Hvordan i heite klarer dere å bli hekta på trening?

[AnonymBruker]

MÅ innrømme at jeg ikke skjønner dere som er hekta på trening.

Jeg syns det er tortur! Hater å være andpusten, hater at det gjør vondt av melkesyre. Blir så sliten at det svimler bare etter få minutter.

Derfor har jeg blitt en sovasliter som tar noen skippertak på treningen. Trener et par mnd før jeg er dritlei hele greia. Jeg gruer meg for hver økt!

Har dere gått fra å være treningshatere til å bli hekta? Da vil jeg ha oppskriften på det

Må legge til at jeg varierer treningen. Alt fra kondisjon til yoga og styrke.

Anonymous poster hash: 90315...0e2

[Wiggins]

Det høres ut som du ikke trener særlig systematisk. Dermed får du antakelig ikke all verdens framgang, og treningen kjennes derfor tung ut.

Når man har trent f. eks. utholdenhet en stund kommer man i bedre form, og da kjennes det ikke så tungt ut. Pulsen og pusten roer seg raskt etter at man har tråkket til i en liten motbakke, og på flatene går det lett. Da kan man bli hekta.

[Emiliania]

Det faktum at jeg kan spise litt ekstra.. Neida, jeg jogger ute (ikke på tredemølle) og siden vi flyttet er det fremdeles mye uutforsket. Det å ta en annen vei og se på omgivelsene, og samtidig komme meg i bedre form, det hjelper veldig på motivasjonen. I tillegg har jeg også så mye mer energi, noe som gjør at jeg kan klatre og leke mer med datteren min.

[AnonymBruker]

Jeg dropper trening jeg ikke liker, slik som kondisjonstrening. Nå trener jeg bare styrke med frivekter, fårinn litt cardio når jeg tar mange og lette reps, og ser tydelig fermgang. Det gjør det gøy. Jeg innstiller meg på at jeg skal pushe, løfte litt tyngere, litt flere reps enn forrige gang, og det gir et lite rush når jeg kjenner at jeg har blitt sterkere både mentalt og fysisk.

Anonymous poster hash: a76ae...cd1

[AnonymBruker]

Mitt råd er:

• tren regelmessig og ofte
  
• men ikke ta i så hardt at det blir en negativ opplevelse

Etterhvert når du blir bedre kjent med kroppens signaler og litt sprekere, vil du automatisk øke intensiteten.

Ha som mål å gjennomføre alle treningsøktene du har planlagt (men ikke ha for høye ambisjoner og ikke tren for ofte). Hvis du er sliten, lei eller uopplagt, reduserer du bare innsatsen deretter, - men gjennomfør!

Anonymous poster hash: 6352d...580

[Fuglen]

Jeg pleide å HATE å jogge/løpe, nå elsker jeg det. Det er noe med det å klare mer og mer for hver gang, løpe fortere og fortere, og det syke endorfinrushet etter en god løpetur. Jeg løper i skogen, da, hadde aldri klart å være like motivert på en tredemølle innendørs.

[^^Belle^^]

Jeg fant noe jeg likte skikkelig godt og som jeg faktisk gledet meg til å trene. For min del var det spinning. Jeg elsker å presse kroppen og være så sliten at man nesten spyr utover sykkelstyret.

Etter at jeg var hekta på spinning som treningsform prøvde jeg andre ting, så ballet det på seg og nå er jeg generelt treningshekta. Jeg blir rastløs om det har gått mer enn 3 dager uten trening. Jeg trener stort sett spinning og styrketimer på treningssenter, eller styrke hjemme. Jogger en sjelden gang, men der har jeg aldri helt funnet gleden.

Den største grunnen til at jeg fortsatte å trene etter de første gangene, var at jeg merket så sinnsykt stor forskjell på humør og psyke. Jeg er mye alene med barna mine, og med litt trening innabords blir jeg rett og slett en bedre mamma. Jeg er mer opplagt, og jeg takler trassing og vanskelige unger mye bedre.

[AnonymBruker]

Jeg også fant noe å gjøre som jeg virkelig elsker, løping. Trener sjelden/aldri styrke fordi jeg syns det er gørr. For meg hjalp det å fokusere på den treningsformen som ga meg glede, fremfor å fokuserer på hvordan kroppen så ut, hva som gjør deg tynnere og strammere osv. En stram og slank kropp er bare en bonus

Anonymous poster hash: 10721...508

[Gjest Riskjeks]

Å gå/løpe ute er det eneste jeg gidder av trening. Har aldri vært på treningssenter. Men når man går/løper ute, får man sett steder man ellers ikke ville ha sett, og man får god tid til å tenke, og man blir i bedre humør etterpå. Og etterhvert merker man at man blir i bedre form.

Men man må begynne forsiktig, og regne med at det tar et par-tre måneder før man klarer å løpe en tur uten at det føles som tortur...

[AnonymBruker]

Forbedre formen ved å trene deg opp med f.eks. rask gange. Jeg begynte å gå til jobben, med god musikk på, og det hjalp på formen. Dermed var der mulig å komme seg til spinningstudio og dersom jeg legger inn to turer på spinning (45 min hver gang) hver uke, holdes kroppen i form.

Anonymous poster hash: 7e766...d9b

[Gjest Runforit]

Det ER jævlig å starte. Trikset er å trene jevnt så blir det ikke jævlig lenger.

[Gjest BabyBlue]

Det å starte med det er skikkelig kjipt. Må tvinge meg ut og forstår ikke hva som er så gøy med det. "Kan ikke fatte at jeg pleide å like dette, det er jo så tungvindt..." Men etter noen uker blir det en vane, også føler jeg at jeg går glipp av noe om jeg ikke bruker kroppen min såpass at svetten renner og pulsen hamrer. Styrketrening er så kjedelig at jeg nesten griner, men det å kombinere styrke med kondisjon er alltid det beste. Å løpe gir ikke like mye glede om man har en svak kjernemuskulatur, dårlig holdning og en rygg som verker for ingenting.

Som ^^Belle^^ sier gjelder det å finne noe man liker og får glede ut av. Å jogge en god tur i skog og mark med musikk på ørene er det beste som er av trening for min del. Har også en pulsklokke fra TomTom som oppmuntrer meg via trofeer og rekorder, og løper av og til kun fordi jeg ser at det skal lite til for å komme opp en ny level. Konkurrerer med meg selv, og det er overraskende morsomt

Å ha treningsklær som er hakket mer fancy enn slitte joggebukser og stygge t-skjorter er også noe som motiverer meg. Er kjekt å ha utstyr som frister meg til å trene.

[AnonymBruker]

Jeg HATET å trene før. Hatet å bli andpusten, hatet å slite, hatet å få vondt. Plutselig fikk jeg for meg at jeg skulle begynne med styrketrening. Målet var og er å bli sterkere, strammere og gå ned i vekt. Da jeg etter bare noen ganger merket fremgang og jeg så at jeg kunne løfte tyngre og tyngre, økte motivasjonen masse og jeg kunne ikke slutte. Nå trener jeg 2-4 ganger i uka og føler at noe mangler når jeg ikke trener når jeg har tenkt å gjøre det. Jeg fant rett og slett en treningsform som jeg liker og som jeg får til. Det gir stor motivasjon!

Anonymous poster hash: 75166...c69

[søtpai]

Hekta fordi jeg elsker resultatene som kommer fra trening! Og at jeg kan spise litt ekstra. :D

[AnonymBruker]

Jeg er akkurat som deg og ser at å "trene" er en skikkelig trend nå. Så og si alle skriver at de "trener" eller at de "selvfølgelig trener", tror at samfunnet har uvtiklet seg sånn at man tror at man kommer til å få jævlig kropp hvis man ikke trener..noe som selvfølgelig ikke er sant.

Har trent selv i 1 år og kan ikke si at jeg er hekta eller elsker det. Har faktisk gitt opp og tar meg heller lange gåturer.

Anonymous poster hash: 96f99...650

[Gjest lurven]

trening gir deg mer energi, liker den gode følelsen jeg får etter trening, hvis jeg føler meg trøtt og sliten en dag hjelper det veldig mye å trene

[AnonymBruker]

Jeg synes også det er jævli å trene. Ingenting kan måle seg med ballett, men det har jeg ikke økonomi til å drive med, det er svindyrt. Dans på treningssentre kan ikke måle seg med ballett, jazz og lyrisk. Og siden ingenting er like gøy, virker all trening som noe herk. :/

Anonymous poster hash: 37fb7...161

[Gjest Hummels]

For jeg synes det er gøy å trene, og jeg er hekta på muskler og sixpack. Jeg har alltid likt det da.

Endret 23. september 2014 av Blåtime

[AnonymBruker]

Jeg synes også det er jævli å trene. Ingenting kan måle seg med ballett, men det har jeg ikke økonomi til å drive med, det er svindyrt. Dans på treningssentre kan ikke måle seg med ballett, jazz og lyrisk. Og siden ingenting er like gøy, virker all trening som noe herk. :/

Anonymous poster hash: 37fb7...161

Dans er da trening? Hvis trening kun nå kan defineres som planmessige og strikte rutiner, bare for å oppnå "resultater" (som dessverre i dag er blitt ensbetydende med ønsket utseende), er det ikke rart mange syns trening er ulystbetonet!

Poenget er å finne en aktivitet som man liker og som trener kroppen. Gjør det som du liker, TS. Det er det som gjør det til en livsstil og hobby, i stedet for en skippertakinnsats.

Anonymous poster hash: 6352d...580

[Erazor]

Jeg er relativt konkurranseinnstilt og finner derfor stor motivasjon i å pushe perser når jeg trener styrke. Å få opp tyngre og tyngre vekter er svært tilfredsstillende. Dessuten er det alltid kjekt å ta mer enn sidemannen, eller eventuelt finne inspirasjon i at sidemannen tar mer enn meg.

Kondisjonstreningen satt litt lengre inne for min del. Løsningen var å gå litt ned i intensitet i stedet for å hele tiden jage pulssone fem og nye fartsrekorder, og heller ligge på en puls som ikke føltes for jævlig. I tillegg er det greit å variere litt, så jeg veksler mellom jogging, sykling og roing.

Som flere har nevnt er det også et godt tips å finne en aktivitet man liker å drive med. Om man trener vekter for seg selv, krever det en del selvdisiplin. Da kan det være greiere å gjøre noe organisert. Kampsport er for eksempel bra både for fysikken og for psyken. Det er mye terapi i å få slått og sparket fra seg på trening. Tekniske idretter går også mye på mestring, og det kan være inspirerende å hele tiden føle at man får til nye ting.