om følelsene kommer eller ikke. For jeg kjenner meg så godt, og vet at etter en tid, så får jeg følelser, så lenge vi har det bra sammen. Og har jeg sex med en over tid, så får jeg følelser etter hvert.

Anonymous poster hash: dc8d1...8b8

[Becka]

Tror du ja Fint å se at det går bra med deg

Men ja, joda, en kan utvikle følelser over tid, men ikke under press (etter mine personlige erfaringer). Alt er mulig, men jeg tror det viktige her er at du setter premissene for ting selv. Så lenge det ikke skirker "NEEEEEEEEI" på innsiden så er det håp, men du må virkelig ta kontroll og se til at ting skjer fordi du ønsker at det skal skje. Så får du bare håpe at han er rolig og trygg nok til å gi det den tiden som det trenger.

Åh, Damn, der var du ja. Hihi, men det er så greit atte! Jeg kunne jo spurt din mening om dette anyway.

Og faktisk veldig sant det du skriver. Det funker ikke under press, og det er jeg det jeg frykter litt skal skje. Uten at han selvfølgelig mener noe vondt med det! Det er kjedelig å være den som må sette på bremsa, ikke fordi, heldigvis, at det skriker NEEEEEEI inni meg, men det skriker heller ikke JAAAAAA.

Ok, så, det kan altså utvikle seg følelser over tid. Men, jeg må passe på å ha kontrollen her. Å ikke gjøre noe jeg ikke vil gjøre. Jeg må altså si i fra da hvis han går for fort frem? Håper jeg kan klare det uten å virke for avvisende....

[Becka]

Kan du ikke fortelle han, at for deg tar det tid å få følelser, men du liker han godt, og ønsker derfor at dere skal ta det rolig. Men tror og fysisk kontakt kan hjelpe på å få følelser, men er jo greit å ta det gradvis. Men å ligge i armkroken hans og se på film og sånn, er jo steder man kan starte.

Jeg skal selv på date i romjula, med en mann jeg var på date med for 5,5 år siden. Da var ikke jeg klar for nytt forhold. Men etter dette har vi beholdt kontakten på facebook, og pratet jevnlig denne tiden. Siste halve året har vi pratet masse. Og jeg liker virkelig denne mannen, ser at vi passer veldig godt sammen, og at jeg kan nok få et langt lykkelig liv med denne mannen. Så jeg har tenkt til å satse på dette, samme om følelsene kommer eller ikke. For jeg kjenner meg så godt, og vet at etter en tid, så får jeg følelser, så lenge vi har det bra sammen. Og har jeg sex med en over tid, så får jeg følelser etter hvert.

Anonymous poster hash: dc8d1...8b8

Ja, det har jo skjedd meg også. Så der er jo et godt poeng. Men føler liksom det bli helt feil å hoppe til køys på det grunnlaget. For å se om det kan komme noen følelser ut av det.

Jeg har tenkt akkurat det samme, at det er det jeg vil, å bare ligge i armkroken, ta det rolig, prate masse, og kanskje gå litt ut sammen på dates, eller andre ting. Men, han er jo mann da. Og kanskje jeg bare gjør vondt verre med små kosing?

[Gjest brutal_mann]

Er det sånn at du her er mest redd for åmåtte avvise og såre han? At du er redd fro at han skal ville alt for mye alt for fort? I så fall så må du legge fra deeg de tankene og fkusere på hvorfor du liker å tilbringe tid med denne fyren. Hva er det som er hans vinnerkvaliteter? Hva tilfører han ditt liv som du har savnet? Savner du noe som han ikke tilfører?

[Becka]

Er det sånn at du her er mest redd for åmåtte avvise og såre han? At du er redd fro at han skal ville alt for mye alt for fort? I så fall så må du legge fra deeg de tankene og fkusere på hvorfor du liker å tilbringe tid med denne fyren. Hva er det som er hans vinnerkvaliteter? Hva tilfører han ditt liv som du har savnet? Savner du noe som han ikke tilfører?

Det er jo aldri gøy å avvise noen. Men ja, jeg er redd for å gå for fort frem, at jeg ikke rekker å kjenne etter hva jeg egentlig føler for ham. Det er for tidlig å si hva han tilføyer mitt liv, og om det er noe jeg savner, fordi jeg ikke kjenner på den måten ennå. Jeg skrev faktisk en for og -mot liste ( ja så teit og klisje! ) men det var jo på mer ting som jeg kjenner til som venn, og tenker meg til at han kan være eller ikke være som en kjæreste ut ifra det lille jeg har sett til nå. Listen ble bittelitt lenger på for siden, men det er en del ting på mot siden, som ikke er på noen måte fælt, men bare ting som jeg ikke syntes er så bra, og kanskje ikke passer meg.