Hvordan takle sorg på egenhånd?

[secretjane]

Hei.

Vet ikke helt hvordan jeg skal skrive dette. I sommer mistet jeg tanta mi av kreft. Etter det har jeg følt meg veldig ensom og jeg sliter psykisk. Tante sto meg veldig nært og vi hadde et spesielt forhold. Jeg har aldri før mistet noen, eller vært i begravelse, så det ble ekstra følsomt for meg. Foreldrene mine var og forsatt er i sin egen sorg, og jeg føler at jeg blir glemt. Ingen har spurt meg hvordan det går etter dødsfallet. Det virker som foreldrene mine tror at jeg ikke sørger, da jeg ikke gråt spesielt mye tiden etter dødsfallet. Det er fordi jeg var veldig bestemt på at jeg skulle være sterk for familien, og jeg fokuserte mest på å ta vare på foreldrene mien og besteforeldrene mine. I begravelsen viste jeg ikke så mye følelser heller, men det er fordi alt var og forsatt er et sjokk for meg. Jeg gråter mye for meg selv på kvelden. Tenker på tante, og tenker på alt som ikke er bra i livet mitt. Svigerinna mi har kreft, bestefar er dårlig og ble enda dårligere da tante døde, andre bestefaren min har fått alzheimers og husker ikke hvem jeg er, oldemor har ikke lenge igjen og søskenbarnet mitt har prøvd å ta livet av seg flere ganger. Det høres usannsynlig ut, men det er sant.

Jeg tenker veldig mye på familien min. I fjor på denne tiden var alt bra, og alle i familien hadde det bra. Men dette året har virkelig alt kommet på en gang. Jeg er veldig bekymret for å miste flere familiemedlemer.

Det faktiske poenget med innlegget er;

Hvordan kan man takle sorg på egenhånd?

Hvordan har dere taklet sorg etter dødsfall?

Hvordan takler man den "angsten" at andre familiemedlemmer skal dø?

[AnonymBruker]

Jeg har mistet pappa og søsteren min og kjenner meg igjen i det du skriver. Særlig frykten av at andre familiemedlemmer skal dø, jeg gikk konstant å var redd for å miste flere. Det som hjalp for meg var å løsrive meg litt fra familien faktisk. Å ha mitt eget liv uten familien ble redningen for meg. Jeg har selvfølgelig fortsatt et nært forhold til de men jeg flyttet for meg selv, var mer med venner og fikk meg kjæreste etterhvert. Alt dette fikk meg til å innse hvor mye bra jeg har i livet mitt, og uansett hvordan man vrir og vender på det så skal alle dø en dag, det er livets gang dessverre. Mitt råd til deg er vel så enkelt som å komme deg ut å virkelig leve livet 😊

Anonymous poster hash: 6e1a2...0eb