Hvorfor går juristutdanningen i arv?

[AnonymBruker]

Synes jeg stadig vekk ser nærmest hele familier som enten er jurister eller som studerer til å bli jurist. Alt fra barn, foreldrene deres og besteforeldrene deres er jurister. Hvorfor er det slik? Blir en ikke så utrolig lei av jus? Hva er egentlig så spennende med det? Jeg har selv tatt jus-fag, og noe av det er jo bare til å sovne av. Skjønner ikke hvordan et slikt yrke så til de grader kan gå i arv... rett og slett fordi en må jo være ganske sær for å like å grave seg ned i dokumenter som ikke akkurat er den morsomste/mest spennende lesningen.

 

Kjenner dere noen fra juristfamilier som har hoppet av jusstudiet og gått over til noe annet? Tror det i hvert fall er fint med litt variasjon i en familie, både for å få nye innfallsvinkler på ting, og for å ta med seg noen nye inntrykk fra andre deler av samfunnslivet, og ikke bare fra dem som graver seg ned i paragrafer etter paragrafer...

Anonymous poster hash: 5865c...aea

[Gjest Evans]

Mener jeg så en plansje om at det var flest jurister fra lærerutdannede foreldre nå. 

 

Tror generelt sett det er mange yrker som går i arv, fordi man snakker mye om det hjemme, fordi foreldrene liker yrket sitt og barn kanskje vil bli som sine foreldre. 

 

Jeg ble ikke det samme som mine foreldre, og det er jeg glad for. Vi utfyller hverandre bra

Endret 6. oktober 2015 av Evans

[AnonymBruker]

Mener jeg så en plansje om at det var flest jurister fra lærerutdannede foreldre nå. 

 

Tror generelt sett det er mange yrker som går i arv, fordi man snakker mye om det hjemme, fordi foreldrene liker yrket sitt og barn kanskje vil bli som sine foreldre. 

 

Jeg ble ikke det samme som mine foreldre, og det er jeg glad for. Vi utfyller hverandre bra

Ja, så eplet faller ikke langt fra stammen. Men jeg tenker at jussutdanningen krever ganske "sære" egenskaper, i form av at en må trives med å grave seg ned i haugevis med dokumenter og pløye seg gjennom paragrafer etter paragrafer. Og en slik egenskap skulle en tro ikke gikk så mye i "arv", rett og slett fordi det er veldig kjedelig og ikke akkurat "naturlig" for en som kommer rett fra videregående. Men det er kanskje også noe av bakgrunnen til at jurister er så hopa opp innad i familiene fordi de har en fordel av at de har "praktisert" jusen hjemme, og kjenner til hvordan en skal tilegne seg fagstoffet på en mer "levende" måte enn andre som ikke har den bakgrunnen.

Anonymous poster hash: 5865c...aea

[AnonymBruker]

 

Ja, så eplet faller ikke langt fra stammen. Men jeg tenker at jussutdanningen krever ganske "sære" egenskaper, i form av at en må trives med å grave seg ned i haugevis med dokumenter og pløye seg gjennom paragrafer etter paragrafer. Og en slik egenskap skulle en tro ikke gikk så mye i "arv", rett og slett fordi det er veldig kjedelig og ikke akkurat "naturlig" for en som kommer rett fra videregående. Men det er kanskje også noe av bakgrunnen til at jurister er så hopa opp innad i familiene fordi de har en fordel av at de har "praktisert" jusen hjemme, og kjenner til hvordan en skal tilegne seg fagstoffet på en mer "levende" måte enn andre som ikke har den bakgrunnen.

Anonymous poster hash: 5865c...aea

 

Eller hva med at det bare er du som har et overdrevent inntrykk av at jus er så utrolig, utrolig kjedelig? 

Anonymous poster hash: 46b00...d07

[AnonymBruker]

 

Ja, så eplet faller ikke langt fra stammen. Men jeg tenker at jussutdanningen krever ganske "sære" egenskaper, i form av at en må trives med å grave seg ned i haugevis med dokumenter og pløye seg gjennom paragrafer etter paragrafer. Og en slik egenskap skulle en tro ikke gikk så mye i "arv", rett og slett fordi det er veldig kjedelig og ikke akkurat "naturlig" for en som kommer rett fra videregående. Men det er kanskje også noe av bakgrunnen til at jurister er så hopa opp innad i familiene fordi de har en fordel av at de har "praktisert" jusen hjemme, og kjenner til hvordan en skal tilegne seg fagstoffet på en mer "levende" måte enn andre som ikke har den bakgrunnen.

Anonymous poster hash: 5865c...aea

 

 

Det kan jo kanskje ha noe med at de får hjelp hjemmefra. Og får høre om spennende saker og sånt. Kanskje de opplever at foreldrene har fått respekt kun fordi de er jurister og ønsker det samme?

 

Mine foreldre er ikke jurister, men jeg studerer jus.

Anonymous poster hash: 6c7d6...e50

[AnonymBruker]

Går ikke nødvendigvis i arv, kjenner noen som har foreldre som begge er jurister, vedkomne jobber derimot i dagligvare og elsker jobben sin og er veldig dyktig i den:) Kunne ikke tenke seg noe annet rett og slett.

 

Liker selv paragrafer og lovtekster og slikt arbeid, men kun i moderate mengder.

Anonymous poster hash: e9256...73a

[AnonymBruker]

 

Eller hva med at det bare er du som har et overdrevent inntrykk av at jus er så utrolig, utrolig kjedelig? 

Anonymous poster hash: 46b00...d07

 

Jeg tror nok det er ganske så kjedelig ja. Ingen "normal" person sitter frivillig i en lesesal 8 timer hver dag for å studere en lovsamling og tilhørerende litteratur. Jeg tror jus passer til enkelte som liker den slags arbeid, men jeg tror en del studerer jus "bare for å gjøre det", fordi det kanskje går i "arv" eller at det gir status, at de føler at det forventes av dem osv. Jeg synes det er rart at et såpass sært yrke kan gå i arv så mye.

Anonymous poster hash: 5865c...aea

[AnonymBruker]

 

Jeg tror nok det er ganske så kjedelig ja. Ingen "normal" person sitter frivillig i en lesesal 8 timer hver dag for å studere en lovsamling og tilhørerende litteratur. Jeg tror jus passer til enkelte som liker den slags arbeid, men jeg tror en del studerer jus "bare for å gjøre det", fordi det kanskje går i "arv" eller at det gir status, at de føler at det forventes av dem osv. Jeg synes det er rart at et såpass sært yrke kan gå i arv så mye.

Anonymous poster hash: 5865c...aea

 

Eller kanskje fordi den jobben det fører til kan være mye mer spennende enn det du får det til å høres ut som her? 

Anonymous poster hash: 46b00...d07

[AnonymBruker]

Går ikke nødvendigvis i arv, kjenner noen som har foreldre som begge er jurister, vedkomne jobber derimot i dagligvare og elsker jobben sin og er veldig dyktig i den:) Kunne ikke tenke seg noe annet rett og slett.

 

Liker selv paragrafer og lovtekster og slikt arbeid, men kun i moderate mengder.

Anonymous poster hash: e9256...73a

[AnonymBruker]

 

Eller kanskje fordi den jobben det fører til kan være mye mer spennende enn det du får det til å høres ut som her? 

Anonymous poster hash: 46b00...d07

 

Det kommer jo an på hva en liker å gjøre. Så hvis en liker å lese masse kjedelige, tunge papirer så og sitte på et kontor i timesvis, og i tillegg ta med seg alle papirene hjem, for så å studere dem der, så er vel det greit. Men personlig så liker jeg litt mer blanding tror jeg, det å kunne være litt i aktivitet, være litt ute, gjøre forskjellige ting, være kreativ, formgivning osv.

Anonymous poster hash: 5865c...aea

[AnonymBruker]

 

Det kommer jo an på hva en liker å gjøre. Så hvis en liker å lese masse kjedelige, tunge papirer så og sitte på et kontor i timesvis, og i tillegg ta med seg alle papirene hjem, for så å studere dem der, så er vel det greit. Men personlig så liker jeg litt mer blanding tror jeg, det å kunne være litt i aktivitet, være litt ute, gjøre forskjellige ting, være kreativ, formgivning osv.

Anonymous poster hash: 5865c...aea

 

For det første, så er ikke en jurists hverdag å bare sitte å lese kjedelige, tunge dokument. Og for det andre, så finnes det de som liker å gjøre dette. Bare fordi du for alt i verden ikke kunne tenke deg det, så betyr ikke det at alle andre tenker likt. 

 

Jeg tror at dersom du kunne prøvd å sette deg litt mer inn i hva jurister faktisk driver med, og samtidig få en forståelse for at folk ikke har de samme interessene som deg, vil gjøre at du kanskje forstår dette mer. Det virker som du har et veldig snevert syn på hva som er kjedelig og hva som er gøy, og det virker som om du tror at alle andre er enig med deg. 

Anonymous poster hash: 46b00...d07

[Gjest Evans]

Ja, så eplet faller ikke langt fra stammen. Men jeg tenker at jussutdanningen krever ganske "sære" egenskaper, i form av at en må trives med å grave seg ned i haugevis med dokumenter og pløye seg gjennom paragrafer etter paragrafer. Og en slik egenskap skulle en tro ikke gikk så mye i "arv", rett og slett fordi det er veldig kjedelig og ikke akkurat "naturlig" for en som kommer rett fra videregående. Men det er kanskje også noe av bakgrunnen til at jurister er så hopa opp innad i familiene fordi de har en fordel av at de har "praktisert" jusen hjemme, og kjenner til hvordan en skal tilegne seg fagstoffet på en mer "levende" måte enn andre som ikke har den bakgrunnen.

Anonymous poster hash: 5865c...aea

Nåja, jussen er ikke så fæl og sær. Mange andre retninger som også krever en innsats fra studenter selv.

Når det er sagt, det er sikkert en fordel å ha foreldre som er jurister for å få hjelp og tips. Men slik er det vel innen alle retninger.

[AnonymBruker]

Jus blir jo hva du gjør det til, men tolkning av lover er egentlig ganske spennende. Mange artige saker å sette seg inn i.

 

Men når det er sagt orket ikke jeg å følge i min forelders fotspor, miljøet på jusutdanningen er virkelig ikke noe for meg. Det har forandret seg drastisk siden forelderen min gikk der for mange år siden. Likevel har jeg jo jobbet med kriminelle på et plan, og i dag med forvaltning, så eplet faller jo i nærheten av stammen.

Anonymous poster hash: 663df...ea4

[AnonymBruker]

 

Jeg tror nok det er ganske så kjedelig ja. Ingen "normal" person sitter frivillig i en lesesal 8 timer hver dag for å studere en lovsamling og tilhørerende litteratur. Jeg tror jus passer til enkelte som liker den slags arbeid, men jeg tror en del studerer jus "bare for å gjøre det", fordi det kanskje går i "arv" eller at det gir status, at de føler at det forventes av dem osv. Jeg synes det er rart at et såpass sært yrke kan gå i arv så mye.

Anonymous poster hash: 5865c...aea

 

Er det ikke bra at det finnes mange her i Norge som ikke synes dette er kjedelig...?

 

Jeg er jusstudent på 4. avdeling, og sitter aldri 8 timer hver dag på lesesalen. Jeg går i Bergen, og når jeg er kommet såpass langt ut i studiet som jeg er, er det veldig lite obligatorisk. Setter opp dagene mine akkurat som jeg ønsker. Lovsamlingen blar en svært lite i. Mesteparten av pensumet er godt skrevet. Det finnes utrolig mange merkelige og spennende dommer som piffer opp sidene.

 

Begynte egentlig på jussen fordi jeg ikke visste hva jeg ville. Begge foreldrene mine jobber innen helse. Jeg hadde samme syn på juss som mange andre hadde - at det kom til å bli tørt, kjedelig og veldig... seigt. For noen blir det jo det også. Men for de aller fleste er det stikk motsatt, vil jeg si. 

 

Men jeg skjønner det er vanskelig for noen som ikke har studert juss å skjønne hvordan det er. Jeg var jo på samme måten. Det er ikke slik jeg hadde trodd, og jeg liker det. 

Anonymous poster hash: 84fa8...e99

[AnonymBruker]

 

For det første, så er ikke en jurists hverdag å bare sitte å lese kjedelige, tunge dokument. Og for det andre, så finnes det de som liker å gjøre dette. Bare fordi du for alt i verden ikke kunne tenke deg det, så betyr ikke det at alle andre tenker likt. 

 

Jeg tror at dersom du kunne prøvd å sette deg litt mer inn i hva jurister faktisk driver med, og samtidig få en forståelse for at folk ikke har de samme interessene som deg, vil gjøre at du kanskje forstår dette mer. Det virker som du har et veldig snevert syn på hva som er kjedelig og hva som er gøy, og det virker som om du tror at alle andre er enig med deg. 

Anonymous poster hash: 46b00...d07

 

Jeg sier ikke at det nødvendigvis er superkjedelig, men jeg kan forstå at folk kan synes det. Rett og slett fordi en må lese mye og til dels uinteressante dokumenter som en må studere. Derfor synes jeg det er rart at nettopp dette yrket går så veldig i arv, fordi mange har jo bl.a. ulike former for lese- og skrivevansker, og da er det jo litt rart at barn, foreldre, besteforeldre, tanter, onkler osv. også velger jus. Noen ganger virker det som at de velger det bare fordi "det er sånn", ikke nødvendigvis fordi de synes det er så spennende egentlig. Det er fint for dem som liker jus, men jeg kan forstå dem som synes det er dørgende kjedelig - for det er det jo også til dels. Jurister og advokater er til dels oppskrytt synes jeg. Det finnes jo mange andre yrker - f.eks. lærerutdanningen, sykepleiere osv. som er minst like viktig og betydningsfullt. Jeg synes en burde lytte mer til seg selv mtp. hva en velger å gjøre, og hva som interesserer en selv mest. Men det er kanskje sånn at de som kommer fra juristerfamilier er ganske så opptatt av prestisje selv, at det blir kanskje litt tredd ned i hodene til barna deres også, fordi de vil "opprettholde" familiens status.

Anonymous poster hash: 5865c...aea

[AnonymBruker]

 

Jeg sier ikke at det nødvendigvis er superkjedelig, men jeg kan forstå at folk kan synes det. Rett og slett fordi en må lese mye og til dels uinteressante dokumenter som en må studere. Derfor synes jeg det er rart at nettopp dette yrket går så veldig i arv, fordi mange har jo bl.a. ulike former for lese- og skrivevansker, og da er det jo litt rart at barn, foreldre, besteforeldre, tanter, onkler osv. også velger jus. Noen ganger virker det som at de velger det bare fordi "det er sånn", ikke nødvendigvis fordi de synes det er så spennende egentlig. Det er fint for dem som liker jus, men jeg kan forstå dem som synes det er dørgende kjedelig - for det er det jo også til dels. Jurister og advokater er til dels oppskrytt synes jeg. Det finnes jo mange andre yrker - f.eks. lærerutdanningen, sykepleiere osv. som er minst like viktig og betydningsfullt. Jeg synes en burde lytte mer til seg selv mtp. hva en velger å gjøre, og hva som interesserer en selv mest. Men det er kanskje sånn at de som kommer fra juristerfamilier er ganske så opptatt av prestisje selv, at det blir kanskje litt tredd ned i hodene til barna deres også, fordi de vil "opprettholde" familiens status.

Anonymous poster hash: 5865c...aea

 

Hva med at siden de har folk i familien som jobber med det daglig, så har de fått et innblikk i hvordan yrket faktisk er, og dermed har de funnet ut at det ikke er så kjedelig som du synes. Dersom foreldrene snakker med engasjement og glede rundt den jobben de har, så vil jo kanskje den interessen smitte over på barna? 

Hvorfor så konstant negativ til jus og de som velger det? Kan du ikke bare prøve å se positivt på det? 

Anonymous poster hash: 46b00...d07

[melly666]

Nå er jeg ikke en jurist etter arv, men førstegenerasjon, så jeg er ikke riktig til å svare på ditt spørsmål.

 

Men jeg tror du burde være forsiktig med å tenke at det som er kjedelig for deg nødvendigvis er så kjedelig for alle andre eller flertallet av andre mennesker. Jeg synes det virker fryktelig kjedelig å jobbe i matbutikk, mekke på biler eller jobbe som asfaltarbeider - men jeg er jo veldig glad for at det finnes mennesker der ute som synes det er gøy. Ja, det krever sin type å synes at det er gøy. Men det krever også en spesiell type for å like å spille fotball, bli kunstner eller helsearbeider. Det er få interesser som er allmenngyldige.

[Puny]

Jeg har hørt at jurist er ett av de mest "arvelige" yrkene, men mange yrker er jo arvelige. Sannheten er vel at vi ofte er likere våre foreldre enn det vi liker å tro. De påvirker jo både våre gener og vårt miljø i veldig stor grad.

[Faith-]

Jeg tror nok yrker har lett for å gå i arv. Både fordi man kanskje arver egenskaper som gjør en godt tilpasset yrket, men også fordi man har hørt mye fra foreldre om yrket opp gjennom oppveksten og da kjennes det kanskje tryggere å velge det. Mange vil gjerne søke mot noe som er en anelse kjent når de skal velge stuide. Jeg husker i hvert fall at det var en trygghet i å vite at store deler av slekten min hadde gått gjennom noe av det samme som jeg skulle når jeg begynne på studiet mitt.

 

Min familie er vel et typisk eksempel på en "felles yrke"-familie. I kjernefamilien min er vi over 80% sivilingeniører og med litt mer fjern slekning er vi vel 50-60% sivilingeniører. Av dem i slekten min som ikke er ingeniører, har likevel mange av dem yrker som krever realfag og/eller matte. Så er klart en fagfelt-trend hos oss. 

[AnonymBruker]

Nå er jeg ikke en jurist etter arv, men førstegenerasjon, så jeg er ikke riktig til å svare på ditt spørsmål.

 

Men jeg tror du burde være forsiktig med å tenke at det som er kjedelig for deg nødvendigvis er så kjedelig for alle andre eller flertallet av andre mennesker. Jeg synes det virker fryktelig kjedelig å jobbe i matbutikk, mekke på biler eller jobbe som asfaltarbeider - men jeg er jo veldig glad for at det finnes mennesker der ute som synes det er gøy. Ja, det krever sin type å synes at det er gøy. Men det krever også en spesiell type for å like å spille fotball, bli kunstner eller helsearbeider. Det er få interesser som er allmenngyldige.

Men nettopp, hvorfor virker det da så "allmenngyldig" at de som kommer fra juristfamilier nærmest automatisk velger det? Jeg har ikke noe i mot at folk velger det, men noen ganger virker det ikke som at de "tenker" når de velger, de velger bare på automatikk og hva som er konformt og hva som forventes av dem.

Anonymous poster hash: 5865c...aea