Hvordan klarer dere å tilgi utroskap?

[AnonymBruker]

Altså bare lurer. Er så mange som tilgir utroskap, og i min verden er det helt uaktuelt. Så hvordan klarer dere å tilgi det? Det er jo faktisk det styggeste man kan gjøre. tanken på at mannen/ damen din har vært intim med en annen mens dere var et par, får meg til å grøsse.. Hadde aldri klart å tilgi noe så slemt og ekkelt. Hvordan leve med det, jeg hadde tenkt på det hele tiden.

Anonymous poster hash: 75a60...349

[trude86]

Det finnes ingen fasit på noe sånt. Det der mange faktorer som spiller inn.Jeg er en av de som tilgav et utroskap, selv om jeg trodde det var en ting jeg aldri kunne gjøre. I min situasjon så skjedde det i en periode hvor jeg og kjæresten alltid kranglet og vi mistet litt følelsene for hverandre. En dag kom han hjem og fortalte hva som hadde skjedd. Jeg reagerte med sinne og skuffelse. Den kvelden dro jeg til min mor og bodde der i 2 uker, på denne tiden så snakket jeg mye med henne om hva som hadde skjedd.

Hun fikk meg til å innse hvor mye jeg elsket han og med tid så kunne vi komme videre. Kjæresten gav meg også tid til å finne ut selv om jeg ville fortsette. Han sa det bare skjedde en gang og at det ikke ville skje igjen. Han innså også hvor mye han elsket meg og ville ikke ødelegge det igjen. Det tok lang tid men jeg tilgav han. Nå et par år senere så har vi en nydelig datter og vi skal gifte oss. Og jeg kan ærlig si at jeg ikke har vært lykkeligere enn jeg er nå

Men om han ikke hadde brydd seg og ikke hadde angret så ville jeg gått fra ham på dagen.

Jeg synes alle fortjener en ekstra sjanse om de viser at de angrer.

Men om et forhold skal overleve et utroskap så kan man ikke leve i fortiden, om du tilgir så kan man ikke ta det opp gang på gang.

Vi er alle forskjellige og det er nok mange som synes jeg er dum som valgte å tilgi, men jeg er utrolig glad for at jeg gjorde det

[gjestgjestgjest1]

Synes ikke at det er tilgivelig. Uansett hva. Men nå er alle forskjellige..

[AnonymBruker]

Ubetinget kjærlighet, og følelsen av å ikke eie sin partner.

Anonymous poster hash: 5b9f0...de8

[Ava Mae]

Misforstå meg nå rett for jeg oppfatter ikke innlegget ditt som dømmende, men på en generell basis så tror jeg det lønner seg å gå gjennom livet med en viss ydmykhet i forhold til situasjoner man aldri har vært i selv. Jeg var en gang i tiden like bastant som deg på dette med utroskap. Ble jeg bedratt så var det ut av døra punktum, før jeg faktisk satt der i situasjonen og fant ut at alt ikke var like sort-hvitt likevel. I slike situasjoner så sier gjerne hode en ting men man glemmer følelsene som plutselig er en viktig faktor i bilde. En faktor som man gjerne ikke tar med i beregningen når man gjør opp seg en formening på forhånd, nettopp fordi følelsene ikke var der i det øyeblikket. Noen mennesker er sikkert i stand til det, men for de aller fleste av oss så blir ikke følelsene for vedkommende automatisk slått av selv om man har opplevd et av de største svikene man kan oppleve. Hadde de det så tror jeg langt flere også hadde brutt og gått sin vei for veien man må gå om man bestemmer seg for å bli er blytung. Min erfaring er at jeg til syvende og sist ikke klarer å leve med et slik svik. Jeg har forsøkt og det gikk ikke.

[Gjest paramount]

Enkelte ting er utilgivelig...utroskap er for meg èn av de tingene...

[Gangerolv]

Altså bare lurer. Er så mange som tilgir utroskap, og i min verden er det helt uaktuelt. Så hvordan klarer dere å tilgi det? Det er jo faktisk det styggeste man kan gjøre. tanken på at mannen/ damen din har vært intim med en annen mens dere var et par, får meg til å grøsse.. Hadde aldri klart å tilgi noe så slemt og ekkelt. Hvordan leve med det, jeg hadde tenkt på det hele tiden.

Anonymous poster hash: 75a60...349

Hei

Jeg er en av de som tidligere ville sagt at det var kroken på døren.... men så skjedde det, og det over tid også... Det var minst fire fem tilfeller og hun nekter fortsatt på at det var sex med i bildet. MEN tilgi= nei, handler vel mest å leve med det. Andre faktorer som spiller inn er selvsagt at man gjerne har barn. Vi har tre små barn og det er det viktigste i livet. Uten barn så hadde nok det vært over og ut. MEN livet er nok ikke det samme, selv om tiden leger litt så er det fortsatt sår ja. Utroskap er noe dritt og skader flere enn de innvolverte to som utfører dette :-(

[Gjest AllisHagtorn]

Sex havner ganske langt nede på lista over slemme ting man kan gjøre.

Et langvarig forhold med følelser blir noe annet, men jeg ser ikke helt hvorfor jeg skal måtte anse meg nærmest som fullstendig nedverdiget og få tidenes sammenbrudd fordi en partner har hatt sex med en annen, gitt at det han fremdeles var interessert i å leve med meg og jeg var hovedprioritet.

Klart man kan få uventede reaksjoner, men jeg ser ikke helt poenget over å bryte opp en familie og mangfoldige år sammen fordi en eller begge av oss skulle komme til å ha sex med noen andre.

Vi snakker jo ikke at man oppdager at vedkommende er pedofil, voldtektsovergriper eller har begått store økonomiske underslag som fører til enorme konsekvenser.

Jeg tror endel får såpass vonde følelser over dette på bakgrunn av sosiale forventninger; man skal liksom føle seg krenket, ergo gjør mange automatisk det uten å spørre seg hvorvidt handlingen egentlig er og var ment krenkende.

Endret 24. oktober 2014 av AllisHagtorn

[AnonymBruker]

Ja er vel kanskje "greit" viss man har et åpent forhold og dere synes at det er helt i orden å ha sex med andre.

Men når en person er utro, så er der av egen vilje. Når du velger å gjøre det og i det du holder på å gjøre det, så er du veldig klar over hva du holder på med. Du glemmer jo ikke det at du har samboer, barn hjemme. Selv når man er full så vet man godt hva som er hjemme

Jeg har opplevd utroskap men valgte å gå

Min vei. Vi hadde barn sammen og.

Kjenner en som fortsatt er sammen med barnefaren og han har vært utro mange ganger. Hun valgte å få enda et til barn med han..

Anonymous poster hash: 4b86d...932

[AnonymBruker]

Samboeren min var utro en gang for mange år siden. Det var en fyllegreie med en bekjent, og han fortalte meg det dagen etter. Jeg var selvsagt knust, men valgte å fortsette forholdet. Var sint på han i noen mnd. Men etter en tid sluttet jeg å tenke på det. Det at det var en engangsforeteelse og at han fortalte meg det med en gang gjorde det lettere å fortsatt ha tillit til han. Dette er mange år siden, og jeg har lagt det helt bak meg, oh stoler på at det ikke har skjedd flere ganger.

Anonymous poster hash: 29d67...baf

[AnonymBruker]

Altså bare lurer. Er så mange som tilgir utroskap, og i min verden er det helt uaktuelt. Så hvordan klarer dere å tilgi det? Det er jo faktisk det styggeste man kan gjøre. tanken på at mannen/ damen din har vært intim med en annen mens dere var et par, får meg til å grøsse.. Hadde aldri klart å tilgi noe så slemt og ekkelt. Hvordan leve med det, jeg hadde tenkt på det hele tiden.

Anonymous poster hash: 75a60...349

Tror ikke det går 100%. Man kan i desperasjon over å miste den ene veggen i tilværelsen ha et intenst ønske om at ting skal bli som før. Og i tåka av frykt, skam, hat og mange andre følelser tenke at dette skal jeg klare komme over.

Men det blir ikke borte. Og når hverdagen kommer begynner usikerheten, tvilen, grublerier.

Tilgi, leve med, akseptere, komme over. Veit ikke. Det blir ihvertfall ALDRI borte fra underbevisstheten.

Anonymous poster hash: 193de...97f

[Infinite]

Jeg ville aldri kunne tilgitt og gått videre med en mann som hadde vært utro mot meg, rett og slett fordi jeg aldri ville klart å stolt 100% på han igjen uansett hvor mye han hadde prøvd å overbevise meg om at det kun var et engangstilfelle og at det aldri ville skjedd igjen. Et forhold uten tillit er ikke et forhold man kan bygge videre på.

[Worcy]

Altså bare lurer. Er så mange som tilgir utroskap, og i min verden er det helt uaktuelt. Så hvordan klarer dere å tilgi det? Det er jo faktisk det styggeste man kan gjøre. tanken på at mannen/ damen din har vært intim med en annen mens dere var et par, får meg til å grøsse.. Hadde aldri klart å tilgi noe så slemt og ekkelt. Hvordan leve med det, jeg hadde tenkt på det hele tiden.

Anonymous poster hash: 75a60...349

Tror jeg kunne tilgitt utroskap, men ville aldri klart å stole eller ha det behagelig med vedkommende igjen.