Usynlig hos svigers.

[AnonymBruker]

Regner med det sikkert florerer av slike trpder allerede, men kaster meg ut i det likevel;

Jeg og min mann har vært kjærester siden ungdomstiden og det har liksom alltid vært "oss to".

Jeg kjenner mine svigerforeldre godt, men føler meg likevel litt usynlig der.

Svigerfaren min vet knapt hva jeg jobber med, hva foreldrene mine heter, hvor jeg kommer fra, eller hva jeg driver med.

Jeg blir like overrasket hver gang han spørr.

Samme med svigermor, ofte når vi prater om ting og tang, og jeg nevner at jeg drev med sprangridning i mange år, eller at mamma kommer fra *en by*, så kan hun si ting som "åja, har du drevet med hester ja?!". Og jeg ser at hun oppriktig ikke husker at jeg har sakt det før. (Svigers er skilt, men de er slik begge to..)

Jeg har bare tenkt at de bare er sånn, og at det ikke er meg det er noe galt med, selv om jeg ofte er litt skuffet (er ikke vandt med slikt i min familie).

Men nå har to av brødrene til mannen min fått seg dame, og det er *Lisa* ditt og *Mari* datt hele tiden.

Når vi er samlet stiller svigers masse spørsmål som bygger på ting de vet fra før om begge jentene.

Jeg er liksom ikke der, og jeg virker sikkert sjalu og sånn, men er det rart at det er litt sårt? Det er jeg som steller til julaften, baker kaker til bursdager, alltid har åpen dør hjemme (vi bor rett ved siden av svigerfar), hjelper å vaske - male huset -beise hytta osv osv. Og får ingen takk for noe. Men når de andre har med seg gave i bursdag, så er det ikke måte på hvor fantastisk og flott det er.. -bilder på facebook og hele pakka! Enda det var jeg som stelte til bursdagen og lagde all mat.

De to andre jentene er kjempe søte, og vi er gode venner, så det er ikke problemet i det hele tatt. Mannen min mener at jeg skal ta det som et komplimang, og at de ser på meg som en del av familien. Men jeg ble jo behandlet slik da jeg var "ny" også.

Er det helt på vidda å foreksempel foreslå at mannen min kan nevne det for de?

Hva kan jeg gjøre? Vil jo ha et greit forhold til de, så vil jo ikke lage noen stor sak ut av det heller..

Anonymous poster hash: eac93...02c

[AnonymBruker]

Jeg er også usynlig hos svigers, men det er damen til broren til samboeren også, så der er vi i samme båt. Jeg vet ikke hva som får folk til å gjøre sånn. Hun vet ikke hvor mane søsken jeg har, hvor moren min er fra, spør generelt aldri om livet mitt etc... Er veldig irriterende, men kanskje mest sårende at hun er så totalt uinteressert. Min samboer mener for øvrig at hun alltid har ønsket seg en datter (hun har to sønner), men jeg skjønner ikke hvorfor hun er så fast bestemt på å overse svigerdøtrene sine...

Anonymous poster hash: 74c1d...7a9

[AnonymBruker]

Jeg er også usynlig hos svigers, men det er damen til broren til samboeren også, så der er vi i samme båt. Jeg vet ikke hva som får folk til å gjøre sånn. Hun vet ikke hvor mane søsken jeg har, hvor moren min er fra, spør generelt aldri om livet mitt etc... Er veldig irriterende, men kanskje mest sårende at hun er så totalt uinteressert. Min samboer mener for øvrig at hun alltid har ønsket seg en datter (hun har to sønner), men jeg skjønner ikke hvorfor hun er så fast bestemt på å overse svigerdøtrene sine...

Anonymous poster hash:

74c1d...7a9

Så leit at du også har det sånn.

Det er ikke noen god følelse, og jeg kan virkelig ikke forstå hvorfor dd gjøre dette?!

I mitt tilfelle har jeg følelsen av at det ikke er med vilje, men det er jo like spesiellt fordiom..

Anonymous poster hash: eac93...02c

[Anal Fabet]

Ut ifra det jeg har sitert under her, så virker det som om det enten dreier seg om likegyldighet fra svigers side - eller alzheimer. La oss håpe på det sistnevnte, liksom. Neida, slik spøker man ikke med.

Du er ikke alene, men antagelig har det med personligheten din å gjøre.

Ikke med hvordan svigers er. Tro meg, jeg vet hva jeg snakker om:

Antagelig er du den litt stille, forsagte typen. Litt "unnskyld for at jeg er til".

Slike folk som deg blir ofte utsatt for den type neglisjering.

Hvis en går stille i dørene, så blir en forventet å ikke ville være til bry.

Noen tar steget helt ut og tenker: "Å, henne lyser det ingen oppmerksomhetsbehov fra! Endelig kan vi la være, det er så krevende, og vi elsker å gå på autopilot... la oss heller engasjere oss oppriktig i noen som er drama-magneter eller er fulle av seg selv og snakker mye om seg selv heller!".

Trøsten er, for din skyld, at du ikke gjør noe feil. Det er de som er akkurat som flesteparten av folk. Nemlig bare mennesker, og det er dessverre veldig menneskelig å være nøyaktig slik som svigersene dine. Folk flest er faktisk sånt når det kommer til stykke. En skal skru på sjarm, og en skal aller helst ikke snakke for seint, eller være for avbalansert av seg. En skal fyre opp en fasade uten like, og virkelig dyrke seg selv for at andre skal like en. Samfunnet bygger opp psykopater, og det er derfor vi alle faller for en og annen også. Vi ønsker krydder i hverdagen, vi søker ikke det nære og det kjære. Det er dessverre siste sort for samfunnet: folk som oppriktig er trygge på seg selv men ikke har et markeringsbehov. Vi er indoktrinerte til å elske de dramatiske og oppblåste typene. Tross alt er de aller fleste av oss TV-slaver som er vokst opp med å reagere på ryggmargsrefleks straks det kommer nytt blod inn i livene våre, og hvis de er sjarmerende, som helt sikkert de andre svigerdøtre og svigersønner er her, så havner du fort i skyggen.

Sånn kommer du nok til å ha det resten av livet ditt, inntil du eventuelt bestemmer deg for å bli litt falsk du også. Men i mange tilfeller er løpet allerede kjørt, og da er det kanskje på tide å finne en som har svigeforeldre som verdsetter deg for den du er. Men aller helst er det vel best å holde på mannen i livet ditt heller? Antagelig er han viktigere for deg enn hans foreldre. Men han bør definitivt gi deg litt støtte for at du føler deg glemt. Hvis ikke hadde jeg gitt ham klar beskjed om at han bør det. Slik blind støtte er undervurdert i vårt samfunn, og det er mange som er konfliktsky og feige når det kommer til å konfrontere familiene sine angående slikt. Det er synd.

Regner med det sikkert florerer av slike trpder allerede, men kaster meg ut i det likevel;

Jeg og min mann har vært kjærester siden ungdomstiden og det har liksom alltid vært "oss to".
Jeg kjenner mine svigerforeldre godt, men føler meg likevel litt usynlig der.
Svigerfaren min vet knapt hva jeg jobber med, hva foreldrene mine heter, hvor jeg kommer fra, eller hva jeg driver med.
Jeg blir like overrasket hver gang han spørr.
Samme med svigermor, ofte når vi prater om ting og tang, og jeg nevner at jeg drev med sprangridning i mange år, eller at mamma kommer fra *en by*, så kan hun si ting som "åja, har du drevet med hester ja?!". Og jeg ser at hun oppriktig ikke husker at jeg har sakt det før. (Svigers er skilt, men de er slik begge to..)

[AnonymBruker]

Sånn er det hos oss også, men det triste er at vår felles sønn også er usynlig, det er kun de to første (mannens særkullsbarn) som teller. Nå er både mannen og jeg rasende og trekker oss unna, for han har virkelig prøvd å endre på ting.

Anonymous poster hash: fe6f2...0e6

[AnonymBruker]

Har det litt sånn jeg også, var da ganske artig å lese det Anal Fabet skriver her oppe om at vi mest sannsynlig er av "unnskyld for at jeg er til"-typen, for det er akkurat slik jeg er Kanskje man skulle begynne å ta sin plass litt mer ?

Anonymous poster hash: 0db17...065

[Anal Fabet]

Nei, ikke bli sånn som andre. Seriøst, drit i det.

La folk få seile sin egen sjø - og la den type rase dø ut.

Kødder ikke engang.

[AnonymBruker]

Takker for for støtten og historiene til dere som opplever det samme.

Det er nok mye riktig i det lange innlegget over her ja.. jeg er nok litt stille og sjenert av meg. Men jeg slår til jeg og, hvis jeg bare blir litt varm i trøya, men det har jeg liksom aldri blitt med svigers.

Vi er veldig tett på hverandre, og veldig nære -samtidig som vi er langt unna emosjonellt.

Mannen min ser helt klart situasjonen min.

Han har nok ikke lagt så merke til det før, men etter jeg sa det så sier han og at han reagerer på de samme tingene, så det er jo en trøst om ikke annet

Jeg

Anonymous poster hash: eac93...02c

[AnonymBruker]

Takker for for støtten og historiene til dere som opplever det samme.

Det er nok mye riktig i det lange innlegget over her ja.. jeg er nok litt stille og sjenert av meg. Men jeg slår til jeg og, hvis jeg bare blir litt varm i trøya, men det har jeg liksom aldri blitt med svigers.

Vi er veldig tett på hverandre, og veldig nære -samtidig som vi er langt unna emosjonellt.

Mannen min ser helt klart situasjonen min.

Han har nok ikke lagt så merke til det før, men etter jeg sa det så sier han og at han reagerer på de samme tingene, så det er jo en trøst om ikke annet

Jeg

Anonymous poster hash: eac93...02c

Jeg skjønner du blir lei deg. Jeg synes du skal få mannen din til å prate med deg begge to, og legge det frem på en slik måte at det kommer fra han personlig, ikke fra deg. Og han kan si til de at dette har han sagt til de i fortrolighet og at de ikke skal nevne noe til deg for du vet ikke om at han har snakket med deg. Så får du se om det kanskje bedrer seg. Men skjønner godt at dette er sårt.

Anonymous poster hash: 161e2...0f6

[AnonymBruker]

Jeg har det også sånn. Jeg vet faen meg alt om de. De har fortalt og vist bilder fra ALT 5000000 ganger. Men meg? Neisj, hvorfor skal de vite noe om den kommende konen til sønnen sin liksom.

Anonymous poster hash: 9ddfd...b5a

[AnonymBruker]

Svigers er noe drit.

Men det positive er at de ikke ser ned på deg og er ubehagelige sånn som mine eks-svigers var mot meg. Det var veldig ubehagelig å være hos de.

Anonymous poster hash: 23559...77e

[Anal Fabet]

Folk reflekterer dine ubevisste sider.

Sånn er det for oss alle, og det kan være jævlig kjipt hvis du er selvbevisst og har god selvinnsikt, for desto mer skjult er dine ubevisste sider, og da sitter en slik type person alltid igjen med en følelse av svik og misforståelser - eventuelt manglende forståelse. Folk flest virker ganske overfladiske, men det er ikke riktig, de speiler som sagt bare våre egne ubevisste sider, slik vi alle gjør.

[inlovewith]

Samme her! Har vært sammen med typen i 5 år og venter barn sammen. Vi bor i samme by som svigers og blir stadig invitert over på middag. Da prater de alltid masse sladder om bekjente og ting og tang jeg ikke har sjans til å vite noe om. Det er så kjedelig å ikke komme til i samtaler.. Nå de siste månedene som jeg nærmer meg termin hender det at det kommer et "alt bra med magen? Bra". Men ikke noe mer enn det. Nå er jeg litt stille av meg også, så det hjelper ikke mye.

[Gjest Artistina]

Det er sannelig ikke lett å være svigerforeldre heller. Og man skal ikke lese mange tråder på KG for å forstå hva jeg mener.

TS: Det er faktisk sånn at noen mennesker er lette å snakke med mens andre igjen er vanskelige. Noen må man regelrett "dra ordene" ut av og da blir det ofte at man snakker mer med de som er litt lettere ... slik er det i alle livets situasjoner, synes jeg.

[AnonymBruker]

Samme her! Har vært sammen med typen i 5 år og venter barn sammen. Vi bor i samme by som svigers og blir stadig invitert over på middag. Da prater de alltid masse sladder om bekjente og ting og tang jeg ikke har sjans til å vite noe om. Det er så kjedelig å ikke komme til i samtaler.. Nå de siste månedene som jeg nærmer meg termin hender det at det kommer et "alt bra med magen? Bra". Men ikke noe mer enn det. Nå er jeg litt stille av meg også, så det hjelper ikke mye.

Jeg har det nesten akkurat likedan! Svigers har liksom alltid vært mer interessert i å legge ut om seg og sitt, enn å bli kjent med meg. Resultatet er blitt at jeg rett og slett ikke besøker dem så ofte lenger. Er for travel til å ta meg tid til å dra dit for å være veggpryd. Som regel er det mannen og barna som tar seg helgeturer dit, mens jeg får meg en 'frihelg' hjemme.

Anonymous poster hash: 47793...f84

[AnonymBruker]

Høres utrivelig ut med sånn forskjellsbehandling av svigerdøtre.

Siste AB: Noen stiller ikke mange spm. De snakker om seg og sitt uten å bli spurt.. Og tenker ikke over at ikke alle er sånn. Bare si noe til dem som du har på hjertet i stedet for å vente på å bli spurt om noe. Da viser du at du vil involvere dem og.

Anonymous poster hash: 6ba0e...d3e

[Anal Fabet]

Veldig enig med sistnevnte her.

Der har du jo en løsning du kan leve med - og som riktignok kan få deg til å vokse litt også!

Støtter deg, trådstarter! Du er ikke alene om å ha det sånt, og det ser du jo her også.

[melatonin]

Jeg synes det er godt å være litt anonym i svigerflokken jeg Er veldig livat av meg ellers, men har ikke noe til felles med dem annet enn sønnen deres som absolutt ikke er lik dem på noen måter.. Nå stiller ikke jeg huset vårt til disposisjon ved feiringer av bursdag, og jeg baker ikke akkurat mye kaker, men hadde jeg vært så involvert som deg TS så hadde jeg og følt meg litt tilsidesatt om jeg ikke hadde fått så mye som et takk!

[AnonymBruker]

Siste AB: Noen stiller ikke mange spm. De snakker om seg og sitt uten å bli spurt.. Og tenker ikke over at ikke alle er sånn. Bare si noe til dem som du har på hjertet i stedet for å vente på å bli spurt om noe. Da viser du at du vil involvere dem og.

Anonymous poster hash: 6ba0e...d3e

Tja. De er noe skravlete av seg den familien. Og det ligger liksom ikke til min natur å konkurrere om oppmerksomheten, bli den som skriker høyest.

Anonymous poster hash: 47793...f84

[AnonymBruker]

Ville tatt det opp med dem.

Anonymous poster hash: b8e68...34b