Gå til innhold

Hvor mye koster en "ovnsrør"-hund?


Gjest Gjest

Anbefalte innlegg

Fra null til fem-seks tusen. 2000 cirka om det er en omplasseringshund.

Den prisen hørtes altfor lav ut til at jeg hadde tatt oppdretteren seriøst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Fra null til fem-seks tusen. 2000 cirka om det er en omplasseringshund.

Tullprat! Jeg betalte 6.000 for min for ca. 12 år siden, mine foreldre betalte 9.000 for sin for to år siden og siden jeg har lyst på en til, sjekket jeg med en seriøs oppdretter for et par måneder siden og han tok da 10.000 for sine valper. Dachsvalper som gis bort har jeg faktisk aldri hørt om. Valper med åpenbare feil som kunne gi grunnlag for avslag i prisen, som f.eks. haleknekk, tar seriøse oppdrettere rett og slett livet av.

For øvrig har jeg lett etter dachser som ønskes omplassert i nesten tre år, men jeg har ikke funnet mer enn et par stykker. Det er m.a.o. en rase som sannsynligvis sjelden omplasseres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra 8000-10000 alt etter hvor godt premierte foreldrene er. Jeg kjenner flere oppdrettere og er med i Dachshund-klubben.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest lillebøll

Har sett hunder med haleknekk selges som familiehunder til rundt fem tusen. Synes det er greit jeg, grensen for avliving burde noen ganger være høyere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har sett hunder med haleknekk selges som familiehunder til rundt fem tusen. Synes det er greit jeg, grensen for avliving burde noen ganger være høyere.

Er helt enig med deg! Likte ikke helt Leo's mening der: "seriøse oppdrettere avliver valper med haleknekk" Jeg vil heller påstå det er useriøst - enkelte oppdrettere vil nemlig ikke ha det på ryktet sitt! MEN, det forekommer hos alle oppdrettere! Det er ingen som helt vet hvorfor haleknekk oppstår, men det er jo ingen vits å avle videre på disse hundene (for sikkerhets skyld)

Jeg har en "perfekt" utstillingshund som blir brukt i avl, og jeg har en sjarmerende kar som ble født med ekstrem haleknekk (halen var så kroket at oppdretter så det best å fjerne mesteparten av halen) Han logrer som bare det med den lille stumpen, og det feiler han jo ingenting ellers. MEN, han skal ikke brukes i avl og er heller ikke registrert. Betalte 4500,- for han (3 1/2 år siden)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Årsaken til at valper med haleknekk ofte avlives er ikke at de ikke kan bli fullt brukbare familiehunder, men at haleknekken kan være en indikasjon på skader i ryggen og t.o.m. i hjernen. Her er det mange ting som spiller inn. Er halen brukket under fødlselen eller f.eks. tråkket på senere, ville det ikke ha spilt noen rolle for meg. En valp fra et kull hvor alle har tydelige misdannelser helt fra haleroten, ville jeg imidlertid ha vært svært skeptisk til å overta. Haleknekk kan være så mangt, hvis dere forstår hva jeg mener...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg har egentlig ikke noe svar til trådstarter men denne tråden fikk meg til å tenke tilbake på dachsen jeg hadde for noen år siden.

Vondt å lese om at valper med feil i halen blir avlivet. Min korthårede dachs hadde feil på halen, vet ikke om det er det som kalles haleknekk men han kunne ikke logre i hvert fall.

Jeg måtte gi ham fra meg for fire år siden og jeg savner ham enda! Jeg kjøpte ham for bare 1000 kroner da han var litt over ett år. De forrige eierne skulle bruke ham til jakt, men da de ville ha ham til å jakte rådyr så løp han motsatt vei! Han ville heller ligge i sofaen under et varmt teppe, han var en skikkelig kosehund. Jeg husker godt alle vintermorgenene når jeg skulle på jobb, jeg måtte bære ham ut så han fikk gjort sitt fornødne, han ville jo ikke ut i snøen, må vite! :ler:

Om sommeren storkoste han seg. Han elsket å ligge på verandaen midt i solsteika. Vi hadde kunstig gress på verandaen, han rullet seg rundt og rundt og ble full av støv og skitt, og grønne rester fra "gresset". Da var jeg nødt til å bade ham, og hver gang han hørte ordet "bade" så løp han og gjemte seg under sofaen. Her skulle det ikke bades nei! Men jeg vant jo alltid, og når han først sto der i badekaret så syntes han det var greit.

Han elsket å gå tur, men vi måtte ha ham i bånd fordi det var så mye katter i nabolaget. For katter, DET var det greit å jakte på! Men når han møtte andre hunder ble han bare begeistret, han ville alltid hilse på andre hunder uansett om de ikke var interessert i ham.

Som noen nevnte, dachser spiser ALT. Min dachs var helt vill etter all slags mat, både kjøtt, fisk, grønnsaker og frukt gikk ned på høykant. Men det var jo ikke så ofte han fikk "menneskemat". Jeg husker en gang vi hadde dekket på bordet med diverse julemat. I et ubevoktet øyeblikk hører jeg plutselig et skikkelig dunk. Der ligger den store spekeskinka på gulvet, med en veldig fornøyd dachs som river og sliter for å få av biter. Vi skjønner ikke at han klarte å komme seg opp på bordet, han må ha gått via stolene men det virker likevel for høyt for ham. Men det er ingen annen mulighet.

Jeg tror høydepunktet i hans liv var da en av gjestene på grillpartyet hos oss hadde satt fra seg posen med grillmat på gulvet. Selvfølgelig hadde hunden forsynt seg godt av denne, jeg tror det er eneste gang jeg har sett at han ikke ville ha mer mat. Da gikk han bare og la seg i kurven sin...

Jeg savner ham!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har egentlig ikke noe svar til trådstarter men denne tråden fikk meg til å tenke tilbake på dachsen jeg hadde for noen år siden.

Vondt å lese om at valper med feil i halen blir avlivet. Min korthårede dachs hadde feil på halen, vet ikke om det er det som kalles haleknekk men han kunne ikke logre i hvert fall.

Jeg måtte gi ham fra meg for fire år siden og jeg savner ham enda! Jeg kjøpte ham for bare 1000 kroner da han var litt over ett år. De forrige eierne skulle bruke ham til jakt, men da de ville ha ham til å jakte rådyr så løp han motsatt vei! Han ville heller ligge i sofaen under et varmt teppe, han var en skikkelig kosehund. Jeg husker godt alle vintermorgenene når jeg skulle på jobb, jeg måtte bære ham ut så han fikk gjort sitt fornødne, han ville jo ikke ut i snøen, må vite! :ler:

Om sommeren storkoste han seg. Han elsket å ligge på verandaen midt i solsteika. Vi hadde kunstig gress på verandaen, han rullet seg rundt og rundt og ble full av støv og skitt, og grønne rester fra "gresset". Da var jeg nødt til å bade ham, og hver gang han hørte ordet "bade" så løp han og gjemte seg under sofaen. Her skulle det ikke bades nei! Men jeg vant jo alltid, og når han først sto der i badekaret så syntes han det var greit.

Han elsket å gå tur, men vi måtte ha ham i bånd fordi det var så mye katter i nabolaget. For katter, DET var det greit å jakte på! Men når han møtte andre hunder ble han bare begeistret, han ville alltid hilse på andre hunder uansett om de ikke var interessert i ham.

Som noen nevnte, dachser spiser ALT. Min dachs var helt vill etter all slags mat, både kjøtt, fisk, grønnsaker og frukt gikk ned på høykant. Men det var jo ikke så ofte han fikk "menneskemat". Jeg husker en gang vi hadde dekket på bordet med diverse julemat. I et ubevoktet øyeblikk hører jeg plutselig et skikkelig dunk. Der ligger den store spekeskinka på gulvet, med en veldig fornøyd dachs som river og sliter for å få av biter. Vi skjønner ikke at han klarte å komme seg opp på bordet, han må ha gått via stolene men det virker likevel for høyt for ham. Men det er ingen annen mulighet.

Jeg tror høydepunktet i hans liv var da en av gjestene på grillpartyet hos oss hadde satt fra seg posen med grillmat på gulvet. Selvfølgelig hadde hunden forsynt seg godt av denne, jeg tror det er eneste gang jeg har sett at han ikke ville ha mer mat. Da gikk han bare og la seg i kurven sin...

Jeg savner ham!

Hehe, jeg kjenner igjen mye av det du forteller der ... En typisk Dachs spør du meg :fnise:

Da jeg hadde jeg første hannen min - våknet jeg en natt av et forferdelig rabalder. Dachs'n hadde falt i do! Han var nemlig meget tørst, siden han hadde spist opp et diiigert pepperkakehus!

Jeg hadde stått i flere timer og laget et kjempefint slott etter alle kunstens regler, jeg satte det høyt - men jeg har erfart at Dachs kan være utrolig til å klatre!

Han har også kommet hjem med steika til nabo'n osv Veldig artig! :sjenert:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Årsaken til at valper med haleknekk ofte avlives er ikke at de ikke kan bli fullt brukbare familiehunder, men at haleknekken kan være en indikasjon på skader i ryggen og t.o.m. i hjernen. Her er det mange ting som spiller inn. Er halen brukket under fødlselen eller f.eks. tråkket på senere, ville det ikke ha spilt noen rolle for meg. En valp fra et kull hvor alle har tydelige misdannelser helt fra haleroten, ville jeg imidlertid ha vært svært skeptisk til å overta. Haleknekk kan være så mangt, hvis dere forstår hva jeg mener...

Klart at hvis det blir født et helt kull med knekk helt i fra roten, må det jo være noe riv ruskende galt. Men jeg tror det er meget sjelden haleknekk settes i forbindelse med skader i rygg og hjerne. Jeg har faktisk aldri hørt at hunder med halefeil har andre skader i tillegg. Synes uansett det er tragisk at friske valper blir avlivet fordi oppdretteren ikke vil ha det på ryktet sitt. Er vel oftest der problemet ligger! Jeg er sjeleglad for kjøpet av den haleløse. Han var den flotteste i hele kullet - tror ikke jeg har sett en langhåret Dachs som er så robust og perfekt bygd som han :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klart at hvis det blir født et helt kull med knekk helt i fra roten, må det jo være noe riv ruskende galt. Men jeg tror det er meget sjelden haleknekk settes i forbindelse med skader i rygg og hjerne. Jeg har faktisk aldri hørt at hunder med halefeil har andre skader i tillegg.
Nei, og det er sannsynligvis fordi de hundene som har de mest uttalte feilene får vandre stille og rolig mens de fremdeles er bare noen timer eller dager gamle. Haleknekk kan som sagt være så mangt... Jeg har forresten selv en hund med utstillingsfeil, men "min" oppdretter selger ikke sine valper med verken jakt- eller utstillingsgaranti så noe prisavslag var det ikke snakk om! Derimot har h*n "familiehundgaranti" og på det punktet har jeg ingenting å klage på! :ler: Jeg har m.a.o. valgt en oppdredder som mener at også de ikke 100% perfekte har livets rett og det er en innstilling jeg setter pris på.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Imidlertid har tørrfor av god kvalitet alltid vært hans hovedkilde til næring og jeg har nå en tolv år gammel hund som er like frisk og sprek som da han var langt yngre.

Hvilket tørrfor bruker du?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker Royal Canine for dachs og før det brukte jeg RC for små raser. Har vurdert å gå over til seniorfôr, men veterinæren mener jeg bør vente til alderdomssvakhetene melder seg og aktivitetsnivået synker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...