Jeg føler av og til at jeg blir litt "brukt" av kjæresten min. Gjør jeg det, eller er det bare noe jeg innbiler meg?

[AnonymBruker]

Jeg traff en mann for ca 1,5 år siden. Han var da gift, men holdt på å skille seg.

(Dette foregikk ikke i smug, og vi hadde ikke sex da).Jeg ville egentlig ikke inn i noe sånt og det var en stor påkjenning til meg å bli involvert i noe som ikke angikk meg, men han var pågående og jeg likte han ganske godt etterhvert. Så blir livet mitt satt på vent. Ikke kan vi flytte sammen pga barn(jeg skjønner at de må bli vant til tanken) Ikke kan vi få barn sammen enda (blir feil i forhold til hans barn)han har delt omsorg , og kan ikke treffe meg når han har barna . (fokuset må være på de nå den første tiden. de er 18 og14) Vi er jo i et forhold, så jeg kan jo ikke date andre menn heller. Jeg blir da sittende og vente på han halve tiden, og det synes han er greit. Ikke kan vi flytte sammen på lang tid (hans ord)

Dette har jeg nå gjort i 1,5år,og er nå ganske lei.

Ja, jeg var dum som lot meg bli betatt av han.Jeg burde vist bedre. Føler at livet mitt står på vent pga han. Alt dreier seg om tilrettelegging for at han skal få det til å gå rundt. Jeg føler at jeg har blitt brukt rett og slett. At jeg er en selskapsdame og trøst til en mann som endelig kom seg ut av et dårlig ekteskap. (Ex konen har jeg ikke noe problem med. hun har vært grei mot meg ,og jeg bryr meg ingenting om de har kontakt) Jeg har begynt å tenke på om jeg orker det her mer.Sitte og vente på han 50% av tiden (nå gjør jeg ikke det bokstavelig talt.jeg treffer jo venner og sånn, men kan aldri planlegge noe med han da_) Hadde dere orket dette , eller hadde dere gått for en litt mer tilgjengelig mann?

Anonymous poster hash: 5512d...397

[AnonymBruker]

Ville ikke sagt brukt, men jeg personlig hadde ikke taklet dette. At det har vært slik i 1,5 år synes nå jeg var veldig lenge hvor du har vært på "vent" hos han. Dette er noe du må vurdere selv, men jeg hadde gått.

Anonymous poster hash: 29b01...5a2

[Gjest constance90]

Du har ikke blitt brukt. Han høres fornuftig ut som bruker lang tid, spesielt med tanke på barna. Hvis du ikke vil vente lenger så må du ikke

[AnonymBruker]

Du har ikke blitt brukt. Han høres fornuftig ut som bruker lang tid, spesielt med tanke på barna. Hvis du ikke vil vente lenger så må du ikke

Jeg vet jeg ikke må, men jeg elsker han tror jeg ,og da er det vanskelig å gå:-) Sitter og tenker på det, men det er en vanskelig og tung beslutning. Bare greit å høre andre sine synspunkter på det, før jeg tar en beslutning:-)

Anonymous poster hash: a4249...a33

[Sofia123]

Synes heller ikke at du har blitt brukt. Han har vært ærlig med deg, så jeg forstår ikke helt hvorfor du føler deg brukt.


Du er tydeligvis ikke fornøyd med situasjonen, så da synes jeg du skal gå og finne deg en mann som er mer tilgjengelig for deg. For alt du vet, kan det bli verre med barna som resulterer i at du må vente enda lengre på at dere kan flytte sammen.

Utifra hvordan du skriver virker det som du vet at du ikke vil mer, men at det er vanskelig for deg å gå..

Endret 23. oktober 2014 av Sofia123

[frøkna]

1,5 år er lenge.. Greit nok at han vil gjøre det lettest for barna osv, men de er såpass store at de lever sine egne liv (i hvert fall 18- åringen). Han kunne involvert deg mer mens han hadde de, men likevel hatt fokus på de.

Jeg tror jeg ville hatt følelsen av at han bruker barna som en unnskyldning for å ikke bli for seriøs med deg.

[Red-Ruby]

Jeg tror du føler deg brukt fordi du gir mer enn det du får. Du er klar for alt med denne mannen,men på grunn folk du ikke har like mye tilknytting til (exkona og barna) - så må du ofre dine drømmer.

Kanskje så hadde du følt deg bedre hvis han kunne vise med handling at forholdet deres betyr mye for han, selv om barna kommer først?

[AnonymBruker]

Jeg syntes ikke du har blitt brukt. Jeg har selv barn og har gitt kjæresten min klar beskjed om at med meg så er det faktisk sånn at barnet kommer først, jeg kommer ikke til å flytte inn med han i nærmeste fremtid fordi jeg syntes det er greit at man er kjærester over en lengre periode før man går til det skrittet å flytte sammen når det er barn i bildet. Det er ikke fordi jeg bruker han, men fordi barnet kommer først. På sikt vil jeg selvsagt at vi skal kunne bo sammen, men hvis det er meningen at vi skal være sammen "for alltid" så er det jo ikke noe hastverk. Mitt er riktignok mye yngre enn hans barn; men jeg kan tenke meg at det ikke er så greit for en 14 åring å få en ny stemor, og jeg forstår godt at han ikke vil forhaste seg og setter barna først.

Dette er noe du selv finner ut av når du får egne barn og evnt går gjennom et samlivsbrudd med barnefaren og skal finne deg ny kjæreste etterhvert. Det kan nok kanskje hende at siden du er barnløs og ønsker barn innen en viss tid så er ikke dette den beste matchen - vil han forresten ha flere barn? Mtp at han har to såpass store barn mener jeg?

Hvis du ikke takler det så må du trekke deg ut og finne en mann som ikke har barn fra før. Jeg syntes han høres ut som en god far som setter barna først, men jeg skjønner jo at det er kjedelig for deg. Men kanskje dette ikke er det rette for deg. Du vil nok bli forelsket igjen selv om du velger å forlate han :-) og det vil nok være enklere med en mann som er "på samme sted i livet", altså som ikke har barn og som ønsker å bo sammen og stifte familie innen en viss tid.

Anonymous poster hash: f0df9...3b2

[Ulla Ullsokk]

Selvsagt er du ikle brukt! Du gikk inn i det med åpne øyne!

Synes han virker bra som tar hensyn til barna sine, er nok av folk som gjør det omvendte.

Jeg lurer på hvorfor du nevner at du ikke kan date andre menn og derfor sitter og venter på han. Har du ikke noe annet å gjøre? Er det eneste du kan finne på å være sammen med menn?

Jeg synes det hørtes deilig ut å ha masse tid for meg selv og så masse kjærestetid. Men du er på et sted i livet der du vil flytte sammen og få barn nå og ikke om flere år, og da er han jo ikke mannen for deg.

[Frisørdama]

Det har allerede gått 1,5 år og fremdeles så mener han at det er leeenge til dere kan flytte sammen osv...? Smells fishy...

[student18]

Syntes at når dere har vært sammen såpass lenge kan han kanskje involvere deg mer, og ikke bare holde deg på vent når han har barna. Skjønner at han ikke vil flytte med deg enda, men det må da være ting som dere kan gjøre sammen alle fire når han har barna slik at de blir kjent med deg.
Hvorfor har du ikke tatt det opp med han?
Da pappa fikk ny kjæreste møtte vi henne ca. 3 månder etter at de ble kjærester, og etter 2 år flyttet de sammen, da var vi 13 år gamle. Både han og mamma var hele tiden åpne med forhold og nye kjærester, noe som gjorde det helt greit. Mamma hadde flere fyrer inn og ut, men nå har hun også slått seg til ro.

Endret 23. oktober 2014 av student18

[NumberSix]

Synes ikke det virker som om du har blitt brukt, men han holder deg jo på gress. Greit at han tenker på barna, men de er jo såpass gamle at de bør kunne takle at faren deres finner seg ny kjæreste. Du får ta det opp med han, og si at nå har du ventet lenge nok og synes du det er på tide å gå videre med forholdet. Du har jo også noe du skal ha sagt om forholdet deres.

[AnonymBruker]

Det har allerede gått 1,5 år og fremdeles så mener han at det er leeenge til dere kan flytte sammen osv...? Smells fishy...

Nå må du gi deg. Han har barn og de er ikke 5 år akkurat. Tenårene må være den vanskeligste alderen å få en steforelder som skal komme å "bestemme". Jeg skjønner godt at han vil vente. Det er ikke noe galt i det han gjør, det som er galt her er at TS har valgt å gå inn i et kjæresteforhold med en mann som har to barn fra før og som nok ikke har noe voldsomt behov for å starte "på nytt" med nye barn. Hun bør heller finne og satse på en barnløs som har samme mål i livet og er på samme utgangspunkt.

Anonymous poster hash: f0df9...3b2

[Prestekragen]

Syns alt for mange voksne skal ta så jævlig mye hensyn til barna. Det handler om å være ærlig, verden er brutal og man trenger ikke skjerme nesten voksne barn fra at pappa har fått seg ny dame. Blir helt oppgitt

[Leeloo]

"Likte ham ganske godt", "elsker ham, tror jeg", høres ikke ut som de helt store følelsene er på plass, men mulig du bare uttrykker deg forsiktig. Jeg synes det er bra at han tar seg god tid, av egen erfaring ville jeg vært særboer til yngste er 18, og jeg ville definitivt fått 100 % klarhet om han ønsker flere barn, og ikke bare for din del. Jeg tror det ganske sannsynlig at man ender opp alene i de tilfellene der barn i utgangspunktet kun er ønsket av den ene parten.

[Frisørdama]

Nå må du gi deg. Han har barn og de er ikke 5 år akkurat. Tenårene må være den vanskeligste alderen å få en steforelder som skal komme å "bestemme". Jeg skjønner godt at han vil vente. Det er ikke noe galt i det han gjør, det som er galt her er at TS har valgt å gå inn i et kjæresteforhold med en mann som har to barn fra før og som nok ikke har noe voldsomt behov for å starte "på nytt" med nye barn. Hun bør heller finne og satse på en barnløs som har samme mål i livet og er på samme utgangspunkt.

Anonymous poster hash: f0df9...3b2

Når det er 1,5 år siden de gikk fra hverandre så tåler en på 14 og en på 18 at pappa får en ny kjæreste. De må ikke flytte sammen, gifte seg og få barn på dagen, men hun kan bli presantert som den nye kjæresten og begynne tilvenningen av dette i det små. Man kan ikke slutte å leve selv om man går fra hverandre. At ts heller burde funnet seg en som var singel og klar for samboerskap og barn raskt blir en annen diskusjon

[Gjest Bettys]

Skjønner deg godt. Dette forholdet høres ut til å være bare på hans premisser. Barna hans er store, og de har hatt mer enn god nok tid til å venne seg til farens nye kjæreste.

[Red-Ruby]

Syns alt for mange voksne skal ta så jævlig mye hensyn til barna. Det handler om å være ærlig, verden er brutal og man trenger ikke skjerme nesten voksne barn fra at pappa har fått seg ny dame. Blir helt oppgitt

Er helt enig, alt med måte. hvorfor skulle ikke barna tålt at pappa har fått seg ny dame etter nesten to år? De er faktisk ikke så små lengre. Er snakk om 14 og 18 åring!!

Endret 23. oktober 2014 av Red-Ruby

[Prestekragen]

Er helt enig, alt med måte. hvorfor skulle ikke barna tålt at pappa har fått seg ny dame etter nesten to år? De er faktisk ikke så små lengre. Er snakk om 14 og 18 åring!!

Nettopp. Snål type

[AnonymBruker]

Er helt enig, alt med måte. hvorfor skulle ikke barna tålt at pappa har fått seg ny dame etter nesten to år? De er faktisk ikke så små lengre. Er snakk om 14 og 18 åring!!

Ikke alltid tenåringer tåler det selv om dere måtte mene det. Faktisk er det oftest de yngste som lettest godtar ny kjæreste, ikke de eldste selv om de kanskje i teorien burde tenke mer modent. Vel, hormoner og lojalitet mot den andre foreldren oa skilsmissebarn greier som spiller inn.

Jeg synes han høres fornuftig ut som tar seg god tid. Han kjenner sine barn best og vet hvordan de reagerer på forandringer.

Men når det er sagt så burde det være noe dere kunne snakke om, slik at du ikke går rundt med den tvilen du nå gjør. Og det med nye barn er det ikke sikkert han er klar for. Husk at hans eldste er 18 år. Min kjæres barn er over den alderen og han var veldig klar på at nye barn ville han ikke ha, men så var ikke det noe jeg ønsket heller da jeg også har 2 barn, så for oss var ikke det et problem.

Tenk nøye gjennom om hva du ønsker deg i livet ditt og hva du kan forsake uten bitterhet, og ikke minst snakk med din kjære om tankene og følelsene dine.

Anonymous poster hash: 9630e...707