Gå til innhold

Skal kanskje dø


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Nå v et ikke jeg hvor lang tid du har igjen, om sykdommen kan være helbredelig. Siden du har skrevet "kanskje" i emntetittelen din.Hvis ikke hun vet at du er syk, og dere holder på så synes jeg at du egentlig skal fortelle henne det så fort som mulig. For hvis hun har følelser for deg så kommer det til å bli tøft for henne å vite at du er syk og kanskje skal dø som følge av sykdommen. Anonym poster: d795e15cd9f714e9c85167411876d6ac

Ja det er jeg klar over, lurer bare på om det er riktig av meg å prøve meg i det hele tatt. Og jeg aner heller ikke hvordan hun kommer til å ta imot det (hvis det blir noe seriøst), men er nok bedre da at jeg sier det enn at hun får vite det av en 3. person.

dette er ikke min business, men hvilken sykdom er det snakk om? du behøver ikke svare på dette, og jeg skjønner godt om du lar være :) som anonym over så vil jeg råde deg til å snakke med henne om dette, hadde ikke du villet vite det om det var omvendt?siden det gikk fint med alle klemmene i går så sender jeg tusen klemmer til jeg :fnise::klem: Anonym poster: 6e5a9f9654760f089897b03f10ac4227

Neida jeg kan godt svare på det, er nok kreft dessverre. Hehe føler at jeg blir helt overøst med klammer her ^^, Men har nok ikke noe imot det da, sier vi.

kanskje ?Det er ikke noe kanskje.........Alle skal dø en gang.

Siterer meg selv: "Joda det er nå snart, trodde at man skjønte det. Men når sant skal sies så skal alle dø og det kan skje når som helst, men da lever man også i lykkelig uvitenhet tror jeg. Som før så tok jeg livet for gitt for å være ærlig. Jeg tenkte ikke så mye over at alt kunne bli revet vekk, at alt jeg holder kjært kan forsvinne. Noe sånt kunne aldri skje meg liksom."

Vi er alle i samme båt som deg, TS. Vi er alle døende, det eneste som skiller oss er tiden vi (antar at) vi har igjen. Det må være veldig trist å bli informert om at tiden din er forkortet, kanskje til en dato som ikke er alt for langt unna til å kunne forestille seg. Jeg ville vært livredd, og vet ikke om jeg hadde klart det, så jeg synes du er veldig modig.Du har min sympati, i alle fall, og det er nok veldig mange her inne som ønsker de kunne gjøre noe for å hjelpe deg. Sier diagnosen din at det ikke er håp i det hele tatt, eller er det håp? Det kan ha mye å si. Anonym poster: d0ca5481632ad1d673022453a04977da

Ja det er sant det du sier. Som sagt så har jeg bare fått et bedre (som en konsekvens av noe ganske mye verre) syn på livet. Å leve livet mens man har muligheten til det og ikke ta det for gitt. Håper bare ikke at det er forsent for min skyld, men jeg skal ikke sitte her å sutree, jeg må heller gjøre livet mitt meningsfullt. Ja det er noe håp så har noe å se frem til :)

Anonym poster: fcc2aa8b06d03383cb8bad4e64bb1a41

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Tinkerbell

Av og til lurer jeg litt på hva som er galt med noen av KG-brukerne. Noen av dere må tydeligvis få inn alt med t-skje. Ja, vi skal alle dø en gang, men det er ikke det det er snakk om i denne tråden. Det er snakk om en gutt på 17 år som har fått beskjed om at han kanskje ikke har så mye tid igjen.

Hvis dere ikke har noe fornuftig å si så kanskje dere kan droppe å kommentere for en gang skyld.

Til TS: Dette var virkelig trist lesing. Som mange anbefaler over, ta tak i det du kan, ikke bruk tid på anger. Og Snakk med jenta du liker, du har ingenting å tape :)

Nå vet ikke jeg hvordan syk du er, om den er helbredelig eller ikke, men uansett så skal jeg håpe på et mirakel for deg.

  • Liker 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest _Blomsten_

Har du fått beskjed om at du kommer til å dø, eller vet du bare at du har kreft og skal starte behandling? Uansett veldig leit å høre deg fortelle dette :tristbla:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi skal alle dø en gang. Noen tror at man kommer til et annet, bedre sted. Andre tror ikke det. Jeg tror det, og mange erfarer at det finnes mye mer mellom himmel og jord enn man aner.

Ikke vær redd for å dø. Det er trist for de som blir igjen, men om man dør av sykdom så har man ingen flere smerter.

De tingene som stjeler all ens styrke er de samme tingene som gjør en sterk.

Vær åpen og snakk om sykdommen. Da blir det mye lettere, selv om det kan være vanskelig å snakke om det til å begynne med. Skriv også om det på Facebook, så kan du unngå at mange går alle mulige omveier rundt deg hvis dere ser hverandre ute. Da er det lettere for dem å ta kontakt på en "vanlig" måte.

Når det er alvorlig er det faktisk godt for mange å være åpne om det, selv om det er tungt.

Du vet aldri hvor sterk du er, før det å være sterk er det eneste valget du har.

Lev livet som du alltid har gjort. Og kanskje enda mer. Så mye du klarer. Det er bedre å angre på ting man har gjort enn på ting man ikke har gjort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Annonse

Utrolig grusomt å lese. At en som bare er et par år yngre enn meg allerede må møte døden. Det gjør meg vondt. Jeg håper at du klarer å nyte den siste tiden uten å tenke for mye på hva som er i vente. Jeg håper at om den dagen kommer at du får gå i fred og at du dør lykkelig uten å tenke på ting du skulle gjort.

Hvis jeg var deg ville jeg satt meg en liste. Det trenger ikke være veldig store ting, men alt du tenker på som du ikke vil tenke på når du evt. ligger for døden. F.eks. "Si unnskyld til *** fordi jeg svarte henne stygt i klassen" eller sånne type ting. Slik at du kan krysse av ting og se at du får gjort de. Lurt å sette ned ting du er ganske sikker på du får gjort, sånn at hodet ditt klarner seg mer for samvittighet og anger hvis det er vanskelig for deg å ikke tenke på det. Også gøye ting selvfølgelig, for eksempel som er nevnt: Hoppe i fallskjerm. Eller andre enkle ting som: Spise god mat med venner.

Jeg ville heller ikke satt meg for dypt inn i at jeg skulle dø. Kanskje du gjør det, men det er alltid en sjanse for at det ikke skjer som forventet. Kanskje sykdommen snur eller du får lengre tid enn du trodde. Hvis du tenker for mye på det vil det kanskje skremme mer enn det egentlig trenger. Kanskje også begynner du å "dø" litt mentalt også. Du mister livsgnisten hvis du tenker for mye kanskje. Jeg tenker at du bør tenke over hva godt du har i livet, hva positivt du har gjort, og kanskje skriver ned dette også. For å rose deg selv litt.

Ellers så håper jeg virkelig det går bra med deg! Syns utrolig synd i deg. Klarer ikke engang forestille meg hvordan det føles.

Og ang. personen du er forelsket i: Jeg ville sagt det. Jeg leste i avisen for en tid tilbake om en dame som skulle dø og hun var blitt skallet av cellegift og alt mulig, men hun fikk oppleve å bli gift. Og de taklet det ganske bra. Om jeg husker riktig fikk man lese litt av hvordan det var for mannen etterpå også og jeg tror han var glad han gjorde det han gjorde. Så uansett om det faktisk blir noe seriøst, så tror jeg det er bedre enn å brenne inne med det. Om du skjønner meg.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vanskelig å tenke seg hvordan det er å få "dødsdommen". Det blir liksom litt vanskelig å finne ordene. Ufattelig trist.

Hva er det du lider av, og hvor sikker er du på at du vil dø av det "før tiden"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...