Anskaffelse av hund?

[Alice Ayres]

Hei alle hudeholdere,

Jeg lurer på et par ting. Kanskje lettere å beskrive situasjonen. Vi har vurdert å skaffe oss hund i lengre tid, men etter å ha sett et par skrekkeksempler hos venner er jeg mer enn en smule skeptisk. Disse hundene er helt elleville og hopper opp på en og snuser og slikker på mat som står fremme, og gir seg ikke. Nå tror jeg kanskje at dette skyldes eierne mer enn hundene, men det er vel noen raser som er både enklere å trene og som egner seg mer som familiehunder. For det er altså det vi trenger - en hund som passer bra sammen med forholdsvis små barn. Men, så har vi da også begynt å prøve på ny baby, så da har jeg et annet spørsmål i forbindelse med det. Er det lurt å vente litt med å skaffe hund, hvis det også kommer ny baby i huset? Er det noen som har erfaringer med dette? Hva anbefaler dere?

[Alice Ayres]

Jeg tror jeg går til anskaffelse av en boaslange. Eller en gullfisk. Den kan jeg jo bare skylde ned i do hvis jeg ikke liker den.

[Frey]

En hund trenger oppmerksomhet og trening. Hvis dere ikke er erfarne hundefolk så tror jeg kanskje det er lurt og vente til baby er i hus for å deretter vurdere om dere har tid og overskudd til en firfoting i tillegg

[absinthia]

Hva med å ta kontakt med et sted der de har hunder til omplassering. Der kan dere finne ferdigoppdratte hunder,mange blir jo nødt til å kvitte seg med hunden, pga. boforhold, samlivsbrudd og tidsmangel. De som omplasserer er flinke til å finne hunder som passer til familien og man kan finne hunder som hilser på en fornuftig måte, er vant til å være litt alene hjemme uten å "bråke" og kan gå i bånd. Husk at en valp krever nesten like mye som en baby i begynnelsen.. og babyer slipper man i tillegg å gå ut med midt på natten fordi de vil tisse..

[Brunhilde]

Jeg tror jeg går til anskaffelse av en boaslange. Eller en gullfisk. Den kan jeg jo bare skylde ned i do hvis jeg ikke liker den.

Jeg tror du har rett innstilling.

Jeg har hund, og jeg syns det er mye arbeid, absolutt ikke noe jeg kunne tenke meg å kombinere med baby.

Jeg syns du skal vente med hund til barna er store nok, da blir den til mest glede for alle - tror jeg.

[Alice Ayres]

Jeg tror du har rett innstilling.

Jeg har hund, og jeg syns det er mye arbeid, absolutt ikke noe jeg kunne tenke meg å kombinere med baby.

Jeg syns du skal vente med hund til barna er store nok, da blir den til mest glede for alle - tror jeg.

Ja, jeg heller også mot å vente, men det er mannen da. Han har vokst opp med hund, og har hele tiden ønsket at vi skulle skaffe en. Jeg er ikke like gira. Er ikke et hundemenneske selv, har ikke noe direkte imot hunder, men har liten lyst til å ta ansvaret for en hund og alt det fører med seg. Jeg er ikke spesielt glad i å vaske hus, og jeg ser for meg at hyppigheten av gulvvask vil øke ved et eventuelt hundehold. Hittil har det ikke vært praktisk mulig å ha hund, men nå har vi stor hage og landlig tomt. Et hundeparadis.

Men jeg skal videreformidle disse argumentene til mannen. Takk for svar.

[Gjest Gjest]

Hei alle hudeholdere,

Jeg lurer på et par ting. Kanskje lettere å beskrive situasjonen. Vi har vurdert å skaffe oss hund i lengre tid, men etter å ha sett et par skrekkeksempler hos venner er jeg mer enn en smule skeptisk. Disse hundene er helt elleville og hopper opp på en og snuser og slikker på mat som står fremme, og gir seg ikke. Nå tror jeg kanskje at dette skyldes eierne mer enn hundene, men det er vel noen raser som er både enklere å trene og som egner seg mer som familiehunder. For det er altså det vi trenger - en hund som passer bra sammen med forholdsvis små barn. Men, så har vi da også begynt å prøve på ny baby, så da har jeg et annet spørsmål i forbindelse med det. Er det lurt å vente litt med å skaffe hund, hvis det også kommer ny baby i huset? Er det noen som har erfaringer med dette? Hva anbefaler dere?

Har vært der.

Hadde lyst på hund og visste det ville bli baby i huset før eller senere.

Etter mange tenketimer og tusen gode råd om raser, falt valget på en stor puddel.

Har ikke angra et sekund.

Hunden var 11/2 år gammel når eldstemann ble født.

Hvis ikke vi våkna med samme babyen ga lyd fra seg vekket hunden oss og ville ha oss med til barnesenga.

Det samme gjentok seg med minstejenta.

Ungene forgudet hunden og det var gjensidig.

Også naboungene kunne leke og gjøre som de ville med ham.

Ble barnehendene for nærgående og lugget, visste han råd.

Et kjapt slikk på nesen så var han fri og gikk unna.

Har hørt flere fortelle liknende om pudlene.

Kan virke som om de store pudlene har en egen selvsikkerhet og er veldig bevisst sin egen overlegenhet og styrke.

I tillegg er det flotte brukshunder som drar barnepulk eller bærer kløv med letthet.

Litt pelsstell og klipp må man regne med, men til gjengjeld røyter de overhodet ikke.

Nå er det mange år siden vår krøllete venn gikk bort, men savnet er der fortsatt og spesielt hos ungene