Gå til innhold

Sliten og deprimert..Mistet livsgnist.


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Skal prøve å gjøre dette kort..

Min eks eide/eier ikke respekt for meg. Han lyver gang på gang, flørter rundt, står ikke opp for meg hvis kompiser er ekle, hadde ekstremt lite tid til meg, nedprioriterte meg ofte og behandlet meg rett og slett ikke bra.

Han dumpet meg, ville prøve på nytt, voldtok meg(etter jeg fortalte at jeg slet pga en voldtekt) og "dumpet" meg på nytt når han flyttet bort.

Han tar opp kontakt med meg igjen og forteller at han skal flytte til min hjemby igjen for å bo sammen med en gammel kollega(han er av samme ulla..). Han angrer på bruddet, er sykt lei seg for at han sviktet meg totalt, har virkelig lært seg hvordan han behandler dama si, har lært så mye, savner meg og alt vi hadde osvosv..Mange kjenner sikkert til dette pisset..

Vel, det er første gang han har tatt en slik samtale med meg i det hele tatt, og jeg trodde han faktisk..Her kysset han meg også.

Han skulle da besøke meg så vi får snakket litt mer. Det passet ikke..Og det første som skjer er at jeg tar ham i å lyve, og det om noe alvorlig også.

Han vil starte på blanke ark med meg og starter det hele med løgn, igjen!

Jeg er så sliten av ham..Og jeg er så frustrert. Han eier tydeligvis ikke respekt for meg og mine følelser..

At han ljuger er min feil, at han er slem mot meg er min feil. Jeg har store problemer med meg selv og trenger hjelp...Han tror her at jeg har snoket for å ta ham på noe, noe jeg absolutt ikke har gjort.

Hvordan kan en som visstnok skal være så glad i dg behandle deg på denne måten...? Jeg hadde aldri kunnet behandle et annet menneske slik..Mangel på empati?

Kjenner jeg er bitter..Jeg er bitter på at han tror han kan komme og gå å gjøre akkurat hva som passer han. At jeg har sliti og hatt et rent helvete i TO år for at han skal komme å røske alt opp igjen og fortsette på samme måte...Jeg er bitter på at han tar opp kontakt med meg for å behandle meg dårlig PÅ NYTT.

Jeg vil helst ikke ha kommentarer her om at jeg er dum som har hatt kontakt med han etter det han har gjort, at jeg må gro ryggrad, skaffe meg selvrespekt osvosv...Jeg VET jo dette, jeg er bare for svak,,Og jeg forstår ikke hvorfor.

Han har gjort meg så utrolig mye vondt, hvorfor skal det være så vanskelig å komme over han..? To år har gått, og jeg tenker på ham hver eneste dag..og jeg er lei meg hver eneste dag..Jeg blir lei meg og sint når han bare lever livet, prøver å dra meg inn igjen for så å gi totalt faen. Vi har ingen kontakt nå, noe som sikkert er til det beste.

Det er så frustrerende at alt er min feil..at det er jeg som trenger hjelp fordi at han lyver konstant og ikke klarer å oppføre seg.. Det gjør meg sint. Det er frustrerende at han skal oppta alt av tanker og tid..

Jeg skal ut i kveld å drikke øl med venner, og dette gruer jeg meg til..Må klistre på meg et falskt smil, livsgnisten min forsvant med hans siste løgner..Han har fått meg til å tro at jeg ikke er verdt en forbanna dritt..Og i hans øyne så er jeg tydeligvis ikke det. Forstår bare ikke da hvorfor han må ta opp kontakt for å prøve på nytt..eller såre meg NOK EN GANG som var det som skjedde..Forstår ikke hvordan en jeg har vært og er så glad i kan være så kald og kynisk, og ikke minst respektløs.. Hvis han ville prøve på nytt var det jo et meget dårlig forsøk, og starte på nytt med løgn når det blir bedt om blanke ark..?

Jeg trenger virkelig råd..eller hjelp..Jeg er konstant lei meg, sint, frustrert, redd for å treffe på ham, har lyst til å snakke med ham, er glad i han, hater han, føler at alt er min skyld, føler at han er skyld i mye, føler meg liten, føler meg tråkket på og brukt, føler meg totalt forvirret og jeg vet ikke..

Jeg trenger tips og råd fra noen som har vært i en lignende situasjon, eller evner å sette seg inn i den. Nedlatende kommentarer er det siste jeg trenger nå..

Hvordan skal jeg ta ham ned fra pidestallen? Jeg vet at han er ond og at jeg fortjener mer akkurat nå, men hvordan skal jeg innse dette så jeg er klar over dette hele tiden..? Hvordan skal jeg klare å gå med hevet hode om jeg treffer han(han flytter jo hit nå..desverre). Hvordan skal jeg komme over han(komme over en som behandler meg som dritt, høres sykt ut..). Hvordan skal jeg komme meg videre..? Føles så urettferdig alt..

Har vært inne på tanken om å anmelde voldtekten for kanskje å få litt fred i sjelen og føle litt rettferdighet, men da mister han jobben sin(han lever ut drømmen som helikopterpilot) fordi han da var "ruset". Og uansett om han har biodratt til å ødelegge meg som menneske så har jeg vel sikkert latt han..og jeg vet ikke om jeg ville hatt det bedre eller verre med meg selv om jeg hadde gjennomført dette. Slike saker er vanskelige også da det ikke finnes bevis idag.

Jeg er helt rådvill her..Har det ekstremt vondt og skyver de fleste bort pga. dette. Vil ikke la han ødelegge mer enn han har gjort, han har arret meg for livet ift tillit..

Dette ble et veldig rotete og langt innlegg, det er så mange tanker og kaos.

Jeg orker snart ikke lenger..Jeg er utslitt og har gått i kjelleren..Finner ikke veien opp igjen sålenge han opptar alle tanker og all energi..selv nå når han er "borte".

Hvordan kan jeg komme over, glemme, ikke være bitter, bli glad igjen..?

Sukk..:(



Anonymous poster hash: 1435b...fa6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Skal prøve å gjøre dette kort..

Min eks eide/eier ikke respekt for meg. Han lyver gang på gang, flørter rundt, står ikke opp for meg hvis kompiser er ekle, hadde ekstremt lite tid til meg, nedprioriterte meg ofte og behandlet meg rett og slett ikke bra.

Han dumpet meg, ville prøve på nytt, voldtok meg(etter jeg fortalte at jeg slet pga en voldtekt) og "dumpet" meg på nytt når han flyttet bort.

Han tar opp kontakt med meg igjen og forteller at han skal flytte til min hjemby igjen for å bo sammen med en gammel kollega(han er av samme ulla..). Han angrer på bruddet, er sykt lei seg for at han sviktet meg totalt, har virkelig lært seg hvordan han behandler dama si, har lært så mye, savner meg og alt vi hadde osvosv..Mange kjenner sikkert til dette pisset..

Vel, det er første gang han har tatt en slik samtale med meg i det hele tatt, og jeg trodde han faktisk..Her kysset han meg også.

Han skulle da besøke meg så vi får snakket litt mer. Det passet ikke..Og det første som skjer er at jeg tar ham i å lyve, og det om noe alvorlig også.

Han vil starte på blanke ark med meg og starter det hele med løgn, igjen!

Jeg er så sliten av ham..Og jeg er så frustrert. Han eier tydeligvis ikke respekt for meg og mine følelser..

At han ljuger er min feil, at han er slem mot meg er min feil. Jeg har store problemer med meg selv og trenger hjelp...Han tror her at jeg har snoket for å ta ham på noe, noe jeg absolutt ikke har gjort.

Hvordan kan en som visstnok skal være så glad i dg behandle deg på denne måten...? Jeg hadde aldri kunnet behandle et annet menneske slik..Mangel på empati?

Kjenner jeg er bitter..Jeg er bitter på at han tror han kan komme og gå å gjøre akkurat hva som passer han. At jeg har sliti og hatt et rent helvete i TO år for at han skal komme å røske alt opp igjen og fortsette på samme måte...Jeg er bitter på at han tar opp kontakt med meg for å behandle meg dårlig PÅ NYTT.

Jeg vil helst ikke ha kommentarer her om at jeg er dum som har hatt kontakt med han etter det han har gjort, at jeg må gro ryggrad, skaffe meg selvrespekt osvosv...Jeg VET jo dette, jeg er bare for svak,,Og jeg forstår ikke hvorfor.

Han har gjort meg så utrolig mye vondt, hvorfor skal det være så vanskelig å komme over han..? To år har gått, og jeg tenker på ham hver eneste dag..og jeg er lei meg hver eneste dag..Jeg blir lei meg og sint når han bare lever livet, prøver å dra meg inn igjen for så å gi totalt faen. Vi har ingen kontakt nå, noe som sikkert er til det beste.

Det er så frustrerende at alt er min feil..at det er jeg som trenger hjelp fordi at han lyver konstant og ikke klarer å oppføre seg.. Det gjør meg sint. Det er frustrerende at han skal oppta alt av tanker og tid..

Jeg skal ut i kveld å drikke øl med venner, og dette gruer jeg meg til..Må klistre på meg et falskt smil, livsgnisten min forsvant med hans siste løgner..Han har fått meg til å tro at jeg ikke er verdt en forbanna dritt..Og i hans øyne så er jeg tydeligvis ikke det. Forstår bare ikke da hvorfor han må ta opp kontakt for å prøve på nytt..eller såre meg NOK EN GANG som var det som skjedde..Forstår ikke hvordan en jeg har vært og er så glad i kan være så kald og kynisk, og ikke minst respektløs.. Hvis han ville prøve på nytt var det jo et meget dårlig forsøk, og starte på nytt med løgn når det blir bedt om blanke ark..?

Jeg trenger virkelig råd..eller hjelp..Jeg er konstant lei meg, sint, frustrert, redd for å treffe på ham, har lyst til å snakke med ham, er glad i han, hater han, føler at alt er min skyld, føler at han er skyld i mye, føler meg liten, føler meg tråkket på og brukt, føler meg totalt forvirret og jeg vet ikke..

Jeg trenger tips og råd fra noen som har vært i en lignende situasjon, eller evner å sette seg inn i den. Nedlatende kommentarer er det siste jeg trenger nå..

Hvordan skal jeg ta ham ned fra pidestallen? Jeg vet at han er ond og at jeg fortjener mer akkurat nå, men hvordan skal jeg innse dette så jeg er klar over dette hele tiden..? Hvordan skal jeg klare å gå med hevet hode om jeg treffer han(han flytter jo hit nå..desverre). Hvordan skal jeg komme over han(komme over en som behandler meg som dritt, høres sykt ut..). Hvordan skal jeg komme meg videre..? Føles så urettferdig alt..

Har vært inne på tanken om å anmelde voldtekten for kanskje å få litt fred i sjelen og føle litt rettferdighet, men da mister han jobben sin(han lever ut drømmen som helikopterpilot) fordi han da var "ruset". Og uansett om han har biodratt til å ødelegge meg som menneske så har jeg vel sikkert latt han..og jeg vet ikke om jeg ville hatt det bedre eller verre med meg selv om jeg hadde gjennomført dette. Slike saker er vanskelige også da det ikke finnes bevis idag.

Jeg er helt rådvill her..Har det ekstremt vondt og skyver de fleste bort pga. dette. Vil ikke la han ødelegge mer enn han har gjort, han har arret meg for livet ift tillit..

Dette ble et veldig rotete og langt innlegg, det er så mange tanker og kaos.

Jeg orker snart ikke lenger..Jeg er utslitt og har gått i kjelleren..Finner ikke veien opp igjen sålenge han opptar alle tanker og all energi..selv nå når han er "borte".

Hvordan kan jeg komme over, glemme, ikke være bitter, bli glad igjen..?

Sukk..:(

Anonymous poster hash: 1435b...fa6

Akkurat det du beskriver (unntatt voldtekt) har jeg opplevd med en jeg datet.

Det tok meg så mange år og innse at han er ødelagt og ødela meg. Jeg angrer på art jeg ikke kom meg bort, langt bort mye før. Dater bare i 10 mnd, for 15 år siden. Det er bare noen år siden han sist forsøkte å ta kontakt.

Jeg overser han fullstendig. Dvs svarer ikke på venneforespørsel på FB, ikke på linkedin osv.

Jeg hater han så underlig.

Mitt råd er LØP! !!!??!

ALDRI vær sammen noen som ikke viser skikkelig respekt.

Anonymous poster hash: 61bdf...5ed

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Blondie65

Det er ikke din feil at han oppfører seg som en dritt. Men: du fortjener bedre enn det han gir deg. Han har dessverre fått deg inn på et galt spor og slik at du tviler på seg selv. Han gir deg akkurat nok "oppmerksomhet" til at du fortsatt henger med - dette er "psykopatisk" spill med følelsene dine.

Hvilke muligheter har du for å sperre han ute fra ditt liv? Kan du dra bort for en periode? Har du noen venner du kan betro deg til som kan sørge for at du får andre ting å tenke på?

Han er en patologisk løgner som sier hva som helst for å oppnå det han vil. Han lyger selv når han vet at sannsynligheten for å bli avslørt er stor - det driter han i. Det samme gjelder deg og dine følelser. De er kun til for at han skal leke med dem i hans verden. Du må fjerne deg dra den scenen.

Jeg har vondt av deg og håper vennene dine kan bringe deg glede og noe annet å tenke på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er så blandede følelser, det er det som er vanskeligst..Han gir meg jo ingenting bra, og jeg vet at jeg bør LØPE. Samtidig så er det et eller annet jeg tviholder ved siden jeg ikke klarer å komme meg videre..Jeg vet hva jeg bøtr gjøre og hva som er riktig, jeg vet at han ikke fortjener mer fra meg og at jeg ikke burde føle annet enn hat for ham..Visse dager. Andre dager er alt jeg håper på at han skal be om unnskyldning og ville ha meg på nytt, IGJEN. Jeg vet at dette er sykt..og sannsynligvis henger sammen med det totalt ødelate selvbildet jeg har fått. Dette er også min egen feil som har latt det gå så langt..

Hvordan bli kvitt denne tvilen da..? Jeg klarer visst ikke kave meg opp på egenhånd..

Sperre han ute fra mitt liv er ikke nødvendig, han gir så totalt faen i meg at det nok blir stille fra den fronten. Det er sånn det kjennes nå hvertfall..noe som også gjør vondt.

Han forstår ikke at han gjør feil og sårer..skulle ønske han klarte å se hva han driver med..

Jeg har vært inne på det som skrives her, allikevel så klarer jeg ikke tenke at han er så ond at han sier ting kun for å oppnå det han vil. Dette er vel også ganske sykt.. Det at han ene dagen vil ha meg og bare meg, for så å neste dag gi fullstendig faen i meg og mitt viser jo hva jeg betyr..Forstår ikke hvorfor han gidder å ta opp kontakt hvis jeg betyr så lite, og heller ikke bare går videre, som jeg trodde han hadde gjort..

Har også vært inne på tanken at han muligens skammer seg for mye til å si noe mer, og at reaksjonen med at det er min feil at han er slem er en slags forsvarsmekanisme fra hans side. At han ble sint fordi han ble "tatt". Også er jeg igang med å lage "unnskyldninger" for ham som alltid..

De rundt meg mener at han er tvers igjennom ond, og psykopat. At han har total mangel på empati og respekt for andres følelser. Begynner smått å innse dette..bare glemmer det veldig ofte :(

Jeg vil være sterk. Jeg vil gå videre med livet og få det bra. Jeg er ferdig med å feie rundt bena hans..Men jeg gruer meg sånn til den dagen jeg treffer han på gata. Jeg kommer til å bli knust..Vet han stadig får seg nye venninner i denne byen også, og det er vel kun et tidsspørsmål før en eller flere av dem er noe mer. Hvorfor er denne tanken så vanskelig etter alt han har gjort? Jeg vet at jeg ikke bør bry meg, eller bør ville ha han i livet mitt igjen..

Nå har jeg nettopp meldt avbud på ølkvelden med vennene.. Sosiale ting er bare veldig slitsomt om dagen, finner ikke glede i det..Er sliten etter å ha hatt på meg maska hele dagen på jobb.

Jeg vet at det å stenge seg inne absolutt ikke hjelper, men jeg er uansett fraværende om jeg er sammen med venner. Tankene er et annet sted..nemlig hos ham.

Vet ikke hvor jeg vil med dette, men det er deilig å få luftet litt uten å måtte se noen i øynene.

Tusen takk for svar. Tar imot alt av råd og tips jeg kan få, for jeg vet ikke lenger hva jeg tenker eller bør gjøre.



Anonymous poster hash: 1435b...fa6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Blondie65

Det virker som du vet han ikke er bra for deg.

Gjør en deal med deg selv: hvis du skal vurdere et forhold, sett et krav om at en eller annen veldig synlig endring fra hans side skal være gjort. Gjør han denne endringen er han jo på vei til forbedring.

F.eks: han må be om unnskyldning for voldtekten, for å lyge til deg. Gjør det til et mantra hver gang du tenker positivt om han og forholdet - husk og gjenta hva han må be deg om unnskyldning for. Jeg brukte dette da det ble slutt og skilsmisse: hver gang jeg ønsket han tilbake sa jeg til meg selv: har han endret "dette"?

Husk at du er mye mer verdt enn den behandlingen han har gitt deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Jeg vet at han er ond og at jeg fortjener mer akkurat nå, men hvordan skal jeg innse dette så jeg er klar over dette hele tiden"

Dette er jo noe du allerede har innsett, det er bare følelsene dine som får deg til å "glemme" hvilken rasstapp han virkelig er... Slik du beskriver fyren er han jo et prakteksemple på hva folk&fe burde holde seg MIIIILEVIS unna. Dette vet du. Du "bare" la følelesene dine få gi slipp!

Jeg kan dessverre ikke gi det noen spesielle råd annet enn å bruke dine egne reseoneringskafter og ikke la følelser regjere (ikke lett alstå). Og, KUTT han HELT ut!!!!!!!!!!!! Dette er ikke et menneske man gir flere sjangser altså!

Det er han som er et søppelmenneske, så hvorfor du ikke skal kunne holde hodet høyt om du skulle møte på han, får du spørre deg selv om...

Uansett, håper dette løser seg, for dette var trist å lese. :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...