Gå til innhold

24 år, føler meg gammel :/


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Ja, som tittelen sier, jeg føler meg gammel. Føler at så mange andre vet hvor de er i livet. Jeg slår meg ikke til ro med det jeg driver med noen gang. Jeg jobber nå på et sted jeg så lenge har ønsket, men så vil jeg plutselig noe annet. Føler at de andre har det så bra hele tiden. Og jeg stresser med utdannelse, og hva jeg skal gå for. Om jeg skal forbedre karakterene bare litt og ta en høyere utd. bare at den er ikke sånn "status" yrke, eller forbedre noe jævlig og ta en virkelig krevende utdannelse. Jeg føler at man ikke får helt tid til å leve ut ungdommen i seg lenger, da man må fokusere så tidlig på hva man skal bli så en får reddet seg selv og ikke bli en av samfunnets offer.
Så, dere på min alder..hvor er dere i livet?



Anonymous poster hash: ffe56...0de
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Det gjelder å leve ungdomslivet så lenge man kan og vil, tørre å være barnslig og ha det gøy. Så føler man seg ikke gammel ;) Jeg er 25 år og barnslig som bare det. Jeg har ikke hastverk med å bli "voksen og gammel". Så lev livet sier nå jeg og ikke bekymre deg så mye. Jeg er uten jobb og utdannelse og det plager meg ikke. Ikke noe å stresse for.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er selv 24, og har ikke kommet like langt som alle andre.

Men kan ikke bry meg om hva alle andre gjør, og hvor de er i livet.

Ta tiden til hjelp, si ja til muligheter som byr seg og hopp ut i ting.

Kanskje finner du ut at du vil noe helt annet? :)



Anonymous poster hash: d2b07...53c
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det gjelder å leve ungdomslivet så lenge man kan og vil, tørre å være barnslig og ha det gøy. Så føler man seg ikke gammel ;) Jeg er 25 år og barnslig som bare det. Jeg har ikke hastverk med å bli "voksen og gammel". Så lev livet sier nå jeg og ikke bekymre deg så mye. Jeg er uten jobb og utdannelse og det plager meg ikke. Ikke noe å stresse for.

Hva gjør du om dagene uten jobb eller skole da?

Anonymous poster hash: 779f3...54f

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

24 år? Da var jeg mamma til et barn på 5 år og hadde nettopp begynt å jobbe i hjemmesykepleien. Følte meg gammel? Absolutt ikke!



Anonymous poster hash: 6fc72...34c
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler at man ikke får helt tid til å leve ut ungdommen i seg lenger, da man må fokusere så tidlig på hva man skal bli så en får reddet seg selv og ikke bli en av samfunnets offer.

Så, dere på min alder..hvor er dere i livet?

Anonymous poster hash: ffe56...0de

Du kan vel kombinere det å leve ut ungdommen med å jobbe/skole/etc

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det er ikke nødvendigvis livssituasjonen som bestemmer om man er voksen eller ikke. Jeg er gift og har snart 2 barn, og føler meg i mange situasjoner langt fra voksen. Det å håndtere jobb og livet ellers har noe med å bli voksen å gjøre, men er ikke sikkert man føler seg så mye mer voksen fordi man har ting på stell i livet. Det å leve livet og ha det gøy, det gjør vi alle på vår måte, er ikke sånn at det krever at man er uten jobb og utdanning.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva gjør du om dagene uten jobb eller skole da?

Anonymous poster hash: 779f3...54f

Trening, fotball, prøver å bli kvitt depresjon (nei det er ikke pga jeg ikke har jobb at jeg er deprimert), er ofte ute om ettermiddagene og kveldene, hjelper mamma som er syk osv.. Alltid noe å finne på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

24 år, gift, hus, bil, mann og er gravid. Har en bachelorgrad og 1 års videreutdanning. Fast jobb. Føler meg likevel ikke gammel.

Anonymous poster hash: 2b763...483

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Right there with you. Er ferdig med bachelorgrad til sommeren og føler meg eldgammel, mest fordi jeg ikke har type/barn. Men regner med at det kommer (optimisme). Føler uansett at jeg burde si til deg at du ikke burde føle deg gammel så lenge du er informasjonspliktig til Vinmonopolet.



Anonymous poster hash: e1632...52f
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er 24, ikke enda ferdig med bachelorgrad.

Har oppnådd andre ting som egen leilighet, samt at jeg har bodd utenlands lenge og reist ekstremt mye. Ekteskap og barn er jeg ikke interessert i enda.

Dette kommende halvåret kommer jeg til å kombinere en deltidsjobb med et deltidsinternship i noe jeg liker og bli ferdig med bachelor. Ellers kan jeg bruke helger og ferier til å leve ut ungdommen og reise - har venner i andre land og byer jeg kan dra til. Heldigvis har jeg penger til slikt og sitter litt bedre i det enn de fleste.

Men ja, jeg identifiserer meg ellers med deg. Har hatt en slags permanent kvartlivskrise siden jeg var 21. Er i det hele tatt en person som tenker for mye og sliter med å leve i nuet. Noen timer hos terapeut er også en av planene for 2015.



Anonymous poster hash: a477d...362
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har mann, eier leilighet, en bachelor og videreutdanning men har en dritt jobb. Alt jeg ønsker meg er en fast jobb.



Anonymous poster hash: 09461...db4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er 24, ble ferdig med en bachelor i år som jeg ikke vil bruke. Har gått frivillig arbeidsledig siden jeg var ferdig utdannet i august (med et stadig press fra andre om at jeg nå er voksen og burde få meg fast jobb). Tenker hele tiden på at jeg blir voksen og jeg vil ikke. Jeg kjemper imot og det er vanskelig, fordi alle andre gjør det. Har fått meg en jobb nå, delvis relevant til utdanningen min, men absolutt ikke en jobb som får meg til å føle meg voksen på noen måte.. Jeg vet ikke hva jeg vil med meg selv eller livet.

Anonymous poster hash: 0cbc6...332

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg er 24, ble ferdig med en bachelor i år som jeg ikke vil bruke. Har gått frivillig arbeidsledig siden jeg var ferdig utdannet i august (med et stadig press fra andre om at jeg nå er voksen og burde få meg fast jobb). Tenker hele tiden på at jeg blir voksen og jeg vil ikke. Jeg kjemper imot og det er vanskelig, fordi alle andre gjør det. Har fått meg en jobb nå, delvis relevant til utdanningen min, men absolutt ikke en jobb som får meg til å føle meg voksen på noen måte.. Jeg vet ikke hva jeg vil med meg selv eller livet.

Anonymous poster hash: 0cbc6...332

Akkurat min situasjonn du beskriver. Nå vil jeg jobbe men finner ikke noe relevant engang. For et press, presset fra folk, mannen og omgivelsene gjør meg gærn

Anonymous poster hash: 09461...db4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tradisjonelt og kulturhistorisk sett er vi jo voksne mennesker nå. Jeg føler meg til tider gammel, men det er fordi jeg sitter i en jobb som jeg liker, men som ikke duger for fremtiden. Føler derfor at livet er litt på hold til jeg får tatt ett siste og femte år innen høyere utdannelse. Føler meg utålmodig med å la voksenlivet virkelig begynne, men ekteskap, barn, hus og stabil og god jobb.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som 24-åring er man definitivt voksen, men hvor gammel man føler seg har lite med alder å gjøre.

Da jeg var 24 år slet jeg med slutten av siving-studiet (å, så drittlei), var nysingel etter samboerskap og nøt flørting, dating og litt rundtomligging, gjerne med menn som så vidt hadde bikket 20, samt nære venninnerelasjoner som hadde blitt forsømt i samboerskapet.

Da jeg var 25 år hadde jeg kjæreste som jeg nå er gift med (11 år siden!), dumpet ut av studiet (grunnet kronisk sykdom, skulle det senere vise seg), og famlet rundt etter drømmejobben mens jeg jobbet som lærervikar, sekretær, seminararrangør, alt etter hva internett og vikarbyråene hadde å gi meg. Hadde lange kvelder i voksenkollektivet mannen bodde i, med 15 til bords, god mat, mange diskusjoner og enda flere flasker rødvin, kvelder på byen med drinker, dansing, diskusjoner og sjalusi, samt at sykdommen gjorde meg svakere.

Jeg følte meg UNG! Noe jeg også den dag i dag som 36-åring, når sykdommen holder seg i bakgrunnen og jeg slipper å bekymre meg for annet enn at det er en dårlig hårdag og altfor mye å gjøre på jobb.



Anonymous poster hash: 84951...564
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Har barn, men ikke jobb eller utdannelse. Føler meg ikke gammel, men føler tiden renner litt fra meg med tanke på å starte en utdanning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er straks 26.. Føler meg ikke gammel og har ikke tenkt å gjøre det heller. Selv om man er nærmere 30 år så er det ikke noe vits i å parkere helt.. Jeg syns det å ta utdanning var en opplevelse for livet, og det har ingen aldersgrense. Har gått i klasse med folk som var 30, 40+ og ingen følte at det var noe særlig forskjell mellom de og oss litt yngre. Vi ble gode venner, hadde det gøy, studerte sammen.

Jeg er helt ferdig med studiene til sommeren, og skal fortsette å oppleve ting og ha det gøy selv om jeg får meg jobb:)

Ikke gi helt opp!

Anonymous poster hash: d3d8e...18f

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde tenkt å starte en tråd om dette selv. Er 25, og har fått høre ved flere anledninger at jeg er gammel, det begynte i fjor. Flere menn som har sagt, "åh 24/25 ja, da er du gammel da :)", og kollegaer som har sagt "ja, du er jo ikke ung lenger men en av oss kjerringene nå" (begynte da jeg var 20). Dette har gått skikkelig inn på meg, og tenker ofte at livet løp fra meg og at jeg er grå og ferdig nå. Har også fått kommentarer fra gamle VGS klassekamerater at jeg holder meg så godt, som om jeg er 70 år. Hater utdannelsen jeg tok, finnes ikke jobber for den og må nok ta en ny, så stresser sykt med det og :cry:

Anonymous poster hash: 71c88...6d9

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...