Ok å ta en egenmeldings-dag dagen etter samlivsbrudd?

[got2go]

Bli hjemme du. Du får sikkert ikke gjort noe fornuftig på jobb uansett når hodet er kaos.

[Petra75]

Er selv leder og kvinne. Skjer det noe slikt med "mine", så sier jeg: ring meg og gi meg kortversjonen, si at du er langt nede, så finner vi selvsagt en løsning. Ring og meld deg syk uten å være det, så er det ikke sikkert du får den samme velviljen senere. Sorry, dette er over grensen, og om du ikke er ærlig med sjefen kommer det frem en gang uansett. Det hjelper verken deg (eller ungen, om du har) å ligge hjemme og synes synd på deg selv.

Anonymous poster hash: 15c26...d04

Du har vel strengt tatt ikke noe med hvorfor dine ansatte tar en egenmeldingsdag? Det eneste en arbeidstaker skal si ifra om er om det er egen eller barns sykdom - diagnosen har ikke arbeidsgiveren krav på å vite.

[wintergirl]

Hadde jeg vært din arbeidsgiver så hadde det vært helt greit om du var hjemme, men jeg ville nok at du kom inn så fort du orket. Ville tatt en prat og eventuell avtalt kortere dager og andre arbeidsoppgaver hvor du kunne være litt i fred. Folk i dyp sorg kan være like ute av stand til å jobbe som de med feber.

Hadde det vært en person som hadde det som mål å bruke opp alle egenmeldingsdagene så hadde det kanskje skurret litt, men de er det heldigvis ikke så mange av der jeg jobber.

Ja, det er noen sånne også. Men det kan man ikke snakke høyt om før det blir ramaskrik. Er man syk eller veldig langt nede så er det absolutt på sin plass å bli hjemme. Men dessverre er det de som bruker egenmeldingene for alt de er verdt uten å være syk, men for å slappe av. Sånt er uakseptabelt. Noen sier også at man ikke får legeerklæring uten grunn,men det skjer jo. Sier man at ryggen er vond og ikke klarer å jobbe så kan ikke legen vite om det er løgn da det ikke kan "vises" Mange som har skrytt av det. I en tilfelle fikk vedkommende sparken! Endret 23. oktober 2014 av wintergirl

[Gjest Citronella]

Da får vi håpe at sjefen til TS ikke tenker likt som meg da. For jeg mener dette er på grensa til skulk. TS sjøl er jo usikker når hun må spørre om det er akseptabelt. Hvorfor gjør hun det? TS må gjerne svare på det, og fortelle hos hva hun mener. Hvor går grensen hennes for å være borte fra forpliktelser?

Anonymous poster hash: 54671...2ac

En god og moderne leder burde ha forståelse for at en time out er på sin plass i en slik situasjon. En god leder er et menneske, og ikke en kalkulert maskin. Jeg har selv vært en god leder i mange år, og med minimalt sykefravær blant mine ansatte, noe jeg mener bestemt har sammenheng med min lederstil.

Og det at TS spør her inne tyder vel på at hun ikke er en skulker!

[AnonymBruker]

Du har vel strengt tatt ikke noe med hvorfor dine ansatte tar en egenmeldingsdag? Det eneste en arbeidstaker skal si ifra om er om det er egen eller barns sykdom - diagnosen har ikke arbeidsgiveren krav på å vite.

Så klart ikke. Men det er ikke grunnlag for å bruke egenmelding etter loven for "sosiale eller økonomiske problemer o.l" heller, så om man ringer seg syk av slike grunner, så er det ikke spesielt heldig videre når det blir oppdaget. Da er det langt bedre å ringe og si f.eks "jeg har en vanskelig tid, kan vi finne en løsning" - verken utleverende eller uærlig.

Anonymous poster hash: 15c26...d04

[Petra75]

Så klart ikke. Men det er ikke grunnlag for å bruke egenmelding etter loven for "sosiale eller økonomiske problemer o.l" heller, så om man ringer seg syk av slike grunner, så er det ikke spesielt heldig videre når det blir oppdaget. Da er det langt bedre å ringe og si f.eks "jeg har en vanskelig tid, kan vi finne en løsning" - verken utleverende eller uærlig.

Anonymous poster hash: 15c26...d04

Hvis det skulle komme frem at den ansatte leverte egenmelding pga et samlivsbrudd, er dette noe de fleste arbeidsgivere ville ha hatt forståelse for. Jeg har i hvert fall aldri vært borte i noe annet.

Egenmelding tar utgangspunkt i at den ansatte selv skal vurdere sin arbeidsevne. Hvis arbeidsgiveren har mistanke om at ordningen blir misbrukt, har arbeidsgiver rett til å nekte arbeidstaker å ta ut egenmelding, men ikke før den ansatte har fått varsel om dette og mulighet til å forklare seg.

Jeg syns at det TS skisserer her er en gyldig grunn for bruk av egenmelding. Hvis hun anser det som umulig for henne å utføre jobben på en trygg og skikkelig måte pga psykisk ubalanse etter samlivsbruddet er det etter min mening gyldig.

[Gjest Olivia Benson]

Jeg hadde tatt egenmelding med god samvittighet, og hadde ikke hatt noe problem med å forsvare det om årsaken skulle blitt avslørt.

[AnonymBruker]

Hvis det skulle komme frem at den ansatte leverte egenmelding pga et samlivsbrudd, er dette noe de fleste arbeidsgivere ville ha hatt forståelse for. Jeg har i hvert fall aldri vært borte i noe annet.

Egenmelding tar utgangspunkt i at den ansatte selv skal vurdere sin arbeidsevne. Hvis arbeidsgiveren har mistanke om at ordningen blir misbrukt, har arbeidsgiver rett til å nekte arbeidstaker å ta ut egenmelding, men ikke før den ansatte har fått varsel om dette og mulighet til å forklare seg.

Jeg syns at det TS skisserer her er en gyldig grunn for bruk av egenmelding. Hvis hun anser det som umulig for henne å utføre jobben på en trygg og skikkelig måte pga psykisk ubalanse etter samlivsbruddet er det etter min mening gyldig.

Det er ikke gyldig grunn, all den tid man ikke har rett til å bruke egenmelding etter loven av slike årsaker. Sånn er det bare.

Derimot er jeg enig i at man bør ha forståelse for en slik situasjon, og alle oppegående ledere bør finne en god løsning for ansatte som sliter slik. Men egenmelding på grunn av sykdom eller "sykdom" er altså ikke det.

Anonymous poster hash: 15c26...d04

[Petra75]

Det er ikke gyldig grunn, all den tid man ikke har rett til å bruke egenmelding etter loven av slike årsaker. Sånn er det bare.

Derimot er jeg enig i at man bør ha forståelse for en slik situasjon, og alle oppegående ledere bør finne en god løsning for ansatte som sliter slik. Men egenmelding på grunn av sykdom eller "sykdom" er altså ikke det.

Anonymous poster hash: 15c26...d04

Det er en gråsone her. Du har rett i at sorg i utgangspunktet ikke er en gyldig grunn for sykemelding. Men psykisk sykdom, som kan være et resultat av sorgen, er.

[melatonin]

Ja synes det er greit. Du får sikkert ikke noe ut av arbeidsdagen og folk er borte fra jobb for mindre ting!

[tussi84]

Så da må venninnen også bruke egenmelding?

De fleste er faktisk på jobb på dagtid.

Anonymous poster hash: [acronym="Full hash: c268f926be5ed573

f93c7918ce8e1e29"] c268f...e29

Nå er det ikke sånn at alle jobber dagtid.

[AnonymBruker]

Det er en gråsone her. Du har rett i at sorg i utgangspunktet ikke er en gyldig grunn for sykemelding. Men psykisk sykdom, som kan være et resultat av sorgen, er.

Da vil jeg anta at det er mer alvorlig enn at det holder med en egenmelding i en dag eller to, og jeg håper at vedkommende kommer seg til lege for sykmelding og hjelp ganske fort.

Anonymous poster hash: 15c26...d04

[AnonymBruker]

TS, har dere barn? Har han flyttet ut?

Anonymous poster hash: b2cbb...5c1

[AnonymBruker]

Føler med TS.

Dere som er bastante og mener TS må på jobb jeg har et spørsmål til dere.

Vil dere la deres barn få undervisning av en lærer som er totalt fraværende og knust av sorg?

TS har en litt annen jobb en noen som kan lukke døren til kontoret.

Det tar sikkert dager, uker og måneder før TS er på rett kjøl men i akuttfasen tviler jeg på hun kan gjøre en god jobb. Derfor: bli hjemme til følelsene er litt under kontroll og lykke til.

Anonymous poster hash: 92121...51a

[mae1234]

Veldig arrogant. Hvem er du som kan bestemme hva som er en livskrise eller ikke?

Det er bedre å ha følelser, enn å være så kynisk og kald som det du virker å være.

[AnonymBruker]

Rent praktisk sett er det nok uproblematisk - sjefen krever ikke å vite hva som er årsaken, og skulle du forklare det har de fleste forståelse.

Når det er sagt så ber du jo om meninger generelt, og min er den at det ikke er en god nok grunn. Egenmeldinger er for sykdom - fysisk eller psykisk. Og dette er faktisk adressert i regelverket, at sorg ikke kvalifiserer. Sorgen må i så fall strekke seg over i psykisk sykdom, og dette får man jo sykemelding for av legen.

Dette er spesifikt omtalt rett og slett fordi mange mennesker går igjennom slike ting flere ganger i livet. Ved å åpne for dette som sykdomsårsak, åpner vi også for en rekke andre ting.

Sjefen vil ikke stille spesifikke spm. om sykdomsårsak. Dette er imidlertid ikke fordi det er "irrelevant" hvordan du bruker dine egenmeldingsdager, men fordi man ikke skal tvinges til å brette ut detaljene rundt sin sykdom for noen man jobber med. Uheldigvis utnyttes dette ved at folk bruker egenmeldingsdagene som de vil, og vet at ingen sjekker.

:

Livet er tidvis hardt og arbeidslivet er iblant veldig hardt. Alle har dager de må stille på jobb og har problemer med å konsentrere seg fordi de har noen problemer privat - enten det er konflikt med familie, pengeproblemer, en god venn som er syk, problemer i ekteskapet eller brudd med partner.

Det er da ens egen jobb å prestere så godt man kan i den situasjonen, ikke konkludere med at "jeg klarer ikke uansett" som om det er utenfor ens kontroll. Alle havner i slike situasjoner.

Jeg vet at dette virker litt brutalt, men en manglende evne til å akseptere arbeidslivets iblant harde realiteter er et problem i dette landet. Og holdninger som "andre gjør det samme", "det er bare en dag" eller "får ikke gjort noe uansett" er smittsomme.

Anonymous poster hash: b2cbb...5c1

[Million]

Beklager, men jeg slutter meg ikke til kvinnekoret som sier at å skulke jobben ved forholdsbrudd er greit.

Jeg har aldri skulket jobben fordi et eller annet forhold har skjært seg. Det å droppe jobben fordi man er litt lei seg synes jeg ikke er riktig å gjøre. Man får stramme seg opp litt og heller grine fra seg når man kommer hjem. Eller i smug på do i løpet av dagen. Har gjort det selv :-/

Du kan evt møte på jobb, holde ut et par timer og så gå til din overordnede og forklare saken og be om å bli avløst av vikar og få fri resten av dagen pga behov for å gråte ut, og håpe at sjefen anser dette som god nok grunn.

Å lyve på seg sykdom som dekke for fraværet synes jeg ikke noe om.

[AnonymBruker]

Da vil jeg anta at det er mer alvorlig enn at det holder med en egenmelding i en dag eller to, og jeg håper at vedkommende kommer seg til lege for sykmelding og hjelp ganske fort.

Anonymous poster hash: 15c26...d04

Er du kjent med fenomenet forebyggende? For å unngå psykisk sykdom? Noen ganger er en time-out det man trenger for å ikke kollapse totalt. Total kollaps blir MYE mer belastende for arbeidsgiver..

Anonymous poster hash: f9bdd...f5f

[wintergirl]

Beklager, men jeg slutter meg ikke til kvinnekoret som sier at å skulke jobben ved forholdsbrudd er greit.

Jeg har aldri skulket jobben fordi et eller annet forhold har skjært seg. Det å droppe jobben fordi man er litt lei seg synes jeg ikke er riktig å gjøre. Man får stramme seg opp litt og heller grine fra seg når man kommer hjem. Eller i smug på do i løpet av dagen. Har gjort det selv :-/

Du kan evt møte på jobb, holde ut et par timer og så gå til din overordnede og forklare saken og be om å bli avløst av vikar og få fri resten av dagen pga behov for å gråte ut, og håpe at sjefen anser dette som god nok grunn.

Å lyve på seg sykdom som dekke for fraværet synes jeg ikke noe om.

Jeg er selv veldig bestemt på sånne områder. Har selv ikke brukt en eneste egenmelding enda. Bank i bordet! Den skal KUN brukes når man er syk, men i enkelte tilfeller også hvis man er veldig langt nede. Man kan også ta ut en ferie i noen dager hvis det er sånn. Hadde det blitt slutt mellom meg og mannen min så hadde ikke jeg orket å dra på jobb dagen etter, eller dagen etter der. Tror jeg da... Jeg gråter veldig lett og syns det rett og slett er grusomt å gjøre det foran andre. Man skal heller ikke velte seg i elendigheten, men bekjempe den og komme seg videre. Men er enig med deg ellers, det er en altfor lettvint løsning for mange og det er ikke bra i det hele tatt. Det er en ordning som blir misbrukt i filler av mange!

[Gjest Olivia Benson]

Beklager, men jeg slutter meg ikke til kvinnekoret som sier at å skulke jobben ved forholdsbrudd er greit.

Jeg har aldri skulket jobben fordi et eller annet forhold har skjært seg. Det å droppe jobben fordi man er litt lei seg synes jeg ikke er riktig å gjøre. Man får stramme seg opp litt og heller grine fra seg når man kommer hjem. Eller i smug på do i løpet av dagen. Har gjort det selv :-/

Du kan evt møte på jobb, holde ut et par timer og så gå til din overordnede og forklare saken og be om å bli avløst av vikar og få fri resten av dagen pga behov for å gråte ut, og håpe at sjefen anser dette som god nok grunn.

Å lyve på seg sykdom som dekke for fraværet synes jeg ikke noe om.

Poenget er vel at vi ikke anser det som skulking. Å være syk er mer enn bare influensa og migrene. At du anser følelsene man får etter samlivsbrudd som å være "litt lei seg" viser bare at du ikke evner å sette deg inn i situasjonen.

Og jeg er enig i at man ikke behøver å lyve, man kan bare la være å opplyse om årsaken hvis man ikke ønsker å fortelle. Det gjør man jo ved andre typer sykdom også.