Gå til innhold

Hjelp meg å sortere tankene mine? Fin fyr, men jeg har kjæreste (Litt langt)


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Ok, dere kommer til å gi meg huden full for dette av kgerne..

Forhistorie: til nå -seks år som kjærester. Jeg mentalt ustabil med spiseforstyrrelse og Personlighetsforstyrrelse. Ekstremt dårlig kommunikasjon mellom partner og meg, som ender med at han slår meg. Han er også utro fire ganger. Flytter fra kjæresten på psykiaterens oppfordring, bor alene og blomstrer, får mange venner og har det bra. Bestemmer meg for å bli sammen med han igjen, tre måneder senere er han utro og i et forhold med ei annen i tre måneder samtidig som meg. Det blir slutt. Vi blir sammen igjen 6måneder etterpå. Jeg slutter i behandling og er frisk.

Frem til nå:

Vi har det fint, men sakte og sikkert sklir jeg inn i en depresjon, men kom meg ut av den på ok vis. Han derimot, vår første gang på byen sammen denne helgen, han avviser meg og vil ikke se meg. Dytter meg vekk flere ganger. Han var ekstremt full, så full at han danset (han tar seg selv så selvhøytidelig at han har flere ganger har sagt at han ikke kan danse med meg på bryllupet vårt). Jeg går ut for å trekke pusten, går tilbake og finner han inntil ei jente, han gnir seg mot henne og tar henne på puppene.. Jeg gikk bort men han stengte meg ute, da tok jeg bilder av de. Jeg har bilder og videoer, for jeg vet han ville bortforklare dette dagen etter.

Jeg ble lei meg, så jeg går ut og setter meg ute. Og da kommer det en gjeng bort til meg, de var snille og vi pratet lenge. Da jeg fortalte dem om yrket mitt sa han ene "fy faen du må møte *navn*, dere passer sammen", og så henta han *navn*.

Vi prata lenge om alt mulig, han er det kjekkeste mennesket jeg har møtt... Vi hadde så mye tilfelles. Han måtte dra sammen med kompisene sine, så de dro.

Da kom kjæresten min og vi dro.. Kjæresten min sovnet med en gang han kom hjem. *navn* og jeg sendte meldinger hele natten.

Morningen etter fikk jeg melding av han igjen, men jeg svarte ikke.. Jeg vil veldig gjerne snakke med han..

En del av meg sier jeg bør glemme han.

Kjæresten min våknet på søndag, jeg ville snakke om lørdagen men han ble forbanna, han nektet å prate før jeg fikk sagt noe mer enn "vi må prate om det som skjedde i går, jeg er redd". I går skjedde det samme, han ble bare forbanna da jeg ville snakke og sa "hu jenta er frisøren min og hu er lesbe" (akkurat som om det er en unnskyldning for å ta noen på puppene).

Det driver meg vekk, samtidig som jeg er redd for å forlate ham.. Jeg vil snakke med *navn* og det skremmer meg, det er første gang jeg har følt så sterkt for et mann bortsett fra han som er kjæresten min nå.

Det er så mange rare følelser.

Jeg føler meg flink som har klart å rydde opp i så mange problemer med kjæresten min, som en triumf at vi har kommet oss gjennom så mye drit.

Samtidig som jeg føler at selvtilliten min blir dårlig av å være sammen med han. Det er som om kroppen min støter han vekk, men hodet mitt ikke henger med.

Jeg har sett på noen av de bildene jeg tok på lørdag, og jeg blir kvalm, men tenker allikevel "det betyr ingenting, hu er lesbe"..

*navn* virker som en utopi, han er for kjekk for meg, han har ting på stell pg er alt for ordentlig for meg..

Anonymous poster hash: 36b28...7a2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Long story short, i ekte KG-ånd; DUMP HAN!!

...og rett nesa i en ny retning. Om det blir mot den *nye flammen* får tiden vise, men det forholdet du er i nå kan dakke være liv laga.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du fortjener noen som ser deg og elsker deg for den du er!! Og har omsorg og respekt for deg! Du fortjener mye bedre! Se på deg selv med kjærlighet <3

Anonymous poster hash: e9c87...241

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest HappyWaffle

du fortjener VIRKELIG noe bedre enn han du er sammen med nå hvertfall! han drar deg jo bare ned! dump han å aldri se deg tilbake, å blir det mer mellom deg og han du møtte så får det bare skje når det skjer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du bør satse på han som er snill mot deg!

Men av respekt for han som du er sammen med bør du slå opp med ham FØR du prøver deg på han andre.

Det er ikke pent å holde to på gress på en gang!
(uttrykk jeg har lært fra KG, haha)

Tenk om typen oppdager smsene dine med han andre. Det er jo mange tråder er inne om jenter som oppdager smser på mobilene til typene sine og det er en kjip opplevelse.
Så gjør det slutt først.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det er faktisk ikke vanlig å bli behandlet så dårlig som du blir av kjæresten, TS.



Anonymous poster hash: e1500...b64
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av mine venninner er i en ganske lik situasjon som deg.

Hun er i et forhold hvor hun er den som gjør alt for han, og er verdens beste kjæreste. Han slår og er voldelig, er utro og slår vennene hennes. Han er en hyggelig fyr, det synes jeg virkelig, men han har så kort lunte og har veldig lite respekt for venninna mi som gjør så mye for han. Det virker som om at han ikke bryr seg om at han sårer henne dypt gang på gang. Hun er litt dumsnill.

Men det er jo vanskelig å droppe en fyr man er forelsket i, SELV om man vet at det er det lureste.

Sånn tenker hun, og du har sikkert vært innom droppe-tanken du også.

Som jeg ser det er du heldig som har funnet en annen du har interesse i. Det kan gjøre det psyisk lettere for deg å komme deg bort fra det forholdet du er i nå.

Dessuten; jeg tror at en grunn til at du blir så betatt av denne fyren, er at du trenger det så sårt. Du er med en som ikke bryr seg om deg, og som svikter og ditcher deg gang på gang.

Hadde du vært i et bra forhold, hadde du neppe blitt like betatt av denne nye fyren.

Jeg synes at du skal holde kontakten med han for å se om dette er noe du vil gå lengre med.

Er det det, så gjør du det. Benytt sjansen. Dette kan være din billett til et bedre liv (se bort fra at det høres klisjé ut)!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

TS her :)

Takk for svar alle sammen, jeg var nervøs for å sjekke svarene her i dag. Nesten sikker på at det skulle komme mange "har du ikke selvrespekt, det er du som er problemet!".

Igjen takk for svar :)

Tanken på å slå opp har jo ligget der lenge, i bakgrunn. Jeg er redd, jeg er mest redd for hvordan han kommer til å oppføre seg mot meg. Dessuten må jeg bli her i et par måneder til pga en familiegjenforening i utlandet med hans familie som er kjøpt og betalt av hans far.

Jeg tenker ikke at det må bli noe med han nye, men det er første gang jeg føler interesse for noen andre. Pg som dere sier over her, kan jo det ha mange grunner. Det er nettopp det som skremmer meg.

Jeg hadde ikke innledet noe med han andre samtidig som jeg er sammen med kjæresten min, men samtidig vil jeg snakke med han.

Anonymous poster hash: 36b28...7a2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

No offence, men ER DU DUM? Du høres ut som en selvdestruktiv og lite smart jente. Kom deg ut av forholdet og gjør noe som gjør deg lykkelig for en gangs skyld. Fysøren merker jeg ble sinna av innlegget. Han fortjener en god runde bank han typen din

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

No offence, men ER DU DUM? Du høres ut som en selvdestruktiv og lite smart jente. Kom deg ut av forholdet og gjør noe som gjør deg lykkelig for en gangs skyld. Fysøren merker jeg ble sinna av innlegget. Han fortjener en god runde bank han typen din

Hva mener du med det der?

Hvordan skal hun ikke ta det personlig når hun skriver:

jeg var nervøs for å sjekke svarene her i dag. Nesten sikker på at det skulle komme mange "har du ikke selvrespekt, det er du som er problemet!"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva mener du med det der?

Hvordan skal hun ikke ta det personlig når hun skriver:

Skal man slutte å være ærlig og slikke folk i rævva istedet mener du? Beklager men jeg syns TS høres dum ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Blomsterert

Ok, dere kommer til å gi meg huden full for dette av kgerne..

Forhistorie: til nå -seks år som kjærester. Jeg mentalt ustabil med spiseforstyrrelse og Personlighetsforstyrrelse. Ekstremt dårlig kommunikasjon mellom partner og meg, som ender med at han slår meg. Han er også utro fire ganger. Flytter fra kjæresten på psykiaterens oppfordring, bor alene og blomstrer, får mange venner og har det bra. Bestemmer meg for å bli sammen med han igjen, tre måneder senere er han utro og i et forhold med ei annen i tre måneder samtidig som meg. Det blir slutt. Vi blir sammen igjen 6måneder etterpå. Jeg slutter i behandling og er frisk.

Frem til nå:

Vi har det fint, men sakte og sikkert sklir jeg inn i en depresjon, men kom meg ut av den på ok vis. Han derimot, vår første gang på byen sammen denne helgen, han avviser meg og vil ikke se meg. Dytter meg vekk flere ganger. Han var ekstremt full, så full at han danset (han tar seg selv så selvhøytidelig at han har flere ganger har sagt at han ikke kan danse med meg på bryllupet vårt). Jeg går ut for å trekke pusten, går tilbake og finner han inntil ei jente, han gnir seg mot henne og tar henne på puppene.. Jeg gikk bort men han stengte meg ute, da tok jeg bilder av de. Jeg har bilder og videoer, for jeg vet han ville bortforklare dette dagen etter.

Jeg ble lei meg, så jeg går ut og setter meg ute. Og da kommer det en gjeng bort til meg, de var snille og vi pratet lenge. Da jeg fortalte dem om yrket mitt sa han ene "fy faen du må møte *navn*, dere passer sammen", og så henta han *navn*.

Vi prata lenge om alt mulig, han er det kjekkeste mennesket jeg har møtt... Vi hadde så mye tilfelles. Han måtte dra sammen med kompisene sine, så de dro.

Da kom kjæresten min og vi dro.. Kjæresten min sovnet med en gang han kom hjem. *navn* og jeg sendte meldinger hele natten.

Morningen etter fikk jeg melding av han igjen, men jeg svarte ikke.. Jeg vil veldig gjerne snakke med han..

En del av meg sier jeg bør glemme han.

Kjæresten min våknet på søndag, jeg ville snakke om lørdagen men han ble forbanna, han nektet å prate før jeg fikk sagt noe mer enn "vi må prate om det som skjedde i går, jeg er redd". I går skjedde det samme, han ble bare forbanna da jeg ville snakke og sa "hu jenta er frisøren min og hu er lesbe" (akkurat som om det er en unnskyldning for å ta noen på puppene).

Det driver meg vekk, samtidig som jeg er redd for å forlate ham.. Jeg vil snakke med *navn* og det skremmer meg, det er første gang jeg har følt så sterkt for et mann bortsett fra han som er kjæresten min nå.

Det er så mange rare følelser.

Jeg føler meg flink som har klart å rydde opp i så mange problemer med kjæresten min, som en triumf at vi har kommet oss gjennom så mye drit.

Samtidig som jeg føler at selvtilliten min blir dårlig av å være sammen med han. Det er som om kroppen min støter han vekk, men hodet mitt ikke henger med.

Jeg har sett på noen av de bildene jeg tok på lørdag, og jeg blir kvalm, men tenker allikevel "det betyr ingenting, hu er lesbe"..

*navn* virker som en utopi, han er for kjekk for meg, han har ting på stell pg er alt for ordentlig for meg..

Anonymous poster hash: 36b28...7a2

Han du er sammen med er av verste sort. Upålitelig,illojal og urettferdig. Hva skal du med en som behandler deg sånn? Du vet du får det så mye bedre uten ham.

Når det gjelder han nye du traff,så kan dere vel holde kontakten?

Du trenger ikke ha det minste dårlig samvittighet for din nåværende kjæreste,han har behandlet deg dårlig,mildt sagt.

Vær ærlig mot han nye,og også kjæresten din. Du trenger ikke fortelle om han du har møtt,men gjør slutt med ham.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest incognita

Du fortjener bedre TS. Jeg synes du skal komme deg bort fra typen din uavhengig om det blir noe med din nye flamme.

Endret av incognita
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Skal man slutte å være ærlig og slikke folk i rævva istedet mener du? Beklager men jeg syns TS høres dum ut.

Nei, du kan være ærlig og konstruktiv uten å være helt uten folkeskikk.

Eller mener du at det er helt OK å sparke litt ekstra på ei som allerede ligger på bakken og spør om hjelp til å komme seg opp?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, du kan være ærlig og konstruktiv uten å være helt uten folkeskikk.

Eller mener du at det er helt OK å sparke litt ekstra på ei som allerede ligger på bakken og spør om hjelp til å komme seg opp?

Er selvsagt ikke det jeg mener. MEN jeg syns det er dumskap å fortsette å gå tilbake til en fyr som er notorisk utro, slår (!), og generelt behandler en dårlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...