Er det bare min samboer som er slik?

[Ulveedderkopp]

Det er så mange tråder hvor damer klager på at mannen ikke rydder... Hvorfor lar dere det gå så langt egentlig?

Endret 23. oktober 2014 av Ulveedderkopp

[minister-mio]

Mannen min var useless da jeg traff ham. Han hadde hatt en mamma som gjorde alt for han. Men som med en bikkje så kunne han trenes opp og lære seg nye triks.

For oss funket det med liste i starten. Vask opp, brett klær etc. Han ble stresset om jeg sa "Idag skal det vaskes" så vi innførte fast vaskedag. Da hadde han en dag å forholde seg til. Jeg ga han et valg om hva han ville gjøre; Tørke støv og vaske badet eller vaske gulv og skifte sengetøy; han valgte å vaske gulv og skifte sengetøy. Vi bestemte en fast "vaskedag" og da visste han at den dagen hver uke så skulle han gjøre de 2 tingene.

Skittentøy ble enkelt. Det som var oppi skittentøyskorgen ble vasket. Det som var utenfor slengte jeg i en haug på hans side av sengen og ble ikke vasket. Da lærte han fort å legge det oppi korgen.

I dag så vasker han gulvene og skifter på sengen hver uke på dagen vi på forhånd har avtalt. Vi har også hatt regelen at vi vasker opp etter oss selv etterhvert som vi bruker ting, så han vasker opp etter seg selv. Om ikke på sekundet så gjør han deg når jeg ber han om det om det ligger igjen ting etter han i oppvaskkummen.

Om han ikke hadde gjort disse tingene så hadde jeg dumpet han for jeg forventer faktisk at en voksen mann rydder etter seg selv og ta år hensyn til partneren. Jeg er ikke en personlig hushjelp eller vaskekjerring.

Men som sagt så var det en liten prosess i starten da han rett og slett ikke var like opptatt av dette som meg pga en mor som hadde gjort alt og da var "pliktliste" gullverdt i starten. Etterhvert så trengte vi det ikke lenger fordi han innarbeidet det i systemet sitt. I tillegg så var det gull å skryte han opp i skyene når han gjorde disse tingene. Litt som "klikketrening"" Posititv belønning i form av skryt hvor flink han var når han gjorde det han skulle

høres ut som du trener opp en hund

[Gjest Ravna]

.

Endret 18. januar 2018 av Ravna

[Bringebærjenta]

I vårt forhold er han den ryddige. Jeg er bare ikke ryddig av meg, har aldri vært det og det har blitt mange skippertak gjennom livet. Ikke fordi jeg vil at det skal være sånn men jeg enser det ikke. Da jeg flyttet hjemmefra var jeg vant til at mamma fikset alt. Jeg hadde flere ganger gjennom oppveksten prøvd å støvsuge, vaske opp, tørke støv og rydde. Men mamma syntes aldri at det var bra nok, kjeftet og gjorde det om igjen isteden for å vise meg hvordan det burde gjøres. Var mye derfor jeg var så motvillig tror jeg. Jeg møtte min samboer i ung alder og fant raskt ut av vi var svært forskjellige.

Så vi laget en liste. Med oppgaver og når eller hvor ofte det skulle gjøres. Jeg var ikke alltid like flink i begynnelsen, men nå går det fint og min liste med ting er nå større enn hans. Mye fordi jeg har begynt å like det nå som ingen kritiserer og jeg ser hvor fint det blir i hverdagen og ikke bare når man venter besøk.

Har dere prøvd liste?

[Gjest ...sunny...]

Menn er som hunder, de må dresseres! Og det er viktig å begynne jobben med en gang, før de blir for godt vant.

[AnonymBruker]

Ingen av oss er særlig ryddige/huslige av oss, og i starten av forholdet var det litt slik som du beskriver. Fordi jeg kunne ikke leve med at det ALDRI ble rydda/vaska, plaget det meg stort å gjøre det alene. Jeg var ikke flink til det, men irriterte meg. Så prøvde vi ut forskjellige måter: fast vaskedag, rydde sammen, velge hva vi mislikte minst og fordele etter det, ansvar for at det ble gjort annenhver uke, selvom den andre skulle bidra osv. Løsningen ble at det gikk seg til, vi fikk vaskehjelp, og: under over alle under: han er faktisk den ryddigste av oss i dag. Visse ting må jeg ta ansvar for, som klesvask, men hvis det ligger klær på gulvet er de mine eller barnas, ikke hans, hans er i kurven. Jeg må vaske over bord og benker hver dag, men han roter ikke selv lenger.

Det er håp, men han må innse problemet, hvis du rydder etter han og bare klager i etterkant, kommer dere ingen vei.

At du har fysisk tung jobb, og han ikke, spiller ingen rolle når det gjelder "dra fram ting og ikke gidde å sette dem på plass", det er uvesentlig. Begge må rydde etter seg selv. Prøv å lage felles regler, som : innen hver lørdag ettermiddag skal det være ryddig. Eller noe lignende. Hvis dere har det ganske ryddig (fordi du rydder), utgjør ikke en brusflaske eller en stekepanne som står ute noen dager noe problem. Det er bare irriterende for deg. Men du sier han gjør ingenting. Og det er ikke greit. Så prat med ham og bli enig, det spiller ingen rolle hva folk her mener, det viktige er hva du og han mener. Er han bare bortskjemt, må han lære (ikke slik ovenfra og ned noen foreslår her, men gjennom å faktisk bo sammen med noen og tilpasse seg, ha ansvar for ryddingen annenhver gang).

Anonymous poster hash: 10b39...42f

[Gjest Runforit]

høres ut som du trener opp en hund

Ja

Samme prinsippet. Starter med små oppgaver, innarbeider de og avanserer etterhvert som de nye rutinene sitter. Fokus er på belønning med ros i form av skryt, kyss og si hvor flink han er og kanskje noen godbiter(japp; her gjør mannen mye for litt sjokolade eller noe god bakst)

I stedet for å nagge, skrike, kjefte og fokuserere på at han ikke har gjort dritten og datten så fokuserer jeg på å oppfordre til å gjøre tingene der og da og vise hvor mye jeg setter pris på det i form av positiv respons. Da blir han motivert til å fortsette og til slutt så gjør han det uten at jeg trenger å spørre.

[AnonymBruker]

Urk, jeg bodde i kollektiv med tre sånne i studietiden.

Problemet er jo at de ikke SER skitt, de ser ikke noe poeng i å vaske opp gryter og panner etter bruk, de vasker dem bare opp rett før de skal bruke dem. Litt støv her og der og brune striper i toalettet bryr dem ikke. En brukt kaffekopp kan stå på et bord til det begynner å gro ting i den, men det faller ikke disse gutta inn å bare bære med seg denne lille koppen på en av de mange turene fra stue til kjøkken og sette den nedi oppvaskmaskin i stedet for i vasken.

Vaskelister hjelper jo heller ikke, de gjør sitt beste for å unngå å gjøre noe, og tvinger man dem til det så er det bare en kattevask. De ser jo som sagt ikke skitt, så de skjønner jo ikke at å vaske badet innebærer mer enn å helle litt WC-duck i doskåla og sveipe en klut over vasken.

Jeg aner ikke hvordan man kan lære opp folk å se dritt og rot, jeg ble HELT allergisk mot sånne etter året med disse grisene og kommer aldri i mitt liv til å gidde å bo med sånne igjen. Jeg datet en fyr en gang som skulle smøre seg en brødskive hos meg, og igjen sto en kjøkkenbenk full av smuler, kniver, biter av grønnsaker og skinkepakke og smør sto fremdeles ute av kjøleskapet. Jeg overdriver ikke, jeg visste der og da at dette forholdet måtte avsluttes mens leken var god.

Anonymous poster hash: 6ea45...a96

[PrinsesseNila]

Mannen er sånn, og jeg er redd at det en dag kommer til å bli dråpen. Han roter som et helvette, og rydder ALDRI etter seg, selv om han gjerne prøver av og til. Da tar han noe, lar majoriteten stå igjen, og det er masse gris over alt... Når det kun er jeg som rydder blir jeg ganske pissed i blant...

Noen ganger er han hjemme alene i noen dager / en uke, og når jeg kommer hjem er det ikke en ren tallerken i hus, alt vi eier står skittent på disken. Han har ikke engang giddet å sette på en oppvaskmaskin, i stede har han begynt på finserviset og sølvbestikket da han gikk tom for "hverdagsting". Det tar jo flere dager å rydde opp i rotet han har laget på tiden jeg var borte Eneste gangene han faktisk rydder/vasker er under 1 av 2 scenario: Han rydder av stuebordet fordi han må ha plass å sette ferdigpizzaen, eller han går tom for undertøy - da setter han på en vask med kun sine ting.

Hehe, dødsdømt much?

[AnonymBruker]

Mannen min er også sånn. Han bytter ikke pose i søpla før det nærmest har rent over i flere dager. Om jeg bytter og setter posen ved døra, så skritter han over den på tur ut. Han rydder bordet etter seg, men setter det bare ved vasken. Akkurat som det finner veien inn i oppvaskmaskinen selv. Kjeler etter middag eller pålegg etter frokost blir alltid stående igjen. Det samme blir stolen hans, er visst vanskelig å dytte den inn til bordet igjen. Har etter 10 år i alle fall lært han å lukke igjen skapdører 9/10 ganger. Tok ca 1000 repetisjoner fra meg. Han lar alltid kjøkkenkluten ligge enten i vann eller med masse søl på slik at den lukter surt etter en dags bruk. Klesvask har jeg gitt opp. Han rister ikke klærne før han henger opp, så alt blir så skrukkete og fælt når det er tørt.

Det var jaggu godt å få det ut.

Anonymous poster hash: e6931...a1a

[AnonymBruker]

Min forrige samboer var slik du beskriver. Jeg syntes det var tungt og urettferdig at jeg skulle gjøre alt husarbeidet, mest fordi det føltes ut som han ikke bidro til at jeg skulle ha det bra. Jeg tok det opp flere ganger uten bedring.

Nå har jeg en samboer som ser det som trengs å gjøres, og vi gjør omtrent like mye. Fantastisk! Jeg er takknemlig hver dag.

Anonymous poster hash: 4f1ab...eb8

[AnonymBruker]

Hvordan du/dere orker å være sammen med slike menn er for meg helt uforståelig. Nei han trenger ikke være Martha freaking Stewart men en 100% slask som forventer at det ryddes etter han hvor enn han går er noe jeg ikke hadde akseptert.

Si ifra, sett et ultimatum. Kryss beina og si "ikke mer sex" før han lærer seg å rydde etter seg! Han er ikke et lite barn og du er ikke moren hans.

Det blir jo nesten som en litt mild form for prostitusjon da... Du gir han sex mot "betaling". Ingen betaling - ingen sex. Syns du ikke det er litt feil.

Og dessuten så går jo det litt utover deg selv også da. Med mindre du ikke liker sex...

Anonymous poster hash: b1c42...6d1

[AnonymBruker]

Selvfølgelig skal det ikke være slik. Men jeg tror du må være bevisst på at du kanskje setter ting litt på spissen. Uten å vite nærmere situasjonen deres, kan jeg godt tenke meg at det du sier om at hans arbeid er "lett" ikke er helt riktig.

Det er lett å tenke slik, men det du vil nok bli møtt med mindre forståelse fra hans side, dersom du sier til ham hvor lett arbeidet hans er.

Vel, jeg har vært vikar for han så jeg kan med god samvittighet fortelle dere at hans jobb er LETT. I tillegg jobber han ca 5-6 timer om dagen, imens mine dager er på ca 12 timer.

Anonymous poster hash: d0f91...bc3

[AnonymBruker]

Mannen min er også sånn. Han bytter ikke pose i søpla før det nærmest har rent over i flere dager. Om jeg bytter og setter posen ved døra, så skritter han over den på tur ut. Han rydder bordet etter seg, men setter det bare ved vasken. Akkurat som det finner veien inn i oppvaskmaskinen selv. Kjeler etter middag eller pålegg etter frokost blir alltid stående igjen. Det samme blir stolen hans, er visst vanskelig å dytte den inn til bordet igjen. Har etter 10 år i alle fall lært han å lukke igjen skapdører 9/10 ganger. Tok ca 1000 repetisjoner fra meg. Han lar alltid kjøkkenkluten ligge enten i vann eller med masse søl på slik at den lukter surt etter en dags bruk. Klesvask har jeg gitt opp. Han rister ikke klærne før han henger opp, så alt blir så skrukkete og fælt når det er tørt.

Det var jaggu godt å få det ut.

Anonymous poster hash: e6931...a1a

Lord have mercy woman! Dette kunne jeg skrevet om min egen, for det høres AKKURAT ut som han detta! Nesten litt komisk:) hehe.. - ts

Anonymous poster hash: d0f91...bc3

[Gjest Ravna]

.

Endret 18. januar 2018 av Ravna

[AnonymBruker]

Nå bor ikke visammen enda,men nei han er ikke slik . Vasker opp og rydder,tørker av hundene og er ryddig av seg. hadde ikke orket en som var slik som din.

Anonymous poster hash: b3b54...266

[Gjest Stining]

Min er motsatt. Han har litt støv på hjernen og er utroooolig pirkete! Jeg tør jo ikke gjør noe hjemme, fordi han har sterke meninger om ALT. Det er ganske slitsom det også.

[AnonymBruker]

Spiller ingen rolle hva som er vanlig, så lenge du synes din situasjon ikke er bra. Da må den endres.

Men nei, det er nok ikke vanlig at den ene i forholdet er så sløv. Hvorfor er det sånn tror du? Er han deprimert?

Anonymous poster hash: 503a4...1e4

[Gjest tsejG]

Jøss, her var det jaggu mange forhold med bortskjemte grisete latsabber av noen mammadaltende menn involvert

Men si meg, hvor traff dere disse mennene egentlig? Og hvilke inntrykk fikk dere av de i tida som gikk FØR det ble samboer/ekteskap av det? Noen tegn måtte vel gi visse indikasjoner på latskapen FØR dere stiftet bolig sammen, eller var dette noe dere bare aksepterte da mens elskoven var som hetest?

I så fall er det jo en smule i seineste laget å begynne å klage i øst og vest, når han grisete rotekoppen allerede er både husvarm og akseptert, og lovet evig troskap og amen...

Jadda, det finnes sikkert like mange slomsete rotehuer av noen mannfolk rundt forbi som det finnes deres rake motsetning. Men hvor har det blitt av prøvetida, altså den tilstrekkelige tida alle bør gi seg selv før samboer/ekteskap overhode kommer på tale?

Vel, jeg tror i allefall mye av denne problematikken ville vært unngått, hadde folk bare brukt litt mer tid på bli kjent med hverandre på alle områder, også orden, (og ikke bare ferdigheter i en viss annen kategori) før man flytta sammen, men det er nå gammaldagse meg dah....