Lege eller sivilingeniør?

[Knirke]

Siden å "jobbe med mennesker" ofte består i å høre på sutring og klaging, så ville jeg heller jobbet med tekniske ting.

Ergo: Jeg ville gått for siv.ing

[AnonymBruker]

Mange legestudenter vil iallefall anbefale deg å gå sivilingeniør, de er selvfølgelig redde for overproduksjon av leger slik at lønningene går ned. Dette har man mast om i mange år nå at det blir for mange leger, og at da vil lønningene gå ned. Bare slapp helt av, du får fortsatt jobb som lege, og lønna vil aldri bli dårlig. Det vil aldri legeforeningen tillate ;-)

Anonymous poster hash: 958a4...fc6

[Genesis]

Går tredje året allmen med realfag, og vurderer nå å velge bort faget fysikk, slik at jeg får mer tid til resten av fagene. (Resulterer mest sannsynlig i et høyere snitt.) Jeg jobber utenom skolen, så har ikke så mye tid til overs. Problemet med å velge vekk fysikk, er at jeg mister muligheten til å bli sivilingeniør, og hva gjør jeg da hvis jeg IKKE kommer inn på medisin?

Er glad i omgang med andre mennesker, og flink til å kommunisere, så lege tror jeg har passet meg godt. Likevel er jeg redd for å velge "feil", samt at legestudiet er langt og krevende (og lønna er jo egentlig ikke god i forhold til ansvar og arbeidsmengde?).

Erfaringer? Hva ville du valgt?

Anonymous poster hash: 6d2ef...fb0

Jeg ville blitt tannlege. Garantert den beste gjennomsnittslønna i Norge, jobbe på en koselig klinikk eller åpne en egen, og relativt late dager. Hadde ikke arbeidet inneholdt å grafse i andre folks tenner hadde dette utvilsomt vært mitt førstevalg.

[svante]

Går tredje året allmen med realfag, og vurderer nå å velge bort faget fysikk, slik at jeg får mer tid til resten av fagene. (Resulterer mest sannsynlig i et høyere snitt.) Jeg jobber utenom skolen, så har ikke så mye tid til overs. Problemet med å velge vekk fysikk, er at jeg mister muligheten til å bli sivilingeniør, og hva gjør jeg da hvis jeg IKKE kommer inn på medisin?

Anonymous poster hash: 6d2ef...fb0

Et tips litt på siden. Hvis du føler at du må velge vekk et fag for å få nok tid til de andre fagene så kan du nok få deg en aha opplevelse når du begynner å studere enten du velger medisin eller siv. ing.

[AnonymBruker]

Jeg er lege.

Broren min er siv.ing.

Han er yngre.

Han har fast stilling.

Han tjener litt mer enn meg.

Jeg flytter rundt hver 6. mnd, og må bo i grisgrendte strøk.

Han kan flytte rundt og bo hvor i verden han vil, jeg har store proteksjonistiske interesser å sloss mot, og kan heller ikke flytte rundt fritt i EU, grunnet byråkratiet involvert når du er utdannet i EU, men har turnus i Norge.

Velg et yrke som ikke er offentlig kontrollert.

Velg siv.ing eller økonomi om du kan, eller matte, fysikk, og noe tillegg.

Anonymous poster hash: 210b5...bc7

[Genesis]

Et tips litt på siden. Hvis du føler at du må velge vekk et fag for å få nok tid til de andre fagene så kan du nok få deg en aha opplevelse når du begynner å studere enten du velger medisin eller siv. ing.

Tullball! Det krever minst like mye arbeid å bare få femmere og seksere på vgs som å gjøre det bra i høyere utdanning, og det er det vi snakker om her. Husk at på vgs. har man også flere timer bundet opp, og relativtm indre tid til selvstudium og å fordype seg i det man har mest nytte av. Denne aha-opplevelsen ved høyere utdanning er helt illusorisk. Det vil si, må man lese 12 timer om dagen for å gjøre det bra, var man neppe noe geni på vgs. heller.

[AnonymBruker]

Mange legestudenter vil iallefall anbefale deg å gå sivilingeniør, de er selvfølgelig redde for overproduksjon av leger slik at lønningene går ned. Dette har man mast om i mange år nå at det blir for mange leger, og at da vil lønningene gå ned. Bare slapp helt av, du får fortsatt jobb som lege, og lønna vil aldri bli dårlig. Det vil aldri legeforeningen tillate ;-)

Anonymous poster hash: 958a4...fc6

Hahaha.

For 1 ekstra søker?

You wish.

Tannlege er ikke en dum ide, MEN

...offentlig kontrollert.

Alt som er offentlig kontrollert er USIKKERT. Regler forandrer seg med et pennestrøk, vips, game change. Og du kan ikke jobbe hvor du vil.

Er du fysiker, kan du rane en bank, og allikevel jobbe som fysiker. Du kan gjøre hva faen du vil, og du er ønsket som lønnsarbeider, uten å måtte starte egen klinikk.

Som lege må du være i lomma på det offentlige som fastlege, eller så må du overleve ytterligere 6-10 år i spesialistutdannelse, for å komme deg fri. Og da syns du det du gjør privat er dritkjedelig, for du har brukt så utrolig mye tid på å lære deg avanserte ting som du ikke kan lage business av utenfor sykehus.

Anonymous poster hash: 210b5...bc7

[AnonymBruker]

Tullball! Det krever minst like mye arbeid å bare få femmere og seksere på vgs som å gjøre det bra i høyere utdanning, og det er det vi snakker om her. Husk at på vgs. har man også flere timer bundet opp, og relativtm indre tid til selvstudium og å fordype seg i det man har mest nytte av. Denne aha-opplevelsen ved høyere utdanning er helt illusorisk. Det vil si, må man lese 12 timer om dagen for å gjøre det bra, var man neppe noe geni på vgs. heller.

100% enig.

Anonymous poster hash: 210b5...bc7

[AnonymBruker]

Et tips litt på siden. Hvis du føler at du må velge vekk et fag for å få nok tid til de andre fagene så kan du nok få deg en aha opplevelse når du begynner å studere enten du velger medisin eller siv. ing.

kan stille meg bak dette, jeg går tredje året på siving. Det er mer pensum pr år her enn hva du har over tre år på vgs-

Om drivkraften din er "glad i å jobbe med mennesker" vil du ikke holde ut lenge. Drivkraften må være en genuin interesse for systematisk og hard jobbing med realfag.

"jobbe med mennesker" er mer sykepleier, lærer og andre klassiske jentefag.

Et tredje tips er å ta et år på FHS eller noe annet i mellom, jeg antar at du er ei jente, det er ingen jenter igjen i mitt kull som kom rett fra vgs. Disse ramlet av fordi de manglet fokus og interesse. Dette kommer mer naturlig når du er litt eldre og mer erfaren.

Anonymous poster hash: 696bf...ca5

[Genesis]

kan stille meg bak dette, jeg går tredje året på siving. Det er mer pensum pr år her enn hva du har over tre år på vgs-

Om drivkraften din er "glad i å jobbe med mennesker" vil du ikke holde ut lenge. Drivkraften må være en genuin interesse for systematisk og hard jobbing med realfag.

"jobbe med mennesker" er mer sykepleier, lærer og andre klassiske jentefag.

Et tredje tips er å ta et år på FHS eller noe annet i mellom, jeg antar at du er ei jente, det er ingen jenter igjen i mitt kull som kom rett fra vgs. Disse ramlet av fordi de manglet fokus og interesse. Dette kommer mer naturlig når du er litt eldre og mer erfaren.

Anonymous poster hash: 696bf...ca5

Om pensum er større betyr ikke det at det er relativt vanskeligere eller mer krevende. Hjernen utvikler seg, man får mer kunnskap, blir bedre til å systematisere kunnskapen, og får flere og større mentale skjemaer.

Overgangen fra ungdomskole til vgs. er mye større, men jeg kjenner og jobber med nok ingeniører til å være klar over hvor ufattelig glad dere er i å spinne videre på mytene om dette uoverkommelige studiet (som overraskende mange middelmådigheter allikevel kommer seg greit gjennom).

[svante]

Om pensum er større betyr ikke det at det er relativt vanskeligere eller mer krevende. Hjernen utvikler seg, man får mer kunnskap, blir bedre til å systematisere kunnskapen, og får flere og større mentale skjemaer.

Overgangen fra ungdomskole til vgs. er mye større, men jeg kjenner og jobber med nok ingeniører til å være klar over hvor ufattelig glad dere er i å spinne videre på mytene om dette uoverkommelige studiet (som overraskende mange middelmådigheter allikevel kommer seg greit gjennom).

Da er vi veldig forskjellige. Jeg husker overgangen fra ungdomsskolen til vgs som lite annet enn at skoleveien ble lenger.

Forøvrig hadde jeg de fleste semestrene på universitetet obligatorisk opplegg frem til seks-syv på kvelden. På vgs var jeg alltid ferdig til tre.

[AnonymBruker]

Om pensum er større betyr ikke det at det er relativt vanskeligere eller mer krevende. Hjernen utvikler seg, man får mer kunnskap, blir bedre til å systematisere kunnskapen, og får flere og større mentale skjemaer.

Hvilke studie har du erfaring fra genesis? jeg skrev inleggget over der jeg nevnte jeg er på et siving studie.

På vgs gjorde jeg ALDRI lekser, leste aldri til eksamen, var hjemme kl 3 og gikk ut med rett under 5 i snitt. Så gikk jeg videre til en bachelor i design og kunsthistorie i england, der var jeg på skolen 50-70 timer i uka og hadde kun A og B på vitnemålet.

Nå på siving er låten en HELT annen det kan overhodet ikke sammenlignes, selvom jeg er 6år eldre og mye klokere. jeg er sjeleglad for hver eneste ståkarakter jeg får, og er mye mer stolt av mitt snitt på mellom D og C nå enn hva jeg er av alle A-ene jeg fikk på design/historie.

Anonymous poster hash: 696bf...ca5

[AnonymBruker]

Ville blitt lege.

Anonymous poster hash: 861fb...ab4

[AnonymBruker]

Får slå et slag for provisorfarmasøyt. Et godt alternativ hvis du tenker sivilingeniør innenfor kjemi eller bioteknologi.

Anonymous poster hash: 51fab...c03

[Gjest Leo Nardo]

Overgangen fra ungdomskole til vgs. er mye større, men jeg kjenner og jobber med nok ingeniører til å være klar over hvor ufattelig glad dere er i å spinne videre på mytene om dette uoverkommelige studiet (som overraskende mange middelmådigheter allikevel kommer seg greit gjennom).

Nå er det min tur til å si "tullball". Selv merket jeg i hvert fall ikke noen forskjell på ungdomskole og VGS.

Å "komme seg greit gjennom" et ingeniørstudium er heller ikke det samme som å gjøre det veldig bra.

Vet ikke om noen som sier at ingeniørstudier er uoverkommelig, utenom de som er mindre begavet, men jeg har selv inntrykk av at det er et av de mest krevende du kan ta i Norge, selvsagt litt avhengig av hva slags linje og hvor du går.

For eksempel på NTNU tar du 4 emner per semester i forhold til 3 som er vanlig på høyskoler og andre universitet, og selv om studiepoengene skal summere likt, blir det sagt at du i praksis tar ett ekstra fag per semester. I tillegg er det ukentlige obligatoriske øvelser, obligatorisk oppmøte og innleveringer. Rett og slett mye jobb. Det er vel en kjent sak at høyskolestudenter som tar master på NTNU ofte opplever et sjokk i forhold til hva de er vant med fra høyskolestudier:

http://dusken.no/artikkel/23386/ntnu-studenter-ma-jobbe-mest/

Du sier jo selv i min tråd at selv studenter som er veldig gode i realfag må jobbe ordentlig hardt for å få gode resultat på realfagsstudier på UiO.

Studerer selv første året på økonomi og administrasjon med 5 A-er til jul og planer om 4 nye til sommeren med moderat innsats. Frykter en hardere hverdag og dårligere karakterer om jeg gjør alvor av å bli ingeniørstudent eller realfagsstudier på UiO.

[Genesis]

Nå er det min tur til å si "tullball". Selv merket jeg i hvert fall ikke noen forskjell på ungdomskole og VGS.

Å "komme seg greit gjennom" et ingeniørstudium er heller ikke det samme som å gjøre det veldig bra.

Vet ikke om noen som sier at ingeniørstudier er uoverkommelig, utenom de som er mindre begavet, men jeg har selv inntrykk av at det er et av de mest krevende du kan ta i Norge, selvsagt litt avhengig av hva slags linje og hvor du går.

For eksempel på NTNU tar du 4 emner per semester i forhold til 3 som er vanlig på høyskoler og andre universitet, og selv om studiepoengene skal summere likt, blir det sagt at du i praksis tar ett ekstra fag per semester. I tillegg er det ukentlige obligatoriske øvelser, obligatorisk oppmøte og innleveringer. Rett og slett mye jobb. Det er vel en kjent sak at høyskolestudenter som tar master på NTNU ofte opplever et sjokk i forhold til hva de er vant med fra høyskolestudier:

http://dusken.no/artikkel/23386/ntnu-studenter-ma-jobbe-mest/

Du sier jo selv i min tråd at selv studenter som er veldig gode i realfag må jobbe ordentlig hardt for å få gode resultat på realfagsstudier på UiO.

Studerer selv første året på økonomi og administrasjon med 5 A-er til jul og planer om 4 nye til sommeren med moderat innsats. Frykter en hardere hverdag og dårligere karakterer om jeg gjør alvor av å bli ingeniørstudent eller realfagsstudier på UiO.

Jeg ser jeg har fått litt motstand på det med overgangen fra ungdomsskole til vgs, noe som kanskje er riktig i noen tilfeller. Det er mulig jeg er farget av at jeg gikk på en av de vgs.skolene i landet med høyest inntakskrav fra ungsomskolen (nivået på karaktersetting osv. blir jo delvis bestemt av det generelle nivået i kullet).

Jeg er enig i at siving.studiene er det hardeste man kan ta her i landet, det har jeg aldri lagt skjul på og det gjør jeg heller ikke nå. Det er uansett forskjell på at man må jobbe hardere og en aha-opplevelse, som det innlegget jeg kommenterte proklamerte. Det er klart, søker man seg til siving og er elendig i realfag, kommer man til å slite. Men her snakker vi altså om forskjellen for en elev som har ligget på 5-6 på vgs, da implisitt også i realfagene, og jeg står for at den forskjellen vil være, om ikke ubetydelig, så ikke så voldsomt stor i studiearbeid målt i antall timer.

Vis meg gjerne den timeplanen på et ingeniørstudium som summerer seg til mer enn 35 timer med forelesninger og andre aktiviteter med obligatorisk oppmøte pr uke. Obligatgoriske oppgaver kommer ikke i tillegg, da man også har dette på videregående på i form av lekser, arbeid som beregnes gjort utenfor normert undervisningstid. Egenarbeidet vil jo alltids være mer i timer ved høyere utdanning, men det er jo noe av poenget med selve greia.

Det er vel vanlig å jobbe i alle fall 1-2 timer pr. dag med lekser på vgs. hvis man ønsker gode karakterer, og i mitt tilfelle betydde det rundt 8-9 effektive timer med skole hver eneste dag. Nå kjenner jeg en del ingeniører og ingeniørstudenter, også mange med gode karakterer, og de er faktisk ikke så forskjellig fra andre studenter. Enkelte dager har de undervisning fra 8-16, noen ganger fra 10-14, og noen dager ikke i det hele tatt. Er det en dag med kun en dobbelttime på universitetet drar de og spiller tennis, tar seg en lang kaffelunsj, eller stikker ut på ski eller i parken, og blar kanskje i boka en time eller to på kvelden. Akkurat som oss andre. Det de ikke gjør er å dra rett på lesesalen og lese i 7 timer. Så får du heller arrestere meg hvis du har andre erfaringer.

(Eksamenstid er selvfølgelig et annet kapittel )

[Gjest Leo Nardo]

Jeg ser jeg har fått litt motstand på det med overgangen fra ungdomsskole til vgs, noe som kanskje er riktig i noen tilfeller. Det er mulig jeg er farget av at jeg gikk på en av de vgs.skolene i landet med høyest inntakskrav fra ungsomskolen (nivået på karaktersetting osv. blir jo delvis bestemt av det generelle nivået i kullet).

Jeg er enig i at siving.studiene er det hardeste man kan ta her i landet, det har jeg aldri lagt skjul på og det gjør jeg heller ikke nå. Det er uansett forskjell på at man må jobbe hardere og en aha-opplevelse, som det innlegget jeg kommenterte proklamerte. Det er klart, søker man seg til siving og er elendig i realfag, kommer man til å slite. Men her snakker vi altså om forskjellen for en elev som har ligget på 5-6 på vgs, da implisitt også i realfagene, og jeg står for at den forskjellen vil være, om ikke ubetydelig, så ikke så voldsomt stor i studiearbeid målt i antall timer.

Vis meg gjerne den timeplanen på et ingeniørstudium som summerer seg til mer enn 35 timer med forelesninger og andre aktiviteter med obligatorisk oppmøte pr uke. Obligatgoriske oppgaver kommer ikke i tillegg, da man også har dette på videregående på i form av lekser, arbeid som beregnes gjort utenfor normert undervisningstid. Egenarbeidet vil jo alltids være mer i timer ved høyere utdanning, men det er jo noe av poenget med selve greia.

Det er vel vanlig å jobbe i alle fall 1-2 timer pr. dag med lekser på vgs. hvis man ønsker gode karakterer, og i mitt tilfelle betydde det rundt 8-9 effektive timer med skole hver eneste dag. Nå kjenner jeg en del ingeniører og ingeniørstudenter, også mange med gode karakterer, og de er faktisk ikke så forskjellig fra andre studenter. Enkelte dager har de undervisning fra 8-16, noen ganger fra 10-14, og noen dager ikke i det hele tatt. Er det en dag med kun en dobbelttime på universitetet drar de og spiller tennis, tar seg en lang kaffelunsj, eller stikker ut på ski eller i parken, og blar kanskje i boka en time eller to på kvelden. Akkurat som oss andre. Det de ikke gjør er å dra rett på lesesalen og lese i 7 timer. Så får du heller arrestere meg hvis du har andre erfaringer.

(Eksamenstid er selvfølgelig et annet kapittel )

Jeg har egentlig ikke noen særlig interesse av å diskutere dette utover det jeg alt nevnte i første innlegg.

Forøvrig vil jeg ikke sammenligne obligatoriske innleveringer med lekser, da vi i hvert fall aldri hadde systematisk kontroll av lekser, mens man på mitt nåværende studium (og sikkert andre også) er avhengig av å stå på de obligatoriske innleveringene for å i det hele tatt få lov til å gå opp til eksamen.

Dessuten sier du jo at siv.ing. er noe av det hardeste man kan ta her til lands, som impliserer at det er hardere enn andre studier og da er vi jo enige.

Ellers kjenner jeg mange 5-6-er elever fra VGS som har fått problemer under høyere utdanning og opplevd at karakterene dalet, rett og slett fordi nivået og progresjonen er høyere, i tillegg til at man på mange studier ikke blir håndholdt på samme måte som på VGS. Det gjelder også folk som har gått studier jeg anser som mindre krevende.

Når det gjelder innsats på studiene, så velger jeg å tro at de som kun blar et par timer i boken på kveldstid etter en lang dag med tennis må være ekstremt begavet om de i tillegg får gode karakterer, selv utenom eksamenstid. Etter egen erfaring, er det betydelig vanskeligere med skippertak på realfagsstudier enn det er på typiske lesefag.

[AnonymBruker]

Jeg ser jeg har fått litt motstand på det med overgangen fra ungdomsskole til vgs, noe som kanskje er riktig i noen tilfeller. Det er mulig jeg er farget av at jeg gikk på en av de vgs.skolene i landet med høyest inntakskrav fra ungsomskolen (nivået på karaktersetting osv. blir jo delvis bestemt av det generelle nivået i kullet).

Jeg er enig i at siving.studiene er det hardeste man kan ta her i landet, det har jeg aldri lagt skjul på og det gjør jeg heller ikke nå. Det er uansett forskjell på at man må jobbe hardere og en aha-opplevelse, som det innlegget jeg kommenterte proklamerte. Det er klart, søker man seg til siving og er elendig i realfag, kommer man til å slite. Men her snakker vi altså om forskjellen for en elev som har ligget på 5-6 på vgs, da implisitt også i realfagene, og jeg står for at den forskjellen vil være, om ikke ubetydelig, så ikke så voldsomt stor i studiearbeid målt i antall timer.

Vis meg gjerne den timeplanen på et ingeniørstudium som summerer seg til mer enn 35 timer med forelesninger og andre aktiviteter med obligatorisk oppmøte pr uke. Obligatgoriske oppgaver kommer ikke i tillegg, da man også har dette på videregående på i form av lekser, arbeid som beregnes gjort utenfor normert undervisningstid. Egenarbeidet vil jo alltids være mer i timer ved høyere utdanning, men det er jo noe av poenget med selve greia.

Det er vel vanlig å jobbe i alle fall 1-2 timer pr. dag med lekser på vgs. hvis man ønsker gode karakterer, og i mitt tilfelle betydde det rundt 8-9 effektive timer med skole hver eneste dag. Nå kjenner jeg en del ingeniører og ingeniørstudenter, også mange med gode karakterer, og de er faktisk ikke så forskjellig fra andre studenter. Enkelte dager har de undervisning fra 8-16, noen ganger fra 10-14, og noen dager ikke i det hele tatt. Er det en dag med kun en dobbelttime på universitetet drar de og spiller tennis, tar seg en lang kaffelunsj, eller stikker ut på ski eller i parken, og blar kanskje i boka en time eller to på kvelden. Akkurat som oss andre. Det de ikke gjør er å dra rett på lesesalen og lese i 7 timer. Så får du heller arrestere meg hvis du har andre erfaringer.

(Eksamenstid er selvfølgelig et annet kapittel )

70% av arbeidet ligger jo nettopp i de obligatoriske innleveringene. Jeg gikk også på et vgs med høyt inntakskrav, men kom meg helt fint ut med plenty av fritid og 5,4 i rent karaktersnitt. Da jeg begynte på siving jobbet jeg hardere enn noengang for et dårligere snitt enn noen gang.

La oss ta f.eks mitt andre semester som så noe ala slik ut:

forelesningstimer: 16

lab: 11

øvingstimer: 8

journalføring og rapportskrivig: 5 (journaldn skulle være pinlig nøyaktig og håndskrevet)

4 obligatoriske innleveringer, en i hvert fag: 4-5 timer på hver = 18

Total arbeidstid: 58

Det var riktignok ikke alle semestre som var like ille, men det skjedde aldri at jeg jobbet 58 timer ila. en uke på vgs.

Anonymous poster hash: 2150a...f3a

[AnonymBruker]

Ville holdt meg unna begge deler og i stedet gått for noe du virkelig brenner for.

Jeg gikk først på siving-studiet indøk på NTNU. Men gadd ikke mer etter et halvt år. Så gikk jeg på medisin året etter, men gadd ikke mer etter et par måneder. Skulle liksom brife med at jeg hadde karakterer til å komme inn på slike ting. Men det gikk nå bra til slutt

Anonymous poster hash: a1165...9bc

[AnonymBruker]

Ville holdt meg unna begge deler og i

stedet gått for noe du virkelig brenner for.

Jeg gikk først på siving-studiet indøk på

NTNU. Men gadd ikke mer etter et halvt

år. Så gikk jeg på medisin året etter, men

gadd ikke mer etter et par måneder.

Skulle liksom brife med at jeg hadde

karakterer til å komme inn på slike ting.

Men det gikk nå bra til slutt

Anonymous poster hash:

[acronym="Full hash:

a1165c6da02ae13f7aa168940e8459bc"]

a1165...9bc

Du fortjener virkelig et klapp på skuldrene. Imponerende at du valgte bort begge til tross for gode karakterer. Skulle ønske flere var like oppegående som deg ..:-)

Anonymous poster hash: 958a4...fc6