En eller to hunder? Hva er din erfaring?

[Rotemor]

Vi vurderer sterkt å få en hund til, men ønsker å høre andres erfaringer først.

Det vil i såfall bli av samme kjønn og rase som vi har nå, grunnet like behov, samt at vi er så fornøyd..

Noen erfaringer å dele?

[Gjest Margit Spat]

Jeg har hatt to hunder, og det er morsomt å se samspillet dem imellom. De hadde selskap i hverandre, og det var en fordel, men samtidig er det viktig å ha stor nok bolig til at de også kan være atskilt dersom de har behov for det. Mine hadde i alle fall behov for litt alenetid i ny og ne. Det er fint og viktig at hunder sosialiseres og forstår,språket til andre hunder, og det gjør de ofte når de er flere hunder i samme husstand. De får også litt gratis mental trening av å være flere.

Likevel synes jeg det var flere ulemper enn fordeler: konkurranse om rang, konkurranse om mat (begge situasjoner var helt greie å håndtere, men likevel slitsomt fordi det pågikk hver dag) og siden mine to hunder var ganske store og med masse jaktinstinkt og trekkvilje var det krevende å gå tur med begge to på en gang. Praktiske hensyn som å tørke åtte sølete poter istedenfor fire hver gang vi hadde vært på tur, samt å få plass til begge i bilen var også enkeltdetaljer som bidrar til litt ekstra styr.

Om barn blir det gjerne sagt at "En er som ingen, men to er som ti." Slik kan det også føles med hunder.

[Portvinpiken]

Jeg vil si følgende:

Fordeler:

- såfremt hundene går fint sammen så har de enormt mye glede av hverandre

- dobbelt så mye hund å være glad i

- kan i visse tilfeller lette litt på samvittigheten når de må være alene hjemme

- man kan drive med ulike aktiviteter ettersom hva hundene liker og egner seg best til

Ulemper:

- om de ikke skulle gå sammen

- hunder lærer best av andre hunder, og dette gjelder også unoter. Derfor gjør man seg selv en tjeneste om den hunden man har fra før er en grei og høflig hund og ikke har noen plager som seperasjonsagst, markering, bjeffing osv.
- doble utgifter

- avhengig av størrelse på hundene; plass i bil

Nå er det lenge siden jeg "bare" hadde èn hund, men jeg vet ihvertfall at jeg aldri i verden ville gått tilbake til å "bare" ha en, etter å ha hatt opptil 8 samtidig. Nå har jeg "bare" 5. Totalt ulike størrelser, rase og alder.

Jeg vil ihvertfall anbefale å evt. ha to hunder med nogenlunde samme behov (noe TS jo skal ha), min erfaring er nemlig at det er litt mye "styr" om man har noen med mye pels som ikke kan være med i bilen og på lengre turer på sommeren, og noen med lite pels, som ikke liker kulde og å være ute om vinteren. Da blir det mye å ta hensyn til ofte.

Det går vel mest på dette med at jeg ser hundene har det mye bedre når de er to eller flere. Tross alt leker hunder bedre med hunder osv.

Personlig mener jeg at man ikke behøver å bruke så mye alenetid på hver hund i samme hundehold om man har flere. Hunder er flokkdyr og trives best sammen med hverandre og "foreldrene" (som er oss). Men i valpetiden anbefaler jeg å bruke litt tid på å være sammen med valpen alene for å sosialisere den og hjelpe den å bli relativt selvstendig slik at den ikke blir totalt avhengig av den andre. Valpekurs og trening hver for seg bør også inngå i planen.

Avhengig av alder på den man har fra før, så må man kanskje også være forberedt på å skjerme den voksne (godt voksne?) hunden fra en ilter valp. Jevnaldrende hunder er jeg mer skeptisk til. Jeg har hatt det et par ganger, og det er mer slitsomt synes jeg, fordi valper og unghunder har vanskelig for å roe seg selv ned, og man må gjerne hjelpe til en god del til.

Personlig vil jeg nå aldri gå tilbake til å "bare ha en" hund som sagt, men man bør være klar over at det innebærer endel arbeid særlig i begynnelsen. Samtidig kan det også gjøre valpeperioden enklere fordi den andre hunden vil fungere mer som lekepartner og også kan lære valpen bitehemninger og annen god oppførsel (like godt som den lærer den å bjeffe frenetisk, tisse inne, osv).

Doble utgifter, dobbelt så mye kos, men ikke nødvendigvis dobbelt så mye arbeid er min konklusjon.

[AnonymBruker]

For hundens del ville jeg gjerne hatt to, for min egen del holder det med en.

Jeg ser at hunden min elsker å ha en ekstra hund på besøk (forutsatt at det er en hun kjenner og går godt overens med). Da leker og koser hun med den, og hun er ikke så avhengig meg hele tiden (til vanlig henger hun i hælene på meg "hele tiden" og slipper meg sjelden av syne selv utendørs, så det er bare sunt for henne å skifte fokus litt). Hun er mer komfortabel med å være alene med en ekstra hund, og hun får mye sosial input og fysisk kontakt som hun setter pris på. Hun blir mer leken og glad.

Men for min egen del har jeg ikke kapasitet til å gi to et bra liv. Vi bor i en liten leilighet med utgang rett ut på gata. Så jeg har ingen mulighet til å slippe hundene ut og inn alene, jeg må alltid koble på bånd og gå en bitteliten tur for hver bidige gang noen må på do. Jeg må alltid gå et stykke eller stappe hundene i bilen og kjøre for å finne et sted de kan løpe og leke sammen (de leker litt inne, men det må begrenses av hensyn til naboene). Ofte går jeg ikke tur med min hund, men drar kun på lydighetstrening eller lignende, og da blir ekstrahunden bare liggende på vent, og så må jeg gå en tur for den andre hundens skyld etter trening (eller bruke lengre tid på trening for å trene den også), så det krever en del mer tid. Det er vanskeligere å finne noen til å passe to hunder enn én (idag har jeg gode passeavtaler med flere hundevenner og bytter hundepass stadig vekk). Og to hunder er dyrere for studentøkonomien min enn én, samt at jeg egentlig ikke har plass til en hund til i bilen siden min hund er stor og bilburet hennes tar mesteparten av bagasjerommet.

Så snart jeg har en livssituasjon som tilsier det, så skal jeg absolutt ha to hunder, men inntil videre får bikkja nøye seg med hundevenner i ny og ne.

Anonymous poster hash: 06160...a90

[AnonymBruker]

Hva med å få to valper fra samme kull samtidig? Vi har lyst på hund, men jeg er jo på jobb, barna på skole, så hundene må jo klare seg selv en del. Og tenker på å skaffe 2 med en gang, som da kommer fra samme kull. Da er det jo og vant til hverandre fra de ble født.

Anonymous poster hash: 027dc...2c6

[AnonymBruker]

Hva med å få to valper fra samme kull samtidig? Vi har lyst på hund, men jeg er jo på jobb, barna på skole, så hundene må jo klare seg selv en del. Og tenker på å skaffe 2 med en gang, som da kommer fra samme kull. Da er det jo og vant til hverandre fra de ble født.

Anonymous poster hash: 027dc...2c6

Nei, det anbefales ikke med mindre du er meget erfaren og har lyst på mye jobb de neste par årene.

For det første er det mye vanskeligere å få trent og sosialisert valpene hver for seg slik at de takler verden på egenhånd og lærer seg å fokusere på deg som eier istedetfor bare søskenet, for det andre er det mye større sannsynlighet for alvorlig krangling og hunder som etterhvert ikke går overens i det hele tatt.

Google littermate syndrome, så får du mer utfyllende info.

Anonymous poster hash: 1b67e...5c3

[Portvinpiken]

Hva med å få to valper fra samme kull samtidig? Vi har lyst på hund, men jeg er jo på jobb, barna på skole, så hundene må jo klare seg selv en del. Og tenker på å skaffe 2 med en gang, som da kommer fra samme kull. Da er det jo og vant til hverandre fra de ble født.

Anonymous poster hash: 027dc...2c6

Akkurat det er faktisk heltidsjobb. Ta det fra en som har prøvd et par ganger, og jeg blir like sliten hver gang. Og jeg har ikke engang barn.

Det anbefales minimum 2 år mellom hver hund (ihvertfall hvis man skal få valp), og min erfaring er at det er et minimum av aldersforskjell man bør satse på.

[Rotemor]

Akkurat det er faktisk heltidsjobb. Ta det fra en som har prøvd et par ganger, og jeg blir like sliten hver gang. Og jeg har ikke engang barn.

Det anbefales minimum 2 år mellom hver hund (ihvertfall hvis man skal få valp), og min erfaring er at det er et minimum av aldersforskjell man bør satse på.

Det var bra du skrev. Det var nemlig mitt neste spørsmål.

Vår hund er bare 1 år.

Uansett må vi jo planlegge ift ferie o.l, men da kan vi egentlig la være å tenke på det en stund.

Jeg har stor tillit til dine erfaringsbaserte råd.

En annen frykt vil være at den harmonien vi nå føler vi har kan utfordres.

Men det er ingenting i veien for å lufte ideen om halvannet års tid

Takk igjen

[masekopp]

Vi har to, veldig forskjellige raser. Jeg syns det er kjempekjekt med to. Både for min del og deres. De leker sammen, koser sammen, har alltid en å være med osv. Men i vårt tilfelle må de f. eks. få mat i forskjellig rom, de kan noen ganger plage hverandre, den ene kan f.eks. gå å sleike på den andre sitt sår hvis den har (skal ikke, men kan jo ikke akkurat gå med skjerm på begge ), det koster dobbelt så mye, vanskeligere å få pass til to enn en, verre å lufte begge når man er syk, litt mer stress med tur pga flere bånd og bæsjeposer osv. Hmm, kommer ikke på noe mer tror jeg.

I det store og det hele er jeg glad vi har to

[Portvinpiken]

Det var bra du skrev. Det var nemlig mitt neste spørsmål.

Vår hund er bare 1 år.

Uansett må vi jo planlegge ift ferie o.l, men da kan vi egentlig la være å tenke på det en stund.

Jeg har stor tillit til dine erfaringsbaserte råd.

En annen frykt vil være at den harmonien vi nå føler vi har kan utfordres.

Men det er ingenting i veien for å lufte ideen om halvannet års tid

Takk igjen

Tusen takk for det :-)

Dette med harmonien er viktig synes jeg. Nå har du "bare" en fra før, men når jeg tar inn en ny i flokken, tar det gjerne litt tid før flokken stabiliserer seg igjen.

Man må selvfølgelig ikke vente, men man bør... Hundene er som regel ikke voksne før rundt 2 år, og det er først da - og vider opp til 3 år at man ser hva slags hund man har fått, avhengig av sosialisering osv. Også er det nettopp det med at valper plukker like fort opp unoter som god atferd.

Jeg mener også at det er noe rasebetinget. Noen synes det er ok å være en hund, mens de fleste mynder for eksempel - de ligger gjerne i en "haug" sammen i sengen og "fortjener" nesten å være flere.

Uansett, lykke til med avgjørelsen og eventuellt ny hund når den tid kommer :-)