Gå til innhold

Savner å være barn.


kjøttmeis

Anbefalte innlegg

Er det flere enn meg som savner barndommen sin/det å være barn?

Jeg hadde en fantastisk barndom (sett bort i fra ungdomsskolen). De aller beste minnene er fra feriene. Julen, sommeren, påsken, etc. Savner alt. Spesielt det å være barn. Jeg brydde meg ikke om noe annet enn meg selv, min familie og mine nærmeste venner. Jeg hadde ingen bekymringer, bortsett fra lekser. Hadde ingen vonde tanker, ingen ansvar... Det er ikke før nå, når jeg er kommet inn i voksenlivet, at jeg savner å være barn og tenker at jeg burde ha satt mer pris på det. Jeg ønsket bare å bli eldre og eldre som barn.

Nå er det fullt ansvar med jobb og leilighet. Livet som voksen er bare stress for min del. I tillegg har jeg samboer, som jeg forresten er veldig glad i. Men det perfekte synet man har (som barn) på kjærester er ikke så perfekt i virkeligheten. Det følger så mye med. Det ligger ansvar i det også, når man bor sammen. ;)

Jeg har et godt liv. Det skal jeg ikke klage på. :) Men jeg vil noen ganger tilbake i tid. Er det noen andre som føler det samme?

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg savner den enkle tankegangen jeg hadde som lite barn. Det å leve uten bekymringer og kun tenke på seg selv.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvem gjør ikke det? Alt var lett og enkelt når man var barn. Når man blir voksen blir bare alt virkelig og alvorlig

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Ja, jeg savner barndommen veldig ofte! Kan faktisk noen ganger gjøre litt vondt å tenke på hvor fort tiden har gått. Hadde selv en fin barndom og en familie jeg ikke ville byttet ut med noen andre.

Husker at tiden føltes så mye lengre. Juleferien føltes lengre ut, og som jeg elsket jula og alle programmene som handlet om jul. Sommerferien var laaaaaaang. Alt var så spennende og det var ikke noe verre bekymringer om at man kjedet seg litt innimellom. Var barn på 80 og 90 -tallet :)

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det flere enn meg som savner barndommen sin/det å være barn?

Jeg hadde en fantastisk barndom (sett bort i fra ungdomsskolen). De aller beste minnene er fra feriene. Julen, sommeren, påsken, etc. Savner alt. Spesielt det å være barn. Jeg brydde meg ikke om noe annet enn meg selv, min familie og mine nærmeste venner. Jeg hadde ingen bekymringer, bortsett fra lekser. Hadde ingen vonde tanker, ingen ansvar... Det er ikke før nå, når jeg er kommet inn i voksenlivet, at jeg savner å være barn og tenker at jeg burde ha satt mer pris på det. Jeg ønsket bare å bli eldre og eldre som barn.

Nå er det fullt ansvar med jobb og leilighet. Livet som voksen er bare stress for min del. I tillegg har jeg samboer, som jeg forresten er veldig glad i. Men det perfekte synet man har (som barn) på kjærester er ikke så perfekt i virkeligheten. Det følger så mye med. Det ligger ansvar i det også, når man bor sammen. ;)

Jeg har et godt liv. Det skal jeg ikke klage på. :) Men jeg vil noen ganger tilbake i tid. Er det noen andre som føler det samme?

Ja, føler vell det er veldig mye å tenke på til tider med regninger. Usikkerheten i jobben min, bekymringer for familie,venner osv. Alt var liksom litt enklere før. Men samtidig på en måte vil jeg heler ikke gå tilbake

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Savner å være barn, til tross for at jeg mistet pappa før jeg var ungdom.

Voksenlivet er tøft, og i tillegg føles livet mer meningsløst siden man ser alt det vonde i verden, og at man innser at det ikke finnes en gud. Det trodde man ofte i barndommen.

Som barn levde man i en illusjon om at absolutt alle blir gamle, og at alle får et lykkelig liv med kjæreste og egne barn. Det gjelder selvfølgelig ikke de som fikk oppleve masse dritt allerede i barndommen, med mishandling, alkoholisme, dødsfall osv.. De ble nok voksne tidligere.

Men ja, jeg savner å være barn, og innser at livet umulig noengang kan bli bedre enn da..



Anonymous poster hash: b6a62...9cc
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg savner barndommen veldig ofte! Kan faktisk noen ganger gjøre litt vondt å tenke på hvor fort tiden har gått. Hadde selv en fin barndom og en familie jeg ikke ville byttet ut med noen andre.

Husker at tiden føltes så mye lengre. Juleferien føltes lengre ut, og som jeg elsket jula og alle programmene som handlet om jul. Sommerferien var laaaaaaang. Alt var så spennende og det var ikke noe verre bekymringer om at man kjedet seg litt innimellom. Var barn på 80 og 90 -tallet :)

Samme her! Nå flyr tiden så fort at det er skummelt ;) Plutselig er det jul igjen, skal du se!! Hehe... Skulle ønske tiden gikk litt saktere i voksenlivet.

Ja, føler vell det er veldig mye å tenke på til tider med regninger. Usikkerheten i jobben min, bekymringer for familie,venner osv. Alt var liksom litt enklere før. Men samtidig på en måte vil jeg heler ikke gå tilbake

Det føler jeg også, egentlig. Det er mange ting jeg er glad jeg slipper å oppleve igjen. Hadde vært fint å få oppleve de fine øyeblikkene da :)

Savner å være barn, til tross for at jeg mistet pappa før jeg var ungdom.

Voksenlivet er tøft, og i tillegg føles livet mer meningsløst siden man ser alt det vonde i verden, og at man innser at det ikke finnes en gud. Det trodde man ofte i barndommen.

Som barn levde man i en illusjon om at absolutt alle blir gamle, og at alle får et lykkelig liv med kjæreste og egne barn. Det gjelder selvfølgelig ikke de som fikk oppleve masse dritt allerede i barndommen, med mishandling, alkoholisme, dødsfall osv.. De ble nok voksne tidligere.

Men ja, jeg savner å være barn, og innser at livet umulig noengang kan bli bedre enn da..

Anonymous poster hash: b6a62...9cc

Ja, barn lever liksom i en liten fin boble, noe som er veldig bra. (Forutenom, som du sier, barn som opplever traumatiske ting/lever i en usikker verden). Når man blir voksen ser man plutselig alt det fæle i verden. Tror nok ikke jeg ser like mørkt på voksenlivet, men likevel.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg savner undringen og det å være så lett å glede. Men jeg savner ikke å ikke være herre over mitt eget liv, barn bestemmer så og si ingenting selv (som det bør være selvsagt).

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Ja, jeg og savner å være barn :) der var så mye mer spennende ting man kunne finne på, og alt var enklere.

Ja, ikke sant! :laugh: Det var morsomt å være ute, man kunne finne på så mye rart (selv uten leker).

Jeg savner undringen og det å være så lett å glede. Men jeg savner ikke å ikke være herre over mitt eget liv, barn bestemmer så og si ingenting selv (som det bør være selvsagt).

Den kan jeg også si meg enig i. Men følte det ikke sånn som barn eller tenåring. Så hadde det kanskje ikke så mye å si da (å ikke være herre over sitt eget liv) :) Nå tenker jeg jo annerledes. Som 20-åring hadde jeg ikke likt å bli bestemt over... ;)

Alt var så mye mer spennende som barn synes jeg. Alt var nytt og interessant. Det kan jeg jo oppleve igjen på et vis, ved å reise rundt i verden f.eks. Hadde jeg bare funnet riktig tidspunkt, og hatt råd til det... Det er det som er problemet. Man må ha en jobb for å leve (og for å spare til reiser). Og så har jeg samboer som har helt andre ønsker og behov. Alt blir plutselig mer komplisert og vanskelig :)

Endret av kjøttmeis
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå savner jeg ikke å være barn, definitivt ikke...

Dog er ikke det å være voksen alltid enkelt heller.

Jo da, noen ting er fint med å være barn, på samme måte som at andre ting er fint med en voksentilværelse. Stykker man opp godt nok så finner man positive og negative synsvinkler ved både det å være voksen og det å være barn.

Alle aldre har sin sjarm, om jeg skal uttrykke det slik og det er spennende å gå gjennom et livsløp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Gjest Sitrondrops

Jeg savnet det før, men etter at jeg ble flinkere til å ta bedre vare på meg selv og gjøre ting som gjør meg lykkelig har jeg ikke det savnet lenger.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man er ikke voksen før man tør å være barn (/barnslig). ;)



Anonymous poster hash: 85ea3...2fa
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var barn gledet jeg meg til å bli voksen. Og nå er jeg voksen, og såååå glad for det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var barn gledet jeg meg til å bli voksen. Og nå er jeg voksen, og såååå glad for det :)

Jeg gledet meg også til å bli voksen. Husker da jeg var 12, da hadde jeg såå utrolig lyst til å være 16, og da jeg var 16 ville jeg bli enda eldre. Sånn er det vel... Men jeg skulle ønske jeg kunne pause livet litt; det går så alt for fort! :sjokkert:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...