innekatter

[Gjest Gjest]

Jeg har to innekatter jeg har hatt siden de var små. De er søsken, kastrerte begge to og går godt overens. De har aldri vært ute og viser ikke tegn til mistrivsel. De får alt av stell, både kos, lek og oppmerksomhet, samt medisinsk oppfølgning. Men de får ikke gå ute...

Jeg bor i blokk midt i en stor by, så jeg synes det er uforsvarlig å slippe dem ut her jeg bor.

Jeg får stadig høre hvordan det er mishandling å bare holde kattene inne. Jeg har ikke råd til å flytte før om mange år, så jeg blir boende her de neste 3-5 årene.

Jeg vet det er stor pågang av folk som vil omplassere kattene sine. Omplasseringssentrene har stor pågang, når man ser i avisene er det mange som vil bli kvitt kattene sine og mange katter ender jo opp med å bli avlivet siden ingen kan overta dem. I tillegg ender mange katter opp hos folk som ikke behandler dem pent.

Så jeg lurer så på hva jeg skal gjøre med mine. Hva vil være best for dem i den situasjonen vi er i?

-jeg er jo forferdelig glad i dem, har ikke lyst til å omplassere dem. Men vil det være bedre for dem å bli omplassert til noen som kan ha dem ute enn at de bor hos meg?

De er jo veldig knyttet til meg, vil det ikke være en veldig stor belastning for dem å bli omplassert? Og hvordan kan man stole på at de som eventuelt overtar dem er ordentlige katteeiere?

-eller bør jeg beholde dem som innekatter i 5 år til for deretter slippe dem ut? Hvordan vil det være for en katt som har vært innekatt i 10 år å begynne å gå ute?

-Å slippe dem ut her jeg bor nå ser jeg på som helt uaktuelt, det må jo være helt uforsvarlig..

Jeg ser kritikken av innekatt prinsipielt sett og er enig i at man ikke bør skaffe seg katt for man har gode utemuligheter. Men når jeg nå først er i den situasjonen at jeg har to innekatter, bør jeg bare kvitte meg med dem pga prinsippene eller gjøre det beste ut av situasjonen slik den er nå?

Er jeg egoistisk som vil beholde dem uten å kunne tilby dem utemuligheter? Jeg skaffet meg katt siden jeg elsker katter. Eller er det mer uansvarlig å skyve problemet over på andre ved å omplassere dem til noen jeg ikke kjenner?

[AnetteR]

Nei, du er ikke egoistisk. Og det er absolutt ikke dyremisshandling. Du har tatt deg av to pusekatter, og gitt dem et godt og trygt hjem. Du gir dem god mat og omsorg, kos og lek. Og de har sannsynligvis et veldig godt liv. Så du må absolutt ikke tenke på å omplassere dem, med mindre de viser klar misstrivsel.

Jeg har lang erfaring med og mye kunnskap om katter. Jeg trur den lykkeligste katten er en som selv får bestemme når den vil være ute og inne, som bor godt ut på landet og har store, flotte uteområder. Men jeg vet også at det er veldig mange katter som aldri har et godt liv, som blir misshandlet, omplassert, lider på grunn av sykdom og matmangel.

Det viktigste for en katt er å bli tatt vare på, lekt med og kost med. Ikke at den nødvendigvis får gå ute. Mitt syn, basert på at 40 000 av 60 000 kattunger som blir født årlig aldri får vokse opp, er at enhver katt som får et godt hjem er en lykkelig og heldig pus.

Endret 13. september 2008 av AnetteR

[Gjest Sisu]

Nei, du er ikke egoistisk. Og det er absolutt ikke dyremisshandling. Du har tatt deg av to pusekatter, og gitt dem et godt og trygt hjem. Du gir dem god mat og omsorg, kos og lek. Og de har sannsynligvis et veldig godt liv. Så du må absolutt ikke tenke på å omplassere dem, med mindre de viser klar misstrivsel.

Det viktigste for en katt er å bli tatt vare på, lekt med og kost med. Ikke at den nødvendigvis får gå ute. Mitt syn, basert på at 40 000 av 60 000 kattunger som blir født årlig aldri får vokse opp, er at enhver katt som får et godt hjem er en lykkelig og heldig pus.

Signerer!!

Endret 13. september 2008 av Sisu

[Gjest Miley]

Min katt er kun inne. Det ville ikke falt meg inn å omplassert ham på grunn av dette. Det krever litt mer stimuli av katten når den kun er inne, men det er i grunn bare ekstra kos.

Tror ikke du skal ha dårlig samvittighet for dette. Du merker jo om kattene mistrives. Virker de glade og fornøyde så er de nok det

[Gjest]

Jeg liker ikke at katter kun er inne, men jeg har selv tre innekatter.

Men når jeg tok to av de, så var det enten meg eller damen som mente katter ikke fortjente å komme inn. Så jeg tok de heller, jeg har jo planer å flytte om 2-3 år, så de holder nok ut. De er jo glade, løper, leker, spiser godt og sover halve dagen som alle andre katter..

[Aurora M.]

Hei!

Jeg tror kattene dine har et godt liv jeg, og du må ikke tenke på å omplassere de på grunnlag av andres kommentarer som etter min mening bunner i uvitenhet.

Jeg hadde selv 2 innekatter (Line, som jeg nå har, og søstra hennes), og de var svært så lykkelige katter! Jeg begynte å gå tur med de hver kveld i bånd, noe de stortrivdes med. Men på samme tid var det en liten tabbe fordi de fikk smaken på utelivet, og ble mer urolige inne. Når det gjelder innekatter ligger det nok mye sant i uttrykket "Det de ikke vet, har de ikke vondt av".

Når det er sagt, vil jeg tro de aller fleste med innekatter er fullstendig klar over at det ikke er det optimale livet for en katt. Saken er bare at i mange tilfeller så er alternativet mye, mye verre.

Min erfaring er også at katter blir mye mer knyttet til eierne sine enn mange synes å tro. Jeg har mange eksempler på dette, men jeg kan nevne ett:

Jeg har en vennninne med en 4 år gammel kastrert hannkatt. De bodde i et stort hus på landet, hvor katten fikk gå ut og inn som den ville og levde "herrens glade dager", med jakt og spenning.

Så kom dagen da min venninne skulle flytte på hybel i en storby for å studere i noen år. Hun tenkte selvsagt at katten hadde det best der den var. Resten av familien var og snille med den, og den fikk være på kjente trakter.

Men dengang ei... De første ukene brukte han til å vandre hvileløst omkring og lete etter "matmor", deretter la den seg ende ned, sluttet å spise og ble rent deprimert. De tok den til dyrlegen, men det var ikke noe fysisk i veien med katten.

Når min venninne kom hjem på ferie, ble den verdens lykkeligste igjen. Den spiste og la på seg og var som før. Men så snart hun dro, var det samme leksa opp igjen.

Han viste så tydelig at han savnet henne, at til slutt var det ingen vei utenom at hun fikk hente han og ta han med seg på hybelen sin. Og DER, på en liten hybel midt i en storby, var den lykkelig sammen med sin "mor"! Nå er hun forlengst ferdig med studiene, og de bor igjen på et sted der katten er ute som han vil. Men hun sier hun aldri kommer til å glemme disse årene, og at det ga henne et helt nytt syn på katter.

Nå er selvsagt ikke alle katter som denne karen, men jeg tror likevel det er en inngrodd myte dette at kattene ikke blir like knyttet til eiere som til sted. Jeg tror også det er undervurdert hvor traumatisk det kan være for en katt å bli omplassert fra et sted der den har kjent seg trygg.

Så kos deg med pusene dine du! De har deg og de har hverandre, og ikke minst: De føler seg trygge og får masse kjærlighet. Og når alt kommer til alt så er det det viktigste, samme hva alle andre måtte mene om saken!

[Ciara]

Ikke omplasser den. Du er kattens eier, og hvis du ser at den ikke mistrives, så er det ikke noe problem

[Sekretæren]

Kjære deg, du er en god eier! Du tar vare på kattene dine bedre enn mange utekatteiere gjør. Tror de har det bra jeg.

[la Flaca]

Dersom det er sånn at du ikke visste bedre da du anskaffet kattene, og de nå lever tilsynelatende fornøyde som innekatter etter 5 år, så syns jeg det er forsvarlig å beholde dem til du kan flytte. Da er det er antakelig en større belastning for kattene å få nytt hjem etter 5 år enn å fortsette å leve innendørs noen år til. (selv om jeg håper det er nærmere 3 år enn 5 )

Dersom de ikke ser ut til å mangle noe får du bare se fremover og glede deg til du kan gi kattene en fullverdig tilværelse. Ser du derimot tegn på mistrivsel er det bedre å bruke tid på å finne et godt hjem til dem.

[Chianty]

Nei, du er ikke egoistisk. Og det er absolutt ikke dyremisshandling. Du har tatt deg av to pusekatter, og gitt dem et godt og trygt hjem. Du gir dem god mat og omsorg, kos og lek. Og de har sannsynligvis et veldig godt liv. Så du må absolutt ikke tenke på å omplassere dem, med mindre de viser klar misstrivsel.

Det viktigste for en katt er å bli tatt vare på, lekt med og kost med.

Enig