Er så utmattet og rådvill akkurat nå, og trenger bare å få det ut.

[AnonymBruker]

Tanker svirrer rundt i hodet, den ene dagen vil jeg og den andre dagen vil jeg ikke... Det jeg snakker om er spise mat som er bra for meg, men det som er så vanskelig er at jeg får ikke bestemt meg for om jeg skal spise lavkarbo, middels karbo eller bare ikke tenke så mye på det. Jeg er ikke overvektig, men kan fort bli det. Jeg er toppidrettsutøverer som har gjort det veldig bra, men det er nettopp også derfor jeg har "detti av lasset" og føler meg helt forferdelig innvendig. I tillegg er jeg sukkeravhengig, så jeg kan ikke bare spise "vanlig" mat og må være forsiktig med ting som inneholder søtning både kunstig og naturlig. Jeg kan ikke spise stevia engang ifølge reglene. Før jeg skal konkurrere innenfor det jeg trener, så følger jeg en kostplan, men denne kan ikke følges hele veien, det blir for hardt for kroppen, og det er heller ikke bra å være så strikt hele tiden syns jeg selv. Det blir jeg bare deprimert av.

Jeg kan så mye om kosthold og trening at det blir som å kunne alt om sykdommer og tro at man er disponibel for å få alle av dem. Jeg er rett og slett redd mat! Jeg er redd for å spise, men spiser jeg så klarer jeg ikke å stoppe. Når det kommer til trening så er jeg så sliten nå etter en veldig hard periode så nå har jeg ikke trent på mange uker. Jeg mister helt gnisten til ALT. og da mener jeg alt. Ingenting er gøy. Jeg prøver å motivere meg selv med lydbøker, artikler og pep talk til meg selv, men jeg bare GIDDER IKKE. Jeg blir bare sliten av tanken på å skulle sette i gang. Kjenner presset fra alle rundt fordi jeg er den som skal være et godt forbilde og fordi at jeg er jo så flink. Inni meg vil jeg bare skrike og gjemme meg. Noen ganger skulle jeg ønske at ingen visste hvem jeg var, at ingen brøy seg.

Det som er så vanskelig er at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre akkurat nå? Noe av meg vil være den flinke piken som gjør det som forventes, men på den annen side vil jeg bare kjenne at det er i orden å slappe av og ikke måtte strebe etter noe hele tiden. Det som er problematisk er at med en sånn holdning så er det lett å sitte med isboksen i hånda foran tvén. Jeg er så rådvill at jeg omtrent bytter diett hver dag selv om jeg burde vite såpass hva jeg burde.

Så til dere på forumet her, hva tenker dere?

Var uansett bare godt å få det ned, og takk til dere som gidder å lese det .

Anonymous poster hash: d903a...8fd

[AnonymBruker]

TS her igjen.

Glemte å skrive at nå som jeg har oppnådd veldig gode resultater, gjør dette også at jeg har mistet motivasjonen litt. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre på en måte. Har prøvd å vært innom andre treningsalternativer, men ingenting svarer til meg.. Ingenting er gøy lenger. Noen som har det på samme måte?

Anonymous poster hash: d903a...8fd

[Kvist]

Jeg syns det høres ut som om du selv er delvis klar over at dette er spiseforstyrrelser...

Kanskje du skal snakke med en lege om dette?

[Anim92]

Det aller beste er om du klarer å få kontakt med noen i helsevesenet, psykisk helse, helsestasjonen etc. Ikke fordi jeg skal påstå at du har en spiseforstyrrelse, men bare fordi det kan være godt å snakke om sånne ting med noen som har litt peiling, og som klarer å hjelpe deg plassere tankene, finne ord på de, sortere de og se de fra "utsiden".

Jeg skjønner godt hvordan det er å slite med mat. Jeg har vært der, er der delvis, men jobber med saken! Akkurat nå er jeg bare DRITTLEI av mat på grunn av litt andre grunner enn deg, men fortsatt handler det mye om å være lei og utmatta av alle tanker rundt det.

Mitt beste tips er å puste med magen, tenke litt over hvem DU vil være, hva DINE verdier skal være og hvordan du vil at livet ditt skal være. Da kommer du langt på vei videre med alle andre spørsmål, om mat og trening og hva enn det skulle være...

Lykke til! <3

[Blossomgirl]

Det aller beste er om du klarer å få kontakt med noen i helsevesenet, psykisk helse, helsestasjonen etc. Ikke fordi jeg skal påstå at du har en spiseforstyrrelse, men bare fordi det kan være godt å snakke om sånne ting med noen som har litt peiling, og som klarer å hjelpe deg plassere tankene, finne ord på de, sortere de og se de fra "utsiden".

Jeg skjønner godt hvordan det er å slite med mat. Jeg har vært der, er der delvis, men jobber med saken! Akkurat nå er jeg bare DRITTLEI av mat på grunn av litt andre grunner enn deg, men fortsatt handler det mye om å være lei og utmatta av alle tanker rundt det.

Mitt beste tips er å puste med magen, tenke litt over hvem DU vil være, hva DINE verdier skal være og hvordan du vil at livet ditt skal være. Da kommer du langt på vei videre med alle andre spørsmål, om mat og trening og hva enn det skulle være...

Lykke til! <3

Helt enig...

Endret 27. september 2014 av Blossomgirl

[AnonymBruker]

TS

Takk,

Jeg vet at dette er en spiseforstyrrelse. Vil bare så gjerne klare å hanske det selv. Men som du skriver så er det nok lurt av meg å finne ut av hvem jeg vil være. Tror nok det er det jeg sliter med, at jeg føler at alle andre har så store forventninger til meg, og da blir jeg bare sliten, for akkurat nå vil jeg bare komme i balanse.

Tidligere har jeg brukt mye suoermat og sånne ting, har jo hele skapet fult og det koster jo skjorta, men her også klarer jeg ikke å bruke det, fordi det kommer opp så mange tullete spm i hodet mitt om for eks letcitin eller rice bran... ja, vanskelig å forklare. Men det er jo tydelig at jeg er helt forstyrra. Ser det mer selv nå som jeg skriver.

Anonymous poster hash: d903a...8fd

[Anim92]

TS

Takk,

Jeg vet at dette er en spiseforstyrrelse. Vil bare så gjerne klare å hanske det selv. Men som du skriver så er det nok lurt av meg å finne ut av hvem jeg vil være. Tror nok det er det jeg sliter med, at jeg føler at alle andre har så store forventninger til meg, og da blir jeg bare sliten, for akkurat nå vil jeg bare komme i balanse.

Tidligere har jeg brukt mye suoermat og sånne ting, har jo hele skapet fult og det koster jo skjorta, men her også klarer jeg ikke å bruke det, fordi det kommer opp så mange tullete spm i hodet mitt om for eks letcitin eller rice bran... ja, vanskelig å forklare. Men det er jo tydelig at jeg er helt forstyrra. Ser det mer selv nå som jeg skriver.

Anonymous poster hash: d903a...8fd