Skal jeg bli lege eller realfaglærer?

[AnonymBruker]

Jeg er en jente på snart 18 som går andreåret på vgs, og har realfag. Jeg stortrives med realfag, og vil derfor velge noe realfaglig etter vgs. Helt siden ungdomskolen har den store drømmen vært lege. Jeg er over middels interessert i helse og kosthold, og kunne tenke meg å jobbe med diabetes og overvekt. Om ikke dette er mulig kunne jeg tenke meg å bli hudlege eller hjertespesialist.

Men nå i det siste har jeg begynt å tenke på lektorutdanning. Dette er jo et yrke med mindre ansvar, som på mange måter er positivt. Jeg er dessuten flink med folk, og tror jeg kunne blitt en god lærer. (Vil i så fall undervise i matte og kjemi.). Lærerlønnen er imidlertid en del lavere enn legelønnen, samtidig som utdanningen er nesten like lang. Så er du kanskje "dømt" til å være et offer for baksnakking hvis du er lærer? Vi snakker jo en del om lærere selv...

Ser at begge yrkene har både ulemper og fordeler, så er veldig i tvil.

Er det noen realfaglærere eller leger her? Hvordan trives dere i jobbene deres? Vil gjerne høre fra medisinstudenter også. Kanskje noen har andre forslag til meg?

Takk for svar!

Anonym poster: 1f625b79ad71efc3e028d655430fbb49

[Pearl2.0]

Realfaglærer, det kommer til å være manko på dem om ikke mange årene

[Gjest Tigress]

Lege, det er så mykje ikkje-fagleg tull i skulen.

(Er lektor i skulen sjølv, men ikkje i realfag.)

[zse09]

TS. Vanskelig å vite hva en skal velge, du får sammenligne mtp utdanning, utdanningstid, lønn, trivsel, mål i livet, videreutdanning

Bare husk dette- velger du en ting og ikke trives er det alltid lov å velge noe annet! :-)

Innlegget er redigert som et ledd i rydding.

Yvonne (mod)

Endret 2. juni 2013 av Yvonne

[AnonymBruker]

Realfaglærer! Du trenger jo ikke være det på ung. skolen eller VGS; høyskoler og universiteter har nok større respekt for professorene sine. Dessuten, hvor mye baksnakking du blir utsatt for kommer litt an på deg selv (selv om det på noen skoler er ganske kjipt uansett). Vi har iallfall kun snakket pent om læreren vi hadde i matte, han var drivende dyktig i faget sitt og dessuten morsom og med masse humor!

Anonym poster: 6a6038d87e397ac8c16dbc80ce3d0f04

[AnonymBruker]

Takk for svar alle sammen! Er det forresten noe leger her? Jeg lurer på en ting. Går dere rundt å tenker på problemene til pasientene deres etter arbeidstid? Jeg er redd for å bli en nedstemt lege pga. av dette... Er det slik?

Anonym poster: 1f625b79ad71efc3e028d655430fbb49

[AnonymBruker]

noen *

Anonym poster: 1f625b79ad71efc3e028d655430fbb49

[zse09]

Lurt å legge fra seg jobben på jobb, ellers blir du fort sliten

Hilsen sykepleier

[AnonymBruker]

Takk for svar alle sammen! Er det forresten noe leger her? Jeg lurer på en ting. Går dere rundt å tenker på problemene til pasientene deres etter arbeidstid? Jeg er redd for å bli en nedstemt lege pga. av dette... Er det slik?

Anonym poster: 1f625b79ad71efc3e028d655430fbb49

Jeg har en venninne som er utdannet lege. Hun oppdaget etterhvert at hun ikke greide å legge fra seg problemene, og måtte slutte som akuttlege (spesialisert for skader på barn) fordi hun greide ikke å komme over de hun ikke greide å redde.

Nå har hun en jobb som går på rehabilitering av barn med skader og sykdommer, og dette har forandret alt for henne fordi - som hun selv sier: alt hun tilfører er positivt, hun "ødelegger" ikke noe.

Så, mye muligheter innen legeyrket som kan tilpasses din egen psyke.

Anonym poster: cf71558a0566622ce5bc4e12548d8bec

[AnonymBruker]

Jeg har en venninne som er utdannet lege. Hun oppdaget etterhvert at hun ikke greide å legge fra seg problemene, og måtte slutte som akuttlege (spesialisert for skader på barn) fordi hun greide ikke å komme over de hun ikke greide å redde.

Nå har hun en jobb som går på rehabilitering av barn med skader og sykdommer, og dette har forandret alt for henne fordi - som hun selv sier: alt hun tilfører er positivt, hun "ødelegger" ikke noe.

Så, mye muligheter innen legeyrket som kan tilpasses din egen psyke.

Anonym poster: cf71558a0566622ce5bc4e12548d8bec

Ja, det er sant! Du kan jo faktisk velge litt selv.

Anonym poster: 1f625b79ad71efc3e028d655430fbb49

[AnonymBruker]

Om du vil hjelpe mennesker, og kan takle ansvaret, blir du lege. Ikke baser det på status og lønn alene. Det er nok behov for leger innenfor diabetes og overvekt i årene som kommer. Innen hjertespesialister er det en del maktkamp og ambisiøse folk, så da må du takle spisse albuer. Hudlege er en rimelig foskjellig fagdisiplin i fht hjertespesialist. Der kan du antakelig jobbe mer selvstendig.

Om du er interessert i realfag og liker å omgås unge, kanskje lektor. Men som lærer er det også mye ansvar og lønnen gjenspeiler ikke alltid kompetansen og ansvaret, dessverre.

Anonym poster: 572083c5587e3130e529eb69229eb6f0

[AnonymBruker]

Om du vil hjelpe mennesker, og kan takle ansvaret, blir du lege. Ikke baser det på status og lønn alene. Det er nok behov for leger innenfor diabetes og overvekt i årene som kommer. Innen hjertespesialister er det en del maktkamp og ambisiøse folk, så da må du takle spisse albuer. Hudlege er en rimelig foskjellig fagdisiplin i fht hjertespesialist. Der kan du antakelig jobbe mer selvstendig.

Om du er interessert i realfag og liker å omgås unge, kanskje lektor. Men som lærer er det også mye ansvar og lønnen gjenspeiler ikke alltid kompetansen og ansvaret, dessverre.

Anonym poster: 572083c5587e3130e529eb69229eb6f0

Takk for svar! Snittet mitt er langt høyere enn poenggrensen for å komme inn på lektorutdanningen jeg tenker på, så føler at jeg har arbeidet litt "forgjeves" hvis jeg velger denne retningen. Dessuten er jeg helt enig i det du sier - lønnen til realfagslektorre gjenspeiler egentlig ikke kompetansen, ansvaret og den lange utdanningen. Og alt dette holder meg litt tilbake - jeg vet at jeg har mulighet til å kanskje tjene opp til dobbelt så mye med utdanning som bare er ett år lengre.

Anonym poster: 1f625b79ad71efc3e028d655430fbb49

[saltvann]

Vanskelig valg du har

Noe du kan tenke på er turnusjobb vs dagjobb. Slev om en lektor må nok jobbe mye kveld med tanke på retting og forberede seg..

Diabetes og overvekt blir det bare mer og mer av. Du har mange muligheter innenfor lege.

Hva med å "intervjue" en lektor og lege? Høre om positive og negative sider.

Å jobbe på u.skolen eller vgs kan ofte være dritt, spørs jo litt hvordan person du er.. men der bryr ikke folk seg. Jobber du høyere opp så vil studentene bry seg og har lyst til å lære.

Lykke til med valget Er et vanskelig et du har fremfor deg

[Cumulus]

Jeg er lektor i realfag og stortrives med det. Gikk fra et turnusyrke før jeg tok pedagogikk, og stortrives med den fleksibiliteten læreryrket gir. Ja, jeg jobber mange timer men jeg bestemmer selv når. For meg er det veldig givende å jobbe med ungdom, elevene mine er høflige, snille og morsomme. De er mye bedre enn sitt rykte. Og lærerferiene er ubeskrivelig deilige. Lønnen er ok men ikke mer enn det, utdanningen tatt i betraktning. Jeg underviser i matte, fysikk, geofag og geografi. Anbefales!!

[AnonymBruker]

Jeg er lektor i realfag og stortrives med det. Gikk fra et turnusyrke før jeg tok pedagogikk, og stortrives med den fleksibiliteten læreryrket gir. Ja, jeg jobber mange timer men jeg bestemmer selv når. For meg er det veldig givende å jobbe med ungdom, elevene mine er høflige, snille og morsomme. De er mye bedre enn sitt rykte. Og lærerferiene er ubeskrivelig deilige. Lønnen er ok men ikke mer enn det, utdanningen tatt i betraktning. Jeg underviser i matte, fysikk, geofag og geografi. Anbefales!!

Takk for svar! Det var godt å høre. Hvis det blir lektor, vil jeg helst jobbe i videregående. Men så lurer jeg på en ting; kan man være ingeniør og undervise i videregående? Snakket med noen som mente at mange med ingeniørutdanning underviste i videregående skole.

Anonym poster: 1f625b79ad71efc3e028d655430fbb49

[AnonymBruker]

Så lenge du har lektorutdanning gjør det vel ingenting hvilke andre utdanninger du har? Med mindre du tenker å kun ha ingeniørutdannelse, i så fall vet jeg ikke.

Men lykke til uansett. Vi trenger flinke realfagslærere, det er et undervurdert yrke.

Anonym poster: 6a6038d87e397ac8c16dbc80ce3d0f04

[Anglofil]

Tråden er ryddet for personangrep.

Yvonne (mod)

[FruLuna]

Jeg vurderte også lærer eller lege, men valgte lege. Grunnen var først og fremst at det fristet å jobbe på et sykehus, kunne gjøre praktiske prosedyrer samtidig som man blir utfordret intellektuelt, at man kan jobbe med mange forskjellige typer mennesker, samt muligheten for å drive forskning. Og selvsagt å kunne gjøre folk friske, lindre lidelser og hjelpe. Ønsket mitt om å undervise får jeg gjennom å holde forelesninger for medisinstudenter og sykepleiere, så jeg har på en måte blitt litt lærer også

Det er vanskelig å si hva du skal velge. Fordelen med læreryrket er jo selvsagt lang sommerferie, fri i julen og påsken og at det sånn sett er forutsigbart. Leger jobber generelt mye, men tatt i betraktning all forberedelse, retting og sensur som lærerne driver med, er arbeidsmengden stor for mange lærere også.

Jeg vil bare gi deg ett råd: Ikke føl at du "kaster bort" gode karakterer ved å velge lektorutdanning i stedet for legeutdanning. Hvis det er et sted vi trenger de klokeste og flinkeste hodene, så er det i skolesystemet.

Legeyrket er spennende, strevsomt og helt fantastisk. Man har mange ulike spesialiteter å velge mellom, og ikke alle er like kompetitive og lar seg fint kombinere med familieliv. Ansvaret venner man seg til.

Man har jo et stort ansvar som lærer også, bare på en annen måte. Du har ikke ansvar direkte for liv og død, men dårlig skolegang og opplæring kan gjøre livet vanskelig for mange.

Men du må tenke gjennom hva du ønsker innerst inne, uavhengig av karakterer, lønn, status og hva familie/venner mener. Lykke til!

Endret 2. juni 2013 av FruLuna

[amonyn]

Lege, det er så mykje ikkje-fagleg tull i skulen.

(Er lektor i skulen sjølv, men ikkje i realfag.)

Ja, for når man er lege så slipper man unna papirarbeid, politikk, aviskritikk, møter osv.

Synes du skal gjøre så godt du kan på videregående slik at du har alle muligheter. Ta gjerne et par år hvor du prøver ut de jobbene du ønsker (f.eks. assistent/lærervikar i grunnskolen og helsesekretær på sykehus). Da får du fort en følelse av hvordan jobbene er og du får spart penger til studier.

Ville bli veterinær fra jeg var bitteliten-16 år. Da fikk jeg deltidsjobb som veterinærassistent og fant ut at jeg ikke taklet syke dyr. Så var det lærer, men oppdaget at det var for mye jobb. Du kan alltid gjøre noe mer for elevene og jeg er ikke flink til å sette grenser.

Nå er det lege, selv om jeg ser tendenser jeg hater. Politikk, politikk, politikk! Og de fleste regner med at du skal fikse alt. Bare du kommer innenfor sykehusets vegger, så skal alt gå bra. Slik er ikke virkeligheten. Vi kan ikke fikse alle knær og av og til så dør friske folk på operasjonsbordet. Samtidig er det mange spisse albuer fra kolleger. Men mye flott også, elsker pasienter som får et bedre liv <3 Det finnes også andre retninger om man vil unngå det verste presset.

Edit: skifeloif

Endret 2. juni 2013 av amonyn

[amonyn]

Vil legge til at en utdanning med god lønn gjør det lett å omskoleres. Mens en utdanning med lav lønn gjør det vanskelig å spare opp penger til nye studier.