Gå til innhold

Mamma sliter med å "skjønne" at jeg blir voksen


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Hun skjønner det, men hun VIL ikke skjønne det. Det kan jo være litt skjønt og søtt av og til, men andre ganger fryktelig irriterende. Jeg er 19 år og har bodd for meg selv siden jeg var 17, men alikevell så ringer hun 10 ganger om dagen og ringer hver eneste morgen for å spørre om jeg har kommet meg på jobb, prøver å si "nei du skal ikke gjør det, du må gjøre det.." Osv. Har sagt det til hun at jeg vet jeg er ung, blir lei av at hun driver sånn, jeg vil behandlet som et voksent menneske.

Anonymous poster hash: d50c6...7a4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Slutt å ta telefonen hver gang hun ringer, det ville jeg ha gjort.



Anonymous poster hash: 8663e...907
  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er glad i deg da vet du og viser det med litt misforstått og overdreven omtanke! :ler:

Det er nok noe i det ja, jeg er den "lille jenta" hennes vettu..hehe :ler:

Ts

Anonymous poster hash: e07db...8c0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snakk med henne. Si at du må bli vist litt tillit og endel av å klare seg selv er faktisk å klare å dra på jobben selv.

Gjerne presiser at du er glad i henne og vil ha kontakt med henne men at dere må inngå et kompromiss. Dere kan f.eks. snakke sammen om kvelden eller annenhver dag på tlf om hvordan dagen har gått osv. og epost innimellom.

Hvis hun faktisk ringer flere ganger om dagen er det altfor mye. MIN mor er slitsom, men så ille er hun ikke.



Anonymous poster hash: 9c489...47a
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke sikkert det hadde vært så morsomt hvis hu hadde gitt helt F helller :)

Du får nok rett og slett prøve å leve litt med det og forsøke å snakke med henne om det. Og ikke minst vise at du faktisk greier deg bra på egenhånd.

Lykke til med voksenlivet! Klem!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Forklar det til henne på en ordentlig måte. Eller du kan la være å ta telefonen...Videre syntes jeg du skal være utrolig glad for å ha en mamma som bryr seg. Ikke alle som er så heldige.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bær med din mor ts. Hun er bare veldig veldig glad i deg, og er redd noe skal tilstøte deg. Hun gått med deg i magen sin, hun har født deg, hun har matet deg, hun har skiftet bleier på deg... Du kan ikke bryte disse sterke båndene så fort. Det må skje gradvis ts.. Og kanskje er du en litt naiv uskyldig person eller en løs kanon din mor føler ikke er helt klar ennå...til å møte den store verden.

Ha respekt for din mor ts.



Anonymous poster hash: 4cb6c...1d1
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff min holdt også på sånn. Jeg sluttet å ta telefonen når hun ringte overdrevet mye ( når det passet for henne selvsagt) og vi gjorde en avtale om at JEG skulle ringe HENNE, og hun bare fikk ringe meg om det var viktig. Hun tok hintet og forbedret seg. Tror det hjalp litt for henne å se at jeg også kunne ta initiativ til kontakt....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Si i fra, ikke bare slutt å svare telefonen da blir hun bare redd og tropper sikkert opp hos deg.

Anonymous poster hash: d9cae...b13

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mammaen din vil bare ditt aller beste. Problemet her er at hva du anser som ditt beste og hva hun anser som ditt beste ikke stemmer overens.

Du kommer til å være barnet hennes så lenge hun lever, uansett hvor gammel du blir. Snakk med henne og prøv å bli enige om et antall ganger hun kan ringe osv, for om hun faktisk ringer 10 ganger om dagen, så ER det for mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Såklart vil hun ditt beste.

Noen foreldre bare er sånn uansett, andre kan roe seg ned med tid.

Jeg har en svigerfar som ikke helt har klart å kutte navlestrengen mellom seg og den veslegutten sin.

Veslegutten blir 30 år til sommeren. Svigerfar kan finne på å ringe 10 ganger til dagen, og han er også kjent for å komme kjørende ned til oss for å dundre på soveromsvinduet vårt på alle døgnets tider.

Gjerne klokkå grytidlig om morgenen for å vekke gutten sin, eller senere på dagen/ kvelden når gutten ikke orker å ta telefonen flere ganger.

Her har ikke tilsnakk virket, dessverre :fnise:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hun vil nok bare ditt beste, men forstår godt at du syns det er slitsomt. Fortell henne at du setter stor pris på at hun bryr seg og passer på deg, men at du syns hun ringer litt for mye. Kanskje du kan foreslå at dere ringes en gang om dagen, f.eks hver kveld? Så kan du jo eventuelt sende en kjapp god morgen-melding hvis hun bekymrer seg for om du kommer deg opp om morgenen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Eurodice

Gud hjelpe meg for noen nevrotiske, overnervøse mødre dere har. Har de ikke annet å ta seg til enn å sitte i telefonen hele dagen? Sett fra en mors synspunkt ville jeg blitt sprø om mine barn skulle holde på på den måten.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finn på noe med moren din, sånn at hun opplever deg i voksne settinger.

En kort reise, ut på middager eller en bar osv. La henne se at du tar voksne og selvstendige valg, drikk vin sammen og dere snakker plutselig litt friere. Gjør slikt med henne, og hun vil etterhvert føle seg dum om hun fortsetter å være hønemor ovenfor et voksent menneske.

Anonymous poster hash: aec25...fdc

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Bær med din mor ts. Hun er bare veldig veldig glad i deg, og er redd noe skal tilstøte deg. Hun gått med deg i magen sin, hun har født deg, hun har matet deg, hun har skiftet bleier på deg... Du kan ikke bryte disse sterke båndene så fort. Det må skje gradvis ts.. Og kanskje er du en litt naiv uskyldig person eller en løs kanon din mor føler ikke er helt klar ennå...til å møte den store verden.

Ha respekt for din mor ts.

Anonymous poster hash: 4cb6c...1d1

TS har da respekt, det er hennes mor som ikke har respekt. Det at hun ringer såpass mange ganger om dagen tyder på at hun har et kontrollproblem.

Ingenting tyder på at TS ikke behandler moren sin bra og er glad i henne.

TS må sette foten ned om hun ikke skal ende opp med en mor som invaderer hennes privatliv hele hennes voksne liv. Jeg har sett slik oppførsel skape problemer for ekteskap der de føler seg fullstendig overkjørt.

Anonymous poster hash: 9c489...47a

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest chisandra

Ikke slutt å ta telefonen, som noen råder deg til. Er din mor engstelig for deg, så får hun det bare dårlig

.

Det er noen ganger vanskelig å gi slipp på ungene, og det jeg kan råde deg til, er å snakke med henne (på en positiv måte!)

Hvis du gjør det, og bruker litt tid på det, så skal du se at hun slipper litt taket - tror du ikke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bær med din mor ts. Hun er bare veldig veldig glad i deg, og er redd noe skal tilstøte deg. Hun gått med deg i magen sin, hun har født deg, hun har matet deg, hun har skiftet bleier på deg... Du kan ikke bryte disse sterke båndene så fort. Det må skje gradvis ts.. Og kanskje er du en litt naiv uskyldig person eller en løs kanon din mor føler ikke er helt klar ennå...til å møte den store verden.

Ha respekt for din mor ts.

Anonymous poster hash: 4cb6c...1d1

Jeg har på alle måter respekt for mamma, og vi er veldig gode venner, så det er ikke det det går på.. Men det at hun ikke "lar" meg føle meg selvstendig ganske ofte på måten hun driver, og hun skal alltid ha en finger med i alt, sånn har det vært lenge og det gjør faktisk at jeg unngår å si enkelte ting til henne som egentlig ikke er noe grunn til å skjule engang.

Men selvsagt er jeg kjempekjempeglad i hun

Anonymous poster hash: e07db...8c0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...