3 åring, trassalder og ekstremt mammadalt

[AnonymBruker]

Har litt utfordringer i heimen for tiden. Utfordring nr 1: Min 3 åring er for det første midt i verste trassen. Begynner og hylskrike for ingenting, og begynner gjerne og slå mens han hyler. Hvordan bør man reagere? Jeg sier selvsagt at jeg forstår at han er sint, men at det ikke er lov å slå for da får den andre personen vondt. Har prøvd å holde armene fast, gå ut av rommet (men da kommer han etter og slår mer), si at han får sette seg i sofaen/gangen etc til han er ferdig å skrike, men han spretter opp med det samme jeg har satt han der. Hva gjør dere?

Utfordring nr 2: Det er bare mamma som får lov til å gjøre noe som helst, vi lar han selvsagt ikke få bestemme dette, men pappaen skifter da bleie og må holde fast med makt til hyl og skrik. Legger pappaen han så løper han bare ut av rommet og leter etter meg, jeg må faktisk ut av huset for at han ikke skal finne meg, han nekter å høre på pappaen hvis han f eks sier at jeg er i butikken. I dag hylte han så mye etter meg at han sovnet i armene til pappaen, jeg måtte gjemme meg nede i kjelleren. Nå i påsken f eks ble det hyl og trassanfall bare noen andre prøvde å skjenke i melken hans, bare mamma fikk gjøre det. Når vi sier at nei, nå må bestemor få lov å skjenke så blir det hyleanfall til han skal legge seg og ender dermed opp med at vi ikke få i han noe mat heller..

Hjelp...

Anonymous poster hash: fdd9c...1ca

[ilane]

dere må være konsekvente og ikke gi opp. hvis pappaen skal legge han så skal pappaen legge han. ikke la barnet bestemme. tror ikke det er så lurt at mammaen gjemme seg men sier med bestemt stemme at pappaen skal legge han. selv om barnet hyler og skriker og slår, så ikke gi opp.

jeg vet hvor vanskelig det er når barnet holder på slik men hvis dere holder på og ikke gir dere, vil det etter hvert gå bedre. Det beste er at mammaen ikke gjemmer seg men forsikrer barnet at mammen er på kjøkkenet eller sitter i stuen.

Barnet er sikker i en usikker periode der barnet vil forsikre seg at mammaen alltid vil være der når han trenger henne, men det betyr ikke at det er mammaen som skal gjøre alt.

det dere kan prøve er å si til barnet at pappaen skal legge han og så kommer mammen inn litt senere hvis barnet er flink og legger seg. forklar til barnet at du skal være på et bestemt sted hele tid slik at hvis barnet løper ut av soverommet så finner han mammaen sin med en gang. men pappaen skal legge han. om dette må skje 10 ganger i løpet av en kveld så er det det som må til.

kanskje dere kan høre med de i barnehagen hvordan det går der og om de har n0en råd og tips. De fleste som jobber der har barn selv.

Lykke til.

[AnonymBruker]

dere må være konsekvente og ikke gi opp. hvis pappaen skal legge han så skal pappaen legge han. ikke la barnet bestemme. tror ikke det er så lurt at mammaen gjemme seg men sier med bestemt stemme at pappaen skal legge han. selv om barnet hyler og skriker og slår, så ikke gi opp.

jeg vet hvor vanskelig det er når barnet holder på slik men hvis dere holder på og ikke gir dere, vil det etter hvert gå bedre. Det beste er at mammaen ikke gjemmer seg men forsikrer barnet at mammen er på kjøkkenet eller sitter i stuen.

Barnet er sikker i en usikker periode der barnet vil forsikre seg at mammaen alltid vil være der når han trenger henne, men det betyr ikke at det er mammaen som skal gjøre alt.

det dere kan prøve er å si til barnet at pappaen skal legge han og så kommer mammen inn litt senere hvis barnet er flink og legger seg. forklar til barnet at du skal være på et bestemt sted hele tid slik at hvis barnet løper ut av soverommet så finner han mammaen sin med en gang. men pappaen skal legge han. om dette må skje 10 ganger i løpet av en kveld så er det det som må til.

kanskje dere kan høre med de i barnehagen hvordan det går der og om de har n0en råd og tips. De fleste som jobber der har barn selv.

Lykke til.

Tusen takk for tips. Ok, da får vi prøve at jeg sitter i stuen eller noe istedet, problemet er at han løper da ned trappen til meg hele tiden, og må fysisk bæres bort med makt igjen, leggingen tar flere timer sånn. Når jeg ikke er der, dvs jeg er bortreist eller noe er det ikke noe problem, da kan faren legge uten problemer.

Får sjekke med barnehagen og, de sier han har hatt noen små anfall av sinne, men ikke verre enn at han gir seg når han blir fjernet fra situasjonen. Dette hjelper ikke hjemme, han spretter opp og rett tilbake for mer krangling.

Føler kanskje at dette startet da jeg var i de første 3 mnd av graviditet, og ikke orket å gjøre så mye. Det er nå et par mnd siden, men tror han skjønner at jeg egentlig ikke orker å gjøre så mye pga mye sliten og bekkenløsning, og dermed har han liksom bare helt låst seg til at bare jeg får gjøre ting...

Anonymous poster hash: fdd9c...1ca

[AnonymBruker]

Tusen takk for tips. Ok, da får vi prøve at jeg sitter i stuen eller noe istedet, problemet er at han løper da ned trappen til meg hele tiden, og må fysisk bæres bort med makt igjen, leggingen tar flere timer sånn. Når jeg ikke er der, dvs jeg er bortreist eller noe er det ikke noe problem, da kan faren legge uten problemer.

Får sjekke med barnehagen og, de sier han har hatt noen små anfall av sinne, men ikke verre enn at han gir seg når han blir fjernet fra situasjonen. Dette hjelper ikke hjemme, han spretter opp og rett tilbake for mer krangling.

Føler kanskje at dette startet da jeg var i de første 3 mnd av graviditet, og ikke orket å gjøre så mye. Det er nå et par mnd siden, men tror han skjønner at jeg egentlig ikke orker å gjøre så mye pga mye sliten og bekkenløsning, og dermed har han liksom bare helt låst seg til at bare jeg får gjøre ting...

Anonymous poster hash: fdd9c...1ca

ut i fra siste avsnittet høres det ut som barnet ditt er redd for å miste deg. han vil passe på deg og er veldig usikker. har dere snakket med han om hva du går igjennom og om at du er gravid? la barnet føle at han betyr like mye selv om det skal komme en til inn i huset og at dere vil at han skal få være med og delta og hjelpe til. at mamma er så sliten at det er hadde vært kjempe bra hvis barnet vil være med å ta oppvasken eller rydde eller når barnet kommer kan han få være med på å skifte på bleie eller gi melk. slik at han ikke føler seg utelatt og at dere ikke bryr dere om han lenger.

snakk med barnet og hør med han hvorfor han vil at mamma skal gjøre alt. lytt til han og la han få snakke ferdig.

en barnehage som jeg jobbet i var det et barn som nektet å gå inn i skogen når vi skulle på tur. barnet løp vekk og la seg ned på bakken. Når jeg hadde prøvd alt annet, satte jeg med ned og snakket med barnet og da kom det frem at han var redd for insekter og hadde sett masse maur på stien. sammen klarte vi å gå forbi maurtuen. vet at dette er litt annerledes men det kan ha samme grunnmuren til oppførselene til barnet deres, "frykt"

Anonymous poster hash: 9ca1f...03b