Gå til innhold

Tror du Jesus så ut som den Jesus vi ser på malerier og tegninger?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jaha..

Kilder til dette er du snill.

Skulle være kjapt gjort å hoste opp noe belegg for akkurat det, med tanke på at Acta ikke er spesielt lang og at brevene er oversiktelige.

Å kalle Paulus for skaper av kristendommen er litt søkt iogmed at han startet sin karriære som aktiv kristenforfølger.

Men er ikke Paulus den som først og fremst eksporterte kristendommen ut av Judea og introduserte det som før var en jødisk Messias-kult til resten av verden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Nei, han hadde hatt et jødisk utseende og mere hår i ansiktet...

Religion er tull , om 2000 år så tror vi at mikke mus er en religiøs figur.

Barnslig kommentar!

Men måtte le litt :fnise: Godt det er noen som tør si akkurat hva de mener rett fra levra :erter:

Anonymous poster hash: 0321b...b96

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han ser sikkert ut sånn som på tegningen i "Heaven is for real" som ble laget etter beskrivelsene fra gutten Colton :)

Endret av Millimani
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husk at skjønnhetsidealer også forandrer seg over tid.

Anonymous poster hash: 61b93...7e7

Joda, men nå levde han i samtiden sin og de som puslet omkring den gangen da var mennesker som ikke syntes han var all verden å se på. Ganske ordinær, er beskrivelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er ikke Paulus den som først og fremst eksporterte kristendommen ut av Judea og introduserte det som før var en jødisk Messias-kult til resten av verden?

Til resten av verden?

Til en del av Lille-Asia, der han møtte mennesker som holdt på og styrte og organiserte seg og utviklet kristne menigheter og levde i fellesskap der de døpte nye medlemmer og holdt nattverd.

Dere glemmer viktige kvinner som feks Phoebe.

Uten de som var stand-by ute i lokalmiljøene, hadde han som sagt hatt fint lite å drive på med og svært få teologiske problemstillinger å adressere. (...)

Kristendommen er en felleskaps-orientert religion.

Paulus (dersom det faktisk er han som har skrevet alt som sies å være skrevet av han... Noe som meget vel ikke en gang trenger å stemme...) var den som førte ting i pennen.

Han skrev ned svar på spørsmål. Han satt ikke der og var mastermind og kom på alt dette selv.

Men fyren kunne skrive. Så da holdt han på med akkurat det.

Samt at han misjonerte. Det er ikke noe vi lurer på om han gjorde.

Men om dere sår tvil om at Jesus faktisk har levd, så er det underlig at dere ikke tar i betraktning at apostlene ikke alltid er dem som egenhendig har skrevet, tenkt ut og forfattet, alt det som blir tilskrevet dem i Bibelen... ;)

Eller om den evangelisten det henvises til faktisk var en person som het akkurat det som stend i bokji..

Endret av Tøytigern
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til resten av verden?

Til en del av Lille-Asia, der han møtte mennesker som holdt på og styrte og organiserte seg og utviklet kristne menigheter og levde i fellesskap der de døpte nye medlemmer og holdt nattverd.

Dere glemmer viktige kvinner som feks Phoebe.

Uten de som var stand-by ute i lokalmiljøene, hadde han som sagt hatt fint lite å drive på med og svært få teologiske problemstillinger å adressere. (...)

Kristendommen er en felleskaps-orientert religion.

Paulus (dersom det faktisk er han som har skrevet alt som sies å være skrevet av han... Noe som meget vel ikke en gang trenger å stemme...) var den som førte ting i pennen.

Han skrev ned svar på spørsmål. Han satt ikke der og var mastermind og kom på alt dette selv.

Men fyren kunne skrive. Så da holdt han på med akkurat det.

Samt at han misjonerte. Det er ikke noe vi lurer på om han gjorde.

Men om dere sår tvil om at Jesus faktisk har levd, så er det underlig at dere ikke tar i betraktning at apostlene ikke alltid er dem som egenhendig har skrevet, tenkt ut og forfattet, alt det som blir tilskrevet dem i Bibelen... ;)

Eller om den evangelisten det henvises til faktisk var en person som het akkurat det som stend i bokji..

OK. til resten av den kjente verden i deres tid, da. Blant annet til Roma.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Men de eneste bevisene, om man skal kalle det det, finner man i evangeliene som alle sammen er skrevet lenge etter hans angivelige død. Og evangeliene er som vi alle vet, fulle av unøyaktigheter og i et par tilfeller påfallende livlig fantasi. Matteusevangeliet beskriver hvordan himmelen mørknet og de døde forlot sine graver på Langfredag. Man skulle trodd at en zombie-invasjon av Jerusalem ble lagt merke til og beskrevet av noen andre enn Matteus, men bekreftende beretninger glimrer ved sitt fravær.

Hva angår Jesus: Det finnes ingen andre samtidige beretninger som kan bekrefte at han engang eksisterte, selv ikke i de romerske arkivene.

Jesus hadde aldri fått en så sentral rolle i evangeliene om han ikke hadde eksistert. Det er ikke tvil om at det på denne tiden levde en mann (Jesus) som gjorde stort inntrykk på folk.

Det Nye Testamente inneholder hundrevis av referanser til Jesus Kristus; som for eksempel datoskriving av evangeliene til det andre århundre e.Kr., mer enn 100 år etter Jesus’ død. Selv om dette var tilfelle (som vi tviler sterkt på), i form av gamle bevis, skrifter mindre enn 200 år etter at begivenhetene fant sted anses som svært pålitelige bevis. Videre vil det store flertallet av lærde (kristne og ikke-kristne) stipend at brevene til Paulus (minst noen av dem) faktisk ble skrevet av Paul i midten av det første århundret e.Kr., mindre enn 40 år etter Jesus’ død. I forhold til gammelt manuskriptbevis så er dette usedvanlig sterke bevis for eksistensen av en mann ved navn Jesus i Israel i begynnelsen av første århundre e.Kr.

Det er også viktig å erkjenne at i år 70 e.Kr., så invaderte og ødela romerne Jerusalem og det meste av Israel, de rett og slett slaktet dens innbyggere. Hele byer ble bokstavelig talt brent ned til grunnen. Vi bør ikke være overrasket, da, om mye bevis på Jesu eksistens ble ødelagt av den grunn. Fordi mange av Jesus øyenvitner ville da ha blitt drept. Det eksisterer derfor få overlevende øyenvitner.

Tatt i betraktning at Jesus’ tjeneste var stort sett begrenset til et relativt uviktig område i et lite hjørne av Romerriket, kan en overraskende mengde informasjon om Jesus trekkes fra sekulære historiske kilder. Noen av de viktigste historiske bevis for Jesus omfatter følgende:

I det første århundre nevnte Roman Tacitus, som regnes som en av de mer nøyaktige historikere i den antikke verden, at overtroisk "kristne" (fra Christus, som er latin for Kristus), som led under Pontius Pilatus under regimet til Tiberius. Suetonius, administrerende sekretær for keiser Hadrian, skrev at det var en mann ved navn Christus (eller Kristus) som levde under det første århundre (Annal 15.44).

Flavius Josephus er den mest kjente jødiske historikeren. I hans ”Antiquities” refererer han til Jakob, "bror til Jesus, som ble kalt Kristus." Det er et kontroversielt vers (18:3) som sier: "Nå var det om denne gangen Jesus, en klok mann, om det er lovlig å kalle Ham en mann. For Han var en som utførte overraskende bragder .... Han VAR Kristus ... Han viste seg for dem i live igjen den tredje dagen, som den guddommelige profetene hadde forutsagt dette og ti tusen andre vidunderlige ting om Ham. "En versjon leser, "På denne tiden var det en klok mann som heter Jesus. Hans oppførsel var god og HAN var kjent for å være dydig. Og mange mennesker blant jødene og i de andre nasjonene ble Hans disipler. Pilatus dømte Ham til å bli korsfestet og til å dø. Men de som ble Hans disipler ville ikke forlate deres disippelstilling. De rapporterte at Han hadde vist seg for dem tre dager etter Hans korsfestelse, og at Han var i live, deretter var Han kanskje Messias, noe som profetene har forklart som underverk ".

Julius Africanus siterer historikeren Thallus i en diskusjon av mørket som fulgte korsfestelsen av Kristus (bevarte skrifter, 18).

Plinius den yngre, i Brev 10:96, registrerte tidlig kristen tilbedelse praksis inklusive det faktum at kristne tilba Jesus som Gud og at han var svært etisk, og han har en referanse til kjærligheten, festdag og Herrens nattverd.

Den babylonske Talmud (Sanhedrin 43a) bekrefter Jesu korsfestelse like før påske, og anklagene mot Kristus praktisere trolldom og oppmuntret til jødiske frafall.

Lucian av Samosata var en fra det første århundre, en gresk forfatter som innrømmer at Jesus ble tilbedt av kristne, introduserte nye lære, og ble korsfestet for dem. Han sa at Jesu lære inkluderte brorskap av troende, betydningen av konvertering, og viktigheten av å nekte andre guder. Kristne levde etter Jesu lover, mente seg å være udødelig, og var preget av forakt for døden, frivillige selvhengivenhet, og avkall på materielle goder.

Mara Bar-Serapion bekrefter at Jesus var tenkt å være en klok og dydig mann, ble av mange ansett for å være Israels konge, ble drept av jødene, og levde på i læren til Hans følgere.

Så har vi alle de gnostiske skrifter: The Gospel of Truth, The Apocryphon av John, The Gospel of Thomas, The Treatise on Resurrection etc. (Sannhetens evangelium, Johannes’ hemmelige bok, Tomasevangeliet, Avhandlingen om oppstandelsen) som alle nevner Jesus.

Faktisk kan vi nesten rekonstruere evangeliet bare fra tidlige ikke-kristne kilder: Jesus ble kalt Kristus (Josefus), gjorde "magi", ledet Israel inn i nye lærer, og ble hengt på påske for dem (babylonske Talmud) i Judea (Tacitus), men hevdet å være Gud og ville returnere (Eliezar), som hans tilhengere trodde, tilbe ham som Gud (Plinius den yngre).

Det er overveldende bevis for eksistensen av Jesus Kristus, både i sekulær og bibelsk historie. Det muligens største beviset på at Jesus fantes, er det faktum at tusenvis av kristne i det første århundre e.Kr., inkludert de tolv apostlene var villige til å gi sitt liv som martyrer for Jesus Kristus. Folk ville dø for det de mener er sant, men ingen vil dø for det de visste var en løgn.

Anonymous poster hash: 4550d...657

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jesus hadde aldri fått en så sentral rolle i evangeliene om han ikke hadde eksistert. Det er ikke tvil om at det på denne tiden levde en mann (Jesus) som gjorde stort inntrykk på folk.

Det Nye Testamente inneholder hundrevis av referanser til Jesus Kristus; som for eksempel datoskriving av evangeliene til det andre århundre e.Kr., mer enn 100 år etter Jesus’ død. Selv om dette var tilfelle (som vi tviler sterkt på), i form av gamle bevis, skrifter mindre enn 200 år etter at begivenhetene fant sted anses som svært pålitelige bevis. Videre vil det store flertallet av lærde (kristne og ikke-kristne) stipend at brevene til Paulus (minst noen av dem) faktisk ble skrevet av Paul i midten av det første århundret e.Kr., mindre enn 40 år etter Jesus’ død. I forhold til gammelt manuskriptbevis så er dette usedvanlig sterke bevis for eksistensen av en mann ved navn Jesus i Israel i begynnelsen av første århundre e.Kr.

Det er også viktig å erkjenne at i år 70 e.Kr., så invaderte og ødela romerne Jerusalem og det meste av Israel, de rett og slett slaktet dens innbyggere. Hele byer ble bokstavelig talt brent ned til grunnen. Vi bør ikke være overrasket, da, om mye bevis på Jesu eksistens ble ødelagt av den grunn. Fordi mange av Jesus øyenvitner ville da ha blitt drept. Det eksisterer derfor få overlevende øyenvitner.

Tatt i betraktning at Jesus’ tjeneste var stort sett begrenset til et relativt uviktig område i et lite hjørne av Romerriket, kan en overraskende mengde informasjon om Jesus trekkes fra sekulære historiske kilder. Noen av de viktigste historiske bevis for Jesus omfatter følgende:

I det første århundre nevnte Roman Tacitus, som regnes som en av de mer nøyaktige historikere i den antikke verden, at overtroisk "kristne" (fra Christus, som er latin for Kristus), som led under Pontius Pilatus under regimet til Tiberius. Suetonius, administrerende sekretær for keiser Hadrian, skrev at det var en mann ved navn Christus (eller Kristus) som levde under det første århundre (Annal 15.44).

Flavius Josephus er den mest kjente jødiske historikeren. I hans ”Antiquities” refererer han til Jakob, "bror til Jesus, som ble kalt Kristus." Det er et kontroversielt vers (18:3) som sier: "Nå var det om denne gangen Jesus, en klok mann, om det er lovlig å kalle Ham en mann. For Han var en som utførte overraskende bragder .... Han VAR Kristus ... Han viste seg for dem i live igjen den tredje dagen, som den guddommelige profetene hadde forutsagt dette og ti tusen andre vidunderlige ting om Ham. "En versjon leser, "På denne tiden var det en klok mann som heter Jesus. Hans oppførsel var god og HAN var kjent for å være dydig. Og mange mennesker blant jødene og i de andre nasjonene ble Hans disipler. Pilatus dømte Ham til å bli korsfestet og til å dø. Men de som ble Hans disipler ville ikke forlate deres disippelstilling. De rapporterte at Han hadde vist seg for dem tre dager etter Hans korsfestelse, og at Han var i live, deretter var Han kanskje Messias, noe som profetene har forklart som underverk ".

Julius Africanus siterer historikeren Thallus i en diskusjon av mørket som fulgte korsfestelsen av Kristus (bevarte skrifter, 18).

Plinius den yngre, i Brev 10:96, registrerte tidlig kristen tilbedelse praksis inklusive det faktum at kristne tilba Jesus som Gud og at han var svært etisk, og han har en referanse til kjærligheten, festdag og Herrens nattverd.

Den babylonske Talmud (Sanhedrin 43a) bekrefter Jesu korsfestelse like før påske, og anklagene mot Kristus praktisere trolldom og oppmuntret til jødiske frafall.

Lucian av Samosata var en fra det første århundre, en gresk forfatter som innrømmer at Jesus ble tilbedt av kristne, introduserte nye lære, og ble korsfestet for dem. Han sa at Jesu lære inkluderte brorskap av troende, betydningen av konvertering, og viktigheten av å nekte andre guder. Kristne levde etter Jesu lover, mente seg å være udødelig, og var preget av forakt for døden, frivillige selvhengivenhet, og avkall på materielle goder.

Mara Bar-Serapion bekrefter at Jesus var tenkt å være en klok og dydig mann, ble av mange ansett for å være Israels konge, ble drept av jødene, og levde på i læren til Hans følgere.

Så har vi alle de gnostiske skrifter: The Gospel of Truth, The Apocryphon av John, The Gospel of Thomas, The Treatise on Resurrection etc. (Sannhetens evangelium, Johannes’ hemmelige bok, Tomasevangeliet, Avhandlingen om oppstandelsen) som alle nevner Jesus.

Faktisk kan vi nesten rekonstruere evangeliet bare fra tidlige ikke-kristne kilder: Jesus ble kalt Kristus (Josefus), gjorde "magi", ledet Israel inn i nye lærer, og ble hengt på påske for dem (babylonske Talmud) i Judea (Tacitus), men hevdet å være Gud og ville returnere (Eliezar), som hans tilhengere trodde, tilbe ham som Gud (Plinius den yngre).

Det er overveldende bevis for eksistensen av Jesus Kristus, både i sekulær og bibelsk historie. Det muligens største beviset på at Jesus fantes, er det faktum at tusenvis av kristne i det første århundre e.Kr., inkludert de tolv apostlene var villige til å gi sitt liv som martyrer for Jesus Kristus. Folk ville dø for det de mener er sant, men ingen vil dø for det de visste var en løgn.

Anonymous poster hash: 4550d...657

Tusen takk for en så fin oppsummering :)

Jeg vil si at du også har belagt at Paulus ikke var den som "grunnla" kristendom som religion.

Han var ikke Mannen med stor M som instruerte en tilhengeskare.

Kristus var den som hadde mettet folk med fem små fisker og to små brød, og samlet sammen tolv kurver med restemat, etter måltidet. Han var den som ga folk bergprekenen og som demonstrerte for de som var lærde i skriften at man 1) kunne spise korn man "høstet" på sabbaten og at man 2) ikke skulle la tempelet være en markedsplass. Noe som gjorde heftig inntrykk på folk. Han var den som satte en standard som gjorde at folk, på tross av intens forfølgelse, valgte å leve som undergrunnskristne, med fare for sine egne liv.

Hvem er det som på bakgrunn av noen historier en tilfeldig mann på gjennomreise forteller, er villige til å bli torturert og drept pga en ny idé som de har blitt tilhengere av? Nemlig den at en mann et annet sted i verden skal ha overlevd sin død og begravelse...

Jamfør Stefanus, en annen sentral person, som ble steinet til døde etter en rettssak der han holdt en lengre og "blasfemisk" forsvarstale for troen på Kristus som Messias. Paulus var tilstede her, som en av påtalemakten. Han satt på anklagerbenken, da Stefanus ble dømt til døden for blasfemi, og han overvar selve stein-drapet.

Paulus gikk inn i en religion som allerede var grunnlagt og begynte å misjonere den læren som allerede ble praktisert.

Jeg tenker jeg gir meg med dette. Jeg synes ikke det har noen mening å diskutere hvor vidt Saul fra Tarsus fikk et epeleptisk anfall og grunnla en religion eller ikke. Faktum er at han ikke er grunnlegger av noe som helst. Etterfølger, derimot. Det var han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...