Skal jeg bli lege eller realfaglærer?

[AnonymBruker]

Ja, for når man er lege så slipper man unna papirarbeid (...)

Edit: skifeloif

Med all lovpålagt journalføring, dokumentasjon og diverse skjemaer som skal fylles ut, vil jeg ikke akkurat påstå at leger slipper unna papirarbeid...

Anonym poster: 572083c5587e3130e529eb69229eb6f0

[AnonymBruker]

Med all lovpålagt journalføring, dokumentasjon og diverse skjemaer som skal fylles ut, vil jeg ikke akkurat påstå at leger slipper unna papirarbeid...

Anonym poster: 572083c5587e3130e529eb69229eb6f0

Tipper det var ironisk.

Anonym poster: 0e40f95e3b21771014f89f2c55dbb658

[amonyn]

Med all lovpålagt journalføring, dokumentasjon og diverse skjemaer som skal fylles ut, vil jeg ikke akkurat påstå at leger slipper unna papirarbeid...

Anonym poster: 572083c5587e3130e529eb69229eb6f0

Edit: AB #22 beat me to it.

Endret 3. juni 2013 av amonyn

[AnonymBruker]

Jeg vurderte også lærer eller lege, men valgte lege. Grunnen var først og fremst at det fristet å jobbe på et sykehus, kunne gjøre praktiske prosedyrer samtidig som man blir utfordret intellektuelt, at man kan jobbe med mange forskjellige typer mennesker, samt muligheten for å drive forskning. Og selvsagt å kunne gjøre folk friske, lindre lidelser og hjelpe. Ønsket mitt om å undervise får jeg gjennom å holde forelesninger for medisinstudenter og sykepleiere, så jeg har på en måte blitt litt lærer også

Det er vanskelig å si hva du skal velge. Fordelen med læreryrket er jo selvsagt lang sommerferie, fri i julen og påsken og at det sånn sett er forutsigbart. Leger jobber generelt mye, men tatt i betraktning all forberedelse, retting og sensur som lærerne driver med, er arbeidsmengden stor for mange lærere også.

Jeg vil bare gi deg ett råd: Ikke føl at du "kaster bort" gode karakterer ved å velge lektorutdanning i stedet for legeutdanning. Hvis det er et sted vi trenger de klokeste og flinkeste hodene, så er det i skolesystemet.

Legeyrket er spennende, strevsomt og helt fantastisk. Man har mange ulike spesialiteter å velge mellom, og ikke alle er like kompetitive og lar seg fint kombinere med familieliv. Ansvaret venner man seg til.

Man har jo et stort ansvar som lærer også, bare på en annen måte. Du har ikke ansvar direkte for liv og død, men dårlig skolegang og opplæring kan gjøre livet vanskelig for mange.

Men du må tenke gjennom hva du ønsker innerst inne, uavhengig av karakterer, lønn, status og hva familie/venner mener. Lykke til!

Takk alle sammen, og særlig til deg for et VELDIG nyttig svar. Morsomt at du vurderte akkurat det samme som meg. Heller litt mer mot lege etter å ha lest svarene jeg har fått, selv om lærer i videregående fortsatt frister veldig. For visst har man mulighet til å undervise som lege også, men det blir vel noen år fram i tid. Har funnet ut at jeg som lege ikke trenger å jobbe med folk som vingler mellom død og liv heller... Samtidig tenker jeg at legeutdanningen egentlig er litt lang. Først 6 år studering, så 1,5 år turnus, for så en eventuell spesialisering? Jeg vil ha mann og barn også... Vil ikke leve for et yrke. Jeg har dessuten (regner med at du FruLuna har klart å finne deg en kjekk mann også, er ikke det.) har jeg inntrykk av at menn kanskje er litt redde for legekvinner? Kanskje er jeg litt mer fristende som lektor? Ikke vet jeg....

Anonym poster: 1f625b79ad71efc3e028d655430fbb49

[Trolll]

Finnes også sivilingeniørutdanninger i feks biofysikk og medisinsk teknologi Disse gir deg nærmest kompetanse til å undervise på videregåendenivå. Du trenger kun pedagogikk og et par ekstra studiepoeng i matte som du kan ta underveis

[AnonymBruker]

Finnes også sivilingeniørutdanninger i feks biofysikk og medisinsk teknologi Disse gir deg nærmest kompetanse til å undervise på videregåendenivå. Du trenger kun pedagogikk og et par ekstra studiepoeng i matte som du kan ta underveis

Interessant, det skal jeg virkelig tenke på!

Anonym poster: 1f625b79ad71efc3e028d655430fbb49

[Guybrush]

Støtter forslaget om at du kan skaffe deg arbeidserfaring innen de to aktuelle arbeidsplassene.

Håper jeg ikke er frekk når jeg sier dette, men jeg tror du kunne hatt stor nytte av det da du virker å ha veldig liten erfaring og innsikt basert på hvordan du skriver og spør. De fleste jeg kjenner som idag er eller studerer til å bli lege hadde gjerne jobbet i helsevesenet fra de var 16 år gamle. Og var derfor svært sikre på hva de ville og hvorfor.

Ingenting er så kjedelig som å ta en lang utdannelse og angre på valget.

[AnonymBruker]

Støtter forslaget om at du kan skaffe deg arbeidserfaring innen de to aktuelle arbeidsplassene.

Håper jeg ikke er frekk når jeg sier dette, men jeg tror du kunne hatt stor nytte av det da du virker å ha veldig liten erfaring og innsikt basert på hvordan du skriver og spør. De fleste jeg kjenner som idag er eller studerer til å bli lege hadde gjerne jobbet i helsevesenet fra de var 16 år gamle. Og var derfor svært sikre på hva de ville og hvorfor.

Ingenting er så kjedelig som å ta en lang utdannelse og angre på valget.

Synes faktisk du fremstår som litt frekk ja... Funnet ut at man skal være veldig forsiktig med å si at man vil bli lege (regner med det var derfor du svarte slik). Man er visst nødt til å begrunne valget med de "rette" grunnene i fleng. I følge deg bør altså INGEN søke seg rett inn på medisin rett etter videregående. Det er det "dessverre" mange som har gjort, helt sikkert en av legene du har vært til også.

Takk for svar.

Anonym poster: 1f625b79ad71efc3e028d655430fbb49

[AnonymBruker]

- rett, (Regner med noen kommer med pekefingeren og skal rette på meg, det er veldig typisk kvinneguiden)

Anonym poster: 1f625b79ad71efc3e028d655430fbb49

[amonyn]

Synes faktisk du fremstår som litt frekk ja... Funnet ut at man skal være veldig forsiktig med å si at man vil bli lege (regner med det var derfor du svarte slik). Man er visst nødt til å begrunne valget med de "rette" grunnene i fleng. I følge deg bør altså INGEN søke seg rett inn på medisin rett etter videregående. Det er det "dessverre" mange som har gjort, helt sikkert en av legene du har vært til også.

Takk for svar.

Anonym poster: 1f625b79ad71efc3e028d655430fbb49

Tror nok ikke han mente at du søker av feil grunn (prestisje f.eks.) og blir en dårlig lege. Han mener nok at du skal bli sikker på valget ditt og føle systemet på kroppen. Vite hva du går til, rett og slett. Det er spesielt lurt når man skal ta en lang utdannelse hvor fallhøyden er stor om du oppdager at det var feil valg.

Hadde jeg ikke hatt deltidsjobb hos veterinær, så hadde jeg nok studert en stund før jeg hadde oppdaget at det ikke gikk.

Det er mange ting ved legeyrket som gjør at jeg stadig revurderer valget mitt (det er det også i andre yrker: biologi=arbeidsløs/lærer og det jeg tidligere har nevnt om lærer, flere yrker jeg har vurdert har også mangel på utfordringer i lengden). Men interesse for biokjemi og ønsket om å hjelpe står stort sett sterkere. Man har også en rømningsvei om man ikke orker mer sykehus (privat praksis, patolog, utlandet).

Klart man kan søke etter videregående, men man står sterkere i valget om man har forsøkt jobben man vil ha. Det kan man jo gjøre på sommeren, eller ved siden av skolen.

[Guybrush]

Synes faktisk du fremstår som litt frekk ja... Funnet ut at man skal være veldig forsiktig med å si at man vil bli lege (regner med det var derfor du svarte slik). Man er visst nødt til å begrunne valget med de "rette" grunnene i fleng. I følge deg bør altså INGEN søke seg rett inn på medisin rett etter videregående. Det er det "dessverre" mange som har gjort, helt sikkert en av legene du har vært til også.

Takk for svar.

Anonym poster: 1f625b79ad71efc3e028d655430fbb49

Er igjen enig med Amonyn.

Nei det er faktisk svar som dette som gjør at jeg føler du ikke vet hva du går til. Du virker enkelt og greit ganske ureflektert. Mulig du bare er dårlig til å utrykke deg skriftlig men det er som sagt det utrykket jeg sitter igjen med.

De jeg har kjent som har studert medisin tidligere eller gjør det nå har vært svært modne og visst godt hva de gikk til før de begynte. Dette da studiet er ekstremt hardt og de som skal "helbrede verden" gjerne faller av da virkeligheten faller over hodene deres med et stort smell.

Hvis du virkelig vil ha innspill og ikke intetsigende rosende pjatt bør du ha litt mer respekt for hva voksne mennesker med erfaring fra yrkesliv og høyere utdanning har å si. Å bli aggressiv og gå i angrepsposisjon kan gi inntrykk av manglende modenhet. Dette betyr ikke at du skal sluke alt rått eller at alt som blir sagt gjelder for deg.

Jeg personlig er enda mer sikker i min sak at du trenger å vite mer hva du går til.

Endret 3. juni 2013 av Guybrush

[AnonymBruker]

Finnes også sivilingeniørutdanninger i feks biofysikk og medisinsk teknologi Disse gir deg nærmest kompetanse til å undervise på videregåendenivå. Du trenger kun pedagogikk og et par ekstra studiepoeng i matte som du kan ta underveis

Enig med dette forslaget. Det er en sivilingeniør-retning ved NTNU som tilbyr denne utdanningen. Du velger spesialisering 2. året og kan da velge "biofysikk og medisinsk teknologi", denne retningen har ikke så tunge og vanskelige fysikk- og matematikkemner, her kan du lese cellebiologi, biokjemi, molekylær biofysikk...

Anonym poster: 34e30586717613a8d515d62bed4aedfc

[fro]

Enig med dette forslaget. Det er en sivilingeniør-retning ved NTNU som tilbyr denne utdanningen. Du velger spesialisering 2. året og kan da velge "biofysikk og medisinsk teknologi", denne retningen har ikke så tunge og vanskelige fysikk- og matematikkemner, her kan du lese cellebiologi, biokjemi, molekylær biofysikk...

Anonym poster: 34e30586717613a8d515d62bed4aedfc

Det stemmer, dette er tilfelle ved. siv.ing.-linjen som heter Fysikk og matematikk, hvor man har generelle fysikk- og mattefag før man begynner på spesialiseringen (biofysikk og medisinsk teknologi, teknisk fysikk eller industriell matematikk) 3. året. Det er noen som velger å bli lærere etter endt master ved å ta et årsstudium (PPU).

[AnonymBruker]

Det stemmer, dette er tilfelle ved. siv.ing.-linjen som heter Fysikk og matematikk, hvor man har generelle fysikk- og mattefag før man begynner på spesialiseringen (biofysikk og medisinsk teknologi, teknisk fysikk eller industriell matematikk) 3. året. Det er noen som velger å bli lærere etter endt master ved å ta et årsstudium (PPU).

Stemmer. Har en fått nok av svært teoretiske og tunge fag, så er biofysikk og medisinsk teknologi det optimale valget. Mindre teoretiske fag og mye labarbeid. Det er i grunn få som velger å fortsette med denne retningen da det er litt vanskeligere å få relevant jobb etter studier, men perfekt for de som interesserer seg for medisinsk fysikk.

Anonym poster: 34e30586717613a8d515d62bed4aedfc

[Gjest Ciegus]

Dette da studiet er ekstremt hardt og de som skal "helbrede verden" gjerne faller av da virkeligheten faller over hodene deres med et stort smell.

Medisinstudiet er ikke ekstremt hardt. Dette var virkelig dagens overdrivelse! Det er hardt å komme inn på, men det er mange studier i Norge som er mye vanskeligere, og jeg har aldri hørt en medisinstudent påstå at studiet deres er ekstremt hardt eller med uoverkommelig mye/vanskelig arbeid.

Du kan gjerne være realistisk når du gir råd, men du trenger ikke overdramatisere.

Å få seg relevant erfaring er et godt råd, men det er dessverre vanskelig å oppfylle. Det er ikke enkelt å få seg jobb på sykehus uten relevant bakgrunn, med mindre det er en jobb som gir minimalt med innsikt i legejobben (vaskehjelp f.eks). Å få seg erfaring på f.eks sykehjem er eller ikke så veldig hjelpsomt, da det også gir minimalt med innsikt i en leges hverdag. Jeg synes ikke TS skal la seg skremme bort fra medisinstudiet bare fordi hun ikke får seg relevant jobb først og vil kaste bort mange årslønner på å "få seg erfaring".

[Guybrush]

Medisinstudiet er ikke ekstremt hardt. Dette var virkelig dagens overdrivelse! Det er hardt å komme inn på, men det er mange studier i Norge som er mye vanskeligere, og jeg har aldri hørt en medisinstudent påstå at studiet deres er ekstremt hardt eller med uoverkommelig mye/vanskelig arbeid.

Du kan gjerne være realistisk når du gir råd, men du trenger ikke overdramatisere.

Å få seg relevant erfaring er et godt råd, men det er dessverre vanskelig å oppfylle. Det er ikke enkelt å få seg jobb på sykehus uten relevant bakgrunn, med mindre det er en jobb som gir minimalt med innsikt i legejobben (vaskehjelp f.eks). Å få seg erfaring på f.eks sykehjem er eller ikke så veldig hjelpsomt, da det også gir minimalt med innsikt i en leges hverdag. Jeg synes ikke TS skal la seg skremme bort fra medisinstudiet bare fordi hun ikke får seg relevant jobb først og vil kaste bort mange årslønner på å "få seg erfaring".

Du skal ikke få innnsikt i en leges hverdag, du skal få innsikt i arbeidsmiljøet, forstå hvordan ting fungerer på et sykehus/sykehjem, prosedyrer, få et mer reflektert syn og erfaring med omsorg og helse. Det er noe som heter at man trenger ikke å være skomaker for å vite hvor skoen trykker. Det er noen som skjønner at å jobbe med helse og syke ikke er for dem overhodet etter en slik opplevelse, mens andre blir mer overbevist om at de er på rett vei.

Interessant at du mener det er så mange andre studier som er så mye mer krevende. Jeg ser gjerne at du kommer med noen eksempler Det morsomste er hvis du kommer med ett av studiene jeg selv har studert. Det ser også ut til at du har glemt at turnustiden er en del av utdannelsen.

Årsaken til at jeg anbefaler TS å skaffe seg en slik type erfaring er at hun i motsetning til alle andre jeg kjenner som har penset seg inn på medisin virker å vite lite eller ingenting om legestudiet, om utdannelsen, om arbeidsplassen osv.

Endret 3. juni 2013 av Guybrush

[amonyn]

Tror faktisk yrket og turnus er verre enn utdanningen.

[Gjest Ciegus]

Du skal ikke få innnsikt i en leges hverdag, du skal få innsikt i arbeidsmiljøet, forstå hvordan ting fungerer på et sykehus/sykehjem, prosedyrer, få et mer reflektert syn og erfaring med omsorg og helse. Det er noe som heter at man trenger ikke å være skomaker for å vite hvor skoen trykker. Det er noen som skjønner at å jobbe med helse og syke ikke er for dem overhodet etter en slik opplevelse, mens andre blir mer overbevist om at de er på rett vei.

Interessant at du mener det er så mange andre studier som er så mye mer krevende. Jeg ser gjerne at du kommer med noen eksempler Det morsomste er hvis du kommer med ett av studiene jeg selv har studert. Det ser også ut til at du har glemt at turnustiden er en del av utdannelsen.

Årsaken til at jeg anbefaler TS å skaffe seg en slik type erfaring er at hun i motsetning til alle andre jeg kjenner som har penset seg inn på medisin virker å vite lite eller ingenting om legestudiet, om utdannelsen, om arbeidsplassen osv.

Om man får erfaring på sykehus vil man få verdifull innsikt ja, men som sagt, det er nesten umulig å få jobb uten å kjenne noen som kjenner noen, med mindre man allerede har utdanning.

Hva i all verden har det å si om du går på et studie som regnes som hardere enn medisin? Ikke en gang medisinstudentene selv påstår at studiene deres er så "ekstremt harde", og jeg kjenner en del. Det er en del siv.ing studier som mange anser som mye vanskeligere, uten at jeg i det hele tatt vil kalle noen studier i Norge for ekstremt harde i det hele tatt (slik du vil). Det er litt...ekstremt, om du skjønner. Ekstremt er et veldig drøyt ord, og ekstreme studier har vi dessverre lite av i dette landet.

[AnonymBruker]

Er igjen enig med Amonyn.

Nei det er faktisk svar som dette som gjør at jeg føler du ikke vet hva du går til. Du virker enkelt og greit ganske ureflektert. Mulig du bare er dårlig til å utrykke deg skriftlig men det er som sagt det utrykket jeg sitter igjen med.

De jeg har kjent som har studert medisin tidligere eller gjør det nå har vært svært modne og visst godt hva de gikk til før de begynte. Dette da studiet er ekstremt hardt og de som skal "helbrede verden" gjerne faller av da virkeligheten faller over hodene deres med et stort smell.

Hvis du virkelig vil ha innspill og ikke intetsigende rosende pjatt bør du ha litt mer respekt for hva voksne mennesker med erfaring fra yrkesliv og høyere utdanning har å si. Å bli aggressiv og gå i angrepsposisjon kan gi inntrykk av manglende modenhet. Dette betyr ikke at du skal sluke alt rått eller at alt som blir sagt gjelder for deg.

Jeg personlig er enda mer sikker i min sak at du trenger å vite mer hva du går til.

Synes du er litt vel dramatisk, og synes egentlig ikke det virker som du vet hva du prater om.

Selv er jeg medisinstudent, og mitt inntrykk stemmer ikke helt med det du gir uttrykk for.

En jobb på et sykehjem betyr ikke at man " er svært moden, og vet veldig godt hva man går til" når man søker medisinstudiet, selv om det selvsagt kan være en fin erfaring.

Halvparten av de som søker studiet er folk som nettopp er ferdig med russetida (i beste fall hatt et friår).

Det er ikke sånn at alle som begynner på studiet har all verdens livserfaring og innsikt i det "o hellige" legeyrket. Det er helt vanlige folk.

Og hvorfor er det egentlig verdens undergang om TS begynner på studiet, finner ut at det ikke passer for henne, og slutter etter et år? Det er da ikke uvanlig å endre mening, eller ta enkeltstående årsstudier, så ser ikke problemet.

Anonym poster: 305844463dbb99abdda73cc17298b550

[AnonymBruker]

Synes du er litt vel dramatisk, og synes egentlig ikke det virker som du vet hva du prater om.

Selv er jeg medisinstudent, og mitt inntrykk stemmer ikke helt med det du gir uttrykk for.

En jobb på et sykehjem betyr ikke at man " er svært moden, og vet veldig godt hva man går til" når man søker medisinstudiet, selv om det selvsagt kan være en fin erfaring.

Halvparten av de som søker studiet er folk som nettopp er ferdig med russetida (i beste fall hatt et friår).

Det er ikke sånn at alle som begynner på studiet har all verdens livserfaring og innsikt i det "o hellige" legeyrket. Det er helt vanlige folk.

Og hvorfor er det egentlig verdens undergang om TS begynner på studiet, finner ut at det ikke passer for henne, og slutter etter et år? Det er da ikke uvanlig å endre mening, eller ta enkeltstående årsstudier, så ser ikke problemet.

Anonym poster: 305844463dbb99abdda73cc17298b550

Takk for svar! Jeg trengte virkelig et slikt svar... Du fikk fram noe av det jeg egentlig ønsket å fortelle til Guybrush. Trives du som medisinstudent? Du har ikke angret noe i det hele tatt?

Anonym poster: 1f625b79ad71efc3e028d655430fbb49