Ok å ta en egenmeldings-dag dagen etter samlivsbrudd?

[Gjest ...sunny...]

En person klarte å bli verdensmester i skiskyting. Da burde alle klare det

Anonymous poster hash: 80473...573

Likte denne kommentaren hehe. Det som gjelder for noen, gjelder ikke for alle. Vi er alle forskjellige.

[Betty Blue]

Dersom dette stemmer, kan du gi et anslag på kjønnsfordelingen blant dem som blir sykmeldt med "depressiv episode"?

Anonymous poster hash: 40ed9...9f2

Den rette diagnosen i slike tilfeller er gjerne "Situasjonsbetinget emosjonell ubalanse eller depresjon".

Man vet at slike sorgreaksjoner er jevnt fordelt mellom menn og kvinner, men på grunn av stigmaet knyttet til slikt, så er det svært mulig at menn ofte vektlegger andre symptomer hos legen som dermed ikke gir dem samme diagnose - selv om de nok egentlig skulle hatt den.

[Betty Blue]

Mye mulig at TS er en sart sjel som må ta ut egenmelding. Men jeg synes ikke noe om at hun ikke er ærlig med sin arbeidsgiver og forteller hvorfor. Om dette går så hardt innpå henne går ikke dette over på en dag. Bør ikke hennes kolleger får vite hva som skjer?

Det er noe som heter gjør din plikt krev din rett.

Så lenge TS med likesinnede velger å ta ut egenmelding uten å prøve først og uten å være ærlig, har jeg veldig lite forståelse.

Hva tenker sjefen hennes da? TS sin egenmelding kom antagelig tidlig på morgenen, etter at hun hadde sittet ei stund utover natta på KG for å spørre om råd. TS kunne ha ringt sin sjef tidlig på kvelden, forklart sjefen hva som hadde skjedd og bedt om andre oppgaver.

Det er mer enn hva jeg begriper at dette skal være så vanskelig.

TS bør være veldig forsiktig, for hun kan miste retten til egenmelding. En annen ting er at dere lar henne synke ned i selvmedlidenhet. Og dere oppfordrer henne til å være uærlig. Dette er ikke situasjonen der du skyver unna forpliktelser. TS har mista gubben, skal hun gamble om jobben også?

Det er mange måter å løse dette på, men å ringe seg inn syk uten nærmere forklaring er ikke en av de.

Rart at folk ikke ser dette?

Jeg har hatt min andel livskriser selv. Og jeg slår alltid på til de som jeg har forpliktelser ovenfor og forteller hva som er fatt. Enten det har vært samlivsbrudd eller dødsfall i nær familie. De i rundt deg setter pris på at du forteller og de kan til og med støtte deg i en vanskelig tid.

Men det kan være TS mistrives på jobben og har et dårlig arbeidsmiljø.

Samme hvordan vi vrir og vender på denne er det ikke greit. Ikke i følge loven og ikke i følge normal folkeskikk. TS skulket. Så enkelt.

Anonymous poster hash: 54671...2ac

Her sliter du tydeligvis med definisjonene og kunnskapene.

Du kan ikke selv vilkårlig velge hva man vil definere som skulk. Skulk defineres som "unødvendig og frivillig fravær".

Har man en reaksjon etter et samlivsbrudd som medfører at man for øyeblikket ikke evner å jobbe, så er det helt legitim fraværsgrunn.

[AnonymBruker]

Den rette diagnosen i slike tilfeller er gjerne "Situasjonsbetinget emosjonell ubalanse eller depresjon".

Man vet at slike sorgreaksjoner er jevnt fordelt mellom menn og kvinner, men på grunn av stigmaet knyttet til slikt, så er det svært mulig at menn ofte vektlegger andre symptomer hos legen som dermed ikke gir dem samme diagnose - selv om de nok egentlig skulle hatt den.

Depressiv episode er en riktig diagnose. Er ikke noe poeng i seg selv å sette en diagnose på kjærlighetssorg, men får ikke skrevet sykemelding uten. Noe flere kvinner enn menn som sykemeldes med denne diagnosen. Det betyr på ingen måte at kvinner er svakere, men det er og blir enkelte forskjeller på menn ok kvinner.

Anonymous poster hash: c7ea1...c84

[Petra75]

Mye mulig at TS er en sart sjel som må ta ut egenmelding. Men jeg synes ikke noe om at hun ikke er ærlig med sin arbeidsgiver og forteller hvorfor. Om dette går så hardt innpå henne går ikke dette over på en dag. Bør ikke hennes kolleger får vite hva som skjer?

Det er noe som heter gjør din plikt krev din rett.

Så lenge TS med likesinnede velger å ta ut egenmelding uten å prøve først og uten å være ærlig, har jeg veldig lite forståelse.

Hva tenker sjefen hennes da? TS sin egenmelding kom antagelig tidlig på morgenen, etter at hun hadde sittet ei stund utover natta på KG for å spørre om råd. TS kunne ha ringt sin sjef tidlig på kvelden, forklart sjefen hva som hadde skjedd og bedt om andre oppgaver.

Det er mer enn hva jeg begriper at dette skal være så vanskelig.

TS bør være veldig forsiktig, for hun kan miste retten til egenmelding. En annen ting er at dere lar henne synke ned i selvmedlidenhet. Og dere oppfordrer henne til å være uærlig. Dette er ikke situasjonen der du skyver unna forpliktelser. TS har mista gubben, skal hun gamble om jobben også?

Det er mange måter å løse dette på, men å ringe seg inn syk uten nærmere forklaring er ikke en av de.

Rart at folk ikke ser dette?

Jeg har hatt min andel livskriser selv. Og jeg slår alltid på til de som jeg har forpliktelser ovenfor og forteller hva som er fatt. Enten det har vært samlivsbrudd eller dødsfall i nær familie. De i rundt deg setter pris på at du forteller og de kan til og med støtte deg i en vanskelig tid.

Men det kan være TS mistrives på jobben og har et dårlig arbeidsmiljø.

Samme hvordan vi vrir og vender på denne er det ikke greit. Ikke i følge loven og ikke i følge normal folkeskikk. TS skulket. Så enkelt.

Anonymous poster hash: 54671...2ac

Arbeidsgiver har ingen rett til å vite hvorfor man er syk - om det er egenmelding eller sykemelding som blir brukt. Så TS trenger ikke lyve, det holder at hun ikke forteller hva som feiler henne.

For å miste retten til egenmelding må arb.giver ha en skjellig grunn til mistanke om at ordningen blir misbrukt. Det vil si at han får høre at den ansatte har vært på tre dagers heisatur med danskebåten, lagt ut bilder på Face eller noe sånt. og da har også den ansatte rett til å forklare seg.

Føler man seg syk, kan man ta en egenmeldingsdag. Arb.giver er normalt sett ikke legeutdannet og kan stille en diagnose.

Det er jo ikke vanlig å melde seg syk av slike årsaker som et samlivsbrudd, og de færreste gjør det. Men av og til er det andre, underliggende årsaker til at man trenger det.

[Betty Blue]

Dette har du tydeligvis ikke skjønt.

Å ikke få en sterk reaksjon på samlivsbrudd er uvanlig, og da særlig om man har barn. Da tyder det gjerne på at forholdet har vært dødt lenge, slik at man har kunnet planlegge bruddet godt.

Dette har dessuten svært lite med kjønn å gjøre. For mange er partneren og familien et viktig fundament i livet deres, og man vet at menn generelt klarer seg langt dårligere enn kvinner i perioden etter samlivsbrudd. Menn blir oftere deprimerte, tar oftere eget liv, tyr til rus og isolerer seg etter et brudd. Ofte er nok dette en konsekvens av at kvinner litt oftere bryter ut enn menn, og at de gjerne har et større sosialt nettverk de kan få støtte fra ved et brudd.

Selv de sterkeste av oss vil mest sannsynlig få en kraftig reaksjon etter et vondt samlivsbrudd. Men noen av oss har selvinnsikt til å innse at dette også sikkert kan ramme oss selv og at dette ikke betyr svakhet, men er menneskelig.

25% blir sykemeldt etter samlivsbrudd: http://www.vg.no/forbruker/helse/vg-serie-om-samlivsbrudd/kan-bli-syke-av-aa-skilles/a/10042168/

Livskriser gir dårligere generell helse:http://www.nrk.no/livsstil/skilsmissen-gjor-deg-syk-1.6713511

Og sorg, enten det er som følge av dødsfall eller samlivsbrudd, gjør at hjertet fysisk krymper i en periode etterpå. Det gir symptomer som er like hjerteinfarkt, kan være dødelig, og kalles "broken heart syndrome".

http://forskning.no/hjertet-samfunnsmedisin-sykdommer/2012/04/dodelig-kjaerlighetssorg

"Vi snakker om sorg. Men av den livsfarlige sorten. Den som har fått tilnavnet Takotsubo.

Eller Broken Heart Syndrome.

Syndromet har antageligvis vært der så lenge menneskene har eksistert, men ble første gang omtalt i et japansk tidsskrift i 1990.

Pasientens sykdomsbilde viser symptomer på hjerteinfarkt, og tidligere har man derfor også trodd at pasienten led av nettopp det og behandlet vedkommende deretter.

Det er først når man går inn for å se etter blokkeringer i hjertets arterier at man oppdager forskjellen. For der finnes ingen blokkeringer.

Så hvorfor et sykdomsbilde som er så likt hjerteinfarkt at selv erfarne leger møter store utfordringer med å skille dem? Man vet at brå og traumatiske opplevelser som sorg og stress kan føre til dette."

[Betty Blue]

Depressiv episode er en riktig diagnose. Er ikke noe poeng i seg selv å sette en diagnose på kjærlighetssorg, men får ikke skrevet sykemelding uten. Noe flere kvinner enn menn som sykemeldes med denne diagnosen. Det betyr på ingen måte at kvinner er svakere, men det er og blir enkelte forskjeller på menn ok kvinner.

Anonymous poster hash: c7ea1...c84

Sorg er ikke depresjon, så jeg er nok mer enig med egen lege som satte diagnosen "situasjonelt betinget emosjonell ubalanse" da jeg var sykemeldt som følge av dødsfall og sorg noen måneder for over ti år siden.

Du skjønte at poenget mitt er at hvor mange som sykmeldes med diagnosen egentlig ikke sier så mye om hvor mange menn som er sykemeldt på grunn av dette kontra kvinner?

Siden stigmaet for å ha følelsesmessige reaksjoner dessverre er større for menn, så velger nok en del menn f.eks. å legge vekt på hodepinen eller nakkesmertene (som har oppstått eller forverret seg som følge av bruddet) fremfor den psykiske reaksjonen når de oppsøker lege, og de ender dermed opp med andre diagnoser på papiret.

Selv om de egentlig også er sykemeldt som følge av plager oppstått ved samlivsbrudd.

Endret 24. oktober 2014 av Ibsenfrue

[Petra75]

Dette har du tydeligvis ikke skjønt.

Å ikke få en sterk reaksjon på samlivsbrudd er uvanlig, og da særlig om man har barn. Da tyder det gjerne på at forholdet har vært dødt lenge, slik at man har kunnet planlegge bruddet godt.

Dette har dessuten svært lite med kjønn å gjøre. For mange er partneren og familien et viktig fundament i livet deres, og man vet at menn generelt klarer seg langt dårligere enn kvinner i perioden etter samlivsbrudd. Menn blir oftere deprimerte, tar oftere eget liv, tyr til rus og isolerer seg etter et brudd. Ofte er nok dette en konsekvens av at kvinner litt oftere bryter ut enn menn, og at de gjerne har et større sosialt nettverk de kan få støtte fra ved et brudd.

Selv de sterkeste av oss vil mest sannsynlig få en kraftig reaksjon etter et vondt samlivsbrudd. Men noen av oss har selvinnsikt til å innse at dette også sikkert kan ramme oss selv og at dette ikke betyr svakhet, men er menneskelig.

25% blir sykemeldt etter samlivsbrudd: http://www.vg.no/forbruker/helse/vg-serie-om-samlivsbrudd/kan-bli-syke-av-aa-skilles/a/10042168/

Livskriser gir dårligere generell helse:http://www.nrk.no/livsstil/skilsmissen-gjor-deg-syk-1.6713511

Og sorg, enten det er som følge av dødsfall eller samlivsbrudd, gjør at hjertet fysisk krymper i en periode etterpå. Det gir symptomer som er like hjerteinfarkt, kan være dødelig, og kalles "broken heart syndrome".

http://forskning.no/hjertet-samfunnsmedisin-sykdommer/2012/04/dodelig-kjaerlighetssorg

"Vi snakker om sorg. Men av den livsfarlige sorten. Den som har fått tilnavnet Takotsubo.

Eller Broken Heart Syndrome.

Syndromet har antageligvis vært der så lenge menneskene har eksistert, men ble første gang omtalt i et japansk tidsskrift i 1990.

Pasientens sykdomsbilde viser symptomer på hjerteinfarkt, og tidligere har man derfor også trodd at pasienten led av nettopp det og behandlet vedkommende deretter.

Det er først når man går inn for å se etter blokkeringer i hjertets arterier at man oppdager forskjellen. For der finnes ingen blokkeringer.

Så hvorfor et sykdomsbilde som er så likt hjerteinfarkt at selv erfarne leger møter store utfordringer med å skille dem? Man vet at brå og traumatiske opplevelser som sorg og stress kan føre til dette."

Må bare poengtere at her har du svart på to innlegg i det siterte innlegget. De to nederste avsnittene er fra legen

[AnonymBruker]

Poenget er vel at vi ikke anser det som skulking. Å være syk er mer enn bare influensa og migrene.

Ja, psykisk sykdom er også reellt. Og dette dekkes av egenmelding. Men vi snakker heller ikke om psykisk sykdom.

De fleste har opplevd brudd og vet hvor ekstremt smertefullt det er, poenget er det å stramme seg opp i en vanskelig situasjon og dra på jobb, faktisk er en del av livet.

Anonymous poster hash: b2cbb...5c1

[AnonymBruker]

En fridag når man er ute av balanse emosjonelt synes jeg er helt innafor. Det er en grunn til at legene også i lengre tid har argumentert for at de ønsker sorgmelding i stedet for sykemelding som de kan skrive ut når folk er langt nede.. Det hjelper ikke å presse seg, man må bare komme seg ovenpå når livet butter..

Anonymous poster hash: e62cc...d45

[AnonymBruker]

Haha må le litt av innlegget ditt. Ts har en gyldig grunn for fravær, dette er ikke skulk. Hun kan ikke miste sin rett på egenmeldinger, og dette er ikke å gamble med jobben. Noe så dumt. Du sier hun må prøve først. Men vil tro hun kjenner at det ikke vil fungere å gå på jobb. Synes heller hun burde bedt om sykemelding. Da er hun på ingen måte pliktig til å fortelle sjefen årsaken til fraværet. Kan hende ts synes dette er for privat, og heller vil snakke med venninner om det enn sjefen.

For å bruke egenmelding skal man være SYK.

Man er ikke syk fordi man er dumpa. Lei seg, javel, men ikke syk.

Man kan ikke lage sine egne regler, selv om man er kvinne.

Anonymous poster hash: 40ed9...9f2

[Petra75]

For å bruke egenmelding skal man være SYK.

Man er ikke syk fordi man er dumpa. Lei seg, javel, men ikke syk.

Man kan ikke lage sine egne regler, selv om man er kvinne.

Anonymous poster hash: 40ed9...9f2

Er du utdannet til å stille diagnoser?

[AnonymBruker]

Vel, da det skjedde med meg prøvde jeg å dra på jobb, men klarte ikke slutte å gråte så måtte løpe på di hele tiden. Spurte om jeg kunne få dra hjem, sjefen var ikke der, men hun ringte å kjefte meg huden full og sa at hun kunne sparke meg hvis hun ville

Anonymous poster hash: d9ed0...8d8

[AnonymBruker]

Er du utdannet til å stille diagnoser?

Jeg vet at man ikke er syk selv om man er lei seg. Forskjell på de to tingene forstår du.

Anonymous poster hash: 40ed9...9f2

[Petra75]

Jeg vet at man ikke er syk selv om man er lei seg. Forskjell på de to tingene forstår du.

Anonymous poster hash: 40ed9...9f2

Vi snakker nok om noe mer enn "å være lei seg".. Skjønner du.

[AnonymBruker]

Vi snakker nok om noe mer enn "å være lei seg".. Skjønner du.

Hvilken sykdom er det TS lider av da?

Anonymous poster hash: 40ed9...9f2

[Petra75]

Hvilken sykdom er det TS lider av da?

Anonymous poster hash: 40ed9...9f2

Anbefaler deg å lese tråden. Gjerne innleggene av legen.

Jeg er for øvrig ikke - tydeligvis i motsetning til deg - i stand til å stille en diagnose, særlig ikke over et innlegg på nett. Men jeg vet at noen kan bli så psykisk ustabile av sorg at det kan kalles en psykosomatisk lidelse. Jeg vet også at noen individer av forskjellige årsaker er mindre rustet til å takle motgang.

Endret 24. oktober 2014 av Petra75

[Gjest Olivia Benson]

Jeg vet at man ikke er syk selv om man er lei seg. Forskjell på de to tingene forstår du.

Anonymous poster hash: 40ed9...9f2

Er man ikke i stand til å gjøre jobben sin, så er man ikke det, uansett om det er en knekt fot eller et knust hjerte som er årsaken.

[AnonymBruker]

Anbefaler deg å lese tråden. Gjerne innleggene av legen.

Jeg er for øvrig ikke - tydeligvis i motsetning til deg - i stand til å stille en diagnose, særlig ikke over et innlegg på nett. Men jeg vet at noen kan bli så psykisk ustabile av sorg at det kan kalles en psykosomatisk lidelse. Jeg vet også at noen individer av forskjellige årsaker er mindre rustet til å takle motgang.

Hvis hun er psykisk ustabil bør hun ikke jobbe med barn. Da bør moderator vurdere å sende bekymringsmelding til de rette instanser.

Anonymous poster hash: 40ed9...9f2

[Petra75]

Hvis hun er psykisk ustabil bør hun ikke jobbe med barn. Da bør moderator vurdere å sende bekymringsmelding til de rette instanser.

Anonymous poster hash: 40ed9...9f2

Hehe... Jøss.