Angrer på kjøp av hund, for sent å levere tilbake..

[Ruccula]

Jeg kjenner godt igjen følelsen av pannikk og følelsen av å være totalt bundet. Jeg har 2 hunder, fikk valpene med 10 mnd mellomrom. Nr 2 var HELT rabiat og ødla ekstremt mye....

Det er litt unntakstilstand med valp, men det blir bedre... og det er verdt det!

Jeg elsker hundene mine så ekstremt høyt, og ville ikke vært dem foruten uansett hvor mye tid og penger de tar. De bringer så utrolig mye lykke inn i livet mitt!

[AnonymBruker]

Valpeperioden er slitsom og mange føler nok at man har tatt vann over hodet. Jeg synes det er bra at du er bestemt på å beholde hunden, og selvsagt gi den det den trenger. DET er en god eier, folk må roe ned nøttene her inne... Hvilken rase har du? Små selskapshunder er avlet for å være med eieren sin 24/7, og er ofte vanskeligere å trene til å være alene i forhold til en annen type hund. Om 6-7 mnd vil du nok le når du ser tilbake på denne episoden, og være lykkelig med din voksne, rolige og snille hund Anonymous poster hash: beb3b...87a

Valpeperioden er ikke slitsom, hvorfor sier alle det? Første gangen jeg kjøpte hund var for 5 år siden, og valpeperioden var den beste tiden synes jeg. Han ble stueren på ei uke, og det var aldri noe slit.

Anonymous poster hash: 858aa...d14

[Gjest Evans]

Valpeperioden er ikke slitsom, hvorfor sier alle det? Første gangen jeg kjøpte hund var for 5 år siden, og valpeperioden var den beste tiden synes jeg. Han ble stueren på ei uke, og det var aldri noe slit.

Anonymous poster hash: 858aa...d14

Kjempfint at den ikke var slitsom for deg, men mange syns det er veldig slitsomt! Om du ikke syns den er slitsom, så betyr det ikke at andre føler at det er veldig slitsomt

Og utrolig bra at du klarte å få han stueren på en uke. Det har jeg ikke hørt om en gang før! Valpen min er fire måneder og fortsatt ikke helt stueren.

[AnonymBruker]

Valpeperioden er ikke slitsom, hvorfor sier alle det? Første gangen jeg kjøpte hund var for 5 år siden, og valpeperioden var den beste tiden synes jeg. Han ble stueren på ei uke, og det var aldri noe slit.

Anonymous poster hash: 858aa...d14

Ikke alle valper er så enkle.

Men valpeperioden er sjelden verst - en liten valp er uselvstendig og må stadig ut/inn/mates/stelles/sosialiseres/miljøtrenes/sove litt/ut og inn igjen, så det er mye å styre med.

Men det er likevel himmel i forhold til puberteten hos mange... Når bikkja begynner å bli selvstendig, hormonene blomstrer i vilt kaos og alt den tidligere hadde lært er forsvunnet. Da er bikkja slitsom.

Anonymous poster hash: 3c412...09b

[Tabris]

Valpetiden er ofte veldig slitsom. Jeg husker da vi fikk vår valp, jeg hadde hjemmekontor første uka for å være hjemme med hunden. Jeg var 100% innstilt på hund, og valpen var lettere å ha med å gjøre enn hva jeg hadde forberedt meg på - likevel var jeg lettet da jeg kunne gå tilbake til jobb igjen. Jobb føltes som ferie etter en uke hjemme med en liten valp, og det var ikke en gang en spesielt krevende valp.

Hvis du føler dette blir veldig feil for deg, så er det bedre at du omplasserer hunden - evt hører om oppdretter kan ta den tilbake - før den blir for gammel. Vi liker å ha et romantisk syn på hundehold, men faktum er at de fleste hunder er veldig tilpasningsdyktige og de vil skuffende fort bli like knyttet til noen andre som de er til oss. Spesielt valper.

Angående trening så må du huske på at han er en valp, en liten baby. Du kan ikke anta (hvis du gjør det) at bur og annet skal gå seg til av seg selv. Det må trenes inn, gradvis. Start med å f.eks sett hunden i bilburet også står du ved siden av hunden, koser rolig og gir den godbiter. Gjør buret til noe positivt. Hvis du kan, ta buret inn i stua og venn den til det gradvis der. Gi den alt av tyggebein og godbiter der. Når valpen er sliten og sovner, legg den i buret, og ta den ut igjen (åpne døren) før den blir redd eller begynner å sutre. Buret skal være et hyggelig fristed, ikke et sted den mistrives.

Angående soving om natten, hvis du ikke vil ha den i sengen så kan du feste hunden i bånd på gulvet ved siden av sengen, så nært at du lett kan nå den ved å strekke ned hånden. Da er valpen nær flokken, uten å kunne hoppe opp i sengen.

[Troyamin]

Nå har jeg telt til ti, så får vi håpe det hjelper...

Jeg synes du er egoistisk om du ikke vil la andre ta over valpen, utfra det argumentet at den har det best hos deg. For den har det ikke greit sånn som det er nå.

Ut i fra hva du skriver, så har du gjort deg selv en bjørnetjeneste ved å hele tiden være med hunden. Den har det IKKE vondt av at du går fra den litt. Hyling og piping kommer til å skje i begynnelsen, men bare hold ut. Det går over. Sett hunden i et annet rom om natten. Sørg bare for at det er et sikkert sted hvor hunden ikke kan finne ting å skade seg på. Eventuelt bruk bur som du har laget om til hule. (ta tepper over buret)

Gi hunden beskjed om å gå å legge seg hver gang den kommer bort å vil opp på fanget. Overse den fullstendig når den maser. Eneste gangene den skal få kos, er når du går bort og tar kontakt. Da lærer den at masing ikke fører fram.

Og for all del; finn en hundeklubb med dyktige instruktører! I tillegg begynner du med søksøvelser så fort som mulig. Da får du til samarbeid med hunden, og den vil få en mestringsfølelse som bygger opp selvtilliten.

Dette er bare bittelitt. Er du ikke klar for noe av dette, får du enten omplassere eller avlive. Noe som er helt idiotisk å gjøre mot en frisk valp, men som er bedre enn at du forstetter å la den gå gjennom hverdagen slik den gjør nå.....

[Portvinpiken]

Valpetiden er ofte veldig slitsom. Jeg husker da vi fikk vår valp, jeg hadde hjemmekontor første uka for å være hjemme med hunden. Jeg var 100% innstilt på hund, og valpen var lettere å ha med å gjøre enn hva jeg hadde forberedt meg på - likevel var jeg lettet da jeg kunne gå tilbake til jobb igjen. Jobb føltes som ferie etter en uke hjemme med en liten valp, og det var ikke en gang en spesielt krevende valp.

Hvis du føler dette blir veldig feil for deg, så er det bedre at du omplasserer hunden - evt hører om oppdretter kan ta den tilbake - før den blir for gammel. Vi liker å ha et romantisk syn på hundehold, men faktum er at de fleste hunder er veldig tilpasningsdyktige og de vil skuffende fort bli like knyttet til noen andre som de er til oss. Spesielt valper.

Angående trening så må du huske på at han er en valp, en liten baby. Du kan ikke anta (hvis du gjør det) at bur og annet skal gå seg til av seg selv. Det må trenes inn, gradvis. Start med å f.eks sett hunden i bilburet også står du ved siden av hunden, koser rolig og gir den godbiter. Gjør buret til noe positivt. Hvis du kan, ta buret inn i stua og venn den til det gradvis der. Gi den alt av tyggebein og godbiter der. Når valpen er sliten og sovner, legg den i buret, og ta den ut igjen (åpne døren) før den blir redd eller begynner å sutre. Buret skal være et hyggelig fristed, ikke et sted den mistrives.

Angående soving om natten, hvis du ikke vil ha den i sengen så kan du feste hunden i bånd på gulvet ved siden av sengen, så nært at du lett kan nå den ved å strekke ned hånden. Da er valpen nær flokken, uten å kunne hoppe opp i sengen.

Jeg pleier å være veldig enig med mye av det du skriver, men her blir jeg veldig skeptisk... Jeg satte kaffen i vrangen når du skrev at man kunne binde hunden i bånd på gulvet for å unngå at den hoppet opp i sengen. Det synes jeg høres helt forferdelig ut skal jeg være ærlig. Om den skal bindes for å ikke hoppe opp i sengen må dessuten båndet være veldig kort, og da frarøver man hunden veldig viktige ting når det gjelder god kvalitetssøvn; nemlig å kunne bevege seg fritt.

[Tabris]

Jeg pleier å være veldig enig med mye av det du skriver, men her blir jeg veldig skeptisk... Jeg satte kaffen i vrangen når du skrev at man kunne binde hunden i bånd på gulvet for å unngå at den hoppet opp i sengen. Det synes jeg høres helt forferdelig ut skal jeg være ærlig. Om den skal bindes for å ikke hoppe opp i sengen må dessuten båndet være veldig kort, og da frarøver man hunden veldig viktige ting når det gjelder god kvalitetssøvn; nemlig å kunne bevege seg fritt.

Sånn sett ville det vært mer optimalt å bare sette valpen ned hver gang den hoppet opp, men ikke alle som har tålmodighet til det. Båndet trenger ikke være så kort, bare bundet så langt borte at det ikke rekker slik at hunden hopper opp

Jeg synes ikke det er en optimal løsning, og det er selvsagt bare ment midlertidig, men jeg synes det er en bedre løsning enn at hunden blir plassert alene i et annet rom eller kjeftet masse på, som jo er alternativene for mange.

[Gayfish]

Folk er veldig moralistiske når det kommer til kjæledyr (av alle ting). Ikke bry deg om dem. Du er er ikke nødvendigvis et dårlig menneske (og kjæledyr-fanatikerne er ikke nødvendigvis gode), om en slik kategorisering i det hele tatt gir mening.

Dersom hundehold ikke er verdt ressursene det krever og begrensningene det legger, så får du enten omplassere eller avlive den. Det er ikke verre enn det.

[AnonymBruker]

Sånn sett ville det vært mer optimalt å bare sette valpen ned hver gang den hoppet opp, men ikke alle som har tålmodighet til det. Båndet trenger ikke være så kort, bare bundet så langt borte at det ikke rekker slik at hunden hopper opp

Jeg synes ikke det er en optimal løsning, og det er selvsagt bare ment midlertidig, men jeg synes det er en bedre løsning enn at hunden blir plassert alene i et annet rom eller kjeftet masse på, som jo er alternativene for mange.

Jeg må si meg enig med Portvinpiken herm altså. Å binde hunden inne synes jeg virker litt brutalt, rett og slett. Så lenge man er tilstede i rommet er det vel ikke noe problem å hindre hunden i å hoppe opp i sofaen. Må hunden være alene litt går det an å gjøre som vi gjorde: plassere f.eks spisestuestolene opp ned i sofaen, sånn at den ikke kommer opp, og heller ikke ville funnet seg plass å ligge på om detn hadde greid å komme seg opp. Sånn har vi lært våre hunder å ikke gå isofaen, og det har fungert utmerket.

Anonymous poster hash: 5e1ab...e31

[Tabris]

Jeg må si meg enig med Portvinpiken herm altså. Å binde hunden inne synes jeg virker litt brutalt, rett og slett. Så lenge man er tilstede i rommet er det vel ikke noe problem å hindre hunden i å hoppe opp i sofaen. Må hunden være alene litt går det an å gjøre som vi gjorde: plassere f.eks spisestuestolene opp ned i sofaen, sånn at den ikke kommer opp, og heller ikke ville funnet seg plass å ligge på om detn hadde greid å komme seg opp. Sånn har vi lært våre hunder å ikke gå isofaen, og det har fungert utmerket.

Anonymous poster hash: 5e1ab...e31

Her er det snakk om på soverommet når man skal sove, for å hindre at hunden hopper opp i sengen. Jeg er helt enig i at det er en mye bedre løsning og ha hunden løs og så bare sette den hver gang den hopper opp. Men jeg er blitt såpass realist med årene at jeg vet det er mange som ikke gidder ta seg det arbeidet, spesielt ikke når eier er sliten allerede, og da synes jeg det er en bedre løsning enn at hunden skal sperres inne alene i et annet rom eller bli kjeftet på - som vil være det reelle alternativet for mange.

[AnonymBruker]

Her er det snakk om på soverommet når man skal sove, for å hindre at hunden hopper opp i sengen. Jeg er helt enig i at det er en mye bedre løsning og ha hunden løs og så bare sette den hver gang den hopper opp. Men jeg er blitt såpass realist med årene at jeg vet det er mange som ikke gidder ta seg det arbeidet, spesielt ikke når eier er sliten allerede, og da synes jeg det er en bedre løsning enn at hunden skal sperres inne alene i et annet rom eller bli kjeftet på - som vil være det reelle alternativet for mange.

Beklager, jeg leste sofaen istedetfor sengen. Det blir jo litt annerledes. Men jeg synes det er en bedre ide å sove på stua med hunden til den har lært seg at soverommet og senga er off limit.

Anonymous poster hash: 5e1ab...e31

[AnonymBruker]

Folk er veldig moralistiske når det kommer til kjæledyr (av alle ting). Ikke bry deg om dem. Du er er ikke nødvendigvis et dårlig menneske (og kjæledyr-fanatikerne er ikke nødvendigvis gode), om en slik kategorisering i det hele tatt gir mening.

Dersom hundehold ikke er verdt ressursene det krever og begrensningene det legger, så får du enten omplassere eller avlive den. Det er ikke verre enn det.

Så bra at du kom med fasiten blant alle disse kjæledyr-fanatikerne! For ingen her har jo kommet på omplassering (eller til og med avliving). Genialt! Nytenkende!

Ellers synes jeg du skal tenke på å omplassere ts. Det at hunden viser separasjonsangst, kan være at den senser din ambivalens og avvisning - og svarer på dette med å knytte seg enda sterkere til deg. Og så er den onde sirkelen i gang. Om du hadd vært mer avslappet i fht dette, så hadde den nok vokst av seg det ganske fort. Min egen hund ulte (da den var valp) når jeg lukket baderomsdøra, og det kom av den naturlige spearasjonsangsten valper kan ha. De føler seg forlatt i en "farlig" verden.mmen dette er noen de fleste hunder vokser av seg - om de får den tryggheten og responsen de trenger. Dessverre virker det ikke som den har fått dette hos deg. Hunder merker følelser hos oss, og når du er i tvil om du vil ha den, så merker den nok motstanden.

Anonymous poster hash: 938ae...af1

[Gjest Blomsterert]

Heisann!

For tre måneder siden skaffet jeg og samboeren min oss en valp på 12 uker. I dag er valpen 5 måneder og jeg kjenner at jeg angrer på at vi anskaffet oss hund. Selv om vi tenkte over dette valget i flere måneder, så hadde jeg ikke trodd jeg kom til å angre. Missforstå meg rett så er jeg kjempe glad i dyr, og jeg er oppvokst med hunder hele livet. Jeg vet at hunder krever mye og er ville og trasige, men jeg føler det har vært verre enn forventningene.

Jeg angrer fordi jeg nå har innsett hvor mye tid hunden stjeler. Jeg hater å være så bundet. Jeg har avlyst mange eventer og treff fordi jeg må sitte hjemme å passe hunden, eller fordi jeg rett og slett ikke kan være borte fra hunden i mer enn 6-7 timer. Jeg vet det blir bedre med tiden når den blir større, men likevel må jeg sitte med en hund i 10+ år. Jeg skulle ønske jeg utsatte å få hund til jeg ble eldre og klar til å slå meg til ro. Jeg vil fortsatt reise og oppleve verden. Det har slått meg at vi nå sitter bundet, som om vi har et lite spedbarn. Vi kan bare glemme spontane reiser og overnattinger på hytteturer osv. Kan også legge til at huden stjeler enormt mye energi fra oss. Vi blir helt utslitt av dette (spesielt meg) og jeg har ingen energi til meg selv.

Hunden vår er også veldig klengette til meg, og vil være i samme rom hvor jeg er til en hver tid. Hunden sover i samme seng som oss, sitter i fanget vårt når vi kjører bil og ser nesten på meg som en mor. Vi har prøvd å avvenne han flere ganger men han blir helt rabiat og traumatisert om jeg ignorerer han.

Det er ikke aktuellt å omplassere han. Jeg ønsker ikke å selge han fordi han har blitt så innmari knyttet til meg. Jeg vet han kommer til å sørge big time om jeg forlater han og det klarer jeg ikke.

Jeg har vel egentlig ikke så mye jeg kan gjøre med dette problemet, ville bare lufte tankene...

Anonymous poster hash: 3cea4...a4d

Her har dere virkelig gjort flere store feil. Første er at dette var slett ikke gjennomtenkt,så det dere satt og planla i flere måneder lurer jeg på hva var? Og du har hatt hund før,så at den tar tid er det første du burde ha visst! Og du. Hvorfor i allverden lar dere den ligge i senga og sitte på fanget??

Dere har dermed heller ike oppdratt den til dens eget beste.

Den er blitt så klengete på deg fordi du har tillatt det,og du vil jo ikke ha den lenger,så å jobbe med å trene av ham de uvanene dere har lagt opp til er heller ikke aktuelt.

Og det vil jeg bare si : dere skal sørge for at hunden deres får nye eiere!!

Du kan ikke være så egoistisk at du ikke gir noen en sjanse til å ta GODT vare på denne hunden.

Den vil ikke savne deg,men den vil antageligvis kjenne deg igjen om han møter på deg pga,mest pga lukten.

Kontakt oppdretter,vær ærlige,og be de finne nye eiere.

[AnonymBruker]

Folk er veldig moralistiske når det kommer til kjæledyr (av alle ting). Ikke bry deg om dem. Du er er ikke nødvendigvis et dårlig menneske (og kjæledyr-fanatikerne er ikke nødvendigvis gode), om en slik kategorisering i det hele tatt gir mening.

Dersom hundehold ikke er verdt ressursene det krever og begrensningene det legger, så får du enten omplassere eller avlive den. Det er ikke verre enn det.

Det er et levende, følende vesen, de fleste bryr seg faktisk ikke når det gjelder kjæledyr, derfor er det jammen bra at noen gjør det! Men hvis jeg er sammen med eller dater sånne menn som deg pleier jeg også å omplassere -siden det er forbudt å avlive....det er ikke verre enn det!

Anonymous poster hash: f0429...861

[Portvinpiken]

Sånn sett ville det vært mer optimalt å bare sette valpen ned hver gang den hoppet opp, men ikke alle som har tålmodighet til det. Båndet trenger ikke være så kort, bare bundet så langt borte at det ikke rekker slik at hunden hopper opp

Jeg synes ikke det er en optimal løsning, og det er selvsagt bare ment midlertidig, men jeg synes det er en bedre løsning enn at hunden blir plassert alene i et annet rom eller kjeftet masse på, som jo er alternativene for mange.

Jeg ser for meg en hel masse større problemer - også på sikt - med en hund som blir bundet om natten. Det finnes mange alternativer:

- legge seg på madrass/sofa i stuen eller soverommet. Alle overlever dette noen netter

- bruke grønne kompostgrindert

- trene; gi gjøre hunden trygg og selvsikker

Nå vet jeg ikke hva problemstilingen var med sengen og hvor gammel hunden er/når problemet evt oppstod, men å binde hunden om natten er en dårlig idè.

[AnonymBruker]

Min første tanke er at jeg har lyst til å filleriste deg. Også lurer jeg på hvor i huleste du var mens dere hadde hund i barndomshjemmet ditt? Du må jo ha hatt en viss anelse om hvordan det kom til å bli..?

Du har to valg:

1. omplasser hunden

2. jobb med deg selv for å endre fokus totalt, og engasjer deg skikkelig i hunden

Om du velger å beholde den må du gi den det livet den fortjener, altså.

Når det gjelder sovingen i sengen deres, så foreslår jeg at du begynner med å etablere et nytt sovested til den. Det kan f.eks være en hundeseng i stua, ved siden av sofaen, også kan du sove der mens hunden venner seg til å sove på sin plass.

Du ternger ikke nødvendigvis bruke bur i bilen, du kan bruke godkjent sikkerhetssele. Da kan du ha hunden festet til beltet i baksetet, og i starten kan du sette deg ved siden av den baki der, til den vennes til å sitte der alene. Ikke la den komme opp på fanget ditt. (Det greier dere fint med ros og godbiter)

Håper dere fikser dette på en god måte, sånn at tilværelsen blir bra for både dere og valpen.

Anonymous poster hash: 5e1ab...e31

Jeg hadde selvsagt en liten anelse, men jeg er oppvokst med store hunder som tar mye tid og skaffet selv en liten hund som jeg trodde var mindre anstrengende. Han har sin egen hundeseng, men den vil han ikke ligge i. Han vil kun ligge i seng med oss ellers blir han fullstendig rabiat og river og biter alt han ser. Vi får prøve tipset med å bare stenge han utenfor soverommet rett og slett.

Dette er bare bittelitt. Er du ikke klar for noe av dette, får du enten omplassere eller avlive. Noe som er helt idiotisk å gjøre mot en frisk valp, men som er bedre enn at du forstetter å la den gå gjennom hverdagen slik den gjør nå.....

Du kan umulig være riktig navla som mener jeg heller burde avlive hunden i steden for å ha den selv. Hunden har det godt hos meg og jeg gir den alt den trenger. Det må være lov å kjenne på anger.

ts

Anonymous poster hash: 3cea4...a4d

[FruRaeder]

Jeg skulle gjort hva som helst for å kunne ha muligheten til en ha hund!

Jeg skulle vært hjemme med den de første månedene, skulle tatt med meg hunden hvor enn jeg kunne, jeg skulle gitt hunden den stimulansen den trengte, og jeg skulle gitt den uendelig mye kjærlighet og kos. <3

Dessverre føler jeg det er uansvarlig av meg å skulle skaffe en hund slik livssituasjonen er nå, da jeg har en skade som gjør meg dårlig, og jeg fra før må prioritere barnet mitt, men hadde jeg hatt muligheten så ville jeg aldri ofret enn ekstra tanke på alt det du nevner. Jeg ville allerede vært klar over at slik kom det til å bli, men det hadde ikke gjort noen verdens ting, for at jeg ville fått selskap av det som virkelig kan være menneskets beste venn.

Det er synd du ikke ga det å få hund en god nok tanke. En hund krever planlegging og det krever en god del av deg. Det burde du ha visst på forhånd.

Endret 17. september 2014 av seductive

[Tabris]

Jeg ser for meg en hel masse større problemer - også på sikt - med en hund som blir bundet om natten. Det finnes mange alternativer:

- legge seg på madrass/sofa i stuen eller soverommet. Alle overlever dette noen netter

- bruke grønne kompostgrindert

- trene; gi gjøre hunden trygg og selvsikker

Nå vet jeg ikke hva problemstilingen var med sengen og hvor gammel hunden er/når problemet evt oppstod, men å binde hunden om natten er en dårlig idè.

Jeg anser alle dine forslag som bedre enn å ha hunden i bånd. Grunnen til at jeg i det hele tatt skrev det var nettopp pga dette, som jeg gjettet kunne bli et alternativ for TS:

Vi får prøve tipset med å bare stenge han utenfor soverommet rett og slett.

ts

Anonymous poster hash: 3cea4...a4d

Endret 18. september 2014 av Tabris

[Troyamin]

Jeg hadde selvsagt en liten anelse, men jeg er oppvokst med store hunder som tar mye tid og skaffet selv en liten hund som jeg trodde var mindre anstrengende. Han har sin egen hundeseng, men den vil han ikke ligge i. Han vil kun ligge i seng med oss ellers blir han fullstendig rabiat og river og biter alt han ser. Vi får prøve tipset med å bare stenge han utenfor soverommet rett og slett.

Du kan umulig være riktig navla som mener jeg heller burde avlive hunden i steden for å ha den selv. Hunden har det godt hos meg og jeg gir den alt den trenger. Det må være lov å kjenne på anger.

ts

Anonymous poster hash: 3cea4...a4d

Herlighet! Du gir den jo IKKE det den trenger! Bare det at du ikke ser at hunden ikke har det bra hos deg, sier mye om dine holdninger til saken!