Til dere som "velger" å ikke ha sex med partneren deres.

[Chloe-]

Helt ærlig?

Jeg tror ikke jeg kan få bedre.

Enten så er man sammen med en slask som ingen vil ha, eller så er man sammen med en herlig mann som er utro eller stikker av til før eller senere.

Anonymous poster hash: 6d9fa...30d

Da tror jeg du tar feil.

Litt off topic, men: Har du prøvd å få han til å skjerpe seg? Vet han at han selv er skyldig i sitt sexløse samlivsforhold?

[AnonymBruker]

Jeg har også prøvd å være sammen med en slask. Det ble så uapetittelig at jeg bare måtte stikke.

Anonymous poster hash: be317...af7

[AnonymBruker]

For min del mistet jeg sexlysten helt da jeg byttet p-piller, gikk opp 10 kg og begynte å blø 20 dager i mnd.

Var utrolig vanskelig for meg å ta det opp med mannen min. Underlivsproblemer er liksom ikke noe jeg føler for å prate om med andre enn legen min. Blødningene var såpass uregelmessige at jeg ble stressa om han prøvde seg, for jeg ville jo helst løpe på do først for å se om jeg blødde eller ei, samt at 10 kg opp ikke gjorde at jeg følte meg supersexy akkurat. Men etter et års tid med lite sex måtte jeg jo kvinne meg opp og prate med ham, for det handler ikke om ham, det handler om meg.

De 10 kg har jeg akseptert nå, men det er fremdeles uregelmessige blødninger som de ikke finner ut av desverre. Pillene har jeg også sluttet på nå, så når vi har "pliktsex" blir det jo ikke like spontant, for han må bruke kondomer. Forhåpentligvis vil kroppen min stabilisere seg etterhvert, men jeg har hørt det kan ta opptil flere år etter p-pilleslutt Sexlysten har kommet litt tilbake, men den er der enda ikke hele tiden slik som før.

Nå har vi en åpen dialog om det, og vi er sikre på at det vil komme seg igjen. Hadde han gått pga dette hadde han uansett ikke vært mannen i mitt liv tenker jeg. Senere kan det jo bli hans tur til å slite med noe slik at sexlivet daler. Vi er i midten og slutten av 30-årene da, så er nok sikrere på hverandre enn yngre og ferske par.

Så det er ikke et "valg" jeg tar aktivt selv. Det er ingenting annet jeg ønsker enn å ha sex med mannen min, men med blødninger og tørr skjede er det sjeldent det matcher, sexlyst eller ei.

Anonymous poster hash: cd79b...842

[Frøken Freidig]

For min del mistet jeg sexlysten helt da jeg byttet p-piller, gikk opp 10 kg og begynte å blø 20 dager i mnd.

Var utrolig vanskelig for meg å ta det opp med mannen min. Underlivsproblemer er liksom ikke noe jeg føler for å prate om med andre enn legen min. Blødningene var såpass uregelmessige at jeg ble stressa om han prøvde seg, for jeg ville jo helst løpe på do først for å se om jeg blødde eller ei, samt at 10 kg opp ikke gjorde at jeg følte meg supersexy akkurat. Men etter et års tid med lite sex måtte jeg jo kvinne meg opp og prate med ham, for det handler ikke om ham, det handler om meg.

De 10 kg har jeg akseptert nå, men det er fremdeles uregelmessige blødninger som de ikke finner ut av desverre. Pillene har jeg også sluttet på nå, så når vi har "pliktsex" blir det jo ikke like spontant, for han må bruke kondomer. Forhåpentligvis vil kroppen min stabilisere seg etterhvert, men jeg har hørt det kan ta opptil flere år etter p-pilleslutt Sexlysten har kommet litt tilbake, men den er der enda ikke hele tiden slik som før.

Nå har vi en åpen dialog om det, og vi er sikre på at det vil komme seg igjen. Hadde han gått pga dette hadde han uansett ikke vært mannen i mitt liv tenker jeg. Senere kan det jo bli hans tur til å slite med noe slik at sexlivet daler. Vi er i midten og slutten av 30-årene da, så er nok sikrere på hverandre enn yngre og ferske par.

Så det er ikke et "valg" jeg tar aktivt selv. Det er ingenting annet jeg ønsker enn å ha sex med mannen min, men med blødninger og tørr skjede er det sjeldent det matcher, sexlyst eller ei.

Anonymous poster hash: cd79b...842

Fint at ting begynner å bli bedre for dere, men jeg stusser veldig over det jeg har uthevet.

Synes det vitner om manglende evne til god kommunikasjon om man ikke klarer å snakke om blødninger i underlivet før det har vart et år. Det er jo mannen din! Jeg går heller ikke rundt og snakker om underlivsplager med kassadama på Rimi liksom, men kjæresten min er stort sett ganske "oppdatert" om det skulle være noe. Vi er jo hverandres nærmeste, både fysisk og emosjonelt. Kan ikke se for meg at det hadde vært mulig for oss å IKKE snakke om sånne ting på et år. Han ville jo spurt og gravd om jeg ikke fortalte.. For ikke å snakke om at vi deler seng, er nakne rundt hverandre og koser med hverandre nakne uavhengig om vi har sex, så det ville vært helt umulig å skjule sånne fysiske plager.

Når jeg leser en del innlegg her inne så slår deg meg at det ikke er rart folk får problemer med samlivet om de ikke klarer å kommunisere! Man kan jo ikke gå rundt og ikke ha sex med hverandre i et ÅR før temaet tas opp liksom. Da begynner jeg å lure på om nærhet og fortrolighet i forholdet er totalt mangelvare hos enkelte.

[Gorgonzola]

Jeg synes du har fått mange reflekterte og gode svar her, enten de går den ene eller andre veien.

Alltid vanskelig å være troverdig rådgiver på KG basert på et subjektivt innlegg men for min del er sex, seksuell tenning og spenning limet i et forhold. Hvis det forsvinner da løsner også forholdet.

Vær super ærlig med deg selv og spør deg selv hva du vil. Ta valg basert på svaret du gir deg selv og vær voksen nok til å stå for valgene.

Lykke til.

[Gjest Gjest]

Vanskelig å formulere emnet her, men spørsmålet mitt er altså myntet på dere som er grunnen til at det ikke er noe (eller evt lite) sex i forholdet. Med "velger" (i hermetegn) tenker jeg ikke nødvendigvis på at det er et bevisst valg, bare så det er sagt. Skal forklare nærmere.

Jeg er en forholdsvis ung kar som er i et forhold som nærmer seg tre år langt nå. Er sammen med ei jente som er enda litt yngre enn meg. Tidlig i forholdet vårt var alt feiende flott og vi hadde det knall sammen, jevnlig sex (flere ganger i uka) og alt det andre fungerte smertefritt. En dag for nærmere ett år siden sa det plutselig bare stopp. Null sex. Siden mai i fjor har vi hatt sex to ganger. Det er greit nok, jeg har ventet, gravd, spurt om hvorfor, prøvd å bli klok, men hun sier enkelt og greit at hun ikke vet hvorfor det har blitt slik, og hun er overhodet ikke interessert i sex, blir ikke kåt, vil ikke bli tatt på, etc. Spekulasjoner på hvorfor det har blitt sånn er utrolig uinteressant for meg, da jeg i et år nå har prøvd å finne ut av det selv, og i grunn har slått meg til ro med at hun rett og slett ikke vet hvorfor. Uansett.

Situasjonen er slik at jeg føler hun ikke evner å se at det er noe jeg vil ha og egentlig trenger i et forhold. Det har alltid vært viktig for meg, og nå har det plutselig blitt "tatt fra meg". Jeg kunne forstått det om vi var gamle og hadde et lite barn i lag og om dagene var lange og slitsomme, men slik er det altså ikke. Vi har skole og jobb, og jeg syntes ikke det er noe unnskyldning til å aldri orke sex. Nå syntes jeg at jeg har respektert henne og ventet lenge nok (uten å presse henne til noe hun ikke vil), og jeg har kommet til det punktet der jeg har fortalt henne at jeg vurderer å gå fra forholdet dersom intimiteten ikke bedrer seg. (Vi kysser og koser til en viss grad, men det går aldri noe lenger enn det.)

Hun evner som sagt ikke å se dette fra min side og sier hun aldri kommer til å forstå at jeg engang vurderer å gå fra et forhold som fungerer greit til tross for mangel på sex. Mangel på sex og mangel på fysisk kontakt føles som mangel på bekreftelse og jeg føler meg i grunn lite attraktiv; det føles i grunn litt som om hun ikke er interessert i meg fysisk. Uansett. Nok om det.

Spørsmålet mitt er altså rettet mot dere som har det litt som henne, dere som er "grunnen" til at det ikke er noe/lite sex i forholdet deres; uansett om det er pga barn eller hodepine eller hva som er grunnen.

Hvordan forsvarer dere det ovenfor dere selv og partneren? Hva er grunnen til at dere har lite sex? Prøver du å gjøre noe med det? Hvis du ikke vil, og partneren din vil, hva gjør du for å prøve å i møtekomme han/henne? Hvis du ikke har sex med partneren din for en eneste grunn, hvordan ville du reagert hvis han/hun fortalte at han/hun vurderte å avslutte forholdet?

Er genuint nysgjerrig. Takk for svar!

Anonymous poster hash: e17aa...6db

Hvis det der hadde skjedd meg så hadde jeg kommet meg ut av det forholdet.

[Gjest Gjest]

For min del er det at vi har vært lenge nok sammen til at jeg har sett alle hans dårlige sider.

Han vasker klærne sine så sjeldent at de virkelig stinker av ham. Han bruker dusjsåpe som han vet jeg ikke synes lukter godt. Samme med deodoranten hans. Kroppslukten hans er stram (spesielt "der nede". Usj.). Han spiser buser foran meg. Han samler de avklipte neglene sine og spiser dem ved senere anledninger (dette tror jeg ikke han vet at jeg vet, samme med busene). Kjæresten min er et rotehue, gidder ikke rydde eller vaske. Han er også ganske svær, og jeg har aldri tent på utseendet hans generelt. Han har også ekstremt dårlig kondisjon. Og det hjelper ikke at han klager som en liten jente dersom han er sliten etter jobb fordi det har vært såååå stressss eller får litt vondt (typen paper-cut, da er det OK å klage over i evigheter og plastre. Og klage igjen når såret kanskje åpner seg igjen ved håndvask. Ja, paper-cuts...).

Det er vanskelig for meg å tenne på denne mannen, uansett hvor mange komplementer han gir meg. Jeg vil ikke kysse han (redd for at det skal smake buser, eller at jeg skal få negle-rester i munnen. fy f***).

Han er på en måte tålmodig, men klager han over at han ikke får sex. Jeg klarer ikke å fortelle han hele sannheten om hvorfor. Har bare sagt det med kroppslukten og vasking av klærne.

Mitt poeng er: Kanskje du har en del uvaner du ikke tror hun vet om, men som hun finner avtennende?

Anonymous poster hash: 6d9fa...30d

Det at du ikke har gått fra den her fyren her sier mer om deg enn ham.

[AnonymBruker]

Fint at ting begynner å bli bedre for dere, men jeg stusser veldig over det jeg har uthevet.

Synes det vitner om manglende evne til god kommunikasjon om man ikke klarer å snakke om blødninger i underlivet før det har vart et år. Det er jo mannen din! Jeg går heller ikke rundt og snakker om underlivsplager med kassadama på Rimi liksom, men kjæresten min er stort sett ganske "oppdatert" om det skulle være noe. Vi er jo hverandres nærmeste, både fysisk og emosjonelt. Kan ikke se for meg at det hadde vært mulig for oss å IKKE snakke om sånne ting på et år. Han ville jo spurt og gravd om jeg ikke fortalte.. For ikke å snakke om at vi deler seng, er nakne rundt hverandre og koser med hverandre nakne uavhengig om vi har sex, så det ville vært helt umulig å skjule sånne fysiske plager.

Når jeg leser en del innlegg her inne så slår deg meg at det ikke er rart folk får problemer med samlivet om de ikke klarer å kommunisere! Man kan jo ikke gå rundt og ikke ha sex med hverandre i et ÅR før temaet tas opp liksom. Da begynner jeg å lure på om nærhet og fortrolighet i forholdet er totalt mangelvare hos enkelte.

Vel, det er nå når kneikene kommer at man får utviklet evnene sine til å kommunisere om ting man syns er vanskelig. Men jeg ser jeg kanskje har formulert meg selv litt feil, han viste at jeg blødde og hadde plager, men det var likevel viktig for meg å ta en seriøs prat med ham som gikk utover de daglige plagene om du skjønner. Det var viktig for meg å fortelle fullt ut hvordan jeg hadde det, og ikke bare at jeg blødde, og hvor lei meg jeg var for hele situasjonen. Det hadde jeg ikke sagt noe om før. Det betyr ikke at vi føler at vi sliter med nærhet og kommunikasjon, men vi har kommet enda nærmere hverandre i denne perioden.

Selv om han var mannen min var det for meg utrolig privat, for det er slik jeg er oppdratt. Men når jeg fikk kvinnet meg opp gikk det jo bra, og jeg lærte av det. Mennesker er utrolig forskjellig oppbygd (eller oppdratt) når det kommer til slike ting. I min familie var underlivet et såkalt "ikke-tema" og derfor noe jeg sleit med å prate åpent om. Kan jo være slik for kjæresten til TS også?

Anonymous poster hash: cd79b...842

[mara2012]

Jeg har vært som kjæresten sin. Jeg er ganske "krevende" seksuelt, og etter ett par måneder i ett forhold, begynner man å skjønne hva man får og man har liksom lagt standarden for sexlivet. I mitt tilfelle har jeg vært i mange forhold som har vært styrt av fester og alkohol, som deretter også har ført til mye krangler, og dermed manglende sexlyst. Men skal ikke skylde bare på det.

Ett annet problem jeg har hatt, er dårlig selvtillit og at jeg er redd for å si hva jeg vil ha for å tilfredstille meg. Og når jeg ikke snakker, kan jeg ikke vente at typen skal lese tanker heller, og da ender det med null sex istedet. Jeg har vel ikke noen gode råd egentlig, annet enn å finne ut hva hun liker og sørge for at hun også får sitt ut av sex.

Personlig planegger jeg å være singel frem til jeg har fått jobbet med selvbildet mitt, sånn at jeg ikke vil bli hjemsøkt av dårlige forhold resten av livet. Det er bare egoistisk å holde igjen sexen i ett forhold, uten å komme med en grunn for det.

[AnonymBruker]

Mye rare svar og mye rare damer her.

Jeg er mann og har forståelse for TS sitt problem, jeg tror jeg vet hva han snakker om.

Skal man tolke svarene her så er dama ferdig med ham, lei ham og på vei vekk. Eller så gidder hun ikke ha sex fordi han har begynt å "mase" om å ha det.

Ikke rart det er konflikter og skillsmisser.

Anonymous poster hash: d1828...d74

[Gjest Blomsterert]

For min del er det at vi har vært lenge nok sammen til at jeg har sett alle hans dårlige sider.

Han vasker klærne sine så sjeldent at de virkelig stinker av ham. Han bruker dusjsåpe som han vet jeg ikke synes lukter godt. Samme med deodoranten hans. Kroppslukten hans er stram (spesielt "der nede". Usj.). Han spiser buser foran meg. Han samler de avklipte neglene sine og spiser dem ved senere anledninger (dette tror jeg ikke han vet at jeg vet, samme med busene). Kjæresten min er et rotehue, gidder ikke rydde eller vaske. Han er også ganske svær, og jeg har aldri tent på utseendet hans generelt. Han har også ekstremt dårlig kondisjon. Og det hjelper ikke at han klager som en liten jente dersom han er sliten etter jobb fordi det har vært såååå stressss eller får litt vondt (typen paper-cut, da er det OK å klage over i evigheter og plastre. Og klage igjen når såret kanskje åpner seg igjen ved håndvask. Ja, paper-cuts...).

Det er vanskelig for meg å tenne på denne mannen, uansett hvor mange komplementer han gir meg. Jeg vil ikke kysse han (redd for at det skal smake buser, eller at jeg skal få negle-rester i munnen. fy f***).

Han er på en måte tålmodig, men klager han over at han ikke får sex. Jeg klarer ikke å fortelle han hele sannheten om hvorfor. Har bare sagt det med kroppslukten og vasking av klærne.

Mitt poeng er: Kanskje du har en del uvaner du ikke tror hun vet om, men som hun finner avtennende?

Anonymous poster hash: 6d9fa...30d

Dette. Dette er det jævligste jeg har lest.

Om du er troll så har du en litt syk fantasi.

Er du ekte...ja da er jeg målløs.

Og fremdeles småkvalm.

[AnonymBruker]

Det er faktisk en gyldig grunn, men jeg håper du har sagt fra om dette?

Sagt ifra, hintet, blitt sunnere i kostholdet, prøver å få han med på turer! Det går sakte men sikkert nedover, men han skeier mye ut og det stopper opp!

Anonymous poster hash: 83841...138

[Gjest Blomsterert]

Vanskelig å formulere emnet her, men spørsmålet mitt er altså myntet på dere som er grunnen til at det ikke er noe (eller evt lite) sex i forholdet. Med "velger" (i hermetegn) tenker jeg ikke nødvendigvis på at det er et bevisst valg, bare så det er sagt. Skal forklare nærmere.

Jeg er en forholdsvis ung kar som er i et forhold som nærmer seg tre år langt nå. Er sammen med ei jente som er enda litt yngre enn meg. Tidlig i forholdet vårt var alt feiende flott og vi hadde det knall sammen, jevnlig sex (flere ganger i uka) og alt det andre fungerte smertefritt. En dag for nærmere ett år siden sa det plutselig bare stopp. Null sex. Siden mai i fjor har vi hatt sex to ganger. Det er greit nok, jeg har ventet, gravd, spurt om hvorfor, prøvd å bli klok, men hun sier enkelt og greit at hun ikke vet hvorfor det har blitt slik, og hun er overhodet ikke interessert i sex, blir ikke kåt, vil ikke bli tatt på, etc. Spekulasjoner på hvorfor det har blitt sånn er utrolig uinteressant for meg, da jeg i et år nå har prøvd å finne ut av det selv, og i grunn har slått meg til ro med at hun rett og slett ikke vet hvorfor. Uansett.

Situasjonen er slik at jeg føler hun ikke evner å se at det er noe jeg vil ha og egentlig trenger i et forhold. Det har alltid vært viktig for meg, og nå har det plutselig blitt "tatt fra meg". Jeg kunne forstått det om vi var gamle og hadde et lite barn i lag og om dagene var lange og slitsomme, men slik er det altså ikke. Vi har skole og jobb, og jeg syntes ikke det er noe unnskyldning til å aldri orke sex. Nå syntes jeg at jeg har respektert henne og ventet lenge nok (uten å presse henne til noe hun ikke vil), og jeg har kommet til det punktet der jeg har fortalt henne at jeg vurderer å gå fra forholdet dersom intimiteten ikke bedrer seg. (Vi kysser og koser til en viss grad, men det går aldri noe lenger enn det.)

Hun evner som sagt ikke å se dette fra min side og sier hun aldri kommer til å forstå at jeg engang vurderer å gå fra et forhold som fungerer greit til tross for mangel på sex. Mangel på sex og mangel på fysisk kontakt føles som mangel på bekreftelse og jeg føler meg i grunn lite attraktiv; det føles i grunn litt som om hun ikke er interessert i meg fysisk. Uansett. Nok om det.

Spørsmålet mitt er altså rettet mot dere som har det litt som henne, dere som er "grunnen" til at det ikke er noe/lite sex i forholdet deres; uansett om det er pga barn eller hodepine eller hva som er grunnen.

Hvordan forsvarer dere det ovenfor dere selv og partneren? Hva er grunnen til at dere har lite sex? Prøver du å gjøre noe med det? Hvis du ikke vil, og partneren din vil, hva gjør du for å prøve å i møtekomme han/henne? Hvis du ikke har sex med partneren din for en eneste grunn, hvordan ville du reagert hvis han/hun fortalte at han/hun vurderte å avslutte forholdet?

Er genuint nysgjerrig. Takk for svar!

Anonymous poster hash: e17aa...6db

Du er tålmodig. Du har gravd og spurt.

Et siste forsøk kan være å "spille"helt uinteressert i sex. Ikke demonstrativt sånn at du aldri kysser henne osv, men ikke prøv på mer! Vær som vanlig ellers, men skap litt avstand mellom dere. Enten ved at du blir mer opptatt av intr eller venner. Si bare du føler for å finne på litt mer om hun spør,-ikke vær avvisende!

Men altså : gi henne rom, og deg selv litt andre ting som opptar tankene.

Nå har du vært tålmodig veldig lenge, så du klarer vel noen måneder til som siste sjanse? Kjøp deg gjerne nye klær også, men IKKE overdiv noe.

Hvis hun ikke sier mer om dette, viser intr eller nysgjerrighet etter noen måneder, får du seriøst vurdere om du vil fortsette.

[AnonymBruker]

Jeg er den eneste grunnen til at det er lite eller periodevis med ingen sex i forholdet vårt. Jeg har en kronisk sykdom hvor det kan være vanskelig med sex, og hvor sex gjør vondt verre i dårlige perioder - og da blir det på en måte et ubevisst valg fra min side hvor det blir et "ikke-tema" under dårlige perioder på alt mellom noen uker til noen måneder.

Har heldigvis en fantastisk mann som blir med min side, til tross for dette. Han har lært meg at sex ikke er alt i et forhold, selv om det har vært viktigst for meg tidligere. Så vi jobber oss gjennom de dårlige og ser fram mot de gode periodene. Tror det meste løses med god kommunikasjon, så lenge begge parter er villig til å jobbe med det og gi litt av seg selv.

Anonymous poster hash: 13a19...53a

[Cascade]

Jeg har vært som dama til TS.

Hadde bare ikke lyst. Vi kranglet aldri, men maset hans om at "nå er det så og så lenge siden vi hadde oss sist" hjalp ikke akkurat.

Jeg tilbød meg å flytte ut, men det ville han ikke. Han ville heller ikke ta seg en elskerinne, selv om jeg sa det var greit for meg.

Med fasit i hånd tror jeg rett og slett jeg bare var ferdig med ham. Men han ville ikke gi slipp. Han sa vi kunne leve sammen i et platonisk forhold resten av livet, bare jeg ikke hadde sex med andre.

Tilslutt følte jeg meg kvalt og kontrollert og flyttet ut i løpet av et par dager etter en hendelse der han hadde bedrevet diverse snoking og beskyldte meg for å ligge med andre siden jeg ikke lå med ham.

Og etter noen måneder kom jaggu lysten tilbake, men ikke på ham! Anonymous poster hash: 6e222...7db

Du er tålmodig. Du har gravd og spurt.

Et siste forsøk kan være å "spille"helt uinteressert i sex. Ikke demonstrativt sånn at du aldri kysser henne osv, men ikke prøv på mer! Vær som vanlig ellers, men skap litt avstand mellom dere. Enten ved at du blir mer opptatt av intr eller venner. Si bare du føler for å finne på litt mer om hun spør,-ikke vær avvisende!

Men altså : gi henne rom, og deg selv litt andre ting som opptar tankene.

Nå har du vært tålmodig veldig lenge, så du klarer vel noen måneder til som siste sjanse? Kjøp deg gjerne nye klær også, men IKKE overdiv noe.

Hvis hun ikke sier mer om dette, viser intr eller nysgjerrighet etter noen måneder, får du seriøst vurdere om du vil fortsette.

Reagerer her, det første innlegg var tungt å lese, skulle nesten jeg var mannen der. Tenning kan forsvinne for den ene part og da blir det veldig vanskeligt. Noen par kan fint leve uten sex, og fortsatt nyte samværet, kose seg, prate, gjøre ting sammen osv., men de fleste par har forskjellige behov og det tar år å slipe kanterne og komme frem til noe fint som begge kan leve fint med. Min samboer kan fint leve uten sex, jeg finder det vanskeligt når jeg bor sammen med en som henne. Skjønner at masing ikke er så heldigt, men hva er det å mase? Å prøve seg en gang i uken, er det å mase? En gang i måneden, er det å mase? Å få vite hun nå "vil ha sex" fordi man har fortjent det, og hun har forsømt deg, etter to måneder, er det et svar du kan sette pris på?

Dette med at du får tenning av en annen mann er skremmende for meg å lese, det er en vond drøm der blir virkelig.

Her prater hun ofte om fremtiden for oss, hva vi skal gjøre osv., vi har vært sammen i mange år, og bortsett fra en enkelt episode har vi aldrig hatt noen problemer. Man kan kanskje prate om en panikkalder, vet ikke, men de site årene har hun blitt veldig opptatt av utseendet, vurderer ansiktsløfting osv., jeg er imot dette da jeg jo mener hun er fantastisk som hun er. Selvtilliten hennes har aldrig vært stor dog, og komplimenter fra andre betyr mye for henne. Komplimenter fra meg har ingen effekt.

Jeg skal ikke se bort fra at jeg skjønner henne, komplimenter fra andre menn kan gi et løft for selvtilliten, hun vet hun ser bra ut og at der er andre derute der finner henne attraktiv. Men, med dette kommer sjalusi fra min side og da har vi det gående.

Siste jul oppdaget jeg ved en tilfeldighet at hun hadde besøkt en kollega fra jobben i sommer et par ganger mens jeg var bortreist. Til jul blev hun plutselig veldig beskyttende overfor mobilen, var veldig deprimert og sint. Det gjorde at jeg måtte undersøke litt og noen meldinger på telefonen ristet bakken under meg. Uansett hvor mye jeg har presset henne har hun endda ikke fortalt hva dette dreier seg om, jeg mistet helt lysten på henne, gikk i tre måneder uten å gjøre noen tilnermelser overhodet, trodde faktisk hun ville reagere på denne radikale endring i min adferd, men nei....utroligt.

Jeg har hatt det veldig tøft på jobben, ikke sovet og spist bra, hatt konstante problemer med magen. For fjorten dager siden kunne jeg ikke vente lenger, jeg knakk sammen og ville vite hvorfor hun behandlet meg som en klut, hun lever et liv som single men med de fordeler en samboer bringer med seg. Likevel prater hun om fremtiden for oss, jeg skjønner det bare ikke. Hun er ikke typen der liker å prate om forholdet, og problemer, hun feier det under teppet og tar fjernkontrollen til tv' en. Jeg vil gjerne prate om ting, gjøre hva som helst for å løse problemer, hun er vant med bare å reise uten videre.

Nuvel, min historie vil slutte med at der ikke har vært noen kontakt mellom de to de siste tre måneder, men her forleden tok hun kontakt med han igjen. Som sagt, de er kolleger så det å sende meldinger er jo ikke noen nødvendighet, de kan jo prates på jobben. Tydeligt hun blev avvist men ikke klarer å glemme. Her sitter jeg og tenker over alle de tingene vi skal gjøre i fremtiden, platonisk forhold hvor vi har det fint sammen, ja, jeg vet ikke helt hva jeg skal tro men der er grenser for hva jeg vil akseptere, og hvorfor jeg ikke får noen svar på det jeg spør om...

Endret 18. april 2014 av Cascade

[Gjest Blomsterert]

Cascade.

Jeg ga råd om å unngå sex og spørsmål om det som en siste utvei for Ts.

I ditt tilfellet virker det jo helt håpløst! Tror du enten får gi avkall på sex eller kona.

[Cascade]

Hehe, ja, vet det, Vinmonopolet har ny fast kunde.

[Timza]

For min del er det at vi har vært lenge nok sammen til at jeg har sett alle hans dårlige sider.

Han vasker klærne sine så sjeldent at de virkelig stinker av ham. Han bruker dusjsåpe som han vet jeg ikke synes lukter godt. Samme med deodoranten hans. Kroppslukten hans er stram (spesielt "der nede". Usj.). Han spiser buser foran meg. Han samler de avklipte neglene sine og spiser dem ved senere anledninger (dette tror jeg ikke han vet at jeg vet, samme med busene). Kjæresten min er et rotehue, gidder ikke rydde eller vaske. Han er også ganske svær, og jeg har aldri tent på utseendet hans generelt. Han har også ekstremt dårlig kondisjon. Og det hjelper ikke at han klager som en liten jente dersom han er sliten etter jobb fordi det har vært såååå stressss eller får litt vondt (typen paper-cut, da er det OK å klage over i evigheter og plastre. Og klage igjen når såret kanskje åpner seg igjen ved håndvask. Ja, paper-cuts...).

Det er vanskelig for meg å tenne på denne mannen, uansett hvor mange komplementer han gir meg. Jeg vil ikke kysse han (redd for at det skal smake buser, eller at jeg skal få negle-rester i munnen. fy f***).

Han er på en måte tålmodig, men klager han over at han ikke får sex. Jeg klarer ikke å fortelle han hele sannheten om hvorfor. Har bare sagt det med kroppslukten og vasking av klærne.

Mitt poeng er: Kanskje du har en del uvaner du ikke tror hun vet om, men som hun finner avtennende?

Anonymous poster hash: 6d9fa...30d

Det her må jo være et eneste stort troll-innlegg?

Kan jo ikke være mulig å være slik, men samtidig ha ei dame som blir der? Isåfall, hvorfor i helvete er du der fremdeles?

[AnonymBruker]

Det her må jo være et eneste stort troll-innlegg?

Kan jo ikke være mulig å være slik, men samtidig ha ei dame som blir der? Isåfall, hvorfor i helvete er du der fremdeles?

Jeg troller ikke.

Jeg tror som jeg har sagt tidligere, at jeg ikke kan få noen bedre. Grunnen til dette er:

- jeg har sett så mange mennesker som spiser busene sine at jeg tror det er vanligere enn man vil innrømme. Bare se inn i andre biler når man står i kø. Folk gjør de merkeligste ting når de tror at ingen ser dem. Kjekke mannfolk, søte damer. Alle slags mennesker. Har sett det åpenlyst på trikken også. Og venninnen min, og en venninne av mamma. Derfor har jeg fått inntrykket av at dette er "Vanlig" for noen folk å gjøre. Men det er helt utrolig ekkelt, selvfølgelig.

- det er ikke akkurat sjeldent at man hører at kvinnfolk klager over mennenes rot og at det er kvinnfolka som som regel gjør det meste husarbeidet. Det er venninnene mine som gjør det meste husarbeidet for sine menn også, så dette er, igjen, noe jeg er vant til og tenker at er normalt.

- utseendet. Han er jo snill da. Og utseendet har ikke noe å si for meg. Eller, har ikke hatt noe å si.., for jeg merker nå hvor vanskelig det er å ha sex med noen man ikke bare synes er mindre pen, men også ekkel. Før kunne jeg i alle fall se bort i fra utseendet og fokusere på personligheten. Det er... vanskelig nå.

- det er vanlig å være overvektig i dag. Ikke alle overvektige er single. Jeg er sammen med en som er overvektig. Ikke noe uvanlig der heller altså. Men jeg synes ikke det er fint. Og det er kjedelig at han har så ufattelig dårlig kondisjon og stamina.

- det er mange som biter negler som har kjærester. Med tanke på at negler er dødt materiale, slik som hår, så blir det ikke mere dødt etter at det er klippet av. Så sånn sett er det ikke eklere å spise negler etter at de er klippet av. Men prinsippet om at det er frastøtende melder seg likevel. Dette er ikke vanlig (har ikke hørt om andre som gjør dette i alle fall). Men, folk gjør mye rart. På TLC så jeg en dame som nappet ut hode-hårene sine og spise hårrøttene sine. Hun hadde kjæreste hun. Som til og med kysset henne.

- jeg har vært i nærheten av folk som stinker verre enn kjæresten min, myyye verre. Og ikke sjeldent holder de hånd med en kjæreste. En del av mine venninner har hatt kjærester som lukter stramt.

- at han ikke lukter godt fordi han bruker dusjsåpe blir for ille å reagere på. Tror jeg? Folk må da få bruke de såpene de vil. Men selvfølgelig, jeg sluttet med en spesifikk håndsåpe etter at kjæresten min sa at han hatet lukten av den. Synes det er rart at han ikke gjør det samme som meg akkurat der, fordi dette er kanskje det enkleste punktet å endre på for han. Men han synes alle andre såper lukter "kvinnfolk"...

- at han ikke er handy eller spesielt mandig i framtoningen kan han jo ikke noe for. Han er ikke typen som slår inn en spiker med stort iver. Men skal innrømme at det er ganske kjipt å høre på klagingen hans over alt som er vondt (som ikke burde oppleves som spesielt vondt.) Men det er da andre som er verre enn han. For eksempel finnes det kresne mannfolk. Jeg er glad i å lage mat, og kjæresten min er i alle fall ikke kresen.

Det er derfor jeg ikke går fra han. Fordi jeg tror det er normalt. Hadde noen sagt det samme som meg, og jeg hadde hatt en annen kjæreste og visst med sikkerhet at ikke alle mannfolk er svin, så hadde jeg nok også tenkt at dette var troll. Men det er det ikke. Og jeg er overbevist om at alle menn er slik, eller så er de utro.

Anonymous poster hash: 6d9fa...30d

[Gjest Gjest]

Vel, men lar folk sexen gå ut av forholdet sitt, så bruker de å få som fortjent.