Gå til innhold

Sint damepus


Gjest milkyway

Anbefalte innlegg

Gjest milkyway

For litt over en måned siden ba ei venninne oss om å passe på katten hennes, hvis ikke måtte hun (så fint som hun sa det) kverke den. Vi sa så klart ja, selv om vi har to fra før.

Nå skulle hun egentlig ha hentet katten sin etter to uker, men hun ser ikke ut til å bry seg så mye om den. Har vært innom på besøk en gang, og da løftet hun katten (2 år) i nakkeskinnet og skreik "JA VEL DER!!!", like etter det skulle hun holde kattungen vår og graspet den og opp etter nakkeskinnet. Ikke noe hyggelig med dyr med andre ord. Hun har også latt jentepusen gjennomgå en god del helvete oppigjennom og, og den har blitt en helt annen katt etter en måned hos oss. Først var hun livredd og freste på oss og de andre kattene, nå er hun kjempekosen og har fått livsgleden tilbake ser det ut til. Eieren har tilogmed sagt at det kan hende hun aldri henter pusen igjen for hun er så lei av den.

Så kommer problemet. Hun er blitt kjempegod venn med lillepusen, de koser og leker dagen lang, men guttepusen på halvannet år er ennå litt skeptisk. Mye knurring og fresing.

Er det mulig at disse to kan gå greit sammen hvis vi bare lar det gå litt tid, (sånn som med den lille) eller bør jeg ta hensyn til Skurken som var der først? Jeg vil jo bare at alle pusene skal ha det bra, og jeg orker ikke tanken på å sende henne tilbake til ei som stumper sigaretter på magen til katten i sine ustabile øyeblikk, spesielt ikke når hun har sagt at vi bare kan ha den, og ikke virker interessert i den i det hele tatt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Tror det kommer til å gå seg til etterhvert, noen katter trenger jo lengre tid til å venne seg til hverandre. Litt uti denne linken står det noe om å venne katter til hverandre.

Jeg hadde ihvertfall gitt det mer tid istedenfor å sende katten tilbake til en person som tydeligvis har mishandlet den både psykisk og fysisk. Blir helt kald når jeg leser det :kjefte: Det er jo kjempeflott at pus koser seg hos dere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en kjempe sosial og snill pus + en grinete forbanna pus. Den sure freser mye til den andre, men det går veldig fint fordiom. Hun bare freser hvis han kommer litt nært eller når hun går forbi ham.

Men det går veldig fint å ha mine ilag da de har god mulighet til å være på forskjellige rom. Så det bør du tenke på. (jeg hadde beholdt den uten tvil med tanke på opprinnelig eier :sinna: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine brukte vel nærmest 2 mnd med slossing, fresing, biting og herjing før de godtok han, og det tok enda 2 mnd før de ble venner med han, men nå er de derimot verdens beste venner hehe..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ofte går det seg til over tid. Enkelte katter kan bli kjempegode venner - leke og sove sammen. Mens andre aldri kommer helt overens, og foretrekker å holde litt avstand, og innimellom frese mot hverandre. Så lenge de ikke løper i strupen på hverandre går det fint.

Hvis dere har mulighet og lyst hadde jeg absolutt beholdt pusen. Enkelte burde aldri hatt katt. Det er veldig skadelig å løfte en katt som er mer enn noen uker etter nakkeskinnet. Og det å skrike til katter gjør dem skvettene og usikre, og fører faktisk til at de bøller mer enn de gjør når man snakker rolig til dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg har en kjempe sosial og snill pus + en grinete forbanna pus. Den sure freser mye til den andre, men det går veldig fint fordiom. Hun bare freser hvis han kommer litt nært eller når hun går forbi ham.

Men det går veldig fint å ha mine ilag da de har god mulighet til å være på forskjellige rom. Så det bør du tenke på. (jeg hadde beholdt den uten tvil med tanke på opprinnelig eier :sinna: )

Er de mor og sønn? Høres nøyaktig ut som mine to, nemlig.

Det høres ut som kjerringa mi.

:ler:

Og til TS: Jeg synes du skal gi det litt mer tid, selv om de kanskje ikke kommer til å bli perlevenner, er det ikke umulig at pusen kan bli godtatt etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da gir jeg dem litt mer tid :) De sloss iallfall aldri, bare litt knurring og fresing. Det som er kjipt er at når den ene store er ute, er alltid den andre bestevenn med lille nuffi, men hvis begge to er inne, tar de det utover han og biter han i hodet :( Er det normalt at de lar det gå utover lillepus? Stakkars har jo ikke gjort noe!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er de mor og sønn? Høres nøyaktig ut som mine to, nemlig.

:ler:

Jada, de er mor og sønn ;)

De vil vel kanskje bare vise hverandre hvem som er tøffest? ikke vet jeg, men sjangsene er store at de vokser seg til og lærer å leve med hverandre, kanskje til og med bli gode venner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Feliway! Og gutten er selvfølgelig kastrert? Dersom hukattene ikke er kastrert ville jeg sørget for at de også ble det. Ellers så er det bare å være tålmodig. Tar ofte tid dette...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

alle unntatt han lille er fratatt si evne til å kose seg ja... han er litt for liten ennå ;p

Men i går lå Skurken og damepus og sov i samme sofa - 2-seter uten noe fres! :hoppe:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...