Alene hjemme - valp

[AM ghd]

Hei! Vi har en valp på 4 mnd. Vi har vært så heldig at vi har kunne tatt oss fri den første tiden med valpen, så vi har ikke stresset med at hun skal være alene noe lenge. Hun er veldig trygg hjemme, og ligger og sover selv om vi går ut av rommet osv. Tusler kanskje inn til oss etter en stund. Men når vi lar henne være alene for eksempel for å gå på butikken så hører vi at hun begynner å "gråte", ikke hyling, men sånn "det er så synd i meg-piping". Jeg synes jo at dette er helt forferdelig, og sliter derfor veldig med å være borte lenge, så jeg springer på butikken og tilbake. Når vi kommer tilbake blir hun kjempeglad og det ser ut som at hun har lagt seg ned for å sove etter hvert.

Har vi gått for fort frem, eller må vi regne med litt piping? Noen som har tips til å gjøre henne tryggere på at vi går? Er ikke sikker på om det er verst for henne eller meg... Tar i mot alle tips!

[Frk.K]

Er nok verre for deg enn for valpen. Dere har jo tatt det langsomt med denne alene hjemme treningen, så er bare å forsette i samme spor. Etterhvert må valpen klare seg alene en hel arbeidsdag.

[Tabris]

Det beste er om dere kan ta det så gradvis at dere er tilbake før hun begynner å pipe. Og gjøre det for det meste når hun er sliten og trøtt.

[AnonymBruker]

Dere må rett og slett bare øve på å gå og komme tilbake, og at ingen av delene er en stor greie. Øv på å kle på deg som om du skal dra ut, og belønn hvis hun ikke reagerer. Begynner hun å pipe, stopp opp og ta det ett steg tilbake, og prøv på nytt. Hvis du kommer så langt som ut døren uten at hun piper, åpne den igjen med en gang og gi godbit. Øk så tiden du står utenfor døren med noen sekunder av gangen. Prøv å unngå å bli ute så lenge at hun begynner å pipe. Gjør hun det så må du redusere tiden igjen.

 

Øv også på å komme hjem uten at hun klikker helt og blir superglad. Jeg vet at det er vanskelig, for ingenting er så herlig som en hund som er glad for å se deg   Men poenget er at verken det at du drar eller kommer tilbake skal være en "big deal". Når du kommer hjem og hun blir kjempeglad, ignorer henne totalt til hun roer seg helt ned. Da kan du belønne og hilse.

 

Du kan også gi henne godbiter som krever litt tid når dere forlater henne. For eksempel så kan du fylle en Kong-leke med godbiter og for eksempel peanøttsmør (vi bruker Kong Stuff'n Paste, men det er konsistensen som er viktig) og legge den i fryseren noen timer. Vår får denne kun når han må være alene, så han forbinder det å være alene med noe ekstra gøy.

 

Det er også greit at hun er sliten og fornøyd når dere går, da er det mindre sannsynlig at hun reagerer negativt. Gå en god tur, og gjerne tren på litt hjernetrim før dere går, da øker sjansen for at hun rett og slett bare legger seg og sover hele tiden dere er borte.

 

Virker som dere har gjort mye riktig så langt Det er kjempefint at dere har hatt mulighet til å være hjemme og få henne ordentlig trygg på dere. Men jeg ville absolutt øvd på noe av det jeg skriver over her, for å gjøre det å være alene så lett og utraumatisk som mulig, både for dere og henne.

Anonymous poster hash: 4d77f...3ab

[AM ghd]

 

Dere må rett og slett bare øve på å gå og komme tilbake, og at ingen av delene er en stor greie. Øv på å kle på deg som om du skal dra ut, og belønn hvis hun ikke reagerer. Begynner hun å pipe, stopp opp og ta det ett steg tilbake, og prøv på nytt. Hvis du kommer så langt som ut døren uten at hun piper, åpne den igjen med en gang og gi godbit. Øk så tiden du står utenfor døren med noen sekunder av gangen. Prøv å unngå å bli ute så lenge at hun begynner å pipe. Gjør hun det så må du redusere tiden igjen.

 

Øv også på å komme hjem uten at hun klikker helt og blir superglad. Jeg vet at det er vanskelig, for ingenting er så herlig som en hund som er glad for å se deg   Men poenget er at verken det at du drar eller kommer tilbake skal være en "big deal". Når du kommer hjem og hun blir kjempeglad, ignorer henne totalt til hun roer seg helt ned. Da kan du belønne og hilse.

 

Du kan også gi henne godbiter som krever litt tid når dere forlater henne. For eksempel så kan du fylle en Kong-leke med godbiter og for eksempel peanøttsmør (vi bruker Kong Stuff'n Paste, men det er konsistensen som er viktig) og legge den i fryseren noen timer. Vår får denne kun når han må være alene, så han forbinder det å være alene med noe ekstra gøy.

 

Det er også greit at hun er sliten og fornøyd når dere går, da er det mindre sannsynlig at hun reagerer negativt. Gå en god tur, og gjerne tren på litt hjernetrim før dere går, da øker sjansen for at hun rett og slett bare legger seg og sover hele tiden dere er borte.

 

Virker som dere har gjort mye riktig så langt Det er kjempefint at dere har hatt mulighet til å være hjemme og få henne ordentlig trygg på dere. Men jeg ville absolutt øvd på noe av det jeg skriver over her, for å gjøre det å være alene så lett og utraumatisk som mulig, både for dere og henne.

Anonymous poster hash: 4d77f...3ab

Tusen takk for gode tips! Skal absolutt prøve dette :-) 

[Rainbow]

Og husk som Frk K sier at det nok er verst for deg. Vi måtte ha litt atferdsterapaut-hjelp (og begynte like seint som deg), og det første hun sa var at VI måtte lære oss at han skulle være alene hjemme og at det skulle gå bra. 

 

Holdt på i mange måneder, og gikk fra nervøs hylehund som skrapte på døra til en som venter på at vi skal gå så han kan få noe godt. Vi gir noe godt hver gang, og sier en fast frase, som han lærte at betyr "nå går vi, vi kommer tilbake". For vår hund var det også viktig å ignorere ham når vi kom tilbake, fordi han ble så stressa, så vi ikke skulle belønne at han stressa på en måte (si at "jaaa, du har rett, det var fææælt").

 

Istedet bare gikk vi rolig forbi og gjorde ting i huset og kosa når han var rolig. Det hadde utrolig effekt. Det var altså for å vise ham at det at vi kommer og går er ingen big deal, det er bare noe som skjer hele tiden og det er alltid likt. 

 

Så RUTINER  var sykt viktig for oss, si det samme, gjøre det samme. Skulle vi være borte i to min tok vi på jakke og sko og veske som om det var to timer. 

 

Og vi jobba mye med å ikke synes synd på ham, for det merka han godt! Når vi klarte å bli venner med at han skulle være alene og at det ikke var synd på ham gikk det lettere.

 

Ja, også hadde vi på tv i starten, og vi hadde ham på et mindre område, gangen, så han ikke fløy rundt og stressa seg opp i hele leiligheten.