Gå til innhold

Angst for å lage avtaler med baby :(


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg har en nydelig datter som er snart 3 uker - hun er flink å spise, men sjeldent klager hun hvis hun ikke får skikkelig tak hvis puppene mine er fulle.

Men jeg er så redd å lage avtaler med venner eller får småpanikk når jeg har avtale med helsestasjonen og andre ting. Redd at hun blir vanskelig og begynner å gråte, så ser alle på meg. Hvor skal jeg amme? Hva hvis jeg ikke får til? Mange dårlige tanker rundt meg - sliter med det. Sliter med skikkelig mammafølelse at jeg gleder meg å gå ut med henne lissom. Tør ikke å dra ut til byen en tur eller noe sånt, og redd for lang trilletur. Jeg er en stor jente som er redd for en liten :(

Har dere noe tips til meg - ønsker å senke skuldrene mine...er førstegangsmamma skjønner dere :)

Hun har ganske fast rutiner - blir sulten ca hver 3 og halv eller 4. time.



Anonymous poster hash: 3af8d...363
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Mat før dere drar. På forhånd planlegger du hvor du skal amme, dersom du må amme. Helsestasjonen synes ofte det er greit at du sitter og ammer der. Babyshop pleier å ha ammerom. Enkelte cafeer eller restauranter har ammerom, undersøk dette. Eller finn deg en benk :) litt ettersom hva du føler deg komfortabel med.

Og husk: det gjør ikke noe om hun skriker når dere er i byen. Det gjør absolutt ingenting! Hvis noen blir irriterte eller sure, er det dem det er noe galt med! Og da er de bare gale i hodet, og skal ignoreres :)

Få deg et bæresjal og, om du ikke har det, det er lett å roe endel babyer i bæresjal.

Anonymous poster hash: d37da...dbd

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nesten så jeg må le (men bare nesten!) for jeg kjenner meg så godt igjen. Jeg hadde omtrent angst hver dag vi hadde faste planer, hatet å dra på helsestasjonen f.eks. for det var så mye som skulle klaffe med spising og soving og bæsjing. Dro heller ut på små turer innimellom soving og spising, og avtalte å møtes på åpen bhg og slikt etterhvert der det ikke var så farlig at vi kom til et spesielt tidspunkt.

Men, jeg tror også at du vil føle deg mer avslappet med tiden når du kommer inn i en rutine. Da føles det ikke så skummelt lenger, husk babyen er bare 3 uker ennå, du har ikke hatt mye tid til å bli vant til din nye tilværelse :) Bare legg lista lavt i starten og vær fornøyd om du får til en liten tur til butikken. Det blir enklere!



Anonymous poster hash: c6b7a...548
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt normalt, det er tidlig enda. Babyen blir flinkere til å amme etterhvert. Ta med pappan på første besøk på helsestasjonen. Dra på korte turer. La folk se på deg, det kommer de uansett til å gjøre de kommende årene med en liten! ;)

Gi det litt tid!

Anonymous poster hash: 781b7...2a7

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil bare si at det blir bedre. Etter ca 6 uker er det mye som faller på plass både for deg og babyen. Dere skal jo bli kjent med hverandre også!

Men ja det er stress med amming i offentligheten. Min baby er nå 10 uker, men han spiser når det passer han alt fra hver time til hver tredje.

Gi mat før du går hjemme fra, eller i bilen før du går inn der du skal. Da er det hvertfall litt større sjanse for at du slipper å amme midt i butikken eller på helsestasjonen.

Ellers for meg hjalp det å hoppe i det. For hver gang vi går ut blir det lettere.

Anonymous poster hash: 079ba...5d1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det er helt normalt å føle det sånn. jeg var helt lik. men hun er bare 3 uker, så ikke stress. kos dere hjemme!

må dere ut, gi mat rett før du går. ta med deg noen de første gangene, og trill bare korte turer. snart har du full kontroll:-)

Anonymous poster hash: 949c0...f40

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg hadde det samme, men i en ekstrem variant. Jeg fikk fødselsdepresjon og i tilegg kjempeangst for å være ute med babyen. De få gangene jeg mannet meg opp å turte å ta med vogna på bussen f eks, endte det med at jeg begynte å svette og slite med pusten, måtte bare komme meg av bussen så fort som mulig og endte opp gjennomvåt av svette, selv om det var på vinteren..

For min del ga det seg ikke før jeg barnet var ca 1,5 år. Jeg skal ikke ha flere barn, for det var virkelig et mareritt. Men vet at det er helt normalt å føle det som du gjør, så lenge du ikke får det like ille som meg så tror jeg dette går seg til innen noen uker :-)

Anonymous poster hash: 665de...2bd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er bare tre uker! Ingen vits å stresse rundt før du blir trygg. Går seg fort til 😊

Helt enig. Ta den tiden du trenger på å bli trygg! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ingen som sier at du må på kafé eller lengre butikkturer ennå. Men hvis du egentlig vil det, kan du jo starte med små turer. Iom at hun ikke spiser oftere enn hun gjør, mater du før du går og så har du jo faktisk en del tid før hun blir sulten igjen.

Og så kan du jo tenke på hva som er det verste som kan skje. Om du er på kafé og hun gråter og du ikke klarer å roe henne, er det jo bare å gå ut. Så lenge man prøver å gjøre noe med gråtingen, blir ikke folk sure for at en nyfødt baby begynner å gråte (altså prøver å trøste, evt går ut).

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er helt normalt :)

De få turene jeg har hatt på amme/stellerom og de mange turene på helsestasjon har iallefall bestått av mye kavete, grinete og tildels hylende babyer. Noen ved amming, noen ved på/avkledning, andre bare generelt.

Hver gang jeg er ute går det flere stressa mødre med unge i bæresjal/vogn som enten knirker eller jeg formelig ser svetteperlene sprette av panna i ren frykt for at ungen skal våkne ;)

Jeg synes det ble endel bedre etter 6 uker, og så mye bedre etter 3. Når fast føde var greit etablert var første gangen jeg følte det gikk an å ta ting på sparket. Og da tok jo pappa sin permisjon, så jeg får aldri helt erfart det da :P

Anonymous poster hash: 7a381...817

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner meg igjen. Jeg var og redd for å dra ut i begynnelsen. En ting venninner fordi det går alltid bra da å si at man blir forsinket fordi babyen må f.eks spise, og man kan besøke venninner hjemme hos de eller at de kommer til deg. Man må ikke på cafe med en nyfødt, vent med cafe og sånt til du føler deg trygg til det. Trill korte turer til du tør å trille lengre, det gjorde jeg. Man kan heldigvis amme nesten over alt, jeg ga flaske med mme og det er ikke bare å få til over alt men det gikk greit.

Helsestasjonen, lege ol var det verre med syntes jeg siden det er bestemte klokkeslett men det gikk alltid bra :) Måtte til manuellterapeut med babyen og, og ofte var det på det tidspunktet han ville spise. Så jeg dro litt tidligere og ga flaske på venterommet rett før timen. En gang ble han uventa sulten under timen så han fikk flaske etterpå på venterommet. Jeg fikk faktisk tilbud om å låne pauserommet til de ansatte, mange er ganske greie når det gjelder babyer.

Gjør ting i ditt eget tempo :) Om babyen gråter så er det helt normalt, noen vil stirre men det gjør jo egentlig ingenting selv om det er ubehagelig. Om du skal på et kjøpesenter så har noen av de ammerom. Dit gikk jeg for å mate, veldig kjekt å være alene eller med andre mødre.

Endret av Yesterday
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

TS her!

Det er så deilig å lese alle sammen som dere også har opplevd det, føler meg mer avslappet nå! Jeg er ikke alene om det :)

Jeg får bare kose meg så lenge til tryggheten min kommer, og får skikkelig rutine slik jeg kan klare å komme meg ut :)

Jeg blir alltid usikker av så mange nye ting også som f.eks hvordan kle henne riktig uten at hun blir for kald eller varm. Jeg vet det kommer seg når man blir skikkelig kjent med den lille - synes påkledning er lettere i huset men ikke utendørs, blir alltid usikker :)

Var på besøk hos min mormor men hun ble så gretten og ville ha mat hele tiden, ble stresset. Men men det blir en vanesak etterhvert :)



Anonymous poster hash: 3af8d...363
Lenke til kommentar
Del på andre sider

TS her!

Det er så deilig å lese alle sammen som dere også har opplevd det, føler meg mer avslappet nå! Jeg er ikke alene om det :)

Jeg får bare kose meg så lenge til tryggheten min kommer, og får skikkelig rutine slik jeg kan klare å komme meg ut :)

Jeg blir alltid usikker av så mange nye ting også som f.eks hvordan kle henne riktig uten at hun blir for kald eller varm. Jeg vet det kommer seg når man blir skikkelig kjent med den lille - synes påkledning er lettere i huset men ikke utendørs, blir alltid usikker :)

Var på besøk hos min mormor men hun ble så gretten og ville ha mat hele tiden, ble stresset. Men men det blir en vanesak etterhvert :)

Anonymous poster hash: 3af8d...363

Ang påkledning så fødte jeg på vinter, og var redd for at babyen skulle være for kald.

Jeg skiftet derfor alltid til ny bleie uansett når vi skulle ut(spesielt viktig på vinter for gutter), og hadde med meg ekstra tøy i tilfelle. Måtte dog alltid kle av ham fordi han var en varm baby ;)

Besøkte aldri andre(ville ikke funket her siden han sov og spiste ganske urolig), og gikk turer i nabolaget hvor det ikke var så lang vei hjem. Gikk heller flere turer om dagen :)

Min likte kun vogna da og ingenting annet, så da ble det sånn.

Cafe hadde aldri fungert, så jeg var stort sett ute. Amming hadde jeg øvd meg på utendørs; ta en dag hvor det en eneste plan, og "sikt deg ut" en benk e.l nærme hjemme hvor du skal øve. Blir ungen skikkelig sur drar du bare kjapt tilbake og ammer der :)

Anonymous poster hash: 7a381...817

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en baby på 4 uker, og kjenner meg så igjen!

Måtte ut i går og fikse en del ærender, og jeg var suprestresset ,og hadde skikkelig angst for at babyen skulle våkne og begynne å gråte ute i offentligheten. Jeg er livredd for at dersom han begynner å gråte, og jeg ikke klarer å trøste han nok, så skal folk tenke at jeg er en klønete/dårlig mor.

Så jeg kommer ikke til å tørre å dra på kafe med det første. Jeg føler meg aller tryggest hjemme:-)

Men går litt trilleturer da, kan gjerne gå opptil 1 time og 10 minutt.

En gang skjedde jo det som ikke skulle skje.....skrika begynte når jeg var 20 min hjemmefra. Og han skreik intenst!!! Dette var litt utpå kvelden, og det eneste som roet han var å ta han opp og bære han. Superenkelt når man skal bære en baby, samtidig som man må dytte vognen med magen - NOT!

Gjorde det ikke bedre av at jeg møtte en mann. Min største skrekk er jo at folk skal tro at man gir babyen omsorgssvikt, eller misshandler han, for han bæljet virkelig intenst!

Gjett om jeg var superstresset, hehe!!

Jeg gir MME, så mulig det burde være enklere for meg, men må da ha med termos med varmt vann feks. Litt stress. Men hadde nok opplevdes som like mye stress, om jeg ammet, og måtte sette meg ned i offentligheten. Jeg pumper meg, og merker selv da at jeg trenger fred og ro.

Håper det blir bedre. Jeg tror kanskje at det kan bli enklere når baby feks er 6 måneder, og har begynt med fast føde? For de spiser vel ikke så ofte når de blir eldre, eller tar jeg bare feil?



Anonymous poster hash: c20c0...a45
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Ta deg tid. Babyen er ennå ny, og du er ny som mamma :-)

Med første brukte jeg lang tid på å bli vant og trygg. Med nr 2 var jeg trygg allerede første natta.

Det er mye som skal læres både for deg og baby. Nyt tida hjemme, få evt venner på besøk. Mange skjønner det :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang påkledning så fødte jeg på vinter, og var redd for at babyen skulle være for kald.

Jeg skiftet derfor alltid til ny bleie uansett når vi skulle ut(spesielt viktig på vinter for gutter), og hadde med meg ekstra tøy i tilfelle. Måtte dog alltid kle av ham fordi han var en varm baby ;)

Besøkte aldri andre(ville ikke funket her siden han sov og spiste ganske urolig), og gikk turer i nabolaget hvor det ikke var så lang vei hjem. Gikk heller flere turer om dagen :)

Min likte kun vogna da og ingenting annet, så da ble det sånn.

Cafe hadde aldri fungert, så jeg var stort sett ute. Amming hadde jeg øvd meg på utendørs; ta en dag hvor det en eneste plan, og "sikt deg ut" en benk e.l nærme hjemme hvor du skal øve. Blir ungen skikkelig sur drar du bare kjapt tilbake og ammer der :)

Anonymous poster hash: 7a381...817

Besøkte du aldri noen? Høres jo ikke normalt ut. Helt ok at ting føles uvant og alt de første ukene, men etterhvert må en jo hoppe i det.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Glemte en ting, om dere er redd for hva andre skal mene når babyen deres gråter nå, så bare vent til den har blitt litt eldre. En episode på bussen her på hovedstaden gjorde at en drittvestkantkjerring drev og snudde seg hele tiden mot meg og sendte meg de stygge blikkene. Jeg svarte med hva faen er det du glor på? har du glemt hvordan det er å ha barn eller?



Anonymous poster hash: b455d...cbc
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Besøkte du aldri noen? Høres jo ikke normalt ut. Helt ok at ting føles uvant og alt de første ukene, men etterhvert må en jo hoppe i det.

Nei, alle i min omgangskrets var jo i jobb på dagtid, familie bor ikke her(de jobber og uansett fulltid) og barselgruppen funket ikke.

Vi trilles i timesvis utendørs for å få babyen til å sove, så det var ikke så mye anledning til sosialt liv. Det fikk vi ved å gå ut uten barn på kveldstid når en av oss var hjemme.

I helger kom folk på besøk til oss da vi bor veldig sentralt.

De fleste er da i jobb - så jeg vil heller si det er unormalt å ha mange å besøke i barselpermisjon.

Anonymous poster hash: 7a381...817

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...