Gå til innhold

Harlekins bok


Harlekin

Anbefalte innlegg

Innom og sier hei! :) Skal si tiden flyr. G blir 8 mnd. i morgen, og di er allerede 9! Hjelpes! :overrasket:

Synd t firmaet til mannen ikke er lenger, og at dere krangler. Dere har vel ikke vurdert det gratis samlivskurset som tilbys alle førstegangsforeldre vel? Det skal være veldig bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hei på deg, Saeria! Kjekt at du titter innom. Tenk at G er 8. mnd alt! Håper det går bra med dere. Jeg titter i boken din regelmessig, men jeg skriver ikke så mye (som du ser :sjenert: ).

Ja, det var synd med firmaet, men det kom ikke som noen overraskelse. Vi var forberedt på det, og mannen kom til at det egentlig var til det beste. Nå må vi få orden på økonomien vår, så kan han starte på nytt igjen senere, med dyrekjøpt lærdom i bakhodet.

Jeg har tenkt på det samlivskurset, men er ikke det for sent nå? Jeg mener, skal ikke barna være yngre enn 9 mnd? Eller kan man ta det når som helst?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke lest noe om begrensing ift. alder, annet enn at barnet må være eldre enn tre mnd., og at det ikke skal være med på kurset. Hva med å høre med helsestasjonen? De vet nok hvem som tilbyr dette og når.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tips - jeg skal høre med HS. Det høres ut som en god idé med et slikt kurs, jeg har en venninne som var med på det, og hun sa at det var nyttig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arhirwen

Må legge til dagboken i mine innlegg! :jepp:

Det har jammen meg skjedd mye på de 9 mnd! Synd at ikke alt har vært gode erfaringer og opplevelser, men vil tro det endrer seg. Når det gjelder deg og mannen din så virker dere klar over problemet, og da er det jo mye lettere å ta tak i enn om dere bare "glattet over det" eller oversett det.

Koselig at dagboken er oppe og går igjen! :happy:

I fare for å skrive mye krøll pga sene nattetimer, så tror jeg at jeg legger inn årene for dette innlegget. :fnise:

:klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Arhirwen! Så kjekt å se deg her. Nå er det ikke lenge til du er i mål. Har du hatt et greit svangerskap?

----

Drikker :kaffekopp: og skriver på KG, mens vesla ligger på den rosa matten sin og rugger. Finingen!

Vesla lager rare lyder :rødme: Hun sier "deh-deh" og "bæh-bæh" og "næh-næh", og så blåser hun bobler. Hun har også begynt å trekke inn pusten skikkelig hardt, nesten så jeg tror det er noe galt, men så bare smiler hun ;) Lurer på hva lydene betyr!

Jeg begynner å bli lei av matnekt :kjefte: Nå har hun ikke villet spise siden i går morges, og ikke spiste hun mye da heller. Jeg blir sprø! Skjønner ikke hvorfor hun ikke vil spise. :sukk:

Men det er i det minste flott vær! Jeg, min søster og en felles venninne skal til byen og handle litt, mens mamma passer lille C. Herlig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Arhirwen

Har hatt et så og si problemfritt svangerskap, og føler meg veldig heldig for det! :happy: Ble sykmeldt for ca 2 mnd siden, men det var mer "psykiske" ting enn fysiske - konsentrasjonsvansker og taklet stress uhyre dårlig.

Er sånn enda, men nå får jeg ihvertfall muligheten til å kontrollere det selv.

Rart å tenke på at det snart er en nykomling i familien her! :rødme:

----

Det må være herlig å se og høre henne nå som hun begynner å bli mer vokal og bevegelig! (selv om det kanskje byr på kaos innimellom..hehe)

Matnekt må være frustrerende! Har null råd å komme med dessverre, men håper det løsner opp snart!

Ha en fantastisk lørdag! :vinke:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for det, Arhirwen - jeg har hatt en flott lørdag! Brukt masse penger ;) Håper du også har hatt det fint og at formen er bra. Det begynner vel å bli slitsomt nå, kanskje?

Jeg ble sykemeldt 50 % 2 måneder før permisjon, både fordi det var forferdelig travelt på jobben og jeg var sliten, men også fordi jeg var psykisk langt nede etter å ha blitt sagt opp. Håper du klarer deg bra nå som du har bedre tid til å ta vare på deg selv og babyen :klem:

Har du prøvd blw på henne? Kanskje hun spiser mer når hun får gjøre selv?

Delvis - hun har fått i hånden f.eks. skive med leverpostei, babykjeks, gulrot, brokkoli, paprika og agurk, men hun ser ikke ut til å skjønne at det er mat. Hun bare kverker det i hånden og slipper det i bakken :klaske: Hun plukker heller ikke opp f.eks. brødsmuler fra bordet og tar det i munnen. Men hun får i alle fall grise litt med forskjellige ting, der litt havner i munnen. Hun får det vel til til slutt, får vi håpe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, får håpe det går seg til med føden. Jeg skal ikke klage som har en gutt som eter det meste. Nuvel. Det er litt av den hjemmelagde maten han har takket nei til, men det må vi tåle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arhirwen

Har mange gode dager, men noen kjipe. Hehe. Men sånn er det nok for alle! :jepp:

Men det verste er egentlig lengselen og utålmodigheten. Føler meg som en bortskjemt unge som er vandt til å få ting servert når jeg ønsker det! :fnise: Og så er det noen ganger det føles som en eeeevighet til termin, mens andre ganger blir jeg stressa fordi det fortsatt er noe av utstyret som ikke er i boks og føler at tiden er knapp. :roll:

Er vel hormonene som styrer det meste for tiden, vel. ;)

Godt å bruke masse penger innimellom! :lur: Ihvertfall om været var like nydelig hos deg som her hos meg i dag. Det er våren sin det! :rødme:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I sted eksploderte mannen i sinne over noe jeg sa. Det var en ubetenksom og sikkert dum kommentar som jeg ikke mente noe med. Mannen ble kjempesint og skjelte meg skikkelig ut. Han er sint fremdeles, og jeg er helt fortumlet. Han har et heftig temperament, det vet jeg jo, men ??? Det var min skyld som sa noe dumt, men jeg synes ikke noe om å bli fullstendig nedkjeftet. Det verste er at jeg ikke er "lei meg nok. Det høres vel helt sprøtt ut, men om dette hadde skjedd for noen år siden, hadde jeg følt meg helt elendig og grått kjempemye. Nå er jeg liksom utenfor meg selv, som om jeg ikke bryr meg nok. Jeg vet jo at tiden som følger det første barnet er knalltøff for forholdet, og vi har kranglet mye. Jeg føler også at noen av følelsene jeg hadde for ham er borte, jeg vet ikke om det er på grunn av alle følelsene som konsenterer seg om datteren vår, eller hva det er. Jeg må tenke videre over det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke det er noe ok at noen oppfører seg slik, og om han aldri så mye hadde vært lei seg i ettertid for utblåsningen, så vil

jo skaden uansett være gjort. Jeg hadde nok bedt han ta tak i sinnet sitt, og fått hjelp til å mestre det.

Det er ikke akseptabelt å la et lite barn vokse opp slik heller. Jeg har en stefar som har et eksplosivt sinne. Det skulle stort sett en del til for å utløse det, men jeg husker selv hvor redd jeg var når han først eksploderte. Selv om det ikke var mot meg. :(

Det er klart tiden med ny baby er tøff, allikevel har det hvertfall ikke resultert i noe krangling her enda, selv om det ofte gjør det hos par. Det er ikke noe særlig når du føler at en del av følelsene er borte. Når han har roet seg, så tror jeg du bør be om en forklaring på hvorfor han eksploderte sånn, og om han synes det er en akseptabel måte å reagere på. Jeg ville også fortalt han hvordan det ligger an følelsesmessig for deg.

Det er faktisk IKKE ok å gjøre som han gjør, og siden skylde på temperamentet. Det går faktisk an å be om hjelp for å mestre det, og ikke bruke det som en dårlig unnskyldning.

:klemmer:

Endret av Saeria
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Arhirwen

Signerer det som er skrevet over her. Har ikke så mye å komme med, dessverre, men er det bagateller han reagerer så sterkt på? I såfall er det nok på tide å ta en samtale og kanskje involvere profesjonelle. Ihvertfall hvis det skjer ofte og ungen er i nærheten.

:klemmer:

Men det er vel kanskje ikke så lett å ta en samtale med han heller om han fyker opp slik han gjør?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk skal dere ha for omtanken :klemmer: Han har vært en hissigpropp helt siden jeg traff ham. Han eksploderer fort, men blir fort blid igjen. Jeg er motsatt; det skal litt til før jeg blir sint, men hvis jeg blir det, tar det lang tid før jeg blir meg selv igjen. I begynnelsen av forholdet vårt kranglet vi ofte, mye på grunn av at vi er veldig forskjellige. Så hadde vi en periode på noen år der vi nesten ikke kranglet, sikkert på grunn av at vi var blitt vant til hverandre og visste hvor vi hadde den andre. Nå etter fødselen er det begynt igjen. Jeg vet jo hvorfor han sprekker lettere, vi har begge levd under ganske stort press en god stund, blant annet på grunn av økonomiske problemer som startet med finanskrisen. Han går rett og slett rundt og føler at verden går imot ham (noe den ofte gjør), og da blir han sint. Så jeg forstår hvorfor han blir sint, men jeg synes ikke det er ok for det. Han ville nok aldri eksplodert på datteren vår, men som du sier, Saeria, så ville hun blitt redd selv om sinnet ikke er rettet mot henne.

Han roet seg kjapt i går og var kjempelei seg. Vi snakket lenge sammen, og jeg tok opp dette med at jeg ikke ville at C skulle oppleve et sånt bråsinne. Han mente at han skulle klare å holde seg i skinnet. Jeg vet ikke om jeg tror helt på det, men ... Jeg luftet ideen om et samlivskurs, og han var med på den. Kanskje det vil gjøre at forholdet vårt blir bedre. Da håper og tror jeg at følelsene våre for hverandre vil bli som de var.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal vi snart på babysang, det blir kjekt :) Vesla ville ikke spise grøt i dag heller, men jeg har lovet meg selv å ikke stresse, så vi prøver heller igjen etter av vi har sunget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Harlekin! :klemmer:

Nytt nick på meg, men tror jeg sendte en PM på nyåret for å informere.

Så godt å ha deg tilbake! Har savnet boken din :jepp:

Leit å høre at du og mannen har noen tøffe tak... Tror et samvlivskurs kan være en bra start, der dere kanskje kan få litt nytt perspektiv og en annen innfallsvinkel til utfordringene. Og godt å høre at dere i alle fall klarer å prate sammen etter en slik episode!

Vimser nok snart innom igjen :sjenert:

:klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:hallo: Denne må jeg ha på mine innlegg.

Jeg hadde tenkt å skrive litt mer, men nå hører jeg en frøken som prater i vogna her, så da er vel skrik neste.

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det med matnekt, og her nattammes det til den store gullmedaljen. På dagen er nemlig ikke puppen interessant nok. Snuppsi strever også med krabbing, men det går stort sett bakover, og hun setter seg fast under møblene og ligger og roper. Hun har også begynt å sette seg opp, men det ender ofte med skrik og skrål når hun dunker ned i gulvet igjen.

Endret av Honesty
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Harlekin! :klemmer:

Nytt nick på meg, men tror jeg sendte en PM på nyåret for å informere.

Så godt å ha deg tilbake! Har savnet boken din :jepp:

Leit å høre at du og mannen har noen tøffe tak... Tror et samvlivskurs kan være en bra start, der dere kanskje kan få litt nytt perspektiv og en annen innfallsvinkel til utfordringene. Og godt å høre at dere i alle fall klarer å prate sammen etter en slik episode!

Vimser nok snart innom igjen :sjenert:

:klem:

Heisann! Jeg tror ikke jeg fikk noen PM (eller kanskje jeg bare har glemt det, skylder i så fall på ammetåke :sjenert: ), men du var vel en viss vakker fugl før? Ikke at ikke bip-bip er en vakker fugl også :fnise:

:hallo: Denne må jeg ha på mine innlegg.

Jeg hadde tenkt å skrive litt mer, men nå hører jeg en frøken som prater i vogna her, så da er vel skrik neste.

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det med matnekt, og her nattammes det til den store gullmedaljen. På dagen er nemlig ikke puppen interessant nok. Snuppsi strever også med krabbing, men det går stort sett bakover, og hun setter seg fast under møblene og ligger og roper. Hun har også begynt å sette seg opp, men det ender ofte med skrik og skrål når hun dunker ned i gulvet igjen.

Velkommen, Honesty! Kjekt at du vil følge med. Ja, når de små kaller må vi store adlyde.

Det er slitsomt med matnekt. Jeg synes liksom at alle andre har babyer som spiser supert :snurt: Her har vi slitt i mer enn 4 mnd, noen dager spiser hun helt supert, andre dager spiser hun ikke i det hele tatt. Det er særlig jeg som har problemer, bestemødrene og også pappaen får gi henne mye mer mat enn meg. Hos meg skal hun bare ha pupp. Hun er fremdeles svært interessert i pupp både natt og dag. Hvor ofte ammer du på natten da? HS har gitt oss beskjed om at vi bør slutte med nattamming, men jeg synes det er veldig vanskelig.

Så bra at dere har fått snakket sammen. :klemmer:

Takk :klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...