Da du var 19 år

[AnonymBruker]

Hvordan så du ut ift. hvordan du ser ut nå?
Hva var vekten din og klesstr. din ift. nå?
Inkluder gjerne alderen din

Og gjerne bidra selv om du ikke er "stolt" av hvordan vekten er nå - jeg vil gjerne ha vanlige eksempler! Du kan svare som AB. Av erfaring er det gjerne de som er glad i vekten sin som svarer og resten unngår, hvilket blir lite representativt...

Grunnen til at jeg lurer er at jeg er 24 og det er bare få år siden jeg var 19. Likevel synes jeg ting forandrer seg rimelig raskt. Da jeg var 19 var jeg 175 cm og 57 kg - jeg vet det er veldig lite, men jeg spiste normalt og store, sunne måltider. Var veldig slank over det hele og i ansiktet. Et par år senere var jeg 10 kilo mer - teknisk sett fortsatt normaltvektig, men ikke glad i kroppen min. Vektoppgangen kom ganske naturlig og ikke som et resultat av noe vanvittig overspising.

Jeg kuttet ned på kalorier og begynte å trene mer og gikk ned 4 kilo. Det er så langt jeg er kommet og å komme ned i 60 eller under virker omtrent umulig - kroppen stritter imot. Det jeg er blitt fortalt er at kroppen simpelthen har "funnet sin fasong", jeg er voksen og har former og er sunn, men slank og burde slå meg til ro med det.

Men jeg savner mitt gamle jeg...veldig faktisk. Jeg har et babyansikt slik at noe av fettet legger seg der. Den eneste måten å gå ned ytterligere er nå å sulte meg - selv med proteinrik mat, et moderat kaloriunderskudd så går jeg sulten til sengs. Og etter en uke vil jeg sluke en hel ku.

Er det slik at man bare må akseptere at man ikke blir like tynn igjen?

Anonymous poster hash: c8e1d...670

[AnonymBruker]

Jeg hadde spiseforstyrrelser, veide 39 kg da jeg var 19 år.

Har nå passert 30 og er litt over 65 kg. Det er for mye for meg, har tatt av noen kg. Men pga sf kan jeg ikke gå på dietter da dette vil slå ut sf'en igjen.

Kroppen forandrer seg, og med årene blir det vanskeligere å holde vekten nede pga lavere forbrenning.

Heldigvis forandrer hjernen seg også, slik at å være 'tynn' ikke lenger betyr så mye som da man var da 19

Anonymous poster hash: 9bc82...211

[AnonymBruker]

Jeg hadde spiseforstyrrelser, veide 39 kg da jeg var 19 år.

Har nå passert 30 og er litt over 65 kg. Det er for mye for meg, har tatt av noen kg. Men pga sf kan jeg ikke gå på dietter da dette vil slå ut sf'en igjen.

Kroppen forandrer seg, og med årene blir det vanskeligere å holde vekten nede pga lavere forbrenning.

Heldigvis forandrer hjernen seg også, slik at å være 'tynn' ikke lenger betyr så mye som da man var da 19

Anonymous poster hash: 9bc82...211

Du er hvor mange cm?

Anonymous poster hash: c8e1d...670

[Gjest Hummels]

Har ikke forandret meg noe særlig. Fått litt mer muskler. Er 24 nå.

Endret 26. september 2014 av Blåtime

[Aviendha]

Har lagt på meg 20 kg på 3 år siden jeg var 19. Absolutt ikke fornøyd med det, og prøver å gjøre noe med det nå.

[mianova]

Er 1.68. Da jeg var 19år veide jeg rundt 50-52kg, nå veier jeg rundt 53-55kg. Har ikke født.

[absinthia]

Da jeg var 19, var jeg 55-57 kilo og hadde baby. Jeg gikk turer med barnevogn og det var den trimmer jeg fikk Jeg holdt denne vekten til jeg var ca 29-30 da jeg hadde en periode som overarbeidet og undervektig, men kom meg opp på ca 55 kilo igjen. Dette holdt jeg til jeg ble 35 og plutselig begynte å legge på meg, som følge av mer stillesitting og mindre aktivitet. jeg la ytterligere på meg under siste graviditet og er vel ca 67-69 kilo nå, siden jeg la på meg et par av de kiloene jeg hadde tatt av meg, med en gang jeg begynte i ny jobb. Har aldri hatt overflødige kilo mer enn et par måneder etter jeg fikk de tre andre barna, så dette er uvant.

Kanskje jeg har litt godt av det? - jeg har nemlig vært ganske uforstående til venninner som har lagt på seg og ment at de så flotte ut uansett, men når det er meg selv, så skjønner jeg jo hvorfor de klagde sånn og hvordan de følte seg.

Mistrives med vekten jeg har nå, selv om jeg er mer fornøyd enn da jeg var 47 kilo og så ribbena gjennom puppene. Jeg sliter med å få nok mosjon, fordi jeg er tvunget til å ta bil overalt pga avstander her vi bor nå og er mye alene med de yngste barna. Da får ettermiddagene og kvelden i ett med middag, lekser, barnetv, legging av minstemann, kvalitetstid med nest minste og så sende ham til sengs, før jeg tar resten av husarbeidet.

Når mannen er hjemme liker jeg å være sammen med ham, så jeg prioriterer som oftest det foran å gå meg turer. Har heller ikke fått meg noen venner her vi bor nå, så jeg har ingen jeg bare kan drasse med meg.

Tar heldigvis ridetimer og går tur med hunden, men det er mye mindre aktivitet enn jeg egentlig er vant til å være i, men jeg tar som oftest av meg litt i ferier fordi jeg er mer aktiv da. Nå er jeg delvis arbeidsledig, så det kan nok tenkes at jeg tar av meg litt - bare så synd at jeg nok legger på meg når jeg begynner i full stilling igjen.

Kostholdet er bra, det er bare at jeg spiser bittelitt mer enn jeg trenger, til tross for at jeg spiser mye mindre enn jeg gjorde for noen få år siden.

Glemte klesstørrelsen: har stort sett brukt 36 i bukser og. 38 i overdeler, men nå bruker jeg 38-40 og 42 i overdeler ( siden jeg har gått to cuper opp i bhstørrelse) .

Så såpass flott ut at folk snudde seg etter meg på gaten til jeg var minst 35. men nå er jeg litt lei av meg selv og frustrert over at jeg ikke vet hva som kler meg lenger på grunn av endret fasong. Jeg har hatt en slags slakk timeglassfigur, men nå har midjen nesten blitt borte og laget krøll på hele opplegget.

Regner med at dette går over om et par år, når det er lettere å få minstemann med på lengre turer.

Endret 26. september 2014 av absinthia

[Ferny]

Tror jeg var ganske lik i kroppen. Jeg kan bruke ballkjolen min fra ungdomsskolen fremdeles. Og bunaden som ble sydd "litt stor" til konfirmasjonen (siden jeg da sikkert kom til å legge meg ut), den måtte da sys inn på et tidspunkt. Puppene har vokst litt, men ikke så mye. De har jeg ventet på hele livet.

Ellers er jeg glad for at jeg ikke lengre har regulering og kviser i pannen. Og så synes jeg ansiktet mitt er penere nå enn da. Synes bare jeg er blitt finere med alderen jeg. Men kan godt hende jeg bare er blitt mer komfortabel med eget utseende også.

Ellers... 19 år... tror jeg har litt samme klesstil. Ganske enkel/klassisk. Aldri vært den som følger moten egentlig. Går med klær jeg synes er pene. Og noen ganger - litt sånn "sporty". Men var vel mer av det før. Blitt litt mer voksen i klesveien kanskje.

[AnonymBruker]

Er 33 og veier det samme som når jeg var 19 (48 kg) . Men er adskillig mer trent nå. Var skikkelig tynnfeit før. Var også plaget med mye kviser før som det heldigvis er mindre av nå.

Anonymous poster hash: a0948...4c6

[AnonymBruker]

Fint om dere kan legge til høyde. Vekt alene sier veldig lite.

Anonymous poster hash: c8e1d...670

[absinthia]

Høyde: 161 og som oftest mye muskler da jeg inntil jeg ble ca 35 har hatt jobber der jeg har hatt bruk for mye muskelkraft. Dette,fikk fysioterapeuten til å utbryte : " Varfor har du som ar så tunn, sådana kraftiga armar" ( på finlandssvensk ) og kampsporttreneren min til å berømme min fantastiske fysikk som var helt utrolig til at jeg da bare gikk litt på rollerblades, utenom kampsporten. Jeg glemte visst å fortelle ham at jeg enkelte dager løftet et par tonn på jobb.

Endret 26. september 2014 av absinthia

[Gjest Citronella]

19 år og spiseforstyrret. 1,77 m og 45 kg. Og i en periode fra 29-33 år veide jeg over 80 kg.

I dag er jeg 40 ++. Samme høyde (), frisk og 67-69 kg. Jeg trives veldig godt med denne vekten, jeg er sunn og trent. Og har litt fett på kroppen som gjør at jeg ser mye yngre ut enn jeg er.

[kapteinNorge]

Omtrent som jeg er nå. Klesstilen min var stort sett satt sammen av jack & jones, samt et og annet innskudd fra dressmann. Vekta (67 ish kg) var den samme, kroppen var den samme bortsett fra at jeg har lagt på et lite lag med muskler nå. Stygg har jeg alltid vert, så intet nytt der.

Høyden er 167, som den har vert omtrent siden jeg var 14. Fant igjen ei skjorte i dag som jeg brukte i 7. klasse. Den var en god cm for kort på armene bare

edit, er 23 nå

Endret 26. september 2014 av kapteinNorge

[Gjest Riskjeks]

Ikke så store forandringen i kroppen. Er 28 år og 173 cm. Veier i dag 63 kg, tror vekten var omtrent den samme da jeg var 19. Har stort sett ligget mellom 60 og 65 kilo i mitt voksne liv, og er fornøyd med det. Har født to barn, men gått raskt ned i vekt igjen begge gangene. Har fått litt strekkmerker på puppene og øverst på lårene etter svangerskapene (trodde man fikk det på magen, men jeg fikk det visst bare alle andre steder...).

Har hele tiden hatt langt hår uten noen spesiell frisyre. Klesstilen har nok blitt litt mer klassisk - som tenåring var jeg mer glad i masse farger/mønstre/hippiestil... Ellers tror jeg ikke jeg har forandret meg så veldig mye.

[Lykkerusen]

er 172 cm. Da jeg var 19 veide jeg 79kg. Nå veier jeg 69,har som mål å gå ned 5-6 kilo til: Er 23 år

[AnonymBruker]

Du er hvor mange cm?

Anonymous poster hash: c8e1d...670

Ca 155 cm

Anonymous poster hash: 9bc82...211

[studenten]

Er 171 cm. Veide vel 60 kg når jeg var 19. Har en veldig tung og brei benbygning, så jeg vil aldri kunne veie under 60 kg uten at jeg da ser dumt tynn ut. Bygger fort muskler, så var tren og fit hele tiden.

Nå er jeg 23 år, høygravid og veier nesten 90 Men jeg veier 65 til vanlig (satser på å komme fort tilbake dit). Utrent vel og merke! Kroppen min er ikke bygd til å være på 50-tallet.

[Ulla Ullsokk]

Jeg er 165 cm og 40 år.

Veide ca 53 når jeg var 19 og veier ca 55-56 nå.

Jeg har mer muskler enn når jeg var 19 og har alltid vært fornøyd med kroppen min.

Denne vekten holder jeg lett ved å spise normalt og trene. Jeg ville prøve å gå ned et par kilo for å sjekke, men det var vanskelig, og da gidder jeg ikke, for sjangsen er stor for at jeg trives bedre som jeg er nå. Når man ikke er så ung lenger, så kler man gjerne noen få kilo mer enn når man var ung, ellers kan man se litt dratt ut.

For meg er det viktig å ha noenlunde flat mage, for jeg har så små pupper.

Jeg liker heldigvis å trene.

[AnonymBruker]

Jeg er 34 nå. Jeg er nå ca 17 kg tyngre enn da jeg var 19. For noen år siden var jeg ytterligere 13 kg tyngre enn nå. *grøsse* Jeg er overvektig nå, på grensen til fedme. Da jeg var 19 var jeg vel i øvre del av normalskiktet, og var fornøyd med kroppen. Jeg kunne bruke det meste av klær og moter, og eksperimenterte med ulike stiler.

Nå er jeg som sagt overvektig, og kjøper klær ut fra hva jeg får på meg (og ikke ser helt forferdelig ut) og ikke ut fra hva slags stil jeg egentlig ønsker å ha. Bruker stort sett str 48, men av og til passer 46 og xl. Hater å måtte handle i + avdelingene, noe jeg stort sett må. Og irriterer meg over at så mye av klærne der er så mye styggeste enn i den vanlige avdelingen. Hvorfor er stoffet og vasken i jeansene så kjærring? Hvorfor i alle dager så mye vertikale striper? Argh! Jeg skjemmes ofte over måten jeg kler meg på. Ikke at jeg er sjukeheim, gjemmer meg i for store klær osv men rett og slett fordi jeg synes det meste av klærne mine er stygge og kun kjøpt fordi jeg ikke passer i det jeg egentlig liker.

Men, jeg er på vei ned i vekt. Om 5-6 kg kan jeg forhåpentligvis handle litt i vanlige butikker. Noen av dem hvertfall.

Anonymous poster hash: a8cad...841

[AnonymBruker]

Jeg er nå 24 og veier omtrent det samme som da jeg var 19

Anonymous poster hash: f648f...6ce