Lege eller sivilingeniør?

[AnonymBruker]

Mange legestudenter vil iallefall anbefale deg å gå sivilingeniør, de er selvfølgelig redde for overproduksjon av leger slik at lønningene går ned. Dette har man mast om i mange år nå at det blir for mange leger, og at da vil lønningene gå ned. Bare slapp helt av, du får fortsatt jobb som lege, og lønna vil aldri bli dårlig. Det vil aldri legeforeningen tillate ;-)

Anonymous poster hash: 958a4...fc6

Dette er tåpelig, legestudenter går ikke rundt og anbefaler for å ikke velge studiet fordi de er redde for overproduksjon. Uansett om de greier å overbevise 20 stykker om å ikke søke, så vil det ALLTID være hundrevis som søker, og studiet blir alltid fyllt opp.

Anonymous poster hash: 651e1...708

[Lillemø]

Jeg tror søkertallene til medisin vil gå ned grunnet den nye turnus ordningen. Som noen allerede har sagt - det finnes bedre betalte jobber enn lege idag. Ja, lege er et prestisjestudie, men ser man på hva samfunnet trenger idag og lønn og etterspørsel finnss det andre alternativer som ingeniør, økonomi, jus og ledelse som er like gode/bedre.

Er medisin noe du brenner for og noe du tror du vil være utrolig god på? go for it. Om ikke det virkelig er noe du brenner for ville jeg vurdert andre studier.

Endret 20. april 2014 av Lillemø

[AnonymBruker]

Lege helt klart. Annenhver random er sivilingeniør i dag.

Anonymous poster hash: 97d3a...563

[Guybrush]

Tullball! Det krever minst like mye arbeid å bare få femmere og seksere på vgs som å gjøre det bra i høyere utdanning, og det er det vi snakker om her. Husk at på vgs. har man også flere timer bundet opp, og relativtm indre tid til selvstudium og å fordype seg i det man har mest nytte av. Denne aha-opplevelsen ved høyere utdanning er helt illusorisk. Det vil si, må man lese 12 timer om dagen for å gjøre det bra, var man neppe noe geni på vgs. heller.

Fra en som gled gjennom grunnskole og vgs ; tull og tøys.

Pga verv ved høgskolen vet jeg også strykprosent, opptakskrav, snittkarakterer ved inntak osv.

Jeg har venner som kun hadde toppkarakter fra vgs og som virkelig. MåMåtte jobbe på siving og ingeniør.

[AnonymBruker]

Fra en som gled gjennom grunnskole og vgs ; tull og tøys.

Pga verv ved høgskolen vet jeg også strykprosent, opptakskrav, snittkarakterer ved inntak osv.

Jeg har venner som kun hadde toppkarakter fra vgs og som virkelig. MåMåtte jobbe på siving og ingeniør.

jeg har opplevd akkurat det samme. Jeg jobbet hardt for å få 6 i flere fag på vgs, men det var ikke i nærheten av så mye som jeg jobber nå på univ for å oppnå samme resultater!

Anonymous poster hash: 651e1...708

[AnonymBruker]

Lege helt klart. Annenhver random er

sivilingeniør i dag.

Anonymous poster hash:

[acronym="Full hash:

97d3a6ef268292161246081402e04563"]

97d3a...563

Jeg er uenig, vil heller si at annenhver random er lege, alle kan og vil bli lege uten problemer idag.

Anonymous poster hash: 958a4...fc6

[AnonymBruker]

Jeg er uenig, vil heller si at annenhver random er lege, alle kan og vil bli lege uten problemer idag.

Anonymous poster hash: 958a4...fc6

Det kreves veldig gode karakterer for å komme inn på medisin i Norge i dag. Regner med du tenker på alle som reiser til utlandet og studerer der, og at det er derfor "alle" kan bli leger uten problem.

Anonymous poster hash: ac1e8...25c

[AnonymBruker]

Jeg er uenig, vil heller si at annenhver random er lege, alle kan og vil bli lege uten problemer idag.

Anonymous poster hash: 958a4...fc6

Alle og enhver kan bli sivilingeniør i dag, ikke særlig til karakterkrav for å komme inn, og noen har ikke engang poenggrense

Anonymous poster hash: 651e1...708

[AnonymBruker]

Går tredje året allmen med realfag, og vurderer nå å velge bort faget fysikk, slik at jeg får mer tid til resten av fagene. (Resulterer mest sannsynlig i et høyere snitt.) Jeg jobber utenom skolen, så har ikke så mye tid til overs. Problemet med å velge vekk fysikk, er at jeg mister muligheten til å bli sivilingeniør, og hva gjør jeg da hvis jeg IKKE kommer inn på medisin?

Er glad i omgang med andre mennesker, og flink til å kommunisere, så lege tror jeg har passet meg godt. Likevel er jeg redd for å velge "feil", samt at legestudiet er langt og krevende (og lønna er jo egentlig ikke god i forhold til ansvar og arbeidsmengde?).

Erfaringer? Hva ville du valgt?

Anonymous poster hash: 6d2ef...fb0

Er lege.

Ventet lenge på turnus.

Så har jeg ventet lenge på en mulighet til den spesialiteten jeg vil ha.

Så sloss jeg for å fylle inngrepslista, og holde meg attraktiv til neste gang jeg søker vikariat.

Jeg har jobbet i Oslo, Bergen, Kristiansand, Tromsø. Jeg er en jævla nomade.

Jeg ville aldri blitt lege igjen. Hadde jeg ikke vært så jævla usikker, så forfengelig, så skuffet over at jeg ikke var best i realfag, så skulle jeg fortsatt med det eneste jeg likte på skolen og det var matte og fysikk.

Broren min tok siv.ing linja. Han tjener mer enn meg. Han er over 5 år yngre. Rett ut i bedre lønn enn jeg har.

Han har det kompisaktig på en jobb med masse gutter på rundt 30.

Jeg jobber med for det meste damer som er bitre og sure, og sladrer. Om jeg ikke er på pletten på avdelingen 5 min etter de caller, samme om jeg står opptatt med en trafikkulykke i mottaket, eller det ligger to pasienter og venter på tilsyn, så kan du banne på at du får en avviksmelding. Du går da bare rundt, kikker deg over skulderen, og håper at de samme sykepleierene klager like mye på de andre asslegene, bare du vender kinnet til.

Jeg hater å være i fangenskap.

Jeg hater å være lege. Jeg liker det jeg gjør, og jeg gjør det bra, men jeg hater alt ved systemet, jeg stoler ikke på noen, jeg ligger våken om natta og spekulerer i hvor mye albuer jeg kan ha, og hvor jeg kommer til å jobbe om 6 mnd.

Det bør være mer enn Grey's anatomy, monday mornings, ER, nip//tuck og House M.D som ligger til grunn for å velge en karriere som medisinmann.

I tillegg oversvømmes yrket av lydige, flinke piker som bare forsterker den undertrykte og forferdelige posisjonen assistentleger har. Om du velger å jobbe utenfor sykehuset, kan du forvente å bli rævpult av staten med mer og mer byråkrati til du dør. På sykehuset kan jeg i midlertid fylle ut alt av NAV-papirer halvveis, og smile over at byråkratjævlene får kose seg med resten, hva faen skal de gjøre, jeg driter da i om de tar fra meg sykemeldingsretten, jeg vil ikke gjøre den dritten uansett.

Jeg kødder ikke, jeg er i en fin jobb akkurat nå, og har ikke vært så fornøyd på 10 år. Og allikevel ville jeg aldri, aldri, aldri gjort dette igjen. Det er skremmende å se hvor naive og blåøyde studenter er.

Har du muligheten, så blir du sivilingeniør eller økonom.

Anonymous poster hash: a788a...6ac

[AnonymBruker]

Alle og enhver kan bli sivilingeniør i dag, ikke særlig til karakterkrav for å komme inn, og noen har ikke engang poenggrense

Anonymous poster hash: 651e1...708

Det er fordi STUDIET I SEG SELV krever hjerne, din dott!!! Kybernetikk-inntakskravene har gradvis falt ned mot fem blank. Alle vet at det er ingen ingeniører som må være like flinke i matte som kybberne, det er ikke noen vits i å sile dem etter nynorsk og samfunnsfag- ferdigheter, kommer du deg igjennom det studiet, så er du ordentlig ingeniør og smart, enkelt og greit.

Anonymous poster hash: a788a...6ac

[AnonymBruker]

Jeg er uenig, vil heller si at annenhver random er lege, alle kan og vil bli lege uten problemer idag.

Anonymous poster hash: 958a4...fc6

Nei, ikke uten problemer. Det er en tung og hard utdannelse som krever utholdenhet, taktiske evner osv.

Anonymous poster hash: a788a...6ac

[Eriks]

Er lege.

Ventet lenge på turnus.

Så har jeg ventet lenge på en mulighet til den spesialiteten jeg vil ha.

Så sloss jeg for å fylle inngrepslista, og holde meg attraktiv til neste gang jeg søker vikariat.

Jeg har jobbet i Oslo, Bergen, Kristiansand, Tromsø. Jeg er en jævla nomade.

Jeg ville aldri blitt lege igjen. Hadde jeg ikke vært så jævla usikker, så forfengelig, så skuffet over at jeg ikke var best i realfag, så skulle jeg fortsatt med det eneste jeg likte på skolen og det var matte og fysikk.

(...)

Anonymous poster hash: a788a...6ac

Hvorfor blir du ikke fastlege? Tjener ikke de gode penger relativt fort, og har en stabil arbeidsplass? Greit at det virker som en mye mindre interessant jobb, men du hadde fort hatt økonomisk frihet til å gjøre hva du vil resten av livet.

[AnonymBruker]

Det er fordi STUDIET I SEG SELV krever hjerne, din dott!!! Kybernetikk-inntakskravene har gradvis falt ned mot fem blank. Alle vet at det er ingen ingeniører som må være like flinke i matte som kybberne, det er ikke noen vits i å sile dem etter nynorsk og samfunnsfag- ferdigheter, kommer du deg igjennom det studiet, så er du ordentlig ingeniør og smart, enkelt og greit.

Anonymous poster hash: a788a...6ac

Herregud tror du ikke medisinstudiet krever hjerne det også?

Anonymous poster hash: 651e1...708

[AnonymBruker]

Er lege.

Ventet lenge på turnus.

Så har jeg ventet lenge på en mulighet til den spesialiteten jeg vil ha.

Så sloss jeg for å fylle inngrepslista, og holde meg attraktiv til neste gang jeg søker vikariat.

Jeg har jobbet i Oslo, Bergen, Kristiansand, Tromsø. Jeg er en jævla nomade.

Jeg ville aldri blitt lege igjen. Hadde jeg ikke vært så jævla usikker, så forfengelig, så skuffet over at jeg ikke var best i realfag, så skulle jeg fortsatt med det eneste jeg likte på skolen og det var matte og fysikk.

Broren min tok siv.ing linja. Han tjener mer enn meg. Han er over 5 år yngre. Rett ut i bedre lønn enn jeg har.

Han har det kompisaktig på en jobb med masse gutter på rundt 30.

Jeg jobber med for det meste damer som er bitre og sure, og sladrer. Om jeg ikke er på pletten på avdelingen 5 min etter de caller, samme om jeg står opptatt med en trafikkulykke i mottaket, eller det ligger to pasienter og venter på tilsyn, så kan du banne på at du får en avviksmelding. Du går da bare rundt, kikker deg over skulderen, og håper at de samme sykepleierene klager like mye på de andre asslegene, bare du vender kinnet til.

Jeg hater å være i fangenskap.

Jeg hater å være lege. Jeg liker det jeg gjør, og jeg gjør det bra, men jeg hater alt ved systemet, jeg stoler ikke på noen, jeg ligger våken om natta og spekulerer i hvor mye albuer jeg kan ha, og hvor jeg kommer til å jobbe om 6 mnd.

Det bør være mer enn Grey's anatomy, monday mornings, ER, nip//tuck og House M.D som ligger til grunn for å velge en karriere som medisinmann.

I tillegg oversvømmes yrket av lydige, flinke piker som bare forsterker den undertrykte og forferdelige posisjonen assistentleger har. Om du velger å jobbe utenfor sykehuset, kan du forvente å bli rævpult av staten med mer og mer byråkrati til du dør. På sykehuset kan jeg i midlertid fylle ut alt av NAV-papirer halvveis, og smile over at byråkratjævlene får kose seg med resten, hva faen skal de gjøre, jeg driter da i om de tar fra meg sykemeldingsretten, jeg vil ikke gjøre den dritten uansett.

Jeg kødder ikke, jeg er i en fin jobb akkurat nå, og har ikke vært så fornøyd på 10 år. Og allikevel ville jeg aldri, aldri, aldri gjort dette igjen. Det er skremmende å se hvor naive og blåøyde studenter er.

Har du muligheten, så blir du sivilingeniør eller økonom.

Anonymous poster hash: a788a...6ac

Jeg vil bli kirurg mer enn noe annet. Vil du likevel fraråde meg å studere medisin?

Anonymous poster hash: ac1e8...25c

[Guybrush]

Alle og enhver kan bli sivilingeniør i dag, ikke særlig til karakterkrav for å komme inn, og noen har ikke engang poenggrense

Anonymous poster hash: 651e1...708

Et lite tips. Å komme inn er ikke det samme som å komme seg gjennom studiet

[AnonymBruker]

Et lite tips. Å komme inn er ikke det samme som å komme seg gjennom studiet

Og akkurat det sammme gjelder for medisin.

Anonymous poster hash: 651e1...708

[AnonymBruker]

Hvorfor blir du ikke fastlege? Tjener ikke de gode penger relativt fort, og har en stabil arbeidsplass? Greit at det virker som en mye mindre interessant jobb, men du hadde fort hatt økonomisk frihet til å gjøre hva du vil resten av livet.

Jeg gikk hjem hver dag med hodepine i allmennpraksis. Til å begynne med var jeg livredd for at jeg kunne for lite om allmennpraksis til å overleve turnus. Det hadde gått lang tid siden jeg leste om hudsykdommer, f.eks. Jeg følte hele tiden at jeg sloss for å finne pragmatiske løsninger for å løse det jeg hadde av kunnskapsmangel. Da det gikk opp for meg at den som tjente mest på kontoret, var den som jeg hadde minst bruk for faglig, fordi han var flinkest til å slenge på takster, da det gikk opp for meg at selv den elendige kunnskapen jeg selv hadde, reddet skinnet på flere av pasientene som kom til meg på follow-up, så skjønte jeg at å jobbe som allmennlege aldri ville innebære noen som helst form for glede for meg.

Jeg ønsker heller ikke være i lomma på det offentlige resten av livet, slik allmennlegene er. Jeg ønsker ikke være sosionom. Jeg ønsker ikke ta stilling til hvor vondt noen skal ha for å slippe å jobbe. Det er ikke medisinsk kunnskap. Det er ideologi. Jeg er ikke, og vil ikke være, statens forlengede ideologiske arm. Jeg ser ingen annen utvei enn å lide igjennom sykehustiden, og håpe at jeg kan bli spesialist i Norge, og da med mulighet til privat virksomhet på et nisjeområde hvor jeg kan drive mer med fag, og mindre med papirarbeide.

Anonymous poster hash: a788a...6ac

[AnonymBruker]

Jeg vil bli kirurg mer enn noe annet. Vil du likevel fraråde meg å studere medisin?

Anonymous poster hash: ac1e8...25c

Er det ingenting annet du kunne tenke deg?

Vil du angre resten av livet om du ikke får operere et par ganger i uka?

Herregud tror du ikke medisinstudiet krever hjerne det også?

Anonymous poster hash: 651e1...708

Jo, det krever hjerne. Men det krever ikke mer hjerne enn at også mindre begavede klarer å skrape seg igjennom på enkelte studiesteder. Det avhenger av hvor flinke lærere du har bl.a. Om du må lese en bok på et språk du ikke kan veldig godt, om et fag som handler om hvordan hjertet og skjelettet formes i livmoren, uten at du har særlig med bilder, da er det veldig vanskelig. Om du har et lett prøveregime, og kun kan lære ting overfladisk, ikke trenger å skjønne hvordan membranpotensialer oppstår, hvordan elastisiteten i hovedpulsåren påvirker topp-trykket i hjertemuskelen osv, da vil det være annerledes enn om du må ha tilnærmet professorkunnskap i hvert emne for å komme igjennom. Det er forskjell på steder. Realfag krever hjerne uansett. En sykepleier kan bli lege. En sykepleier kan ikke bli fysiker. Det har jeg null tro på.

Anonymous poster hash: a788a...6ac

[AnonymBruker]

Er det ingenting annet du kunne tenke deg?

Vil du angre resten av livet om du ikke får operere et par ganger i uka?

Anonymous poster hash: a788a...6ac

Nei, er foreløpig ingenting annet jeg kan tenke meg. Vil hjelpe andre mennesker. Og jeg liker å bruke hendene, få ting gjort og se resultatet kjapt. Tenker på enten hjerne- eller hjertekirurgi.

Har du noen erfaring med kirurgi? Fordeler/ulemper med å jobbe innen det feltet?

Anonymous poster hash: ac1e8...25c

[Guybrush]

Og akkurat det sammme gjelder for medisin.

Anonymous poster hash: 651e1...708

Tror du glemte noe? Et poeng kanskje?