Fikk seks av ti fra svigermor... Kjerring!

[AnonymBruker]

Det føles nok ikke som trøst, men jeg tror også at dette er et mislykket forsøk på å trøste. Det er faktisk ikke alltid så lett å vite hva man skal si. Jeg synes det er skikkelig dårlig gjort å kalle svigermor for "kjerring" på grunnlag av dette.

Svigermor var den ENESTE som sa disse tingene, så her inne kan det virke som om ingen har empati, bortsett fra de andre fire i min familie som har medfølelse og respekt.

Selvsagt skjønner jeg at det var noe galt og at fosteret ikke skulle vær, men å si det rett etter det skjer, fy faen så vondt å høre!!!

ts

Anonymous poster hash: f2f66...eb7

[AnonymBruker]

Helt enig med TS. Det holder å si at man er lei seg på personens vegne og spørre hvordan det går. Svigermoren min kom også med en slik tirade da jeg spontanaborterte. Jeg hadde på forhånd sagt fra til mannen min at jeg ikke ville ha noe snakk om det, det sa han videre til moren, men hørte hun etter?

Neida..

Det er sårt å høre sånne ting rett etter å ha mistet et foster, det går an å tenke så langt. Man bør få sørge, og la det ta sin tid. Jeg tror at det siste man tenker på er å bli gravid igjen, sorgen må først få sin plass. Sorgen vil avta og etter hvert vil man kanskje prøve igjen, tross angst for at det skal skje igjen.

Det er et tap og føles slik, og lettvinte ord om at det var ikke meningen osv. er å strø salt i såret, det er nå min mening og erfaring.

Klem til deg TS!

Anonymous poster hash: e5fe6...94b

[Leini]

Sånn generelt sett så synes jeg mange leter etter noe å bli sure for. Hvorfor ikke prøve å ta det som et forsøk på trøst?

Alle skjønner at å miste et barn må være grusomt. Men er det eneste man kan gjøre å bare gi en klem og gråte på dine vegne? Det er ikke alle det faller naturlig for. Så HVA kan man egentlig si, uten å trakke på noen tær?

Dette er ikke bare til ts, dette er bare litt mer generelt.

1) Så utrolig trist

*Fy F, SELVSAGT er det trist, trenger du å minne meg om det??

2)Føler med deg

*Du kan ikke vite hva jeg føler!

3)Trenger du noen, så er jeg her for deg

*Du har unger, så ellers takk, trenger ikke å bli minnet på tapet

etc etc

Uansett KAN ting vris til de blir ufølsomme. Det ligger nok i vår natur å i det minste prøve å dempe sorgen og trøste. Men det er jommen ikke lett åvite akkurat hva man skal gjøre og si.

Jeg har ei venninne som fikk et barn med en alvorlig diagnose. Jeg er veldig glad hun ikke vridde og vred på alt man sa til henne i håp om at det skal gi en liten trøst.

[AnonymBruker]

Ja, det er veldig sårende kommentarer å få i en slik situasjon, og jeg ble overrasket når jeg fant en artikkel to år senere som er satt opp som ting man ikke sier. I mine øye traff artikkelen!

TsAnonymous poster hash: f2f66...eb7

Altså... Dette er noe som har skjedd for flere år siden. Og du lager en tråd her inne og kaller svigermoren din for "kjærring" nå, flere år etter.

Snakk om å være langsint og hårsår da .

Er hun fortsatt svigermoren din?

Anonymous poster hash: 698d9...ea3

[Gjest Vevila]

Syntes også dette var hyggelige ting og si. Svigermor prøver jo tydelig bare å trøste..

[Harlekin]

Svigermor var den ENESTE som sa disse tingene, så her inne kan det virke som om ingen har empati, bortsett fra de andre fire i min familie som har medfølelse og respekt.

Selvsagt skjønner jeg at det var noe galt og at fosteret ikke skulle vær, men å si det rett etter det skjer, fy faen så vondt å høre!!!

ts

Anonymous poster hash: f2f66...eb7

Og det forstår jeg godt. Hadde følt absolutt det samme som deg. Poenget mitt er bare at svigermor ikke fortjener å kalles "kjerring" fordi hun ikke var like flink å håndtere denne situasjonen som de andre i familien din.

[AnonymBruker]

Altså... Dette er noe som har skjedd for flere år siden. Og du lager en tråd her inne og kaller svigermoren din for "kjærring" nå, flere år etter.

Snakk om å være langsint og hårsår da .

Er hun fortsatt svigermoren din?

Anonymous poster hash: 698d9...ea3

Det er sant det.... Jeg er kanskje langsint. Og kommer aldri til å tilgi svigermor. Det var ikke et forsøk på trøst. Og jeg angrer på at jeg sa til min mann at hun også skulle få vite om graviditeten. Det var siste dagen jeg så på henne som familie...

Anonymous poster hash: f2f66...eb7

[Vanillalilla]

Ikke for å være idioten her, men HVA skal man si da?? Føler alt blir feil og uansett så er man kjerring eller drittsekk som kan VÅGE seg å si noe....

[Gjest Gjest_Idja]

Ikke for å være idioten her, men HVA skal man si da?? Føler alt blir feil og uansett så er man kjerring eller drittsekk som kan VÅGE seg å si noe....

Jeg skal hvertfall klokelig holde kjeft hvis dette skjer med noen jeg kjenner. Heller det enn å alltid bli sett på som kjerringa...

[Petra75]

Det er sant det.... Jeg er kanskje langsint. Og kommer aldri til å tilgi svigermor. Det var ikke et forsøk på trøst. Og jeg angrer på at jeg sa til min mann at hun også skulle få vite om graviditeten. Det var siste dagen jeg så på henne som familie...

Anonymous poster hash: f2f66...eb7

Vel - det er vel ikke svigermor som er kjerringa her.

Prøver for øvrig å spørre igjen - vet du om svigermor har spontanabortert?

Endret 16. april 2015 av Petra75

[AnonymBruker]

Jeg skal hvertfall klokelig holde kjeft hvis dette skjer med noen jeg kjenner. Heller det enn å alltid bli sett på som kjerringa...

Ingen slår onkelen min; Du bør ikke bli gravid du, du bare mister de (etter tredje spontanabort). Så lenge du ikke sier noe sånt er du helt trygg i min eøyne.

Anonymous poster hash: c1121...8de

[AnonymBruker]

Vel - det er vel ikke svigermor som er kjerringa her.

Prøver for øvrig å spørre igjen - vet du om svigermor har spontanabortert?

Nei, hun har ikke det. Og om du mener å kalle meg kjerring, så takk for det??

Jeg er overrasket over at mange mener slike kommentarer er godkjent å si, og nei, to år senere er det fremdeles vondt å tenke på. Å miste et barn har vært vanskelig, og det er noe jeg ikke kommer til å glemme.

For min del ville et "uff, så leit å høre" etterfulgt av en klem vært nok! Ikke seks av disse kommentarene etter hverandre. Vel... etterfulgt av "Jaja, min sønn har jo allerede en gutt med (navn på eksen hans), så for min del er det ikke noe stort tap sånn sett, men skjønner jo at det kanskje var leit for deg da".

Anonymous poster hash: f2f66...eb7

[Petra75]

Nei, hun har ikke det. Og om du mener å kalle meg kjerring, så takk for det??

Jeg er overrasket over at mange mener slike kommentarer er godkjent å si, og nei, to år senere er det fremdeles vondt å tenke på. Å miste et barn har vært vanskelig, og det er noe jeg ikke kommer til å glemme.

For min del ville et "uff, så leit å høre" etterfulgt av en klem vært nok! Ikke seks av disse kommentarene etter hverandre. Vel... etterfulgt av "Jaja, min sønn har jo allerede en gutt med (navn på eksen hans), så for min del er det ikke noe stort tap sånn sett, men skjønner jo at det kanskje var leit for deg da".

Anonymous poster hash: f2f66...eb7

Og for hvis hun prøvde å sette seg inn i situasjonen så kan det hende at det var det HUN ville foretrekke å høre.

For all del - det kan godt hende at din svigermor er en drittkjerring, men det er ingenting av det du har skrevet her som tilsier at hun er det.

At du nekter å se henne som familie etter det som for meg ser ut som en velment, men uheldig kommentar er verre. I mine øyne.

[Biloba]

Og for hvis hun prøvde å sette seg inn i situasjonen så kan det hende at det var det HUN ville foretrekke å høre.

For all del - det kan godt hende at din svigermor er en drittkjerring, men det er ingenting av det du har skrevet her som tilsier at hun er det.

At du nekter å se henne som familie etter det som for meg ser ut som en velment, men uheldig kommentar er verre. I mine øyne.

Hvem vil foretrekke å høre at "bestemor" sier at det ikke er noe tap for henne at ditt ufødte barn dør? Det er virkelig mye i veien med folks sosiale antenner her.

[Petra75]

Hvem vil foretrekke å høre at "bestemor" sier at det ikke er noe tap for henne at ditt ufødte barn dør? Det er virkelig mye i veien med folks sosiale antenner her.

Vel - den kommentaren ville ha vært vesentlig å få fram i åpningsinnlegget. Hvis det er sant at hun sa det er jeg enig i at det er grovt.

[AnonymBruker]

Vel - den kommentaren ville ha vært vesentlig å få fram i åpningsinnlegget. Hvis det er sant at hun sa det er jeg enig i at det er grovt.

Trodde ikke det var av beytning ut fra punktene i HI. Men i følge nesten alle her inne er det vanlig å tråkke på de som ligger nede, fordi de ikke vet bedre. Takk for meg, og stakkars de som skal oppleve «trøst» fra dere!

Anonymous poster hash: f2f66...eb7

[Pysa]

Selve kommentarene i seg selv, vil jeg ikke si er ufølsomme. Men det kan godt hende at ordene sammen med tonen/blikket/kroppsspråket til svigermor, opplevdes ufølsomme.

Man kan ikke alltid la ordene snakke for seg selv. Kommunikasjon er mer enn ord.

Du har min medfølelse, TS. Jeg vil likevel råde deg til å prøve å tilgi svigermor, også for din egen skyld.

[Petra75]

Trodde ikke det var av beytning ut fra punktene i HI. Men i følge nesten alle her inne er det vanlig å tråkke på de som ligger nede, fordi de ikke vet bedre. Takk for meg, og stakkars de som skal oppleve «trøst» fra dere!

Anonymous poster hash: f2f66...eb7

Det er nettopp slike reaksjoner som dette som gjør at mange trekker seg unna i lignende situasjoner. Ting man sier blir tolket feil og man ender opp med å såre i stedet for å trøste. Og man får stempel som "kjerring" selv om det man sa var i beste mening.

[Gjest Olivia Benson]

Jeg fikk også høre flere av kommentarene fra artikkelen etter at jeg mistet, fra lege, mann, mamma, venninner...Men jeg opplevde det ikke som noe annet enn forsøk på å trøste. Selv om det ikke hjalp noe særlig, så satte jeg pris på at de prøvde. Jeg så det ikke som et forsøk på å bagatellisere sorgen, men på å gjøre den litt mindre for meg. Det er i mine øyne to forskjellige ting.

Mulig svigermor i dette tilfelle er ei "kjerring", jeg kjenner ikke henne. Men som regel er disse tingene godt ment, og man burde kunne se det på den måten, selv om man ikke føler det hjelper.

[AnonymBruker]

Jeg må innrømme at jeg sliter med å forstå at det går an å ta en tidlig SA så tungt som jeg ser enkelte gjør. De aller fleste opplever en SA i prosessen med å bli foreldre - i alle fall de som har flere barn. Jeg forstår godt at de som opplever flere SA på rad, som må gjennom assistert befruktning eller som mister baby sent i svangerskapet sørger dypt og også lenge, men ikke de som mister én gang, tidlig i svangerskapet og etter et par mnd uten prevensjon.

Ja, jeg har mistet selv. I uke 6. Selvfølgelig var jeg skuffet og lei meg, men det gikk relativt kjapt over også. Fordi jeg minnet meg selv om punktene i den listen.

For øvrig har svigermor sagt ett og annet som er til å riste på hodet av, for eksempel at hvis jeg bar en jente kunne jeg stappe henne inn igjen når hun kom, og at hun lurte på hvordan jeg og mannen greide å få et så pent barn. Og det er akkurat dét jeg gjør - rister på hodet og går videre.

Joda, det er sårt å miste det som skal bli et ønsket barn, men om man skal ta alle små tilbakeslag og uheldige kommentarer så tungt at man bærer nag og ikke tør prøve igjen, da er det sannelig ikke mye man får gjort!

Anonymous poster hash: 4d470...3a5