Redd for at saken min bare skal bli henlagt..

[AnonymBruker]

Jeg leste nettopp denne saken:

http://www.nrk.no/norge/_-vi-ma-leve-med-at-det-er-mange-henleggelser-1.12070456

"Nær 80 prosent av alle voldtektssaker som etterforskes blir henlagt. Krevende bevisbilde og sene anmeldelser gjør at sakene sjelden når domstolene."

Jeg er vel en av de som anmeldte voldtekten sent, 8 måneder etter selve overgrepet, og dro til voldtektsmottaket dagen etter voldtekten (da jeg ikke visste at det finnes et voldtektsmottak, helsesøster på skolen sendte meg dit)

I tillegg føler jeg at de vil henlegge saken fordi jeg kjenner voldtektsmannen. Eller vet veldig godt hvem han er da vi har noen felles bekjente, men møtte han alene bare en gang (dagen han voldtok meg).

Da jeg snakket med advokaten min første gang spurte hun meg om det er viktig for meg at han blir dømt, jeg svarte nei. "Vil bare at han skal vite han har gjort noe galt", men nå vil jeg det sterkere og sterkere, for jeg blir bare mer og mer ødelagt av hva han har gjort mot meg. Men etter å ha lest denne saken blir jeg bare redd for at saken min blir henlagt. Er det ikke noe jeg kan gjøre? Det er snart 6 måneder siden jeg anmeldte saken, men politiet har ikke startet etterforskningen en gang, advokaten min skal sende klage men har en følelse av at det ikke vil hjelpe. Spesielt da det er 1år og 2 måneder da selve overgrepet skjedde, de henlegger den sikkert bare

Jeg blir så frustrert, men vet ikke hva jeg kan gjøre mens jeg venter. Blir så psykisk utslitt av å vente, som ikke er så bra når jeg er ødelagt psykisk allerede. Påvirker meg på alle måter.

Noen som har vært igjennom det samme og kan komme med noen forslag til hva jeg kan gjøre i mellomtiden?

Anonymous poster hash: 4d9a9...58f

[AnonymBruker]

Ja. Gå videre.

Anonymous poster hash: 7a750...f75

[AnonymBruker]

Ja. Gå videre.

Anonymous poster hash: 7a750...f75

Jeg prøver, og nå som det er litt vanskelig å bare prøve å leve med det og takle det. Så spør jeg jo om hjelp for å kunne leve med det mens jeg venter, så, prøver jeg ikke å gå videre da?

TS.

Anonymous poster hash: 4d9a9...58f

[Gjest Evans]

Får du noen form for oppfølging TS? Enten psykolog, helsetjeneste på skolen eller fastlegen? Og har du noen å snakke med, venner eller familie?

Det er bra advokaten din tar taki saken og sender en klage. Håper det blir fortgang i saken etter det!

[AnonymBruker]

Jeg prøver, og nå som det er litt vanskelig å bare prøve å leve med det og takle det. Så spør jeg jo om hjelp for å kunne leve med det mens jeg venter, så, prøver jeg ikke å gå videre da?

TS.

Anonymous poster hash: 4d9a9...58f

Det virker som om du fokuserer mest på å henge fast i det som har skjedd.

Anonymous poster hash: 7a750...f75

[AnonymBruker]

Dessverre er sannsynligvis det eneste som vil hjelpe på saksgangen å gå til en avis. Politiet har knapt tid til å henlegge alle sakene de får inn.

Anonymous poster hash: e1191...45f

[Gjest Evans]

Det virker som om du fokuserer mest på å henge fast i det som har skjedd.

Anonymous poster hash: 7a750...f75

Hvordan klarer du å lese det ut av TS sine to innlegg?

Og hva er det å gå videre? Innebærer det at man ikke tenker på hva som har skjedd? At man ikke har noen psykiske ringvirkninger? At man ikke bekymrer seg for den eventuelt kommende sak, eller om saknen i det heletatt kommer til å bli noe av?

Det er bare ett år siden TS ble utsatt for et overgrep, å hevde at TS ikke har gått videre, basert på to innlegg syns jeg er håpløst.

Endret 25. januar 2015 av Evans

[Kittykat]

Ja. Gå videre.

Anonymous poster hash: 7a750...f75

Ja, for det er jo så enkelt å gå videre med livet etter at man har blitt voldtatt og fått livet sitt ødelagt. Det kan ta mange år før man kommer seg videre etter en sånn grusom hendelse. Så denne kommentaren var litt ubetenksom...

[AnonymBruker]

Ja. Gå videre.

Anonymous poster hash: 7a750...f75

Det er lettere sagt enn gjort. Det er kun 1 år siden det skjedde og jeg synes det er litt ufølsomt å si "gå videre"

Jeg har aldri blitt voldtatt, men søstera mi ble. Det er 10 år siden og hun sliter enda. Hun ble gruppevoldtatt. Voldtekt ødelegger liv. Jeg tror det er vanskelig å komme seg videre kun 1 år senere.

Anonymous poster hash: 8831e...585

[AnonymBruker]

Får du noen form for oppfølging TS? Enten psykolog, helsetjeneste på skolen eller fastlegen? Og har du noen å snakke med, venner eller familie?

Det er bra advokaten din tar taki saken og sender en klage. Håper det blir fortgang i saken etter det!

Jeg gikk på oppfølging på legevakten i noen måneder etter at det skjedde, har vært i kontakt med fastlege og fått henvisning til psykolog, men skjedde masse tull med at jeg aldri mottok brevene til timene, så skal til legen igjen til uken og få en ny henvisning.

Jeg har folk jeg kan snakke med, men føler det er "for sent". Alle var der for meg i begynnelsen, men i begynnelsen var jeg ikke klar. Jeg holdt alle følelsene mine inne, og levde som normalt med en gang. Så når jeg begynte å innse hva som faktisk hadde skjedd flere måneder etterpå, så hadde liksom alle andre "glemt det", så har på en måte ikke hatt noen mens det har plaget meg mest.

TS.

Anonymous poster hash: 4d9a9...58f

[AnonymBruker]

Det finnes jo ingen bevis, og du lot være å anmelde øyeblikkelig, så saken vil bli henlagt.

Mitt tips: Skaff deg psykolog. For du må få ordnet opp i tankene rundt dette her. Ingen kommer til å fortelle deg at det som skjedde var feil.

Anonymous poster hash: 2d0ab...a54

[Gjest Evans]

Jeg gikk på oppfølging på legevakten i noen måneder etter at det skjedde, har vært i kontakt med fastlege og fått henvisning til psykolog, men skjedde masse tull med at jeg aldri mottok brevene til timene, så skal til legen igjen til uken og få en ny henvisning.

Jeg har folk jeg kan snakke med, men føler det er "for sent". Alle var der for meg i begynnelsen, men i begynnelsen var jeg ikke klar. Jeg holdt alle følelsene mine inne, og levde som normalt med en gang. Så når jeg begynte å innse hva som faktisk hadde skjedd flere måneder etterpå, så hadde liksom alle andre "glemt det", så har på en måte ikke hatt noen mens det har plaget meg mest.

TS.

Anonymous poster hash: 4d9a9...58f

Det er aldri for sent, og jeg tror de fleste har forståelse for at dette ikke er noe du glemmer, og at du i starten fortrengte hva som faktisk hadde skjedd.

Jeg håper det vil hjelpe med psykologsamtaler - han/hun kan sikkert også hjelpe deg med hvordan du kan legge frem at du fortsatt sliter/føler du trenger de ekstra mye nå. Hvis du finner det vanskelig å ta det opp igjen. Når det er sagt tror jeg de aller fleste vil forstå det om du bare sier det også, bare helt av deg selv - uten psykologhjelp til å formulere deg

Jeg håper det går bra fremover med deg!