Har ikke barn..vært sammen lenge

[AnonymBruker]

Hei.

Er det noen som har vært sammen med kjæresten/samboeren/mannen i over 5 år og fortsatt ikke fått barn? Hva tenker dere om det, og er ønsket der? Kan dere få barn?

Jeg og kjæresten er like gamle og ble sammen for sju år siden. Vi er 26 år nå.

Vi har begge samme utdannelse, men kjæresten har 1 år igjen av videreutdannelsen. Vi har vært samboere i 6 år og leier leilighet..om 1 år må vi finne ut hvilken by vi vil bo i da vi bor i enn annen by enn der vi kommer fra...

Men jeg kjenner litt på presset med det med barn... har bestandig gruet meg litt til det..bl.a for at man har ansvar for en liten baby, men også redd for å miste meg selv..

Men for 2 år siden endret jeg litt syn og jeg og sambo ble enig med å prøve og ikke bruke prevensjon..

Prøvde i ca 4 mnd først også dro jeg til gyn og fikk påvist 7 cm stor dermoid cyste på eggstokk og måtte operere bort cysten og høyre eggstokk..dette tok litt på og vi tok pause fra aktiv prøving 3-4 mnd...så prøvde vi flere mnd igjen uten klaff..også noen mnd innimellom har vi tatt litt pauser da jeg syns det er slitsom og skal kjenne etter symptomer og være håpefull..

Nå prøver vi igjen og nå får jeg litt av de tankene jeg hadde for noen år siden om det å få barn...vil jeg være klar?..mister jeg meg selv litt? Jeg som er så glad i å trene og i opplevelser...

Synes dette tar litt på...og nå for tiden florerer det av facebook-statuser og bilder av graviditeter av bekjente og venner på min alder...

Håper på svar

Anonymous poster hash: f293c...eec

[AnonymBruker]

Du kommer til å forandre oppfatning den dagen du får din egen baby i armene. Da setter du automatisk deg selv i annen rekke, det betyr ikke så mye mer. Du kan fremdeles trene og oppleve ting med barn, kreves bare litt mer logistikk. Dessuten kommer du til å ønske å oppleve ting sammen med barnet når den tid kommer. Men... ikke la deg blende av facebook statuser, du skal få barn fordi du og din mann har lyst til det. Ikke på grunn av skryterne på facebook.

Anonymous poster hash: b4eff...8ee

[AnonymBruker]

Andre som har erfaringer?

Anonymous poster hash: f293c...eec

[Ruccula]

Hva lurer du på?

Jeg har vært sammen med min kjære i 6 år, vi gifter oss i slutten av mnd. Har ikke barn, har ikke hatt lyst på enda.

Jeg vet ikke om jeg kam få, for jeg jar ikke prøvd

[DysterPytten]

Jeg er 24, samboer 30 og vi har vært sammen i 5 år. 3 som samboere, og de 2 årene før var avstand. Vi har ikke barn.

Vi har kjøpt stort hus, samme utdannelse og alt annet er på plass. Alle rundt oss venter på at vi skal få barn og tror nok at det er rett rundt hjørnet, men vi ønsker oss rett og slett ikke barn. I hvertfall ikke nå. Hva som skjer senere vet vi jo ikke.

Og så lurer jeg litt på hva slags erfaringer dere er ute etter?

[AnonymBruker]

Har vært sammen i 16 år, barn har aldri vært tema her i huset. Vi er nå 44 og 55.

Anonymous poster hash: 276e5...bd3

[AnonymBruker]

Ts her.

Takk for svar.

Ønsket bare å høre om det er andre som har kjent "på presset" på å få barn...

Om lysten på barn er der..

Om det er noen som har vært aktive prøvere..

For jeg føler at mange rundt forventer at man etter 7 år bør ha barn..også får jeg dårlig samvittighet når jeg tenker at jeg har det bra uten barn..

Anonymous poster hash: f293c...eec

[AnonymBruker]

Jeg synes du skal høre også på stemmen inni deg, som sier at du har det bra uten barn og at det å få barn er et stort ansvar. For det er det. Jeg har selv kjent på den stemmen i mange år, og har sammen med mannen min kommet frem til at det beste for oss er å ikke få barn. Det har også med helse å gjøre for min del, så der skiller kanskje min historie seg fra din. Men vi har et givende liv likevel, med hund og egne interesser vi dyrker. Jeg er innerst inne sjeleglad for at jeg lyttet til stemmen dypt inni meg.

Du er enda veldig ung. Om du er i tvil, så hvorfor ikke vente noen år? Eller føler du et press også fra din samboer? Det er uansett du som må gå gravid, føde og amme dette barnet. Det blir aøvnløse netter og travle dager. Det er du som bestemmer hva din kropp, din psyke og din helse skal utsettes for. Det er lettere for mannen i alle fall de første årene av barnets liv.

Noen mener i denne tråden at man "automatisk" setter seg selv i andre rekke når man får barn. Jeg er ikke enig i at det er automatisk. Det er noe man er nødt til. Å få barn er et valg man ikke kan gå tilbake på når barnet først er det. Et av de store tabuene i samfunnet er jo enda det å angre på at man har fått barn, særlig for kvinner. Men likevel kan man lese om folk som gjør det, både arikler og foruminnlegg. For å få barn innebærer at livet fra nå av dreier seg om barnet, og noen mister seg selv i dette. Jeg er uenig i at foreldre skal sette seg selv i annen rekke absolutt hele tiden, for jeg mener at for å ta vare på andre må man også ta vare på seg selv.

Anonymous poster hash: 7d25b...9e0

[AnonymBruker]

5 år som kjærester? Det er jo ingenting jente! Vent til du er 35 med å begynne å tenke på om det er på tide å få barn.
 

Anonymous poster hash: 321ad...188

[Hu i byen]

Jeg har vært gift i 8år og nærmer meg 30 nå. Ingen i vår omgangskrets har barn enda, men jeg tror jeg snart er den eneste av jentene i kullet mitt fra ungdomsskolen som ikke har barn enda, så en del barndomsvenninner har jo både 1 og 2 barn så jeg kjenner jo litt på det da. Vet at jeg skal ha barn en dag, men mannen sier det er helt opp til meg. Jeg kunne på en side tenke meg barn med en gang, men jeg er redd for å savne min egen familie og hva med mamma? Hun har jo bare x antall ferieuker i året og hva om hun da ikke blir kjent med barnebarnet sitt slik jeg hadde mine bestemødre. I tillegg må jeg mest sannsynlig slutte å jobbe, og det vet jeg ikke om jeg er klar for. Er mange tanker, men har det ikke travelt enda, kan jo hende det kommer til å krible litt ekstra i eggstokken når de vi omgås med begynner å få barn.. :-)

[AnonymBruker]

Jeg får helt angst bare av tanken på å få barn!

Anonymous poster hash: 987bf...f57

[AnonymBruker]

Ts her.

Godt jeg ikke er alene..takk for svar:)

En del av meg vil ha barn..derfor har vi jo prøvd litt..men så har jeg ikke blitt det..også kommer gamle tanker tilbake om det er skummelt å få barn..og at jeg liker livet slik det er..

Også tenker jeg..jeg er 26..har kun 1 eggstokk..tenk hvis vi må ha hjelp til å få barn..også venter jeg for lenge..

Ikke lett dette

Anonymous poster hash: f293c...eec

[Beccy87]

Jeg synes ikke dere trenger å stresse med å få barn om dere ikke føler dere klare for det. 

 

Dere er jo 'bare' 26år også, dere har jo masser av tid! 

Hva med å la det ligge til samboeren din er ferdig med utdannelsen og dere har bestemt dere for hvor dere vil slå dere ned?

 

Det presset du kanskje kjenner på kommer jo mye an på de du har rundt deg. 

Jeg er 28år, samboeren er 30år og vi venter vårt første barn nå, og har ikke merket noe press da jeg er den første i min venninnegjeng som skal ha barn. (og flere av venninnene mine har forhold som har vart lengre enn mitt, så det ser jeg heller ikke på som noe å tenke mye på). 

 

Hvis du ikke har noe helsemessig grunn til at du 'må' bli gravid nå om du i det hele tatt skal greie å få barn så vil jeg anbefale deg å vente.

[AnonymBruker]

Hei.

Er det noen som har vært sammen med kjæresten/samboeren/mannen i over 5 år og fortsatt ikke fått barn? Hva tenker dere om det, og er ønsket der? Kan dere få barn?

Jeg og kjæresten er like gamle og ble sammen for sju år siden. Vi er 26 år nå.

Vi har begge samme utdannelse, men kjæresten har 1 år igjen av videreutdannelsen. Vi har vært samboere i 6 år og leier leilighet..om 1 år må vi finne ut hvilken by vi vil bo i da vi bor i enn annen by enn der vi kommer fra...

Men jeg kjenner litt på presset med det med barn... har bestandig gruet meg litt til det..bl.a for at man har ansvar for en liten baby, men også redd for å miste meg selv..

Men for 2 år siden endret jeg litt syn og jeg og sambo ble enig med å prøve og ikke bruke prevensjon..

Prøvde i ca 4 mnd først også dro jeg til gyn og fikk påvist 7 cm stor dermoid cyste på eggstokk og måtte operere bort cysten og høyre eggstokk..dette tok litt på og vi tok pause fra aktiv prøving 3-4 mnd...så prøvde vi flere mnd igjen uten klaff..også noen mnd innimellom har vi tatt litt pauser da jeg syns det er slitsom og skal kjenne etter symptomer og være håpefull..

Nå prøver vi igjen og nå får jeg litt av de tankene jeg hadde for noen år siden om det å få barn...vil jeg være klar?..mister jeg meg selv litt? Jeg som er så glad i å trene og i opplevelser...

Synes dette tar litt på...og nå for tiden florerer det av facebook-statuser og bilder av graviditeter av bekjente og venner på min alder...

Håper på svar

Anonymous poster hash: f293c...eec

Mange stresser for mye med det rundt prøving, prøv å ro ned, slapp av og ikke stress under prøving. Kos dere sammen, og ikke tenk på at dere skal lage barn.

Anonymous poster hash: 31077...bb8

[AnonymBruker]

Vi har vært sammen i sju år, samboere i seks, og har ikke barn. Jeg er 26 år. Vi har enda ikke prøvd, men har snakket om at vi en gang vil ha barn, kanskje om 2-3 år. Vi ønsker først å bare være oss to litt til, leve livet som voksne uten studier. Men begynner å føle et visst "press". Veldig direkte fra noen venner (som fikk barn før de var 20..) og "diffust" fra Facebook og andre venner på vår alder som nå får barn. Tenker så klart også litt på den biologiske klokka, og tenker at jeg vil begynne å prøve når jeg er 28 i alle fall. Er så klart nysgjerrig og litt redd for at jeg kanskje ikke kan få barn.

Anonymous poster hash: f7507...a19