Forsett vs. uaktsomt

[Chinatown]

Jeg forstår ikke skyldkravene i strafferett. Synes det er så mange forskjellige former for forsett og uaktsomhet at jeg går helt i surr.

 

Når en har en strafferettslig problemstilling, hvordan går en frem for å bedømme skyldspørsmålet?

 

Først sjekke om det foreligger forsett? for deretter sjekke om det foreligger uaktsomhet?

 

Eller går en litt frem og tilbake mellom disse skyldformene for så å se hva som passer best?

[AnonymBruker]

En begynner alltid med det strengeste. Det bærer mer klander med seg å bli dømt for noe "forsettlig", enn å bli dømt for noe "uaktsomt". I tillegg er strafferammen for uaktsomme handlinger lavere enn for forsettlige.

 

I tillegg har vi som du sikkert vet tre former for forsett, jf. strl. § 22. Innad mellom disse tre er det også slik at det er hensiktsforsett (bokstav a) som bærer med seg mer klander enn de andre to, slik at du vurderer denne først. Om den ikke slår inn, vurderer du sannsynlighetsforsett (bokstav b). Eventuelt forsett/dolus eventualis (bokstav c) er mer sjeldent å vurdere, så normalt slipper du å vurdere denne.

 

Dersom ingen av de tre forsettene er aktuelle, finnes det flere muligheter. Det er nemlig ikke slik at en alltid kan dømmes for å uaktsomt ha-gjort-et-eller-annet. Om det finnes et straffebud som også rammer uaktsomhet, så vurderer du det. Men en kan også komme i den situasjonen hvor den tiltalte gjerne ikke har forsett for paragraf A, men vil ha det for paragraf B. Om paragraf B har høyere strafferamme enn uaktsomhetsparagrafen som er det andre alternativet, så vurderer du den først. 

 

Et eksempel blir at uansett om en ikke kan dømmes for forsettlig drap etter § 275, så trenger man ikke da med en gang tenke "uaktsomhet, uaktsomhet, uaktsomhet", og gå til § 281 om uaktsom forvoldelse av død. Istedenfor kan en vurdere grov kroppsskade etter § 274. Hvorfor? Fordi § 274 har en strafferamme på 10 - 15 år, mens uaktsom forvoldelse av død bare har 6 år. 

Anonymous poster hash: d1dcd...253

[AnonymBruker]

Men du går selvsagt ikke til forsett/uaktsomhetsvurderinger først - det første du gjør er å vurdere om gjerningsbeskrivelsen er overtrådt i det hele tatt. F.eks for drap: dødt menneske, den tiltalte må ha foretatt seg noe, det den tiltalte ha gjort må stå i årsakssammenheng med at mennesket døde. 

Anonymous poster hash: d1dcd...253

[Chinatown]

 

I tillegg har vi som du sikkert vet tre former for forsett, jf. strl. § 22. Innad mellom disse tre er det også slik at det er hensiktsforsett (bokstav a) som bærer med seg mer klander enn de andre to, slik at du vurderer denne først. Om den ikke slår inn, vurderer du sannsynlighetsforsett (bokstav b). Eventuelt forsett/dolus eventualis (bokstav c) er mer sjeldent å vurdere, så normalt slipper du å vurdere denne.

 

 

Hva mener du med at innad disse tre formene for forsett så har vi hensiktsforsett (a), sannsynlighetsforsett (b) og dolus eventualis ©. Er det ikke a, b, og c som er selve de tre formene for forsett? Og hvor kommer egentlig visshetsforsettet inn? Er ikke visshetsforsett den strengeste formen, ettersom det er 100 % sikkert? Mens det ikke trenger å være tilfelle for hensiktsforsett?

 

Og når vurderer en overlegg? Vurderer en overlegg for forsettsformene a, b og c?

Når foreligger kvalifisert forsett?

 

Og hvordan vurderer en uaktsomhet? Simpelt, vanlig og grovt? Bevisst/ubevisst?

Er det sånn at når en vurderer uaktsomheten så skal en også vurdere om den er bevisst/ubevisst? Men hvordan knyttes det da til simpelt, vanlig og grov uaktsomhet?

Kan en f.eks. si at her foreligger det ubevisst og grov uaktsomhet?

 

Jeg skjønner heller ikke helt skadedelikter, handlingsdelikter, følgedelikter og alle de terminologiene der...

 

ekte og uekte unnaltelsesdelikter skjønner jeg heller ikke helt. Når får disse egentlig betydning?

[AnonymBruker]

Jeg leser et sted at det står at skyldgraden i strl. § 162 (narkotikaforbrytelse) er forsett? Stemmer dette?

 

Det står jo i fjerde ledd at uaktsomhet straffes også. Er ikke skyldgraden da både forsett og uaktsomhet?

Anonymous poster hash: 8c108...6c4

[AnonymBruker]

Noen som vet noe om tilbaketredelse fra ufullendt og fullendt forsøk. Forstår ikke helt det heller.

Anonymous poster hash: 8c108...6c4

[AnonymBruker]

Hva mener du med at innad disse tre formene for forsett så har vi hensiktsforsett (a), sannsynlighetsforsett (b) og dolus eventualis ©. Er det ikke a, b, og c som er selve de tre formene for forsett? Og hvor kommer egentlig visshetsforsettet inn? Er ikke visshetsforsett den strengeste formen, ettersom det er 100 % sikkert? Mens det ikke trenger å være tilfelle for hensiktsforsett?

Du misforstår den ene setningen jeg skrev til deg - jeg skrev at innad mellom de tre er det hensiktsforsettet som bærer med seg mest klander, så ja, det er de tre variantene som er forsett. Visshetsforsettet faller innunder "sikkert" i bokstav b i § 22, og nei, det er ikke den som er den "strengeste" / mest klanderverdige. Hensiktsforsett er mest klandervedig ettersom tiltalte her målbevisst har gått inn for å utføre en handling for at gjerningsbeskrivelsen skal oppfylles. 

 

Jeg har ikke tid til å svare på noe særlig mer siden jeg leser til eksamen. Har du ikke en pensumbok som forklarer alt dette her? Er du student? Kanskje du har en lærer eventuelt en foreleser som kan svare på spørsmålene dine? 

Anonymous poster hash: d1dcd...253

[AnonymBruker]

Hva er forskjell på fullbyrdelsesforsett vs. hensikts- og visshetsforsett?

Anonymous poster hash: 8c108...6c4

[Kelsier]

Eskeland forklarer dette veldig enkelt, jeg foreslår at du blar opp i strafferettsboken hans. Hvis du ikke forstår det ved første gjennomlesning, anbefaler jeg deg å forsøke å høre på podcast fra forelesningene hvor dette ble tatt opp, snakke med kursholder på kurs og deretter lese gjennom pensum igjen. 
 

[jabx]

Noen som vet noe om tilbaketredelse fra ufullendt og fullendt forsøk. Forstår ikke helt det heller.

Anonymous poster hash: 8c108...6c4

 

Kanskje hvis du leser pensumboka?