Innekatt som vil ut - dyreplageri?

[AnonymBruker]

Dersom en katt ikke trives inne, er konstant rastløs og lengter ut. Er det da slemt å holde han inne? 

 

Jeg trenger å høre hva andre syns. For katten min er innekatt, men han vil så gjerne ut! Det gjør vondt å innrømme det, for jeg vil ikke gi han ifra meg. Men jeg vet jo at det er stygt gjort å sperre han inne, når han ikke trives med å være inne. 

Anonymous poster hash: bcdb5...927

[AnonymBruker]

Jeg syns det er slemt å holde han inne. Det finnes ikke noe sånt som "innekatter" og "utekatter", alle katter vil være ute. 

Anonymous poster hash: 77c8a...566

[AnonymBruker]

 

Jeg syns det er slemt å holde han inne. Det finnes ikke noe sånt som "innekatter" og "utekatter", alle katter vil være ute. 

Anonymous poster hash: 77c8a...566

 

Noen katter går helt fint som innekatt. De kan ikke savne noe de ikke har opplevd. Mens andre har en større trang til å gå ut enn andre. 

 

Hadde en innekatt før, og han brydde seg fint lite om verden der ute. Ytterdøren kunne stå åpen i timevis og han viste null interesse for å gå ut. Vi prøvde å sitte ute i hagen en gang, men nei han ville inn. Han var rolig og elsket livet inne, og ikke stresset og rastløs slik han jeg har nå. 

 

ts

Anonymous poster hash: bcdb5...927

[Aurora M.]

Èn enslig innekatt er sjelden gunstig. Man anbefaler å ha to sammen så de har selskap i hverandre. Det krever vanligvis mye å få innekatter til å trives. De må stimuleres med lek, ha klatremuligheter o.s.v, og aller helst en eller annen slags luftemulighet i form av sikret veranda eller i det minste et vindu som åpnet med netting foran, så de kan få ligge og høre på lyder og få frisk luft. Klarer man ikke å få katten til å trives med livet sitt, bør en ikke ha innekatt.

 

Jeg er ikke bastant på at innekatter alltid er dyreplageri. Mange innekatter som ikke vet av annet liv, har kattevenn og får nok stimuli på alle måter, har et godt inneliv. Jeg kan bare snakke for meg selv og min egen pus: Når jeg ser hvor ivrig Pusina mi er når hun skal ut om morgenen, og når hun kommer inn om kvelden med halen til værs, skitne poter, barnåler i pelsen, og kaster seg over maten før hun vasker seg og sovner lykkelig over livet, så vet jeg at jeg aldri kunne ha stengt henne inne! For henne er selve livet å få komme ut.

[AnonymBruker]

Ja,jeg synes det er slemt.

Det er et spennende liv der ute som dyret ikke får ta del i.

Anonymous poster hash: bd6dd...8ac

[AnonymBruker]

Ja, en katt som viser så tydelige tegn på at den vil ut, vil aldri trives som innekatt. På sikt vil den kunne utvikle problemadferd og stress (f.eks ekstrem slikking/kløing på pels til den blir hårløs, apati, stresspising etc).

Anonymous poster hash: 77329...c93

[Gjest Badebuksa]

Luft ham i bånd.

Min hund vil gjerne ut og løpe fritt, jakte på dyr og tisper, løpe gatelangs til han kreperer. Men han får ikke det. Dyreplageri?

[AnonymBruker]

Èn enslig innekatt er sjelden gunstig. Man anbefaler å ha to sammen så de har selskap i hverandre. Det krever vanligvis mye å få innekatter til å trives. De må stimuleres med lek, ha klatremuligheter o.s.v, og aller helst en eller annen slags luftemulighet i form av sikret veranda eller i det minste et vindu som åpnet med netting foran, så de kan få ligge og høre på lyder og få frisk luft. Klarer man ikke å få katten til å trives med livet sitt, bør en ikke ha innekatt.

 

Jeg er ikke bastant på at innekatter alltid er dyreplageri. Mange innekatter som ikke vet av annet liv, har kattevenn og får nok stimuli på alle måter, har et godt inneliv. Jeg kan bare snakke for meg selv og min egen pus: Når jeg ser hvor ivrig Pusina mi er når hun skal ut om morgenen, og når hun kommer inn om kvelden med halen til værs, skitne poter, barnåler i pelsen, og kaster seg over maten før hun vasker seg og sovner lykkelig over livet, så vet jeg at jeg aldri kunne ha stengt henne inne! For henne er selve livet å få komme ut.

Jeg har to katter. Han andre trives inne, og han er det ingen problem med. Nå så er jo problemet.. om jeg gir ifra meg den andre, hva skjer med den andre? Blir han ensom? 

Det merkes så gått at han ene ikke trives inne, og vil ut, når du ser de to sammen. 

 

Jeg har netting på vinduet, og det er åpent 24/7. Og han sitter i vinduskarmen dagen lang. Ser han noe som går vekk, så løper han inn på soverommet for å se litt mer. Er det rare lukter som kommer fra utsiden, så sitter han ble nesen klistret inn i vinduet som er litt åpent. 

 

Det var jo derfor jeg skaffet meg to katter, for en bør ikke være alene. 

Jeg har montert opp hyller opp etter taket, slik kattetrapp og hyller. Og de ligger oppå der hele tiden, løper og klatrer opp etter veggene, bokstavelig talt 

Har gjort alt jeg kan, for å gjøre det best mulig for kattene mine inne. Men allikevel så lengter han ene ut! De som er på besøk ser det med en gang! Ja de er jo forskjellige, men det vises så godt at han ene vil ut, mens han andre trives med å være inne, og han lengter ikke ut slik han andre. 

 

Jeg vil jo beholde han, men når han ikke har det bra inne, så føles det feil! Men samtidig så føles det feil å gi han ifra meg, for han er jo min! Det er indre kamp hele tiden, hva er rett og hva er galt. Det rette er jo beholde han, for skaffer man seg dyr så har man ansvar for de, men samtidig så blir det helt feil! Jeg kan jo ikke tviholde på han, når han ikke trives her, når jeg ikke kan gi han det han trenger. 

 

Derfor jeg spør her, slik at jeg kan få litt hjelp til å ta det rette valget. Ikke for meg og min samvittighet, men for han! Hva er rett for han?

ts

Anonymous poster hash: bcdb5...927

[PaperFlower]

Jeg er ingen katte-guru, men jeg vil nok tro at om katten aldri har vært ute eller vet hvordan det er å være ute, tar de neppe så mye skade av det.

 

Jeg har et par unge katter som aldri har vært ute, og selv om de ofte sitter/ligger i vinduet og ser ut eller hører lyder o.l. utenfra, så er det nok mest pga. nysgjerrighet, ikke en stor og vond lengsel. Grunnen til at jeg ikke tror det er en vond lengsel er fordi med en gang jeg snakker med de glemmer de "uteverdenen" og fokuserer på meg, godbiter, leker eller mat. De er lykkelige inne, uvitende om hva som faktisk finnes ute.

 

Har også en annen katt som har gått fra utekatt til å bli innekatt. Han ble "mobbet" av de andre utekattene jeg har, og fikk aldri spise i fred og ro, ble jaget vekk fra inngangsdøra blandt andre ting, og han har blitt innekatt på fulltid. En veldig lykkelig, kosete (mer enn før!) og komfortabel innekatt. Hvis jeg åpner vinduet for han blir han sittende å se, lukte og følge med på det som skjer ute i naturen, og strekker nakken sin så langt det går. Men om jeg åpner ytterdøra for ham, løper han vekk, for han vil faktisk ikke ut. Kanskje noe av det samme med din katt?

 

Uansett så synes jeg personlig at man må være veldig sikker på hva man vil gjøre. Jeg synes at om en katt blir slippet ut og får kost seg utendørs en gang, må det fortsette. Hvis ikke har man liksom fristet katten med noe godt, for så å ta det fra han/henne for evig. Dét blir slemt. Men hvis katten ikke vet hva den går glipp av, ser jeg ikke problemet.

 

(Mener også å ha hørt at innekatter lever lengre, er sunnere og lykkeligere enn utekatter. (Går utifra at dette er snakk om innekatter som aldri har vært ute.))

[AnonymBruker]

Greia er:

 

Ingen av de har vært ute, MEN jeg mistenker at eieren til han som vil ut, løy til meg. For pappa så to kattunger ute i hagen i det vi kjørte av gårde! Og hun viste jeg var på utgikk etter innekatt, og det var viktig at katten ALDRI har satt sine ben utenfor husets firevegger. 

Jeg tok opp dette med veterinæren, og hun sa det mest sannsynligvis ikke kom til å bli et problem. 

Men hvem vet hvor mye han virkelig elsket å være ute i hagen! 

 

Han har en kompis på samme alder. Kom hit 2 dager etter den andre.

Har masse leker, får mye nye ting hele tiden, som pappesker, en penn eller en q-tips (som er en slager her i huset). Han har to klorestativ, en tunnel, et mini-telt og masse diverse leker. 

Jeg leker med han daglig, og han leker med kompisen sin.

Han har klatremuligheter, og kloremuligheter. 

Jeg har aktivitets leker, en labyrint og en ball som man putter godbiter i. 

 

Han har alt en katt trenger. Men allikevel så lengter han ut! 

Kompisen hans har det som plommen i egget, og han bryr seg fint lite om det som skjer utenfor vinduet. Hører han en fugl så er det spennende i to minutter, før han går lei og finner noe annet å finne på. 

Jeg har gjort det jeg kan, for at begge to skal få et godt liv som innekatt (på ubestemt tid), og for han ene så er ingenting bra nok! 

 

ts

Anonymous poster hash: bcdb5...927

[AnonymBruker]

Jeg har hatt innekatt en periode og det gikk IKKE bra, til tross for at jeg fikk en kattunge som aldri hadde vært ute! Noen katter har sterke instinkter og behov, det er faktisk ikke så enkelt at man bare kan ta en kattunge og tro man derfor ikke får problemer. Min katt utviklet stressadferd og begynte å miste pels flekkvis. Heldigvis gikk det over da vi flyttet og han fikk bli utekatt... Senere har jeg fått flere kattunger av samme sort, både med hensyn til rase og utebehov.

 

En ting er å ha innekatt som trives, men å ha innekatter som ikke trives, det er ikke særlig greit. Personlig hadde jeg ikke vært i tvil, kattens trivsel og mentale helse går nok foran mine behov.

Anonymous poster hash: 77329...c93

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke klart det, for meg er det dyreplageri så sant katten viser tydelige tegn på at den har lyst ut. Jeg ville iallefall ikke beholdt den på grunnlag av at "han er jo min!", snakker om egoistisk.

Anonymous poster hash: 40f89...5fe

[AnonymBruker]

 

Jeg har hatt innekatt en periode og det gikk IKKE bra, til tross for at jeg fikk en kattunge som aldri hadde vært ute! Noen katter har sterke instinkter og behov, det er faktisk ikke så enkelt at man bare kan ta en kattunge og tro man derfor ikke får problemer. Min katt utviklet stressadferd og begynte å miste pels flekkvis. Heldigvis gikk det over da vi flyttet og han fikk bli utekatt... Senere har jeg fått flere kattunger av samme sort, både med hensyn til rase og utebehov.

 

En ting er å ha innekatt som trives, men å ha innekatter som ikke trives, det er ikke særlig greit. Personlig hadde jeg ikke vært i tvil, kattens trivsel og mentale helse går nok foran mine behov.

Anonymous poster hash: 77329...c93

 

Det jeg tenker også, at han kommer først. selv om at jeg sitter her å gråter, for jeg har så inderlig lyst til å beholde han! Akkurat nå så løper han rundt på gulvet og leker seg, med et hårstrikk  Og da tar jeg meg selv i å tenke "men han ser jo så glad og fornøyd ut nå! det går jo bra".

Selv om at jeg vet at for noen minutter siden, så satt han i vinduskarmen og mjauet og skrapte på vinduet i et kvarter. 

Han kan gå frem og tilbake og mjaue konstant, plutselig så hopper han opp etter veggene og løper rundt! Han løper frem og tilbake mellom to rom hvor det er vinduer. 

Noen ganger løper han uten mål og mening. 

En sjelden gang så er det noe nytt som fanger oppmerksomheten. Men mjauingen og vinduskarmen er ikke langt unna. 

 

Jeg tenker også mye på han andre. Kommer han til å bli ensom? Slutter han å leke, hvis lekekompisen hans drar? Det er så vanskelig å vite hvordan han kommer til å reagere på å være alene. De er som knoll og tott, leker sammen, spiser sammen, sover sammen.. Huff så ufattelig vanskelig!

Skummelt å tenke på at jeg kan ende opp med å miste begge to!

Har hørt med omplasseringssenteret her i nærheten om de har noen voksne innekatter, som MÅ være inne av diverse grunner. Men de har ingen akkurat nå, venter på svar fra to andre. 

 

Det er en familie med barn, stor hage og bor på landet, som er interessert. Det er jo perfekt for han! Han kan fange mus, klatre i trær og har barn som kan leke med han til han går lei. 

Og det er så vanskelig, selv om at jeg vet at det er det rette for han. 

 

ts

Anonymous poster hash: bcdb5...927

[AnonymBruker]

Ja det er slemt. Personlig syns jeg det å sperre katter inne dyreplageri..

 

Skaff deg heller en katterase som, uansett, er avla fram til å være inne viss du absolutt MÅ ha innekatt.

 

Hvorfor må han forresten være inne? Viss han trives hos deg vil han jo alltid komme tilbake.

Anonymous poster hash: a7d64...72a

[AnonymBruker]

Høres mer ut som at han er understimulert, er han ung?

Anonymous poster hash: afb4d...ed2

[AnonymBruker]

Høres mer ut som at han er understimulert, er han ung?

Anonymous poster hash: afb4d...ed2

Enig. Høres heller ut som han kjeder seg syns jeg. Ellers så er jo noen kattunger helt krakilske. Vår katt var gæren da han var ung.

Og ja, hvor gammel er han? Jeg vet ikke helt om katter som har vært litt ute før da de var unge, aldri kan vennes til å bli innekatt.. Vi har en katt til, og han kan vi fint "tvinge" til å være inne, og han maser ikke noe særlig om å gå ut selv om han syns det er trivelig. Den andre katten klikker helt om han ikke får gå ut og det er jævlig å se på hvis vi MÅ holde han inne. Men han er en ordentlig utekatt som er mer ute enn inne da.

Prøv å lek mye med katten en periode, og se hvordan han blir. Kan hende han bare trenger å slites litt ut for å roe seg ned. Er han ung så er de spreke og lekne og nysgjerrige, og noen kattunger kan være nærmest plagsomme.

Anonymous poster hash: 64a9a...7e7

[AnonymBruker]

Bor du i blokk eller noe ts? Evt skaff en katt nr to. Jeg har alltid hatt innekatt men forrige uke viste han tegn på å ville ut så jeg gjorde det selv om jeg hr hjertet i halsen konstant. Nå går han ut og inn mens vi er ute? Om vi er inne så vil han ikke ut.

Anonymous poster hash: 6a3a6...2d2

[Tvist]

Bor du i blokk eller noe ts? Evt skaff en katt nr to. Jeg har alltid hatt innekatt men forrige uke viste han tegn på å ville ut så jeg gjorde det selv om jeg hr hjertet i halsen konstant. Nå går han ut og inn mens vi er ute? Om vi er inne så vil han ikke ut.

Anonymous poster hash: 6a3a6...2d2

Hun har to katter.

[AnonymBruker]

Jeg har to katter. Har skrevet opp alt de har lengre opp. De har mer enn nok leker, og hjernetrim, leker mye med de selv også. Også leker de sammen. 

Han andre trives inne, og han kommer jeg til å beholde. 

 

De er 14 måneder gammel, kastrert. Har hørt med veterinær, og de mener han bør få være utekatt også, siden han har et tydelig behov for å være ute. Han andre ble litt roligere etter kastreringen, men han som ikke trives inne, ble bare mer kosete men vil fortsatt ut. 

Mens han andre går helt greit å være inne. Ser etter en eldre innekatt som jeg kan omplassere, dersom han som blir igjen blir ensom. Går det fint at han er alene-katt, så forblir han innekatt. 

 

Bor i blokk, men har ikke tenkt å bo her hele livet. Veldig langt og personlig, men det er en grunn til at jeg bor her hvor jeg bor nå. Men han ene trives ikke inne, og han kan ikke vente noen år til jeg får flyttet. 

 

Jeg har tenkt på dette i flere måneder. Gått frem og tilbake. Har funnet en familie som ønsker han, og der får han være utekatt og har barn som vil leke med han. 

 

Men føler meg må "forklare" meg selv, for jeg føler det er et egoistisk valg. Men, om jeg var egoistisk eller føler at det er for mye styr med to katter, for da så hadde jeg beholdt han, og gitt ifra meg han andre. For han som liker seg inne, er mer arbeid. Han finner alltid på noe tull, finner nye ting å leke seg med. Mens han andre sitter bare i vinduskarmen og ser ut, dagen lang! dersom han ikke klikker helt i noen minutter, og løper rundt å mjauer. Før så malte han hele tiden, nå så er det sjeldnere og sjeldnere, han er ikke glad lengre. Det gjør så ufattelig vondt å gi han ifra meg, men prøver å fokusere på at det er det rette for han. 

Trenger noen som hjelper meg til å forstå at det ER det rette for han. Selv om at jeg aller helst vil ha han for alltid. 

 

De som har hatt dyr selv, vet hvor knyttet man blir til de. Og det å gi han ifra meg er det verste jeg kunne ha gjort. Vurderte å låne han bort til ei i familien, i noen år til jeg finner enn plass hvor han kan være ute. Men det blir slemt gjort for dem (mor og unge) og for katten. 

 

ts

Anonymous poster hash: bcdb5...927

[AnonymBruker]

Og til de som lurer; Ja jeg har prøvd å gå ute i bånd en gang. Han som jeg skal beholde, vil ikke ut. Han blånekter, freaker ut av å føle asfalt og gress under labbene. Det eneste han ville var å gå inn igjen, var ikke ute i to minutter en gang. Så kommer ikke til å tvinge han til å gå ut, når han trives inne.

 

Mens han andre, han var skeptisk i starten, noe som er normalt. Men var ikke redd eller usikker, Han var interessert og så seg rundt, det så virkelig ut som om at han har opplevd utelivet før! 

 

Veterinæren anbefalte å prøve det en gang, for å se hvordan de reagerte. Jeg har ikke hatt noen problem med å gå daglige turer med de. Det er en liten skog med sti i bakgården, så det hadde gått fint å gå daglige turer med dem. Men han som vil ut, hadde ikke fått nok av kun et par timer om dagen, han virker som en typisk utekatt. Som kun kommer hjem for mat, søvn og kos. 

 

ts

Anonymous poster hash: bcdb5...927