Barnefar takler ikke overgangen fra to til tre.

[Pinkee]

Far skriker til barnet? Han klarer ikke gi barnet mat på en normal måte? Du lister deg rundt for å ikke vekke villdyret i faren? Osv-osv-osv?

Tror det beste du kan gjøre er å pakke snippsekken å dra, evnt kaste han på dør.

Tror du virkelig det blir bedre bare ungen blir kvitt kolikken? Jeg tviler. Her må det sterkere lut til.

Flytt ut, og be han kontakte deg når han har fått behandling for sinnet sitt.

Som flere her sier, han bedriver barnemishandling.

[Lillymin]

Det er en grunn til at mange sier at man kan bli fullstendig tullete av å ha barn med kollikk! Har snakket med mange som har hatt barn med kolikk og mange sier at man kan fullstendig miste vettet. HUn ene helsesøsteren jeg tidligere har jobbet sa at hun fantaserte om å kaste barnet sitt ut av vinduet, det var etter 3 mnd med kolikk, gråting hver dag og ingenting hjelper.

Jeg har selv hatt et barn med kolikk, og det var bein tøft. Hun skrek så høyt og så lenge at vi i perioder ikke klarte å holde hodet og tankene klart. Jeg hadde så mange stygge tanker om baby og tilgav henne egenskaper hun ikke hadde, og jeg vet at mannen min også hadde det slik. Vi snakket mye om det og vi hadde så dårlig samvittighet. Men det var jo kunn når hun hadde kolikk og gråtetoktene var på sitt værste.

En gang så var mannen på trening. (vi prøvde å gi hverandre pauser innimellom) Da hylte hun i ett og jeg satt til slutt og gråt. Ingenting hjalp og jeg var helt desperat og ropte "slutt og grin".. som om det liksom skulle hjelpe. Vi fant ut at vi måtte avløse hverandre før vi havnet der. Vi snakket også med helsesøster og fikk avløsning fra familien innimellom. Jeg lagde meg også et mantra når jeg gikk å bysset " hun har vondt, det er synd på henne, hun trenger kos, for ellers merket jeg at det var fort gjort å havne i en negativ tankerekke.

Siden dere har 2 barn fra før og at du ikke sier noe om dette har vært et problem før, så går jeg ut ifra at det er situasjonsbetinget og ikke at han har et sinneproblem til vanlig.

Jeg anbefaler dere å ta kontakt med helsesøster, få avlastning når dere kan og snakke sammen. Han sliter sikkert også med dårlig samvittighet, så snakk med ham.

Kolikk varer ikke evig og dere overlever nok alle sammen. Skjerm barnet for fars skriking. Be ham om å gi deg barnet når han kjenner at sinne kommer.

Dette er en kort periode av barnets liv, og vil nok ikke ta noe skade av dette, så lenge dere gjør noen grep. Du sier at han er en ressurs for deg på andre plan, bl.a husarbeid. Kanskje han skal fokusere på det en tid.

[AnonymBruker]

Jeg tror TS mener fra 2 voksne til 3, ikke at de har to barn fra før.

Anonymous poster hash: 1092a...a75

[AnonymBruker]

Hei. Jeg og min mann har nettopp fått et nytt familiemedlem. Han har under hele svangerskap tenkt at dette skulle være lett som bare det og jeg kunne fortsette på bachelor mens han var i permisjon. Så lett var det ikke.

Barnet er snart 3 måneder, og jeg kjenner jeg blir trist av hele greia. Guttungen vår fikk kolikk, og det tærer veldig. På begge såklart men jeg holder ut etter beste evne. Mannen min? Han blir aggressiv verbalt og jeg kjenner faktisk bare den negative energien han sender. Jeg gruer meg til barnet begynner å gråte - på grunn av han. Han plukker heller aldri barnet opp, viser det omsorg. Når han skal mate henne støtter han flaska opp, går ut og fortsetter med sitt så kommer han inn igjen etter en 10' minutt når flaska er tom og tar den med seg. Jeg tar meg av henne, men jeg savner så inderlig at den farskjærligheten. For han hadde drømmen vært at barnet hadde vært stille hele dagene og ligget inne på et mørkt soverom.

Er det gutt eller jente du har...? Ikke at det spiller noen rolle...

Men hva mener du egentlig med at han støtter opp flaska og går? Jeg skjønner ikke helt på hvilken måte det går an (men nå har ikke jeg erfaring med 3 måneder gamle babyer).

Anonymous poster hash: b0734...6b4

[Kontormus]

Jeg hadde blitt lynings forbanna, og skjønner faktisk ikke hvorfor det skal være synd i denne mannen. Får han ikke lange pauser siden han jobber off-shore?

Hvis dette er deres første barn, og han reagerer sånn, tenker jeg at han er en umoden drittunge selv!

[Muscae]

Hvordan reagerer far når man får høre at det han driver med faktisk er barnemishandling? Han må da være et oppegående menneske ellers, siden du har valgt å få barn med ham.

Les litt om tilknytningsteori på nettet, og prøv å få mannen din til å forstå at han faktisk skader barnet sitt ved å avvise det, og respondere på gråting med rop og skrik. Går det inn hos ham, eller er han likegyldig? Dersom han er likegyldig må du i alle fall kontakte legen hans, da er det mest sannsynlig en depresjon.

Invester i et par gode hodetelefoner (av typen som stenger ute all lyd), sett på noe musikk han liker og gi ham ungen i armene. Så får han bysse, synge, hysje og roe, uten at gråten trigger ham.

[Gjest Ciegus]

Jeg hadde blitt lynings forbanna, og skjønner faktisk ikke hvorfor det skal være synd i denne mannen. Får han ikke lange pauser siden han jobber off-shore?

Hvis dette er deres første barn, og han reagerer sånn, tenker jeg at han er en umoden drittunge selv!

Jepp, det samme er fødselsdeprimerte mødre. Umodne drittunger. Det er vel sånn behandling mot fødselsdepresjon foregår, er det ikke? Å gå rundt og bli kalt umoden drittunge? Hørt at det hjelper skikkelig!

Burde egentlig fungere på alle deprimerte. Bare bli forbanna og be de skjerpe seg.

[AnonymBruker]

Jepp, det samme er fødselsdeprimerte mødre. Umodne drittunger. Det er vel sånn behandling mot fødselsdepresjon foregår, er det ikke? Å gå rundt og bli kalt umoden drittunge? Hørt at det hjelper skikkelig!

Burde egentlig fungere på alle deprimerte. Bare bli forbanna og be de skjerpe seg.

Forksjellen er at de fleste mødre med fødselsdepresjon TAR SEG AV barnet fordi de vet at man skal det, man lar ikke barnet drikke en flaske aleine, og skriker til barnet når det gråter. Han tar seg jo ikke av barnet.

Anonymous poster hash: 1316c...444

[Gjest AllisHagtorn]

Jepp, det samme er fødselsdeprimerte mødre. Umodne drittunger. Det er vel sånn behandling mot fødselsdepresjon foregår, er det ikke? Å gå rundt og bli kalt umoden drittunge? Hørt at det hjelper skikkelig!

Burde egentlig fungere på alle deprimerte. Bare bli forbanna og be de skjerpe seg.

Nei, selvsagt er det ikke det. Fødselsdepresjon krever behandling.

Men det betyr ikke at barnet ei den fødselsdeprimerte alltid har godt av å være sammen i den fasen.

Barnet kan få alvorlige skader, og den fødselsdeprimerte kan gjøre ting som blir vanskelig å tilgi ovenfor en selv og av andre.

Å gå fra et barn med en flaske støttet opp og skrike til det gjør så vondt langt inni hjerterota at jeg faktisk ikke har ord. Det er mishandling og omsorgssvikt.

Barnet ligger der forlatt og livredd. Det er bare sørgelig.

[Ahava]

Forksjellen er at de fleste mødre med fødselsdepresjon TAR SEG AV barnet fordi de vet at man skal det, man lar ikke barnet drikke en flaske aleine, og skriker til barnet når det gråter. Han tar seg jo ikke av barnet.

Anonymous poster hash: 1316c...444

Men så er jo faktisk stort sett hele greia med fødselsdepresjon, som rammer menn, at de blir aggresive og fiendtlige. Ta med mannen til helsesøster så snart som mulig. Dette er ikke godt for noen av dere.

[Lillymin]

Jøjje meg! Dere hadde vel ikke snakket slik dersom det var en fødselsdeprimert mor.

Fødselsdepresjon varierer i hvordan det arter seg fra person til person og det er stor forskjell på når det rammer menn og damer.

[Kontormus]

Jepp, det samme er fødselsdeprimerte mødre. Umodne drittunger. Det er vel sånn behandling mot fødselsdepresjon foregår, er det ikke? Å gå rundt og bli kalt umoden drittunge? Hørt at det hjelper skikkelig!

Burde egentlig fungere på alle deprimerte. Bare bli forbanna og be de skjerpe seg.

Det er det dummeste...

Kvinner har da en fysiologisk grunn til fødselsdeprejon. Det er derfor det har det navnet det har. Hormoner i fritt fall liksom, amming osv.

Hvordan kan menn påstås å ha fødselsdepresjon? Fikk de sjokk da eller... når det gikk opp for dem hvor mye det faktisk kreves å få spedbarn?

[Gjest Snuppi]

Det er det dummeste...

Kvinner har da en fysiologisk grunn til fødselsdeprejon. Det er derfor det har det navnet det har. Hormoner i fritt fall liksom, amming osv.

Hvordan kan menn påstås å ha fødselsdepresjon? Fikk de sjokk da eller... når det gikk opp for dem hvor mye det faktisk kreves å få spedbarn?

http://blog.medisin.ntnu.no/fedre-far-ogsa-fodselsdepresjon/

[Kontormus]

http://blog.medisin.ntnu.no/fedre-far-ogsa-fodselsdepresjon/

Summen av belastninger ja...

Altså, sjokk over at hvor krevende det er med småbarn. Nei, kjøper ikke den "teorien" helt...

[Gjest Snuppi]

Summen av belastninger ja...

Altså, sjokk over at hvor krevende det er med småbarn. Nei, kjøper ikke den "teorien" helt...

Selv om du ikke kjøper den, betyr det ikke at det kan forekomme.

Endret 21. september 2014 av Snuppi

[Kontormus]

Selv om du ikke kjøper den, betyr det ikke at det kan forekomme.

Det forekommer ikke... i mitt hode!

[Gjest BettyBoop]

Hei. Jeg og min mann har nettopp fått et nytt familiemedlem. Han har under hele svangerskap tenkt at dette skulle være lett som bare det og jeg kunne fortsette på bachelor mens han var i permisjon. Så lett var det ikke.

Barnet er snart 3 måneder, og jeg kjenner jeg blir trist av hele greia. Guttungen vår fikk kolikk, og det tærer veldig. På begge såklart men jeg holder ut etter beste evne. Mannen min? Han blir aggressiv verbalt og jeg kjenner faktisk bare den negative energien han sender. Jeg gruer meg til barnet begynner å gråte - på grunn av han. Han plukker heller aldri barnet opp, viser det omsorg. Når han skal mate henne støtter han flaska opp, går ut og fortsetter med sitt så kommer han inn igjen etter en 10' minutt når flaska er tom og tar den med seg. Jeg tar meg av henne, men jeg savner så inderlig at den farskjærligheten. For han hadde drømmen vært at barnet hadde vært stille hele dagene og ligget inne på et mørkt soverom.

Han er kjempeflink praktisk, holder orden i hus etc. Gud så flink han er der, skryt til han. Tanken at han har fødselsdepresjon har slått meg. Håpet dette skulle ta ende etter noen måneder, men det har ikke gjort det og det sliter meg psykisk ned. Jeg gråter hver eneste dag, når han ikke ser meg. Det er jeg som må være den sterke. For vi har et kjempebra forhold, når vi bare er to. Og det har jeg lyst å kjempe for

Så, hva kan jeg gjøre for kjære far i hus? Jeg har prøvd å fått han til lege, venner, sviger. Bare han vil snakke med noen. Prøver å ta babyen ut av hus så ofte jeg kan, da han kan få fred og ro. Men det er mye begrenset hvor mye luksus han kan få, da jeg blir helt tappet for energi av å trave hele dagene med en kolikkbaby i armene.

Anonymous poster hash: 89359...8b2

Anonymous poster hash: 89359...8b2

Om menn kan få sånn fødselsdepresjon av en eller annen form de og?

[plix]

Klem til deg, ts.

[Gjest AllisHagtorn]

Jøjje meg! Dere hadde vel ikke snakket slik dersom det var en fødselsdeprimert mor.

Fødselsdepresjon varierer i hvordan det arter seg fra person til person og det er stor forskjell på når det rammer menn og damer.

Dette har ingenting med kjønn eller forskjellsbehandling å gjøre.

Det handler om at spedbarn og barn tar skade av manglende nærhet og å bli skreket til.

Det er og blir mishandling.

[Gjest Ciegus]

Nei, selvsagt er det ikke det. Fødselsdepresjon krever behandling.

Men det betyr ikke at barnet ei den fødselsdeprimerte alltid har godt av å være sammen i den fasen.

Barnet kan få alvorlige skader, og den fødselsdeprimerte kan gjøre ting som blir vanskelig å tilgi ovenfor en selv og av andre.

Å gå fra et barn med en flaske støttet opp og skrike til det gjør så vondt langt inni hjerterota at jeg faktisk ikke har ord. Det er mishandling og omsorgssvikt.

Barnet ligger der forlatt og livredd. Det er bare sørgelig.

Det er jeg enig i, derfor må mannen få HJELP, ikke bare beskjed om å ta seg sammen. Det hjelper jo ikke mannen eller barnet et fnugg. Endret 22. september 2014 av Ciegus