Trenger ærlige svar fra kvinner.

[Susa]

Står ingenting om "20 ganger til dagen" der, så den linken er ganske irrelevant. Det vi skal finne ut av i denne tråden, er om kanskje det er sånn at når dere sier at dere "kastet opp 20 ganger til dagen", så mener dere egentlig 14 eller 15 ganger til dagen. Hvilket i så fall må kunne klassifiseres som en liten overdrivelse, ikke sant?

Err'e mulig? Er da helt likegyldig om en kaster opp 15 eller 20 ganger???

Det er da ikke sånn at man setter streker i ei bok for å telle hvor mange ganger man kaster opp om dagen? Bare kverrulering!

[Gjest Iben]

Err'e mulig? Er da helt likegyldig om en kaster opp 15 eller 20 ganger???

Selvsagt ikke, når trådens tema er om dere overdriver eller ei.

[Gjest AllisHagtorn]

Selvsagt ikke, når trådens tema er om dere overdriver eller ei.

Det som irriterer meg mest med denne tråden er ikke selve forsøket på provokasjon, men at du i din argumentasjon fremstår som ufattelig dum.

Skal du kverulere får du gjøre det på en konsis måte med litt rasjonalitet og sammenheng.

[venus78]

Jeg kjenner ingen som forteller om fødselshistorien sin for å få godvilje fra andre. For min del så virket det som terapi å snakke om fødselen.

Jeg og mannen min var begge ganske preget av fødselen fordi vi holdt på å miste barnet vårt, og trodde aldri at vi kunne klare å gjøre det en gang til. Jeg ble veldig redd for å oppleve noe lignende igjen,ikke pga smertene,men mest pga tiden etterpå. Nå har det snart gått 2 år, og tanken på nr.2 er ikke lenger så fjern. Jeg har snakket mye om fødselen min med venninner, og dette har hjulpet meg mye med å sortere og bearbeide tankene og følelsene i forbindelse med fødselen. Det jeg syns var verst med å føde er tap av kontroll og at jeg ikke visste om babyen hadde det bra. Det var selvfølgelig også vondt, men det overskygget av det andre.

[Gjest Iben]

Det som irriterer meg mest med denne tråden er ikke selve forsøket på provokasjon, men at du i din argumentasjon fremstår som ufattelig dum.

Skal du kverulere får du gjøre det på en konsis måte med litt rasjonalitet og sammenheng.

Hva mener du med "forsøket på provokasjon"? Du er da åpenbart provosert?

[Gjest AllisHagtorn]

Hva mener du med "forsøket på provokasjon"? Du er da åpenbart provosert?

Jaha.

[AnonymBruker]

Dette er akkurat det jeg sikter til. Kaste opp minst 20 ganger daglig i flere måneder? Det kan da ikke være mulig? Og hvordan kan du har vært kvalm "non-stop" i flere måneder? Sov du ikke i det hele tatt på de månedene da? Hvis ikke, hvordan kan du da vite at du var kvalm også mens du sov? Og kan det i så fall kalles "non-stop"?

Bruk wikipedia for å lese om svangerskapskvalme. Noen kvinner får rett og slett mye hormoner som de ikke tåler. Når de sover er det da de får pause fra kvalmen, får slappet av.

Anonymous poster hash: e3d1a...822

[AnonymBruker]

Håper ikke at noen venter barn fra TS

Anonymous poster hash: 7ab55...ec2

[AnonymBruker]

Jeg hadde svangerskapskløe, jeg klødde meg til blods hver eneste dag, helt jævlig!

Jeg hadde urolige ben, å sove kan man bare glemme for det kjennes ut som det kryper maur inni bena dine.

Jeg var konstant tett i nesa de siste 5 månedene. Er ikke lett og sove da heller.

Jeg hadde halsbrann hele tiden de siste 6 mnd. Ikke morsomt.

Trøtt, sliten og hodepine i starten og slutten av graviditeten.

Oppå der kom svangerskapsforgiftning som førte til hastesnitt. Å ha en stor bukoperasjon er heller ikke behagelig, i ukene etterpå.

Anonymous poster hash: 5b4dd...921

[AnonymBruker]

Svangerskapene mine gikk greit, men fødslene var alle helt forferdelige (spesielt den første). Første fødsel hadde jeg ikke i min villeste fantasi trodd skulle være så grusom. Ingen overdrivelser, tvert imot. Liker ikke å utbrodere hvor forferdelig akkurat jeg har hatt det, så holder det mest for meg selv (og mannen min som var med under fødslene).

Anonymous poster hash: 57176...407

[Strikkesokken]

Ja, var det jeg mente. Ok, så hvis vi trekker bort nettene da, altså 1/3 av døgnet, sitter vi igjen med ca. 13-14 uker effektiv spytid. Interessant, i og med at vi startet på 20...

Er du helt dust eller?!

Si du jobber 100%. Normal arbeidsuke er 37,5 timer, 5 dager i uken. Også må man trekke fra ca 5 uker ferie selvfølgelig. + dopauser, røykepauser, pratepauser, osv. Så da jobber du egentlig bare 15% effektiv stilling da?

Jeg kastet opp fra uke 5 til ungen var ute i uke 40. Jeg lå ikke over doskåla 24/7, men det var søren meg ikke langt unna. Så da hadde jeg vel 23 uker effektiv spytid siden vi regner med natt som er 1/3 av døgnet. Så det var vel ikke så ille da Og fødsel er ikke så gale heller, for man har jo litt pause mellom riene. Så når man sier at en fødsel varte i 12 timer så var det kanskje bare 7 timer effektiv fødsel.

[sjøhest]

Nei jeg er ærlig. Første fødsel var ekstremt grusom og førte til at jeg krevde keisersnitt neste gang. Keisersnitt var helt greit.

Endret 20. september 2014 av sjøhest

[Gjest Olivia Benson]

Nei, jeg overdriver ikke. Å være kvalm er jævlig. Å kaste opp er jævlig. Å ha halsbrann er jævlig. Bekkenløsning er jævlig. Ikke alt med graviditeten var forferdelig, men det som var det, var det til gangs.

[AnonymBruker]

Jeg var konstant "bilsyk" i 6 uker. Kastet opp 2-6 ganger daglig i den perioden.

Fra uke 33 fikk jeg bekkenløsning. Måtte ha pute for å kanskje få sove noen minutter. Kunne nesten ikke sitte, måtte stå eller ligge størstedelen av dagen. Når jeg satt føltes det som halebein og bekken skulle knekke.

Ble innlagt på sykehus tre netter i uke 40-41 så de kunne gi meg noe så jeg endelig skulle få sovet mer enn ett par minutter i strekk.

Fødselen var intens. Styrtfødsel, over på 45 min. Var overbevist om at jeg skulle dø. Rakk ikke noe smertestillende. Trodde jeg skulle besvimte, fikk ikke puste, var redd som bare det. Trodde jeg måtte bare ta farvel med mannen, og var så fortvilet for midt i smertene klarte jeg ikke å snakke i det hele tatt - så jeg trodde jeg ikke skulle få ta farvel.

Har hatt nyrestein, brukket et bein, mistet en finger (sag), brukket to ribbein. Ingen annen smerte JEG har opplevd har vært i nærheten av å være så vondt som fødsel.

Anonymous poster hash: ba0cd...ccc

[AnonymBruker]

Jeg hadde en kort og enkel fødsel (kun fire timer i aktiv fødel), men det var likevel den mest smertefulle opplevelsen jeg har hatt. Jeg klager ikke, overdriver ikke og mener at jeg er heldig som hadde en såpass fin fødselsopplevelse. Men det var vondt.

Når det gjelder svangerskapet, var jeg kvalm og dårlig i første trimester. Det kombinert med ekstrem tretthet og svimmelhet gjorde at jeg fungerte dårlig både på jobb og privat. Det er ingen overdrivelse.

Jeg kan ikke helt se hvorfor kvinner skulle overdrive for å få sympati? Jeg antar at du er ute etter å provosere, men hvorfor? Skulle jeg ha laget en tråd om at: "Trenger ærlige svar fra menn - Er det virkelig så vondt å bli sparket i ballene eller overdriver dere for å få sympati?"

Jeg velger å stole på at min partner har reelle smerter de få gangene han har fått ballespark, hatt kink i ryggen osv. På samme vis har han aldri mistenkt at jeg overdrev smertene ved en fødsel.

Dersom du skal bli far, håper jeg inderlig at du ikke viser denne holdningen ovenfor mor til barnet. Jeg garanterer at det siste hun tenker på på fødestuen er: "Å, nå må jeg overdrive så mannen syns synd på meg." Ærlig talt.

Anonymous poster hash: f1fdf...3e0

[spektralkatt]

nei.

[lillemeg90]

Overdriver ikke. Har vert veldig kvalm med mye oppkast siden uke 5, og har ikke vert i stand til å gå på jobb. Nå i uke 9 ble jeg lagt inn på sykehuset pga jeg var alvorlig dehydrert. Man legges ikke inn pga en overdrivelse, håper virkelig du forstår det i det minste.

Flere gravide sliter med vanslig svanherskapskvalme, men det finnes også ekstrem svangerskapskvalme. Begge deler er noe herk. Ifht. Bekkensmerter så er det noen som plages allerede fra de har fått positiv tets, og må gå på krykker/sitte i rullestol resten av svangerskapet. Tror du også dette er en overdrivelse?

[Arianna]

På ingen måte. Svangerskapet var et helvete, og det samme var keisersnittet. Mistet mye blod, noe som resulterte i at jeg var kanondårlig den første måneden etter snittet. Lite kult på toppen av de smertene et keisersnitt fører med seg i seg selv. Her vurderes det sterkt at mini blir enebarn, siden verken jeg eller min kjære har lyst til å gå igjennom dette en gang til.

[inlovewith]

Prøv selv!

[umwar]

Jeg har ikke født, så det kan jeg ikke uttale meg om. Jeg har også sluppet unna de verste plagene mtp kvalme og oppkast. Men det konstant ubehaget, sparking hele tiden, søvnmangel, mye rare smerter i magen gjør lunten min kort når det kommer til smerte. Pluss at livmoren utvider seg fra en liten tommelfing til å romme en hel baby og dette skjer på svært kort tid.

For meg er det altså det konstante ubehaget og det gjør alltid liiitt vondt som gjør at jeg over lang tid oppfatter det som smerter. Mens det egentlig er slitsomhet og drittlei av å ikke kunne slappe HELT av noen gang. Det er jo ingen hemmeligehet at smerte blir verre under søvnmangel, og det er definitivt greia hos meg.