Skravletråd mai/juni 2012

[*Joyce*]

Håh, unnskyld sitter laaaangt inne hos Snorkfrøken - ihvertfall når hun har gjort noe mot søstra si... Når jeg sier at "nå ble Turnerose lei seg/fikk vondt", ser hun på meg med DET blikket og prøver å lure seg unna. Men hun kan godt si unnskyld til meg og mannen. Selektiv unnskyldning, er det det er?

Snorkis digger Kaptein Sabeltann! Hun ble helt frelst da vi var i Dyreparken i sommer. Og hun ble ordentlig sur for at Turnerose fikk se den nye filmen på kino, mens hun ikke fikk være med. Men nå er den dilla litt erstattet av Frost...

[Schadenfreude]

Her er Cars det helt store akkurat nå, til mutterns frustrasjon.. den filmen er nemlig møkk-kjedelig. Men sabeltann er verre!

Vil du være med og bygge snøøøømaaaann?

[*Joyce*]

... og enda bedre (verre): La den gåååå, la den gåååå, den kraften jeg skjulte føøøøør. Gah....

Endret 3. november 2014 av *Joyce*

[Pasjonsblomst]

Vil dere anbefale Frost filmen til FP? Trodde liksom hun var for liten.. er det ikke 7 års grense, og litt skummelt innimellom? Har ikke sett den selv altså, kanskje jeg gjør det engang. Kjekk for voksne også? (liker disneyfilmer!)

[Schadenfreude]

Syns Frost er veldig harmløs. Kunne fint latt Småen se, men det er for lite biler, romskip eller sjørøvere

Vi har sett Wall-E, men der var det ganske skummelt at Eva skjøt.

[*Joyce*]

Snorkfrøken har ihvertfall ikke reagert noe på Frost. Men det er klart, hun så den sammen med Turnerose, og er i tillegg nokså uredd av seg (Kaptein Sabeltann er ikkeno' stress, tror fint hun kunne sett den nye filmen med 7-årsgrense, egentlig). Turnerose kunne nok ikke sett Frost på den alderen, hun blir mye mer berørt og synes mye er skummelt. Hun slutter nesten å puste når hun ser på noe hun synes er guffent.

[Schadenfreude]

Dere tåler sikkert enda en Småen-historie. (jeg skriver de opp her for å huske, blant annet) Han er nemlig til å spise opp om dagen!

I går var han med pappaen sin en tur på Plantasjen. Han fikk med seg lommeboka si, siden han ennå ikke har fått kjøpt noe til damen (eller kjøpt seg dame) og jeg antok at han ville finne seg en blomst (han liker det!) eller en nisseting.

Hva kommer ungen hjem med? Tre julekort! Et til seg, et til oss og et til katta, med katt med nisselue på.

Det var det han insisterte på å kjøpe! Han måtte da også sporenstreks skrive på dem da han kom hjem, og kortet til katta satte han ved matskåla til dyret.

(Har ikke dere noen historier da? De gjør jo så mye fint og rart!)

[ara]

Herlighet for en gutt du har Schaden

L er bare dinosaur om dagen. Han har et stooort ordforråd men det utvikler seg ikke særlig mer da alle setninger inneholder ordet "dinosaurus" eller "skarpe tenner". Mye knurring og brøling er det også

Han har sett mye på disneyfilmen Min bror bjørnen. Han leker mye og setter seg inn i forskjellige roller. De gangene han glemmer å være dinosaur er han ofte jeger med spyd(som i filmen). Lister seg rundt med "spydet" sitt som ofte er fjernkontrollen til tv'n eller en trommestikke. Han ELSKER også forøvrig å spille trommer innimellom film og dinosaur-pausene. (Vi har trommesett i kjelleren)

Endret 3. november 2014 av ara

[Haley]

Herlige toåringer

I bilen på vei til barnehagen i dag ble Lillesøster litt utålmodig og "gryntet" litt. Da kom det raskt fra storesøsteren: "Lillesøster! Frøken Fryd er her. Er ikke farlig" Hun trodde nok Lillesøster var redd for et eller annet Den søskenkjærligheten, en søskenkjærligheten

Hvis vi gir uttrykk for at vi får vondt eller blir lei oss for noe Frøken Fryd gjør så er hun raskt på pletten med et "Uskyl. Går bra." og klemmer/nusser/blåser på

Her er det Brannmann Sam som er det store for tiden. Hun synger på sangen hele dagen og vil gjerne se Brannmann Sam både morgen og kveld.

[Gjest Dorey]

Her er det Brannmann Sam som er det store for tiden. Hun synger på sangen hele dagen og vil gjerne se Brannmann Sam både morgen og kveld.

Her også. Eller Samman Dam som han heter her i huset Det lekes brannmann hele tiden, hvis han ikke jakter på løver da. Tror han må ha adoptert antagonisten fra "Du er en luring, Albert Åberg" (der hvor Alberts katt blir en løve).

[Pasjonsblomst]

åh, sånt gjør FP også mot lillesøster. "Storesøster er her." "hysssj" og stryker henne forsiktig over hodet. Tenk at søskenkjærligheten kom så fort!

FP liker brannman sam sangen, men hun synes at serien er litt skummel. Hun har bare sett et par episoder, og synes det var gøy altså. Men så ville hun ikke se, "skru det av" sa hun (for det var skummelt visst).

[Schadenfreude]

Dere som har to små, hvordan opplevde dere å gå gravid andre gangen? Med Småen klarte ikke jeg å helt skjønne at det kom en liten en, så det var ganske stor overgang da han kom ut.

Denne gangen er jeg bare så vanvittig spent og ivrig etter å se hvem som er der inne! Skal snart på UL og kommer antagelig til å stortute. Blir helt snufsen av å tenke på at det (forhåpentligvis) kommer en til sånn fining som den jeg har, og gleder meg så veldig over alt det spennende som er i vente.

[Haley]

Jeg var betydelig dårligere kvalmere og trøttere de første 3 mnd med Lillesøster, så da hadde jeg mye dårlig samvittighet overfor Frøken Fryd. Jeg var jo kun på jobb og så nærmest rett til sengs/sofaen. Men når jeg kom over den kneika var det utrolig fint å være gravid igjen, og ikke minst når Frøken Fryd begynte å legge merke til at magen vokste og vi snakket om babyen som skulle komme. Hun kysset og strøk på magen min. Naturlig nok synes jeg tiden gikk mye fortere, så jeg var ikke helt oppdatert på uke xx + x som i første svangerskapet, men visste noenlunde hvilken hele uke ihvertfall. Jeg var utrolig spent på hvem det lille nurket i magen var, om hun kom til å ligne på storesøsteren sin i utseende og oppførsel, og mens jeg med Frøken Fryd gledet meg veldig til å se Mannen med den lille bylten i armene, så var det søskenkjærligheten jeg gledet meg mest til å se denne gangen. Det ble også mye mimring tilbake til svangerskapet med Frøken Fryd og hennes første leveår. Gledet meg (faktisk) til å føde, og gledet meg veldig til å få Lillesøster på brystet og oppleve de første minuttene og timene etterpå hvor man er så "høy" på adrenalin og kjærlighet.

Aaaah, blir nesten verpesjuk igjen!

Hvordan står det ellers til med dere og toåringene? Klare for advent og jul? Jeg er så klar for desember som jeg ikke har vært på mange år, og gleder meg til juleverksted og pepperkakebaking med Frøken Fryd. Og forhåpentligvis blir det en hvit jul/vinter så vi kan lage snømenn, ake og kose oss med lunsj ute i snøen

[ara]

Samme som Haley ang svangerskap nr.2. Var mye kvalm og dårlig form og måtte ofte legge meg ned og hvile. Heldigvis ga det seg rundt uke 10-11 så varte ikke så alt for lenge.

Synes det svangerskapet gikk mye fortere enn forrige fordi jeg alltid hadde noe å henge fingrene i med et barn fra før. Tror dette hjalp meg med å holde meg mer "I form" igjennom svangerskapet og ikke la på meg nevneverdig mye.

*********

Vi har det stort sett flott om dagen Skal feire A i helgen. Hun fyller 1 år den 2.desember Og i morgen har jeg tatt L fri fra barnehagen slik at vi kan kose oss og bake pepperkaker. Gleder meg veldig til det. Og gleder meg til advent og jul. En veldig hyggelig tid!! Vi skal til mine foreldre på julaften. Det blir stas

[*Joyce*]

Signerer på at svangerskap nr to gikk betraktelig fortere enn første. Jeg var (mye) mindre kvalm, men hadde til gjengjeld mer kranglete bekken, og jeg opplevde det som veldig begrensende, særlig fordi jeg jo hadde en fra før. I tillegg var jeg faktisk mer bekymret med Snorkfrøken, iom at jeg hadde flere aborter mellom der. Jeg roet meg tidligere på det med Turnerose. Også var jeg veldig besatt av å skulle strikke tilsvarende ting til Snorkfrøken som jeg gjorde til Turnerose. Jeg husker godt følelsen av å på en måte vite mer om hva vi gikk til, samtidig som jeg ikke visste helt hvordan det ville være å ha to. På mange måter opplevde jeg overgangen fra en til to som vel så utfordrende som fra null til en. Det er ikke alltid så lett å være en god mamma når begge to trenger deg samtidig! Men det er jo veldig fint også, mest det.

---

Desember er jo fremdeles noen dager unna, men både i barnehagen og ellers er juleaktivitetene allerede i gang. Vi får svigermor på besøk i begynnelsen/midten av desember, og til det må vi ha klare en god andel gaver. Så vi har laget julegaver, kort og litt annet småtteri en stund allerede. Jeg gleder meg til adventstiden, men samtidig gruer jeg meg litt, for det kommer til å bli så vanvittig hektisk! Vi har allerede minst tre "happenings" i de tre første desemberukene, med ymse avslutninger, Lucia, julebord, juletreff, juleverksted, julemarked, Nøtteknekkeren, svigermorbesøk m.m. Legg til et par jobbintervjuer, så har dere meg. Puh! Jeg må rett og slett få unna alt jeg kan få unna denne uka, sånn at jeg slipper å ha noe ekstra hengende over meg. Heldigvis skal jeg ha en lang og god juleferie i år, så det gleder jeg meg til. Lenge siden det har blitt to sammenhengende uker med fri rundt jul! (Og det på bare fem feriedager, juhu!) Mannen har ikke ferie å ta ut, så det blir bare meg og jentene på dagtid. Men det går forhåpentligvis fint, jeg har allerede bestilt u-kranglete jenter.

Jentene gleder seg veldig, Turnerose fordi hun vet hva som kommer, Snorkfrøken mest fordi Turnerose snakker om desember, advent og jul med magi i stemmen. De er så fine med hverandre om dagen, sånn hvis man ser bort fra småkranglingen om leker og hvem som eier hva, og jeg gleder meg virkelig til å feire jul med dem!

[Mohair]

Enig med de andre at det gikk veldig fort andre gang. Hadde mindre oversikt over uker og utvikling og var i mye bedre form, noe som gjorde at jeg ikke tenkte så mye over det som jeg gjorde andre gang. Men jeg bekymret meg litt for å føde for tidlig og var glad for hver uke jeg kom nærmere termin. Og det har gått over alle forventning å få en til. Nå er hun to mnd og sover stort sett bare og det er utrolig deilig med en sånn myk start.

[Schadenfreude]

Småen vet ikke noe om mageboeren ennå. Noe med at han snakker om alt mulig om dagen, og før vi føler oss sikre på å fortelle om graviditeten kan vi ikke fortelle ham det heller. Men gleder meg til magen begynner å komme og vi kan snakke om det nye familiemedlemmet. Har ganske mange fine samtaler med Småen nå om dagen, egentlig om alt mulig.

Lykke til med jobbintervju, Joyce! Kan jo bli spennende å høre hva de har å si

Vi koser oss med juleforberedelsene. De gjør mye hyggelig i barnehagen, og vi har forsøkt å få unna så mye av det praktiske som mulig nå før desember begynner, sånn at vi bare kan kose oss med pynting, baking og andre koselige juleaktiviteter. Kommer til å prøve å få med oss et par julemarkeder, blant annet på Folkemuseet, selv om jeg gruer meg litt til folkehavet...

I går satte vi på en jule-DVD med Donald-filmer, og det var tydeligvis skikkelig stas. Småen var som hypnotisert, og ble veldig bekymret for blant annet Pluto som ble til en isklump. Gikk heldigvis bra!

[Pasjonsblomst]

signerer i bunn og grunn det de andre sier om svangerskap to: det gikk fort, det gikk godt. Mer trøtt og sliten, særlig i starten (mer kvalm). Var trygg på svangerskapets fremgang, og hadde ikke noe behov (eller så mye ork) til å følge med på utviklingen. Det gikk naturlig, på sett og vis!

[Schadenfreude]

I butikken i går kom Småen bort fra meg et lite øyeblikk. Jeg snudde meg vekk i et halvt sekund og da var han rask nok til å smette bak neste hylle. Fikk jeg panikk? Jepp...

Og så hadde jeg mareritt hele natta om at ungen forsvant.

[Mohair]

I butikken i går kom Småen bort fra meg et lite øyeblikk. Jeg snudde meg vekk i et halvt sekund og da var han rask nok til å smette bak neste hylle. Fikk jeg panikk? Jepp...

Og så hadde jeg mareritt hele natta om at ungen forsvant.

Uff, det der er helt forferdelig! Har vel ikke fortalt om da vi mistet han da vi var på hytta tidligere i høst (helga før lillesøster ble født.) ... Han hadde selvsagt bare gått opp i skogen bak hytta for å lete etter sopp, men vi hadde hjertet i halsen både jeg og samboer og løp rundt og ropte i tre-fire minutter før vi fikk øye på han. Da sto han oppe i skogen og ropte på meg. Er en liten myrkulp rett bak hytta, og min største frykt var selvsagt at han hadde gått bort dit.