Folk med mye penger som lever stakkarslig

[Gjest BettyBoop]

Etter å ha lest tråden om 19-åringen som tjener mye på aksjer og hvor mange som tydelig misunner ham, hva tenker folk om voksne mennesker som jobber og tjener mye men likevel skal spinke og spare på alt? Ikke unne seg å leve? Kjøpe billige klær og bil? Selvom de hadde hatt råd til å kose seg og unne seg ting.

Synes det er trist og litt stakkarslig selv. Hadde jeg hatt penger hadde jeg levd livet!

Anonymous poster hash: c7f2c...a1a

syns det er teit. Da kan de i det minste gjøre noe positivt for folk i nød istedet for å ruge på pengesekken som en annen onkel skrue.

[Gjest BettyBoop]

Noen har ønske om å bygge opp noe større enn 99% av andre gjør. Skal man investere til man kanskje greier tresifret antall millioner så må man prioritere.

Anonymous poster hash: 35a16...94f

hva skal man med de tresifrede millionene bår man er død da? Er når man er ung man skal leve og unne seg kjekke ting. Jeg sier ikke at man skal ødsle vekk alt men noe må man kunne unne seg. Er noe som heter å spare seg til fant.

[Mafalda]

Etter å ha lest tråden om 19-åringen som tjener mye på aksjer og hvor mange som tydelig misunner ham, hva tenker folk om voksne mennesker som jobber og tjener mye men likevel skal spinke og spare på alt? Ikke unne seg å leve? Kjøpe billige klær og bil? Selvom de hadde hatt råd til å kose seg og unne seg ting.

Synes det er trist og litt stakkarslig selv. Hadde jeg hatt penger hadde jeg levd livet!

Anonymous poster hash: c7f2c...a1a

Det forutsetter jo at du synes fin bil og flotte klær er definisjonen av å "leve livet". Som mange har påpekt er det ikke alle som tenker sånn.

For min del hadde jeg ikke blitt særlig lykkeligere av å kjøre Porche enn min gamle traver av en Nissan. Jeg blir ikke gladere av å gå i sko som koster det femdobbelte enn hva jeg kjøper i dag. Hvis jeg skulle fått tilgang til mye penger, ville jeg nok unnet meg "luksus" i form av nedbetalt lån, kanskje en lavere stillingsprosent, og mer penger til mat og drikke, men noe voldsomt forhøyet forbruk ser jeg ikke poenget med.

Men jeg ser ikke poenget i å ruge på penger heller- fete kontoutskrifter er ikke lykke i seg selv for meg. Det hadde vært fint å få kjøpt et par leiligheter der barna kunne bo under studietiden. Jeg ville ønsket å reise litt mer. Og ikke minst ville jeg blitt veldig glad for å kunne bidra til at for eksempel barnehjemmet der fadderbarna våre bor kunne fått mye større økonomiske tilskudd fra meg, kanskje bygget nye bygninger og oppgradert utearealet etc. DET hadde gjort meg glad, i mye større grad enn å bare uppe eget forbruk fra rimelige varer til luksusvarer.

Folk er forskjellige.

Endret 17. juli 2014 av Mafalda

[Kamikatze]

Folk som er rike er ofte folk som vet at forskjellen på en rimelig t-skjorte og merkevare er logoen. Bomullen er fra samme farmen, stoffet fra samme veveri, sømmen er nåtlet av samme kineser. Helt til merkelappen sys på, da vises prisforskjellen. Prentes digre logoer på den stiger prisen ytterligere, og en diger hær av wannabees drysser sine lønnskonti over rikingenes aksjeutbytte.

For å bli rik, kjøper en billig og selger dyrt. Det blir fort en livsstil. De fleste ønsker kvalitet, for pengene. Men det er forskjell på kvalitet og marketing. Lykkens størrelse er ikke proporsjonal med logoens. Økonomisk trygghet er også en form for luksus.

Endret 17. juli 2014 av Kamikatze

[AnonymBruker]

Etter å ha lest tråden om 19-åringen som tjener mye på aksjer og hvor mange som tydelig misunner ham, hva tenker folk om voksne mennesker som jobber og tjener mye men likevel skal spinke og spare på alt? Ikke unne seg å leve? Kjøpe billige klær og bil? Selvom de hadde hatt råd til å kose seg og unne seg ting.

Synes det er trist og litt stakkarslig selv. Hadde jeg hatt penger hadde jeg levd livet!

Anonymous poster hash: c7f2c...a1a

Mange som tjener mye, har til gjengjeld mye gjeld. De sitter ikke nødvendigvis igjen med masse til overs etter huslån, billån,båtlån, hyttelån, osv er betalt i måneden.

Anonymous poster hash: daed1...4cf

[Genesis]

Etter å ha lest tråden om 19-åringen som tjener mye på aksjer og hvor mange som tydelig misunner ham, hva tenker folk om voksne mennesker som jobber og tjener mye men likevel skal spinke og spare på alt? Ikke unne seg å leve? Kjøpe billige klær og bil? Selvom de hadde hatt råd til å kose seg og unne seg ting.

Synes det er trist og litt stakkarslig selv. Hadde jeg hatt penger hadde jeg levd livet!

Anonymous poster hash: c7f2c...a1a

Det kan være flere motiver. Kanskje ønsker man å spare opp nok kapital til at man kan pensjonere seg tidlig og leve av kapitalinntektene. Kanskje setter man av penger slik at man skal ha noe å hjelpe barnebarna med. Eller kanskje man rett og slett ikke ønsker å støtte dagens kjøpefest med alt det fører med seg av naturødeleggelser.

Men folk som er ordentlig stinne av penger, og har alt de selv og nærmeste familie noen gang kommer til å trenge, og fortsatt handler på tilbud og returnerer overmoden avocado i butikken fordi de ønsker pengene tilbake, DET skjønner jeg ikke. Det må være holdninger innprentet fra barnsben av som er ufattelig vanskelig å endre. Eventuelt at hovedmålet i livet er størst mulig saldo på konto ved dødsdag.

[Kamikatze]

Hvis alle hadde returnert overmoden avokado (sekunda vare) og forlangt pengene tilbake, hadde butikkene blitt tvunget til å ha mer kontroll over hva de selger av frukt og grønt. Nesten uansett hvor nær en bor butikken, koster det mer enn varen i transport når en returnerer bær med mugg. Det behøver altså ikke å bety gnierskap, men at en som prinsipp ikke ønsker å betale for råtten mat, og lager en liten miniatyr fartsdump for butikker som ikke har kontroll på hva de tilbyr kundene.

Takket være disse avokadobytterne, kan du i dag være heldig å snuble over kvalitetsgrønt i mange butikker.