Hvordan kan noen like katter?

[Gjest Kari]

Tråden er ryddet iht KGs regler.

Kari, mod

[Harlekin]

Jeg elsker katter fordi de har så tydelig har en personlighet. Katter er så uavhengige, vi mennesker finnes bare for å gi kos, mat, husrom og generelt sett oppvartning Det er nesten så man ser hva de tenker: "Jeg er så flott og myk og god å kose med, at jeg fortjener å bli behandlet som en konge (eller dronning)". Når det er sagt, så kan katter også bli veldig knyttet til mennesker, akkurat som hunder kan. Jeg liker hunder også, men jeg tror jeg foretrekker katter nettopp på grunn av deres nesten arrogante holdning. Jeg vet ikke hvorfor, men slik er det.

[Gjest Gjest]

Dette var noe av det mest tåpelige jeg har hørt i dag, haha! Djeez, katten likte deg ikke, bu-hu.

Katten min er en selvstendig liten diva. Men hver gang jeg kommer hjem løper hun ned trappen for å si "hei", ligger i sengeenden min om natten, og ligger seg midt oppå tastaturet for å få kos. Noen er flinke med katter, andre er ikke :kaffe:

Det at enkelte ikke liker katter, og enkelte ikke liker hunder, er jo old news. Trenger ikke å være noe i veien med mennesker fordi de liker det ene eller det andre.

[Gjest Gjest]

Og til dere som maser om at denne katten er et dyr, hva faen er vi mennesker da? Snork. Debile surrekopper som blåser seg opp her inne.

Sære kjerring. Vet du ikke forskjellen på menneskedyret og andre dyr altså?

[Alice Ayres]

Synes trådstarter er helt konge, jeg! Her er en til deg fra meg. Jeg liker deg selv om ikke katten gjør det.

[Gjest *smak*]

Vi har to skjønne katter. De søker helst til samboeren min for å få kos. Det er nok fordi han har mest erfaring med katter. Han har hatt katt siden han var liten gutt og har dermed vendt seg til dem på en annen måte enn meg. Jeg prøver å kose med de så mye jeg kan og det ser ut som de setter pris på meg på sin spesielle måte. Når jeg er alene her hjemme kommer de oftere å koser med meg enn når samboeren er hjemme.

Jeg tenkte litt som deg trådstarter før jeg fikk katter. Nå kunne jeg absolutt ikke tenke meg å være for uten disse små sjarmørene.

[Gjest Nedfall]

Hunder er kanskje noen dumme rumpeslikkende og doskålslurpende urene dyr, men de er oppriktig glad i eieren sin !

Katter tenker først på seg selv, så på mat, så seg selv igjen, og så på deg (kanskje) !

[NovaFlare]

Alle mine katter er elskelige og jeg kjenner meg ikke igjen i noe av det du sier. Mine biter aldri og klorer aldri. Jeg tror mange har fått katten når den var 8 uker, stakkars liten, da har de ikke lært å kommunisere ordentlig enda. Mine ble tatt 12 uker gamle, som er den rette alderen, og INGEN av mine har noensinne ymtet til å bite eller klore meg. Det lærte moren dem av med da de var mellom 8 og 12 uker.......

[Gummiloppa]

Katter tenker først på seg selv, så på mat, så seg selv igjen, og så på deg (kanskje) !

Det har du den fulle fasit på skjønner jeg... Akkurat

[Gjest Nedfall]

Det har du den fulle fasit på skjønner jeg... Akkurat

Ikke fasit, men erfaringer, ja..

[Gjest Gjest]

Katter tenker først på seg selv, så på mat, så seg selv igjen, og så på deg (kanskje) !

Uff så tåpelig. Hvem er deg? Hvordan kan du hevde hva slags relasjon det er mellom andre katter og deres eiere? Hvordan vet du hva min katt tenker om meg og andres katt tenker om andre? Kattene du har hatt kontakt med tenker helt kanskje ikke på deg nei, men er det pga. deg eller katten. Tja, si det.

[Gjest Gjest]

Det var da voldsomt da!Katter er smarte dyr,og denne katten ts passet er et godt eksempel. Klart den ikke liker deg.

[Gjest Gjest_musa_*]

Jeg liker heller ikke katter. De er utilnærmelige og sære. Men det kunne ikke falle meg inn å sparke en katt for det. Mennesker bør ha bedre vett enn som så. Dyr er dyr, de lever bare etter de instinktene de er født med.

[pittie]

Jeg skjønner ikke helt hvordan noen kan like katter. Vi mennesker innretter oss ofte på en måte som er slik at jeg er snill mot deg, så håper jeg at du skal være snill mot deg til gjengeld. Katter derimot, er mer innstilt som at de gjør som det passer dem, og så skal du allikevel være snill mot dem. Katter er som Christina Yang fra Grey's Anatomy. Noen syns denne dama er sjarmerende, jeg synes hun bare er forferdelig.

Jeg har passet ei katte i en uke nå, og den er bare utakknemlig. Jeg leker med den, og når den ikke vil mer, så kan den finne på å frese. Når den ikke vil bli klappet mer, så plutselig klorer den. Om jeg pusser tennene på badet etter at den har lagt seg, så kommer den ut og freser og slår etter anklene mine. Horekatt!!! Jeg blir så dritforbanna på disse dyra, hvem "¤#% tror de at de er? Jeg lurte på om jeg skulle sparke den, men fant ut at jeg heller ville holde ut litt til, så slapp jeg peset med å bortforklare skader på indre organer eventuelt, for jeg vet ikke hvor mye disse drittdyra tåler.

Ja, utblåsing dette, men jeg mener det er mye sant mellom linjene her. Hvem ønsker egentlig å ha med mennesker å gjøre som bare utnytter deg og ikke gir noe igjen? Hvorfor ønsker en da å ha med dyr å gjøre som er på samme måte? Litt snålt, syns nå jeg.

Katten liker ikke deg, derfor liker ikke du den

Mine er ikke slik. Og jeg får mye igjen, de kommer til meg når jeg er lei meg feks. De sitter hos meg når jeg er alene og mye mer.

[AnetteR]

Enkelte liker ikke katter, andre liker ikke hunder osv. Setter du en person som ikke liker et dyr, sammen med et dyr som er usikkert og borte fra egne omgivelser, opplever man selvfølgelig at ingen har en god opplevelse. Trur både jeg og en eventuell hund jeg skulle passe ville misstrivdes skikkelig om vi måtte bo sammen noen dager.

Jeg har store problemer med hunder, men sier aldri noe negativt om de som ønsker å ha dem hos seg. Og har heller ikke noe som helst i mot hunder jeg møter ute så lenge de er i bånd. Jeg har forståelse for at andre synes de er verdens mest fantastiske vesener.

Men jeg er virkelig et stort kattemenneske. Jeg elsker å se hvor glade de blir når jeg kommer hjem og når jeg står opp om morgenen. Hvordan de, i motsetning til hunder, alltid finner hjem igjen. Og hvordan de er selvstendige og i stor grad klarer seg selv. Jeg har aldri hatt voksene katter som biter eller klorer uansett hva du gjør med dem, de er takknemlige og lykkelige katter. De mest takknemmelige kattene jeg har hatt, er dyrebeskyttelsen katter som har hatt en veldig tøff start på livet.

Mine katter søker trøst hos meg, de forteller meg det om de har vondt noe sted og de maler bare jeg ser på dem - det er tegn på takknemmlighet det.

[Bloodless]

Mine katter søker trøst hos meg, de forteller meg det om de har vondt noe sted og de maler bare jeg ser på dem - det er tegn på takknemmlighet det.

Så søtt. :rødme: Sånn er mine også.

Greit at katter er selvstendige, men jeg tror at de er glade i meg. De kommer løpende med en gang jeg kommer hjem fra jobb, blir med inn, og er der resten av dagen. Mesteparten av tiden ligger de på fanget, eller ved siden av meg. Foreldrene mine har hatt katter som har vært helt annerledes, men det er noe spesielt med disse to. Fikk de da de var 8 uker (Ja, fy! Men mamma'n var sint, og ville ikke ha noe med de å gjøre), så de er nok litt ekstra knyttet til meg. De er herlige, og livet ville vært litt tomt uten dem.

[KnockedUp]

Hunder er kanskje noen dumme rumpeslikkende og doskålslurpende urene dyr, men de er oppriktig glad i eieren sin !

Katter tenker først på seg selv, så på mat, så seg selv igjen, og så på deg (kanskje) !

Behandler du katten slik den skal behandles (lar ting skje på katten sitt initiativ, leser signalene dens og ikke holder den fast/løfter den opp f.eks) så er min erfaring at alle katter blir utrolig glad i menneskene sine. De er kanskje ikke like lojale som en hund, men hengivne blir de, absolutt! Man må fortjene en katts gunst og det er en av de tingene jeg elsker med de nydelige dyrene

[Gjest Luca]

Hunder tror de er mennesker. Katter tror de er Gud.

Hahaha, helt enig med deg der. Enda en grunn til å elske dem! <3

[Gjest Gjest_Lotte00_*]

Katten har ihvertfall gjort inntrykk!!!

[Mons]

Jeg har ingenting i mot katter. Det som forrundrer meg er den beundringen mange tilkjennegir når det gjelder kattens væremåte og innstinkter. En viss menneskeliggjøring blir det alltid når man diskuterer vår omgang med dyr. Når det gjelder katter hører jeg ofte positive argumenter som ofte strider mot normer og regler vi ellers som mennesker må forholde oss til. Jeg for min del finner det mer givende å kommunisere med flokkdyr som oss - det er ikke kattene.

Å påstå at katter har mer personlighet enn hunder er jo bare sludder. Forskjellen er bare at en hund innretter seg etter flokkens normer og regler på lik linje som det vi mennesker gjør.