Gå til innhold

Ikke fornøyd som student


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Nå er jeg i en situasjon hvor jeg har blitt student. Har alltid hatt lyst for å få meg en utdanning, men jeg begynner å merke at jeg kanskje ikke vil dette her i det hele tatt.

Hele maset, stresset og...det eneste jeg ønsker er å ha en vanlig jobb, gjøre en innsats også få betalt for det. For meg har ikke status noe å si.Jeg liker å jobbe i butikk (min nåværende deltidjobb) og syntes at jeg kunne levd med et sånt liv. Likevel er jeg selvfølgelig interessert i å ha et yrke og et yrke jeg kan være stolt over, men den ønsken er ikke like sterk som ønsket om et enkelt liv.

Men så er det frykten jeg har for å finne meg en jobb. Jeg er så redd for arbeidsløshet og med tanke på at jeg er sjenert i begynnelsen gjør jeg ikke et godt inntrykk på folk. Er altfor redd å gå ut å søke jobb selvom jeg vet at det er frampåhet som gjør at en får seg jobb. Jeg er derimot mer utadvendt og har mer selvtillitt når jeg begynner å bli kjent med kollegaer osv.

Så nå sitter jeg her...lurer litt på hva jeg skal gjøre.

Kom gjerne med innspill :)

Anonymous poster hash: a4237...841

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Generelt vil jeg si at man bør fullføre en utdanning for å ha flere ben å stå på senere. Du vil jo kanskje ikke være fornøyd med de jobbene du har nå resten av livet? 

 

Når det er sagt så er det viktig å finne noe man trives med, og som kan gi jobb. Dersom du syntes det allerede er slit med det du studerer nå, så blir det veldig ofte ikke bedre i jobb heller. Selv gjorde jeg feilen ved å jobbe meg gjennom en utdanning jeg til syvende og sist endte opp med å syntes var ganske kjedelig - hele tiden. All utdanning vil man bli lei av til tider, men dersom man konstant går og tenker at dette er feil så kan det være lurt å revurdere. Jeg burde ha hørt på mine egne råd da jeg var yngre :P



Anonymous poster hash: 45750...43a
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo heldigvis ingen frist for å utdanne seg.

 

Så om du er skikkelig usikker kan du bare jobbe inntil du blir sikker (Du taper noen pensjonspoeng og noe årsinntekt på å studere). Men i så fall bør du være veldig bevisst på at det er lettere å leve budsjettlivet på hybel når du er noen og 20 uten barn enn når du er 35 med 3 unger som er 50/50 hos deg og far og fast bosted i en grend uten høyskole.

 

Så om du utsetter: planlegg. Spar penger. Legg til rette. Ikke havn i en situasjon der du ikke "kan" studere fordi offeret føles for stort og du heller ikke kan fortsette i jobben du har pga helse eller trivsel eller økonomi.

 

Men uansett hva du gjør: ikke slutt midt i. Om du nå har startet på et løp på 1 år så fullfør. Arbeidsgivere liker (forståelig nok) folk som står i en situasjon bedre enn de som bare gir opp.

 

Personlig husker jeg studiet som en rolig og avslappet tid. En og annen innlevering. Eksamen to puljer i året. Arbeidslivet er kjør med frister hver eneste dag, og om du "stryker" så er det ikke bare å ta opp igjen til høsten: det er milliontap for bedriften her og nå. Så å lære seg stressmestring (dersom studentsamskipnaden nær deg har kurs) er kanskje første steg? Arbeidslivet anno 2015 er høystress.



Anonymous poster hash: 3b034...f9f
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du blir vant til maset og stresset etterhvert. Det du bør gjøre er å se på skoledagen som en arbeidsdag. Det vil si at du skal lese, gjøre oppgaver og arbeide med skolen fra 8 til 16 hver dag. Dra på skolen og sitt på lesesalen der, det er alltid mer effektivt.

 

Ved å ha sånne faste rutiner får du mer gjort og du slipper ofte å stresse med lekser på kvelden og sånne ting. Har man vært lenge i arbeid før man begynner å studere er kanskje noe av det mest "plagsomme" at man ikke har fri på kveldene lenger. Det kan du unngå i ganske god grad ved å tenke at skole er jobb fra 8 til 16 og faktisk komme deg på lesesalen/skolen i det tidsrommet.

 

Legg litt arbeid i det nå i begynnelsen og les deg frempå, slik at du ligger foran i pensum i forhold til forelesninger og oppgaver. 



Anonymous poster hash: f64e4...8c3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo heldigvis ingen frist for å utdanne seg. Så om du er skikkelig usikker kan du bare jobbe inntil du blir sikker (Du taper noen pensjonspoeng og noe årsinntekt på å studere). Men i så fall bør du være veldig bevisst på at det er lettere å leve budsjettlivet på hybel når du er noen og 20 uten barn enn når du er 35 med 3 unger som er 50/50 hos deg og far og fast bosted i en grend uten høyskole. Så om du utsetter: planlegg. Spar penger. Legg til rette. Ikke havn i en situasjon der du ikke "kan" studere fordi offeret føles for stort og du heller ikke kan fortsette i jobben du har pga helse eller trivsel eller økonomi. Men uansett hva du gjør: ikke slutt midt i. Om du nå har startet på et løp på 1 år så fullfør. Arbeidsgivere liker (forståelig nok) folk som står i en situasjon bedre enn de som bare gir opp. Personlig husker jeg studiet som en rolig og avslappet tid. En og annen innlevering. Eksamen to puljer i året. Arbeidslivet er kjør med frister hver eneste dag, og om du "stryker" så er det ikke bare å ta opp igjen til høsten: det er milliontap for bedriften her og nå. Så å lære seg stressmestring (dersom studentsamskipnaden nær deg har kurs) er kanskje første steg? Arbeidslivet anno 2015 er høystress. Anonymous poster hash: 3b034...f9f

Takk for svar!

Jeg er ganske ung, bare 21 år. Jeg tror jeg liker det jeg studerer, men samtidig er det utenfor min interessefelt (realfag var jeg aldri noe interessert i). Jeg takler egentlig ikke studentlivet, jeg er ikke flink på å ta til meg så mye pensum på kort tid. Jeg skal ta eksamen dette året. Hvis det går bra, kommer jeg til å fortsette, hvis ikke må jeg nok revurdere. Som sagt, ønsker jeg egentlig å bare jobb, men jeg har mye angst i forhold til å finne meg ny jobb (da butikken jeg jobber i nå skal stenges snart)Har bare masse negative tanker...

Anonymous poster hash: a4237...841

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du blir vant til maset og stresset etterhvert. Det du bør gjøre er å se på skoledagen som en arbeidsdag. Det vil si at du skal lese, gjøre oppgaver og arbeide med skolen fra 8 til 16 hver dag. Dra på skolen og sitt på lesesalen der, det er alltid mer effektivt. Ved å ha sånne faste rutiner får du mer gjort og du slipper ofte å stresse med lekser på kvelden og sånne ting. Har man vært lenge i arbeid før man begynner å studere er kanskje noe av det mest "plagsomme" at man ikke har fri på kveldene lenger. Det kan du unngå i ganske god grad ved å tenke at skole er jobb fra 8 til 16 og faktisk komme deg på lesesalen/skolen i det tidsrommet. Legg litt arbeid i det nå i begynnelsen og les deg frempå, slik at du ligger foran i pensum i forhold til forelesninger og oppgaver.  Anonymous poster hash: f64e4...8c3

Jeg fikk en kjempe dårlig start på studieåret. Jeg ble selvfølgelig overveldet og brukte for mye tid, på veldig lite stoff. Så nå har jeg eksamen om mindre enn to måneder og har MYE å lære. Kanskje derfor jeg er prøver å finne en utvei?

En liten avsporing; vet noen her hvordan det fungerer med å ta første året om igjen? Studerer noe som man må ha autoriasjon til.

Anonymous poster hash: a4237...841

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg fikk en kjempe dårlig start på studieåret. Jeg ble selvfølgelig overveldet og brukte for mye tid, på veldig lite stoff. Så nå har jeg eksamen om mindre enn to måneder og har MYE å lære. Kanskje derfor jeg er prøver å finne en utvei?

En liten avsporing; vet noen her hvordan det fungerer med å ta første året om igjen? Studerer noe som man må ha autoriasjon til.

Anonymous poster hash: a4237...841

 

Ta kontakt med rådgiver på skolen og fortell dem at du ligger etter og dermed lurer på hva du skal gjøre. Kanskje en ide er å melde seg av en av eksamenene slik at du kan konsentrere deg om de andre. Men dette kan en rådgiver se på sammen med deg. Ring eller send de en mail nå!

 

Forsøk å ikke la panikken ta deg og tenk at du heller er heldig som har muligheten til å få ta en utdannelse og at alle har lov til å bomme og gjøre feil. Man trenger ofte litt tid på seg for å komme inn i rytmen. Legger du en innsats i det så ordner det seg.

Anonymous poster hash: f64e4...8c3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Det er jo heldigvis ingen frist for å utdanne seg.

 

Så om du er skikkelig usikker kan du bare jobbe inntil du blir sikker (Du taper noen pensjonspoeng og noe årsinntekt på å studere). Men i så fall bør du være veldig bevisst på at det er lettere å leve budsjettlivet på hybel når du er noen og 20 uten barn enn når du er 35 med 3 unger som er 50/50 hos deg og far og fast bosted i en grend uten høyskole.

 

Så om du utsetter: planlegg. Spar penger. Legg til rette. Ikke havn i en situasjon der du ikke "kan" studere fordi offeret føles for stort og du heller ikke kan fortsette i jobben du har pga helse eller trivsel eller økonomi.

 

Men uansett hva du gjør: ikke slutt midt i. Om du nå har startet på et løp på 1 år så fullfør. Arbeidsgivere liker (forståelig nok) folk som står i en situasjon bedre enn de som bare gir opp.

 

Personlig husker jeg studiet som en rolig og avslappet tid. En og annen innlevering. Eksamen to puljer i året. Arbeidslivet er kjør med frister hver eneste dag, og om du "stryker" så er det ikke bare å ta opp igjen til høsten: det er milliontap for bedriften her og nå. Så å lære seg stressmestring (dersom studentsamskipnaden nær deg har kurs) er kanskje første steg? Arbeidslivet anno 2015 er høystress.

Anonymous poster hash: 3b034...f9f

 

 

Tja. Men å havne i en jobb man trives i står man i fare for å gjøre om man tvinger seg gjennom et utdanningsløp man egentlig ikke liker. Når man bare har studert 1 år, så er det ikke så farlig å slutte dersom man velger noe annet man liker neste gang. Vel liker de færreste arbeidsgivere folk som flakker fra utdannelse til utdannelse uten å fullføre noe som helst, men det er veldig mange som trenger å finne ut hva de liker før de kan ta et godt valg for seg selv. 

 

Og det er mange studier som er hardere enn det du skisserer. Vi hadde flere innleveringer i uka, som hver og en kunne hindre deg i å få ta eksamen, dersom du ikke bestod den. 

Anonymous poster hash: 45750...43a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er viktig å se bort i fra negativiteten som folk kommer med når det gjelder utdanning. Utdanning er viktig, men det er enda viktigere at du er oppmerksom på at det ikke er alt. Her i Norge har vi den innstillingen fordi det er såpass lett å ta seg en utdanning, men i land hvor utdanning er en privilege, er det nok mer enn vanlig å jobbe seg oppover i en ''vanlig'' jobb.

Ta dette året, se hvordan det går. Snakke med en veileder om å ta første året om igjen, men i samme sleng må du også vurdere om det er noe for deg så du slipper å sløse bort penger på å studere (hvis du har lånekassen).

Negativitet er farlig og dreper livslysten. Vær optimistisk, se frem og skaff deg litt hjelp for å takle denne lave selvfølelsen du har ift. jobbsøking. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man er ofte ganske slitne i oktober, du er ikke alene, TS :-) mange begynner å angre, revurdere valgene sine, lure på om de skal bare slutte... ting løsner etterhvert, tro meg! Både pensum og det sosiale.

og som du sier er det mange ting som er negativt med studentlivet. Men mål det opp mot det positive, og innse at du klarer litt til. Plutselig er det juni allerede og du har 60 studiepoeng og gode venner på skolen. Da frister det kanskje å fortsette ett år til, og enda ett. Snakker av erfaring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo heldigvis ingen frist for å utdanne seg. Så om du er skikkelig usikker kan du bare jobbe inntil du blir sikker (Du taper noen pensjonspoeng og noe årsinntekt på å studere). Men i så fall bør du være veldig bevisst på at det er lettere å leve budsjettlivet på hybel når du er noen og 20 uten barn enn når du er 35 med 3 unger som er 50/50 hos deg og far og fast bosted i en grend uten høyskole. Så om du utsetter: planlegg. Spar penger. Legg til rette. Ikke havn i en situasjon der du ikke "kan" studere fordi offeret føles for stort og du heller ikke kan fortsette i jobben du har pga helse eller trivsel eller økonomi. Men uansett hva du gjør: ikke slutt midt i. Om du nå har startet på et løp på 1 år så fullfør. Arbeidsgivere liker (forståelig nok) folk som står i en situasjon bedre enn de som bare gir opp. Personlig husker jeg studiet som en rolig og avslappet tid. En og annen innlevering. Eksamen to puljer i året. Arbeidslivet er kjør med frister hver eneste dag, og om du "stryker" så er det ikke bare å ta opp igjen til høsten: det er milliontap for bedriften her og nå. Så å lære seg stressmestring (dersom studentsamskipnaden nær deg har kurs) er kanskje første steg? Arbeidslivet anno 2015 er høystress. Anonymous poster hash: 3b034...f9f

Den siste biten der er en sannhet med modifikasjoner. Jeg sluttet i den forrige jobben min fordi det rett og slett skjedde for lite der. Og jeg kjenner flere som opplever det samme. De har store forventninger om en givende jobb, men opplever mye dautid og slendrian. Det kommer altså an på hvilken bransje man er i, og kanskje også forskjellen mellom statlig/kommunal og privat virksomhet.

Jeg opplevde studietiden som konstant stressende, mye pensum og hele tiden følelsen av å henge etter. Samtidig er det et veldig fritt liv, man styrer dagene selv. Helt motsatt av jobb, der man har strengere rammer for når man må være på jobb og ikke nødvendigvis noe stressende arbeid.

Jeg er ellers enig i at man bør fullføre det man har begynt på, såfremt det ikke finnes et bedre alternativ. Å avslutte studiene midt i, uten å ha en plan for noe som er bedre å gjøre, er ikke et godt alternativ.

Anonymous poster hash: 3a0ca...f5a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...