Har han mistet følelsene eller er han stresset?

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg håper dere kan hjelpe meg, for jeg er helt lost. Jeg vet dette blir litt langt, men håper virkelig at noen av dere kan ta dere tid til å gå gjennom det! :-)

For 4 uker siden slo kjæresten min gjennom to år opp med meg. Han har siden sist sommer jobbet intenst mye, med høye forventninger fra alle hold (både privat, fra eksterne bedrifter og kollegaer). Det har vært 12 timers dager hele året, og jeg merket vel allerede etter et halvår at han begynte å bli utbrent. I februar dro jeg på utveksling til NZ, og vi så hverandre en gang på 4 måneder. Under denne perioden ble han mer og mer sliten, og uansett hvor mye han sov så ble han aldri uthvilt. Han slet også veldig med at jeg ikke var der, syns det var tungt å gå gjennom alt med jobben uten meg. Da jeg kom hjem i juni var alt topp mellom oss, vi var som nyforelsket igjen og gjorde masse gøy sammen. Så etter 3 uker ble hans mor veldig syk; inn og ut av sykehuset med sykebil minst en gang i uken. Kjæresten min følte at han måtte være sterk for familien og ikke vise svakhet, noe jeg så på han at var en påkjenning i seg selv. Mormoren holdt også på å gå bort i denne perioden. Han er på utveksling i USA denne høsten (dro for en uke siden), og i sommer slet han mye med tanken på å dra bort fra meg igjen. Det var også mye tull med visum etc. La meg bare si at han bor i sverige og jeg studerer der borte til vanlig, men i sommer har jeg vært i norge og jobbet. Plutselig en dag vi skulle skype så bryter han ut i tårer og forklarer at han ikke tror forholdet vil holde i høst. Videre snakket han derimot mye om han som person, hans personlige problem, at året som har gått har gjort at han har mistet perspektiv på saker og seg selv. Han sa liksom ingenting om meg, eller spesifikt om vårt forhold. Dette valget tok han natten moren ble sjekket for kreft, så jeg vet han ikke hadde det bra. Jeg spurte såklart hvor lenge han hadde tenkt på dette, og han forklarte at han hadde følt seg nedfor i ett par uker og på en måte kommet frem til at det måtte være vårt forhold som var problemet. Han sa da at han elsket meg like høyt som før, og følte det samme. Men da reagerte jeg med å si at det ikke var rasjonelt å slå opp med en person om følelsene ikke hadde endret seg. En uke senere sa han plutselig at han ikke følte det samme for meg. Jeg har problemer med å tro dette ettersom han selv sier at sist vi så hverandre var ting som normalt (det var en uke før han vill slå opp). Nå er han superbestemt, han har gått fra å ikke kunne sette ord på noe til å si at han VET hva han føler, og blir noe aggressiv om jeg stiller spørsmålstegn ved det han sier.

Jeg vil også si at siste gangen vi var sammen var vi ute. Da vi kom hjem begynte han å prate om at han ikke fortjente meg, at han ikke var en god nok kjæreste for meg. Han sier fortsatt, selv etter bruddet, at han aldri vil finne en person som er så bra som meg for han, og at han aldri hadde kommet seg gjennom dette året uten meg.

Spørsmålet mitt er såklart; mener han det når han sier at han ikke føler det samme for meg? Eller er han såpass utbrent og sliten at følelsene hans automatisk blir satt til side fordi han ikke har det bra med seg selv? Han var jo ikke engang villig til å forsøke eller kjempe for forholdet, som om han ikke orket. Han sier han ikke følte at noe var feil i juni, og at alt kom i juli - etter at moren ble syk. Han innrømmer at han er mentalt utslitt.

VÆR SÅ SNILL, HJELP MEG! Neste gang jeg ser han blir i januar, og jeg vet jo at jeg ikke kan vente på han, men jeg håper vel at det er stresset som gjør dette og at dette ikke er en del av ham. Sorry om det ble et litt rotete innlegg..

Anonymous poster hash: 43e93...1f2

Anonymous poster hash: 43e93...1f2

[AnonymBruker]

Anyone?

Anonymous poster hash: 43e93...1f2

[Gjest brutal_mann]

Om jeg skal gi grobunn for håp så vil jeg tro at han føler at hna ikke makter å være tilstede for deg også. At han føler at han ikke klarer å være den hen mener du fortjener. han har ikke et hode der det er rom for deg å være der for han, det er han som skal vær der for deg. jeg tror han tror du har det best uten han. Å få det til å endre seg i hans hode vil bli en kamp...

[AnonymBruker]

Anyone? Anonymous poster hash: 43e93...1f2

Det er jo helt umulig å vite.

Men det kan virke som han har en kombinasjon av utbrenthet og depresjon. De kommer ofte sammen.

Og da har han kanskje mer enn nok med seg selv.

Anonymous poster hash: 8faa5...fc8

[AnonymBruker]

Takk for svar!! Jeg har kuttet all kontakt med han, men jeg klarer ikke å unngå å være beskymret for han. Han kjenner ingen borte i usa, og han er veldig mye inne på facebook. Når man er på utveksling skal man vel være mye ute og gjøre ting? Men til alle andre vi kjenner sier han at han har det bra.. Jeg bare tror ikke på det.

Anonymous poster hash: 43e93...1f2

[AnonymBruker]

Dere kan jo prøve igjen på et senere tidspunkt?

Anonymous poster hash: 1cc83...31d

[AnonymBruker]

Dere kan jo prøve igjen på et senere tidspunkt?

Anonymous poster hash: 1cc83...31d

Ja vi kan jo det, men samtidig så vil jeg ikke vente på han. Det finnes jo alltid en mulighet for at han vet hva han snakker om og når han kommer tilbake fortsatt ikke føler noe for meg.. Nå har jeg jo en gylden mulighet til å komme over han ettersom han ikke er her i sverige i høst. Såå vanskelig situasjon..

Anonymous poster hash: 43e93...1f2

[AnonymBruker]

Ja vi kan jo det, men samtidig så vil jeg ikke vente på han. Det finnes jo alltid en mulighet for at han vet hva han snakker om og når han kommer tilbake fortsatt ikke føler noe for meg.. Nå har jeg jo en gylden mulighet til å komme over han ettersom han ikke er her i sverige i høst. Såå vanskelig situasjon..

Anonymous poster hash: 43e93...1f2

Ja, du trenger jo ikke å vente på han, men leve livet mens han er borte. Og så prøve igjen hvis dere føler for det når den tid kommer. Kanskje ting har roet seg for ham da også.

Anonymous poster hash: 1cc83...31d

[AnonymBruker]

Ja det er sant, det får man jo gjøre. Men tror dere han har mistet følelsene på 2 uker? Er det engang mulig?

Anonymous poster hash: 43e93...1f2

[AnonymBruker]

Jeg tror også han sliter med utbrenthet i kombinasjon med depresjon.. Gi han tid!

Anonymous poster hash: 43e93...1f2

[AnonymBruker]

Jeg vet om flere som mister følelser, eller der følelsene blir trykket bort når de er sliten.. Kan være dette, men at han ikke forstår at det er det som gjør det.

Anonymous poster hash: 43e93...1f2

[AnonymBruker]

Tusen takk til alle som har svart!!

Flere råd og erfaringer tas gjerne imot! Fortsatt veldig lost..

Anonymous poster hash: 43e93...1f2