Redd for å være singel

[AnonymBruker]

Jeg og samboeren min har vært sammen i 10 år. Vi ble sammen da jeg var veldig ung, så jeg har ikke "erfaring" med andre menn enn han utenom en ungdomskjæreste et par år.

Vi har hatt en del problemer i forholdet vårt de siste 2-3 årene og har gått i terapi for dette. Til tross for dette så legger vi ikke så mye krefter å få forholdet til å fungere, og vi lever ganske separate liv med interesser og venner på hver vår kant. Gnisten er borte rett og slett, og jeg kjenner at jeg trenger å leve litt igjen. Han er en utrolig bra mann, og jeg vet jeg er heldig som har en mann med så utrolig mange bra egenskaper, men spm er om han er den rette for meg lenger... Jeg tenker hver dag på om det er best å gjøre det slutt for å komme meg videre i livet, men tanken på å være singel skremmer meg noe vanvittig. Dessuten er jeg så redd for å angre i ettertid. Det er jo mange drittsekker der ute, og det skal godt gjøres å finne en mann som kan matche min.

MEN..... den siste tiden har jeg blitt utrolig tiltrukket av en annen, og vi har en flørtene tone med hverandre. Blodet bruser, og jeg føler meg neste forelsket. Han har kjæreste så jeg vet at det aldri kunne blitt noe mer mellom oss, og han er heller ikke noe solid kjæreste-emne - men det er utrolig spennende å kjenne på disse følelsene igjen.

Så jeg er heeeelt rådvill.... Skal jeg gjøre det slutt med samboeren min og leve "det glade" singel-livet en stund, eller skal jeg bite tennene sammen og holde ut? Jeg har så lyst til å høre fra noen andre som har gått ut av et lengre forhold. Hva er deres erfaringer?

Anonymous poster hash: cd052...f2d

[AnonymBruker]

Ts her.. Det skal også sies at det er et spm om økonomi også som gjør at det ikke er bare bare å ta å flytte for seg selv,

Anonymous poster hash: cd052...f2d

[Kitty75]

Jeg skjønner godt hvordan du har det. Gikk ut av ett lengre forhold selv i sommer, og angrer ikke på det nå i det hele tatt, men det er klart det har vært tøffe tak i perioder, spesielt rett etter bruddet. Hos meg var forholdet ikke bare dødt, men direkte destruktivt for meg men jeg trengte hjelp utenfra for å se det. Er nok lurt av deg og vurdere hva du har mot hva du ev. kan få, og også tenke på hvordan det er å bo alene. Selv synes jeg det var tøft i begynnelsen, men stortrives nå og har det mye bedre enn jeg noensinne hadde i forholdet. Klart det er vanskeligere økonomisk, men man kan jo ikke bli i ett forhold pga det. ( Burde ha lavere skatt som singel synes jeg!)

Singel livet er flott det! Synes du bør satse nå, dess lenger du venter, dess vanskeligere blir det og mer av livet ditt har du kastet bort på ett forhold som er dødt. Lykke til! :-)

[Bandofcows]

Jeg har ingen fine råd å komme med desverre, jeg har det på samme måten selv for tiden. Og jeg er stygt redd for at det å ha slike tanker rett og slett betyr at det ligger så mye i det at det er greit å gå. Og at kanskje partneren også tenker det samme?

[AnonymBruker]

Ts her..

Ja jeg er enig i det, og vi har jo snakket om at det er et alternativ, men ingen av oss vil at det skal bli slutt. Jeg aner rett og slett ikke hva jeg skal gjøre uten han. Greit nok at jeg har et behov for "å leve" litt nå, men hva når går over og jeg vil ha han tilbake kanskje? HUff dette er skikkelig fortvilende..

Anonymous poster hash: cd052...f2d

[Froz1]

Gå videre.

Dere går til terapi, men det virker som ingen av dere er villig til å satse videre på forholdet - å kjempe for at det skal fungere. Kunne du tenkt deg å være med han RESTEN av livet? Virker tanken bra eller dårlig?

Etter mitt samboerskap sto jeg uten kjæreste, uten leilighet og uten 50% venner som han fikk. Derimot tok det kun en måneds tid før jeg hadde det kjempefint! Selvfølgelig var det dager jeg gråt, men alt i alt er det den beste avgjørelsen min noensinne. Jeg fikk oppleve oppmerksomhet fra menn, flørting, mer vennetid, og jeg mistet denne angsten noen har i et forhold - frykten for å bli dumpet, utro mot etc...

Edit: Det at du ikke vet hva du skal gjøre uten han... Hvor kjipt er det ikke at din lykke er basert på hans kjærlighet? Hva om han dumpet deg? Er livet ditt verdiløst da? Beklager å være streng, vet det er skummelt, men er viktig at du skaper din egen lykke uavhengig av andre.

Endret 14. april 2014 av Froz1

[Gjest Gjest]

Er du interessert i å være en selvstendig kvinne som lever livet ditt, eller er du interessert i å være den der usikre jenta som ikke ditcher noen før hun har et sikkerstikk å flytte inn til?

[Gjest LadyGlaGla]

Jeg var også i et 10 år langt forhold som jeg brøt opp fra. Det var litt uvant til å begynne med, selvsagt, men livet kommer inn i en ny, og bedre, rutine etterhvert.

Det er ikke farlig og kan være veldig bra for deg.

Og det som Gjest over sier...ikke hopp rett over til noen andre. Klar deg sjøl litt om du velger å bryte.

Lykke til

[AnonymBruker]

Ts igjen.. Tusen takk for fine og ærlige tilbakemeldinger!

Jeg skulle nesten ønske at han dumpet meg, eller var utro, for da hadde alt vært så utrolig mye enklere! Jeg vet det høres helt forferdelig ut, men det er faktisk sånn jeg føler det inni mellom.. Jeg er redd for å klare meg på egenhånd, jeg er redd for å være alene og ende som barnløs og singel i mange år fremover. Jeg er redd for hva jeg skal gjøre i feriene og høytidene uten han. Jeg er redd for å ikke ha råd til å kjøpe meg en ny leilighet alene (bor i Oslo =dyyyrt). Jeg er redd for å alltid skulle sammenligne andre menn med han i lang tid framover. Jeg er red for å åpne meg opp og bli trygg på en annen. Jeg er rett og slett TOTALT forvirret! Men følelsen av å leve alene og samtidig være i et forhold er nesten mer forvirrende....

Jeg håper så inderlig at dette bare er en fase, men er redd det har pågått for lenge til å være det...

Anonymous poster hash: cd052...f2d

[Ttw]

Jeg kjente meg veldig igjen i hovedinnlegget ditt, og kunne nok skrevet omtrent det samme for et år siden. Vi valgte å flytte fra hverandre, og selv om det var skummelt, trist og rart, så var det også en utrolig lettelse. Klumpen i magen forsvant. Ikke fokuser på frykten og det negative, men heller alt det nye og spennende som nå venter. Man skal ikke være nødt til å "bite tennene sammen og holde ut" og føle seg alene i et forhold. Fokuser på deg selv, og gjør det som gjør deg glad.

Det er fint å lese positive svar fra dere andre her også. Jeg føler meg jo litt annerledes enn resten av vennegjengen, siden jeg blir singel mens de får barn. Så, med fare for å virke desperat, tar jeg gjerne imot PM om noen vil ha et nytt bekjentskap.

[AnonymBruker]

Vi har snakket sammen om dette nå det siste døgnet, og fortsatt ikke kommet fram til noe mer. Det ender bare opp med krangling. Han vil uansett fortsette forholdet, og sier han er villig til å kjempe med nebb og klør. Problemet er meg - jeg vet ikke om jeg vil kjempe lengre. Vi har så forskjellige tanker og ønsker om fremtiden at jeg klarer ikke å se et fellesskap med han. Jeg klare ikke å se veien videre, men han mener at det kan vi finne ut av.

F*** heller, skulle ønske han var en drittsekk som gjorde dette lettere for meg!!

(TS)

Anonymous poster hash: cd052...f2d

[Gjest Gjest]

Vi har snakket sammen om dette nå det siste døgnet, og fortsatt ikke kommet fram til noe mer. Det ender bare opp med krangling. Han vil uansett fortsette forholdet, og sier han er villig til å kjempe med nebb og klør. Problemet er meg - jeg vet ikke om jeg vil kjempe lengre. Vi har så forskjellige tanker og ønsker om fremtiden at jeg klarer ikke å se et fellesskap med han. Jeg klare ikke å se veien videre, men han mener at det kan vi finne ut av.

F*** heller, skulle ønske han var en drittsekk som gjorde dette lettere for meg!!

(TS)

Anonymous poster hash: cd052...f2d

Du virker jo ikke som at du er noe til å stole på når du er ferdig med ham men flytter ikke ut før du vet du har et sikkerstikk....

[Gjest Whitestripes]

Vi har snakket sammen om dette nå det siste døgnet, og fortsatt ikke kommet fram til noe mer. Det ender bare opp med krangling. Han vil uansett fortsette forholdet, og sier han er villig til å kjempe med nebb og klør. Problemet er meg - jeg vet ikke om jeg vil kjempe lengre. Vi har så forskjellige tanker og ønsker om fremtiden at jeg klarer ikke å se et fellesskap med han. Jeg klare ikke å se veien videre, men han mener at det kan vi finne ut av. F*** heller, skulle ønske han var en drittsekk som gjorde dette lettere for meg!! (TS) Anonymous poster hash: cd052...f2d

Du vet hva du egentlig vil, etter som du ønsker han skal være drittsekk og gjøre det enkelt for deg. Jeg foreslår at du tar ansvar og gjør det slutt. Det virker alltid skummelt å gå inn i det uvisse, men du er jo i forholdet på helt feil premisser, og det er ikke rett for noen av dere.

Å være singel er ikke det verste som kan skje en her i livet, og du kommer til å klare deg helt fint.

[AnonymBruker]

Du vet hva du egentlig vil, etter som du ønsker han skal være drittsekk og gjøre det enkelt for deg. Jeg foreslår at du tar ansvar og gjør det slutt. Det virker alltid skummelt å gå inn i det uvisse, men du er jo i forholdet på helt feil premisser, og det er ikke rett for noen av dere.

Å være singel er ikke det verste som kan skje en her i livet, og du kommer til å klare deg helt fint.

Takk, du har nok helt rett.

Anonymous poster hash: cd052...f2d

[Gjest tinbjo1]

Du sier gnisten er borte, og dere har ulike interesser. Hva er vitsen? Evt. kan dere ta en pause. Begge mener jo det samme.

Lev livet!

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen ts. Vårt forhold er også dødt, men samboer er mer på det der med at vi skal fortsette forholdet.

Jeg er usikker, og redd for å bli singel igjen. Har ikke jobb, ingen venner, ikke noe sted å bo og i tillegg har jeg en katt. Ikke lett altså. Aner ikke hva jeg skal gjøre.

Anonymous poster hash: 8494c...8f0

[AnonymBruker]

Du sier gnisten er borte, og dere har ulike interesser. Hva er vitsen? Evt. kan dere ta en pause. Begge mener jo det samme.

Lev livet!

Ja jeg har tenkt på det med pause, men vi er såpass mye borte fra hverandre i utgangspunktet (pga jobb) at jeg tror ikke det hadde hjulpet noe særlig faktisk. Dessuten mener jeg at hvis man tar pause så er uansett vanskelig å finne tilbake til hverandre.

Og det med "lev livet" er jeg såååå enig i! SKulle ønske jeg ikke hadde sperrer herfra til evigheten!!!

Anonymous poster hash: cd052...f2d

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen ts. Vårt forhold er også dødt, men samboer er mer på det der med at vi skal fortsette forholdet.

Jeg er usikker, og redd for å bli singel igjen. Har ikke jobb, ingen venner, ikke noe sted å bo og i tillegg har jeg en katt. Ikke lett altså. Aner ikke hva jeg skal gjøre.

Anonymous poster hash: 8494c...8f0

Ts her... Ja det er en vanskelig situasjon. Men har du seriøst ingen venner du kan prate med om dette? I en sånn situasjon trenger man alltid støtte. Håper du har noen som kan hjelpe deg!

Anonymous poster hash: cd052...f2d

[AnonymBruker]

Ts her... Ja det er en vanskelig situasjon. Men har du seriøst ingen venner du kan prate med om dette? I en sånn situasjon trenger man alltid støtte. Håper du har noen som kan hjelpe deg!

Anonymous poster hash: cd052...f2d

Nei, jeg har ikke det, så er har ingen å prate med.

Anonymous poster hash: 8494c...8f0

[Inwe]

Jeg gikk ut fra et 5 års langt samboerskap i februar 2013. Det er noe av det beste og vanskeligste jeg noen hang har gjort. Beste fordi nå er jeg meg selv igjen, slipper å bekymre meg, slipper å måtte ta hensyn til en jeg ikke hadde følelser for lenger osv. Vanskelig fordi jeg måtte flytte hjem til mine foreldre for en periode (2 mnd), si opp leiligheten, flytte, finne ny leilighet osv.

Nå bor jeg alene på 20m2 i Oslo. Ja det er lite, og det er dyrt, men det er verdt det! Jeg er student og har allikevel mer enn nok penger til meg selv (jobber endel vedsiden av studiene). Så en snakka om katt her, vi hadde to og delte de mellom oss. Hadde litt problemer med å få leilighet, men fant til slutt en utleier som synes det var helt greit. Funket fint og katten har det bra livet mitt er også sinnsykt mye bedre nå, det eneste jeg kan angre på var at jeg ikke gikk et år før.

Du må dra om du ikke er villig til å jobbe, dette er hverken rettferdig for han eller deg.