Angst for å lage avtaler med baby :(

[sjøhest]

Trodde det var vanlig å skaffe seg venner som er i permisjon. Høres så ensomt ut uten.

[AnonymBruker]

Trodde det var vanlig å skaffe seg venner som er i permisjon. Høres så ensomt ut uten.

Jeg kjenner ingen som er i permisjon nå som jeg selv er det. Baby er 4 uker. Fikk høre på helsestasjonen at de skulle samle sammen til barseltreff. Jeg kommer til å gå, men ser for meg at det ikke blir så mye tid til å bli virkelig gode venner med disse andre kvinnene? Har ofte hørt at mange ikke finner kjemien, ect.

Så jeg tror nok det blir sånn her at mitt sosiale liv må jeg legge på ettermiddag/kveld, når pappaen er hjemme. Evt ta med babyen:-)

Anonymous poster hash: c20c0...a45

[Harlekin]

vanlige mennesker synes bare det er søt når spebarn gråter...

Tja - jeg synes IKKE det er søtt når spedbarn gråter, tvert i mot blir jeg skikkelig stresset Instinktet funker som det skal, det.

TS, kan bare signere det de andre skriver - du blir vant til det, men det er stress og litt skummelt i begynnelsen. Jeg grudde meg skikkelig til første gang jeg skulle ta buss med vogn, men senere måtte jeg levere med vogn i barnehagen hver dag, og det gikk helt fint

Første trilleturen begynte det å styrtregne, jeg var ganske langt hjemmefra, og hva skjer - baby begynner å hylgråte. Kunne ikke plukke henne opp i det været, kunne ikke sette meg et sted å amme - hjelp. Måtte løpe hjem med skrikende unge i vognen! Ikke så gøy Men alt ordner seg til slutt.

[AnonymBruker]

Trodde det var vanlig å skaffe seg venner som er i permisjon. Høres så ensomt ut uten.

Ja, det var det jo.

Det var ensomt når jeg satt innestengt store deler av graviditeten også fordi jeg ikke kunne bevege meg også.

Hva er poenget ditt egentlig?

Anonymous poster hash: 7a381...817

[sjøhest]

Så kjedelig da. Fantes det ikke babysang, småbarnstreff, babysvømming osv? Kanskje vi er bortskjemt med tilbud her i kommunen.

[Gjest 3.gangsgravid]

Tja - jeg synes IKKE det er søtt når spedbarn gråter, tvert i mot blir jeg skikkelig stresset Instinktet funker som det skal, det.

TS, kan bare signere det de andre skriver - du blir vant til det, men det er stress og litt skummelt i begynnelsen. Jeg grudde meg skikkelig til første gang jeg skulle ta buss med vogn, men senere måtte jeg levere med vogn i barnehagen hver dag, og det gikk helt fint

Første trilleturen begynte det å styrtregne, jeg var ganske langt hjemmefra, og hva skjer - baby begynner å hylgråte. Kunne ikke plukke henne opp i det været, kunne ikke sette meg et sted å amme - hjelp. Måtte løpe hjem med skrikende unge i vognen! Ikke så gøy Men alt ordner seg til slutt.

FREMDELES vanlige mennesker syns det er SØTT når spebarn gråter. og jeg sier ikke hylgråter! må du ha det inn med detaljer? Det er ikke snakk om en super nervøs mor med angst for alt som syns nok at det er søtt! da har du nok driti på draget når du ikke gir ungen din nok mat når du skal ut og sjekker bleien i samme slengen og sjekker at h*n har rappet nok at det ikke blir ubehagelig for ungen å ligge.

Jeg antar at du ikke skjønte mitt svar her så jeg tilgir deg.

Endret 17. september 2014 av 3.gangsgravid

[AnonymBruker]

TS her :D

Jeg var på helsestasjonen igår - og øynene mine sprettet da det var masse mødre og fedre med svære babyer. Selvsagt var min baby sulten! Den skrek - så jeg bare tok sammen og slengte min pupp frem så var hun rolig og sugde med en gang *puuh*...... Jeg ble overrasket over meg selv at jeg taklet det bra, hvertfall et skritt frem! Ei jente satt ved meg som også ammet begynte å spørre om henne, det var koselig.

Jeg tenkte etterhvert at jeg kan klare fint å planlegge hvor det finnes ammerom i byen, på senteret eller amme i bilen. Trilletur - tenker å øve meg med å ha henne i bæresele hvis hun skulle skrike - evnt. ha flaske med eller site ute på en benk når det ikke er så kaldt.

Følte at jeg fant frem styrken fra dere Har en positiv tro og skal klare, bare å drite i hva andre synes og mener, gjør det er best for meg og baby. Selvsagt fortsatt litt usikker men føler jeg begynner å bli tøffere nå, hun er nå snart 3 uker, så føler på meg at det går bedre for hver dag som kommer.

Også hun glir i en fin rutine - som er kanskje sikret snart så føler det blir lettere

Vi mødre er tøffe! Eneste jeg mangler itt er morsfølelse - det savner jeg, men små øyeblikk føler jeg at jeg er faktisk mamma, men når hun er vanskelig, og jeg har det vondt så kan jeg føle så oppgitt, men tror det vil komme snart. Leser at flere som sliter med morsfølelse med en gang.

Skal delta barselstreff så tror det vil gjøre meg godt å bryte den pysete delen også, og godt å få snakke og dele med andre Babysvømming er nok for tidlig for henne da hun ble født lite, så tror det er en bestemt kg for å delta.

Anonymous poster hash: 3af8d...363

[AnonymBruker]

Trodde det var vanlig å skaffe seg venner som er i permisjon. Høres så ensomt ut uten.

Nå er ikke jeg ts, men jeg kjeder meg hjemme og lurer veldig på hvor man finner alle disse andre mødrene som er hjemme. Barseltreff blir ikke satt opp før det er mange nok barn i området, og det vil nok ta en god stund til da det ikke er født nok barn enda. Babysvømming er for tidlig, de må være minst 3 mnd, de godtar 2,5 ved kursets start hvis barnet er ellers i god form. Man får heller ikke begynne midt i kurset og neste starter i januar. Barnetreff på bibiloteket var fra 3 år! Og babysang i kirka (eneste stedet som tilbyr babysang her) var veldig fokus på religion og nærmest krav om barnedåp for å være med. Så, jeg vil gjerne ha flere tips til hvor man kan møte andre

Og til ts: supert at det ordner seg! Helsestasjonen er et fint mål for turen siden det er helt greit å amme der og de har stellerom. Ingen der bryr seg om barnet gråter så lenge du responderer og gjør noe tror heller de synes det er fint å kunne hjelpe til ved at du kommer deg ut.

Bæresjal er genialt. Vi kan ikke gå 100m hjemmefra uten. Baby her vil også opp av vogna av og til, og det ER vanskelig å bære med en hånd og trille med den andre. Tror dette ordner seg

Anonymous poster hash: b5489...c85

[Harlekin]

FREMDELES vanlige mennesker syns det er SØTT når spebarn gråter. og jeg sier ikke hylgråter! må du ha det inn med detaljer? Det er ikke snakk om en super nervøs mor med angst for alt som syns nok at det er søtt! da har du nok driti på draget når du ikke gir ungen din nok mat når du skal ut og sjekker bleien i samme slengen og sjekker at h*n har rappet nok at det ikke blir ubehagelig for ungen å ligge.

Jeg antar at du ikke skjønte mitt svar her så jeg tilgir deg.

Dette svaret skjønte jeg i hvert fall ikke. Og ikke skjønner jeg hva jeg skal tilgis for, jeg har da ikke svart noe frekt.

[sjøhest]

Prøv å søke på Facebook etter barnegrupper der du bor, hør med kommunen hvilke tilbud de har til småbarn, bedehus pleier ha noe, åpen bhg? Hør litt rundt om folk vet om ting

[AnonymBruker]

TS her :D

Jeg var på helsestasjonen igår - og øynene mine sprettet da det var masse mødre og fedre med svære babyer. Selvsagt var min baby sulten! Den skrek - så jeg bare tok sammen og slengte min pupp frem så var hun rolig og sugde med en gang *puuh*...... Jeg ble overrasket over meg selv at jeg taklet det bra, hvertfall et skritt frem! Ei jente satt ved meg som også ammet begynte å spørre om henne, det var koselig.

Jeg tenkte etterhvert at jeg kan klare fint å planlegge hvor det finnes ammerom i byen, på senteret eller amme i bilen. Trilletur - tenker å øve meg med å ha henne i bæresele hvis hun skulle skrike - evnt. ha flaske med eller site ute på en benk når det ikke er så kaldt.

Følte at jeg fant frem styrken fra dere Har en positiv tro og skal klare, bare å drite i hva andre synes og mener, gjør det er best for meg og baby. Selvsagt fortsatt litt usikker men føler jeg begynner å bli tøffere nå, hun er nå snart 3 uker, så føler på meg at det går bedre for hver dag som kommer.

Også hun glir i en fin rutine - som er kanskje sikret snart så føler det blir lettere

Vi mødre er tøffe! Eneste jeg mangler itt er morsfølelse - det savner jeg, men små øyeblikk føler jeg at jeg er faktisk mamma, men når hun er vanskelig, og jeg har det vondt så kan jeg føle så oppgitt, men tror det vil komme snart. Leser at flere som sliter med morsfølelse med en gang.

Skal delta barselstreff så tror det vil gjøre meg godt å bryte den pysete delen også, og godt å få snakke og dele med andre Babysvømming er nok for tidlig for henne da hun ble født lite, så tror det er en bestemt kg for å delta.

Anonymous poster hash: 3af8d...363

Så bra TS dette går seg til!

Og morsfølelsen kommer etter hvert. Hos meg kom den etter ca 5-6 uker. Var nesten som en bryter som ble skrudd på. Sikkert fordi babyen smilte og responderte mer når jeg snakket til den. Så ikke bekymre deg for det, den kommer

Anonymous poster hash: 079ba...5d1

[AnonymBruker]

TS.

Min kjæreste er litt lei seg for at jeg ikke har morsfølelse - men jeg prøvde å forklare han at det er meg som har gjennomgått mye - ikke han. Ikke samme situasjon. Men det kommer etterhvert

Anonymous poster hash: 3af8d...363

[bib_84]

Kjenner meg veldig igjen!

Jeg har en gutt på 9 uker, og det er først nå det begynner å gå litt lettere. Men fremdeles kan jeg bli stressa ved tanken på å gå på cafe, ta buss osv. Gutten min skriker mye når jeg ammer pga luft i magen, og jeg synes det er vanskelig å finne en god ammestilling uten sofa og ammepute. Det jeg synes funker best er å dra på besøk hjem til folk jeg kjenner (da kan jeg be om å få gå på et soverom e.l. for å få litt ro om han begynner å skrike), å dra på cafe med barselgruppa (da er vi flere i samme situason, utrolig befriende!) og å ta shopping og ærender på kveldstid når babyen kan være hjemme med pappaen. jeg merker veldig godt at babyen skriker lettere når jeg er stressa, så det gelder bare å ta en ting om gangen og fokusere mest på å kose seg Og morsfølelsen kommer når det verste stresset og de verste hormonene har lagt seg

[AnonymBruker]

Så kjedelig da. Fantes det ikke babysang, småbarnstreff, babysvømming osv? Kanskje vi er bortskjemt med tilbud her i kommunen.

Jo, men jeg var i så dårlig fysisk form og hadde en krevende baby - slik at det ikke ble ork eller tid til slikt. Dessverre.

Jeg hadde nok av tilbud til babyaktiviteter, men det blir nyttesløst når man strever med egen helse og en baby som strever med mat/søvn.

Ikke alle har rosa glitter-permisjon

Anonymous poster hash: 7a381...817

[sjøhest]

Er jo ikke så slitsomt å kjøre til bedehuset, gå inn og prate med andre en stund og så kjøre hjem igjen. Sånn som jeg gjorde sist. Men hvis alt av aktiviteter ble for vanskelig for deg så er jo det leit. Håper det går bedre nå.

[AnonymBruker]

Kjenner meg veldig igjen!

Jeg har en gutt på 9 uker, og det er først nå det begynner å gå litt lettere. Men fremdeles kan jeg bli stressa ved tanken på å gå på cafe, ta buss osv. Gutten min skriker mye når jeg ammer pga luft i magen, og jeg synes det er vanskelig å finne en god ammestilling uten sofa og ammepute. Det jeg synes funker best er å dra på besøk hjem til folk jeg kjenner (da kan jeg be om å få gå på et soverom e.l. for å få litt ro om han begynner å skrike), å dra på cafe med barselgruppa (da er vi flere i samme situason, utrolig befriende!) og å ta shopping og ærender på kveldstid når babyen kan være hjemme med pappaen. jeg merker veldig godt at babyen skriker lettere når jeg er stressa, så det gelder bare å ta en ting om gangen og fokusere mest på å kose seg Og morsfølelsen kommer når det verste stresset og de verste hormonene har lagt seg

Deilig å lese - da ser jeg i positiv retning nå at jeg ikke er alene om det, og ser på mulighetene jeg kan benytte meg av :-)

Anonymous poster hash: 3af8d...363

[AnonymBruker]

Er jo ikke så slitsomt å kjøre til bedehuset, gå inn og prate med andre en stund og så kjøre hjem igjen. Sånn som jeg gjorde sist. Men hvis alt av aktiviteter ble for vanskelig for deg så er jo det leit. Håper det går bedre nå.

Slutt å vær spydig.

Anonymous poster hash: 62d60...2a7

[sjøhest]

Er ikke spydig.

[AnonymBruker]

Er ikke spydig.

Selv om ikke du synes det er slitsomt, er det kanskje det for andre. Hva er formålet med å fortelle at du ikke synes det er slitsomt?

Anonymous poster hash: 62d60...2a7

[sjøhest]

Selv om ikke du synes det er slitsomt, er det kanskje det for andre. Hva er formålet med å fortelle at du ikke synes det er slitsomt?

Anonymous poster hash: 62d60...2a7

Jeg prøvde bare å få frem at ikke alle aktiviteter utenfor huset krever så mye.