Valgene i livet som kan endre alt - hjelp!

[lille_myyy]

Jeg trenger sårt litt råd og veiledning, og dette er noe jeg føler jeg ikke kan ta opp med venner..

Jeg er sammen med en fyr, la oss kalle han Knut. Han er fantastisk, men vi har sjeldent sex, da han ikke har like store behov som meg. Men vi samspillet fantastisk, og er mer som bestevenner enn kjærester (det er kun mine følelser). Vi har vært sammen i litt over 2 år, og har nettopp kjøpt oss leilighet sammen. Han er trofast og snill, og det finnes ikke noe vondt i han. Vi har ikke 100 % like hobbyer, men har en del felles som vi gjør sammen.

Så er det nummer 2, la oss kalle han Bernt. Han har jeg kjent lengre enn Knut, da vi jobber sammen. Jeg har alltid hatt et godt øye for han, men han har vært i mine øyne uoppnåelig fordi han er så perfekt. Høy, kjekk og suksessfull, med akkurat de samme fritidssyslene som jeg har. I det siste har følelsene mine for han bare blitt sterkere og sterkere, han er den første jeg tenker på om morgenen, og det siste jeg tenker på om kvelden. Vi sender litt sms med gjevne mellomrom, og møtes litt på fritiden.

Men dette føles absolutt ikke greit ovenfor samboeren min. Jeg skulle ønske det var han jeg hadde disse "lidenskapelige" tankene om, og ikke Bjarne. Fornuften min sier at jeg skal satse på Knut, da vi har begynt å bygge et liv sammen, med felles leilighet og alt. Men følelsene mine ligger jo ikke 100 % hos han, noe som føles feil...

Jeg er heller ikke sikker på hva Bjarne føler for meg, noe som også gjør at jeg ikke tør å gå fra Knut, med tanke på at det kan være feil valg.

Jeg vet ikke, kjenner meg ganske rådvill og knust.. Kanskje jeg alltid tror at gresset er grønnere på andre siden av gjerdet, og av den grunn ikke tør å forplikte meg 100%? Håper noen kan ta seg tid til å svare

[AnonymBruker]

Dette er utroskap og jeg fatter ikke at du har samvittighet til å drive på slik! Du er følelsesmessig utro og forverrer det ved å faktisk treffe denne mannen og ha jevnlig kontakt med han. SKAM DEG!!! 

 

Vær så snill og gjør det slutt med samboeren din. Ingen fortjener en slik partner, absolutt ingen. Du får jakte på det grønne gresset, men går det dårlig så kom fader meg ikke grinende tilbake til den du gikk fra, som virkelig burde finne seg noen bedre enn deg. 

 

Utroskap er forkastelig! 

Anonymous poster hash: a6d2d...429

[AnonymBruker]

Herregud! Eier du ikke skam?

Anonymous poster hash: 60467...1eb

[Ferny]

Jeg tenker at du ikke bør utforske mulighetene for noe mer med Bjarne, før du eventuelt avslutter ting med Knut. Du sylder din samboer såpass. Det at en annen "står klar" og venter på deg, bør ikke være avgjørende for om du bryter med han du er sammen med nå. Føles det feil, så føles det feil... og det bør ikke være opp til Bjarne om du går eller blir hos Knut.

Det å bli betatt av andre i løpet av et samliv er ikke unikt. Spørsmålet blir vel om det hadde føltes like feil å være med Knut dersom Bjarne ikke fantes. Kan hende det bare er sommerfuglene i magen som spiller deg et puss?

[Ferny]

Haha, og sorry at jeg kalte Bernt for Bjarne.

Endret 1. august 2015 av Ferny

[lille_myyy]

Dette er utroskap og jeg fatter ikke at du har samvittighet til å drive på slik! Du er følelsesmessig utro og forverrer det ved å faktisk treffe denne mannen og ha jevnlig kontakt med han. SKAM DEG!!!  Vær så snill og gjør det slutt med samboeren din. Ingen fortjener en slik partner, absolutt ingen. Du får jakte på det grønne gresset, men går det dårlig så kom fader meg ikke grinende tilbake til den du gikk fra, som virkelig burde finne seg noen bedre enn deg.  Utroskap er forkastelig!  Anonymous poster hash: a6d2d...429

Man kan da ikke styre følelsene sine?! Det er som sagt i det siste jeg har fått så store følelser, og da også reagert med at det er feil. Vi treffes kun i sosiale lag med andre på jobb, og det føler jeg ikke er utroskap. Men er også enig i det du sier, at hvis man bevisst flørter med andre så har man ikke noe sammen med sin partner gjøre.

PS. Man får frem samme budskapet med å gi beskjed på en okei måte

[Neeli00]

Du går fra Knut uansett. Slik det er nå holder du sammen med Knut fordi du ikke vet hva som skjer med Bernt/Bjarne, men det er jo irrelevant. Hva om han deklarerer sin forelskelse ett år fra nå av, eller fem eller ti? Hva om en ny Bernt/Bjarne dukker opp? 

For det skjer, forelskelser kommer og går, og spesielt for mennesker i forhold der de ikke har nok sex eller ikke har basen de skal ha. Du kan ikke unngå dette, og det du mangler med Knut vil alltid dukke opp igjen i form av en annen mann du fantaserer om.

 

At dere har skaffet dere leilighet og mv selge er noe du bare får takle og en erfaring - i neste runde forsikrer du deg om at du har valgt riktig og er forpliktet innen du tar et slikt valg, ikke bare fordi du vil inn på eiendomsmarkedet (som jeg regner med er en faktor her).

[lille_myyy]

Jeg tenker at du ikke bør utforske mulighetene for noe mer med Bjarne, før du eventuelt avslutter ting med Knut. Du sylder din samboer såpass. Det at en annen "står klar" og venter på deg, bør ikke være avgjørende for om du bryter med han du er sammen med nå. Føles det feil, så føles det feil... og det bør ikke være opp til Bjarne om du går eller blir hos Knut.

Det å bli betatt av andre i løpet av et samliv er ikke unikt. Spørsmålet blir vel om det hadde føltes like feil å være med Knut dersom Bjarne ikke fantes. Kan hende det bare er sommerfuglene i magen som spiller deg et puss?

Takk for reality-sjekk Jeg kan ikke fortsette slik. Men det er vanskelig å vite om det er følelser for "Bjarne" fordi jeg ikke har det så bra med Knut. Vi har ikke sex, og har ikke hatt det på over 6 mnd fordi han ikke vil. Slik har det egentlig vært siden vi ble sammen. Det at jeg reagerte på det så tidlig, burde vært et varselsignal for min del.

Jeg må gjøre det slutt, men det er en så stor del av meg som er så glad i denne mannen, at jeg får meg ikke til å gjøre det.

[Gjest Hofmann]

Gå for han høye og kjekke med det samme. Du kommer uansett til å gjøre det etterhvert.

[lille_myyy]

Du går fra Knut uansett. Slik det er nå holder du sammen med Knut fordi du ikke vet hva som skjer med Bernt/Bjarne, men det er jo irrelevant. Hva om han deklarerer sin forelskelse ett år fra nå av, eller fem eller ti? Hva om en ny Bernt/Bjarne dukker opp? 

For det skjer, forelskelser kommer og går, og spesielt for mennesker i forhold der de ikke har nok sex eller ikke har basen de skal ha. Du kan ikke unngå dette, og det du mangler med Knut vil alltid dukke opp igjen i form av en annen mann du fantaserer om.

 

At dere har skaffet dere leilighet og mv selge er noe du bare får takle og en erfaring - i neste runde forsikrer du deg om at du har valgt riktig og er forpliktet innen du tar et slikt valg, ikke bare fordi du vil inn på eiendomsmarkedet (som jeg regner med er en faktor her).

Det var ikke faktoren nei, jeg eide leilighet før denne. Det går så opp og ned, i det ene øyeblikket tenker jeg at Knut er mannen jeg vil ha, og at sex er irrelevant i et forhold. Men så kommer de dårlige periodene, og da fantaserer jeg om hvordan livet mitt hadde blitt i et mer lidenskapelig forhold.

Men takk for svar. Jeg skjønte det jo jeg også når jeg postet innlegget, at dette forholdet jeg har med Knut er ikke godt nok, og at mine "følelser" for Bjarne kanskje spiller mer inn med at jeg ikke trives så godt i forholdet som ting er nå. Jeg vet ikke. Tror kanskje det virker litt overdrevet i HI også, fordi jeg er veldig glad i Knut, og vi kysser og klemmer og ler mye i hverdagen. Det er når det dukker opp følelser for en annen mann jeg blir redd, for jeg skulle ønske at jeg ikke hadde de!! Og at det kun er samboeren min jeg skulle hatt disse følelsene for.

Vet jeg virker patetisk nå, noe jeg faktisk er. Hater at jeg skal ha så mange følelser

[AnonymBruker]

Man kan da ikke styre følelsene sine?! Det er som sagt i det siste jeg har fått så store følelser, og da også reagert med at det er feil. Vi treffes kun i sosiale lag med andre på jobb, og det føler jeg ikke er utroskap. Men er også enig i det du sier, at hvis man bevisst flørter med andre så har man ikke noe sammen med sin partner gjøre.

PS. Man får frem samme budskapet med å gi beskjed på en okei måte

 

Selvfølgelig er det utroskap at du velger å være med i sosiale lag på fritiden hvor denne mannen du har fått følelser for er! Du skriver jo at dere møtes litt på fritiden, da regner jeg med dette er frivillig opplegg fra jobben. Hold deg unna til du har gjort det slutt med samboeren! Og du trenger ikke bevisst flørte for at dette skal være uanstendig, bare at du velger å være på samme sted som han er ille nok, når du VET at du føler noe mer. 

 

Takk for reality-sjekk Jeg kan ikke fortsette slik. Men det er vanskelig å vite om det er følelser for "Bjarne" fordi jeg ikke har det så bra med Knut. Vi har ikke sex, og har ikke hatt det på over 6 mnd fordi han ikke vil. Slik har det egentlig vært siden vi ble sammen. Det at jeg reagerte på det så tidlig, burde vært et varselsignal for min del.

Jeg må gjøre det slutt, men det er en så stor del av meg som er så glad i denne mannen, at jeg får meg ikke til å gjøre det.

 

Det spiller da ingen rolle om det er følelser eller ikke. Du er ikke den rette for han du nå bor med, samme hvorfor du føler for å gå, så er du ikke 100% inn i dette. Du er ikke sammen med samboeren din av de rette grunnene. Javel, kanskje var det ikke følelser for han andre, men det er fullstendig irrelevant i denne saken. 

 

Jeg blir så eitrande forbanna over folk som trenger en unnskyldning for å gå fra partneren, eller en ny en som står klar til å ta imot! Tenk om noen hadde vært sammen med deg, bare fordi de var redde for å være alene? Eller fordi de var redde for å ikke finne noe bedre? Jeg sier det igjen, SKAM DEG! 

Anonymous poster hash: a6d2d...429

[lille_myyy]

Selvfølgelig er det utroskap at du velger å være med i sosiale lag på fritiden hvor denne mannen du har fått følelser for er! Du skriver jo at dere møtes litt på fritiden, da regner jeg med dette er frivillig opplegg fra jobben. Hold deg unna til du har gjort det slutt med samboeren! Og du trenger ikke bevisst flørte for at dette skal være uanstendig, bare at du velger å være på samme sted som han er ille nok, når du VET at du føler noe mer.

Det spiller da ingen rolle om det er følelser eller ikke. Du er ikke den rette for han du nå bor med, samme hvorfor du føler for å gå, så er du ikke 100% inn i dette. Du er ikke sammen med samboeren din av de rette grunnene. Javel, kanskje var det ikke følelser for han andre, men det er fullstendig irrelevant i denne saken.

Jeg blir så eitrande forbanna over folk som trenger en unnskyldning for å gå fra partneren, eller en ny en som står klar til å ta imot! Tenk om noen hadde vært sammen med deg, bare fordi de var redde for å være alene? Eller fordi de var redde for å ikke finne noe bedre? Jeg sier det igjen, SKAM DEG!

Anonymous poster hash: a6d2d...429

Unnskyld meg, men nå tror jeg du misforstår.

1)Jeg er og ble ikke sammen med min samboer for at jeg ikke ville være alene, eller er redd for å være alene. Så nå kammer du alle under én kam her.

2) følelser kommer og går, det kan man ikke styre. At man er på samme sosiale lag er ikke utroskap. Men så er det faktisk slik at man har forskjellig grense på hva som inngår i utroskap fra par til par, og person til person.

3) jeg sier jo hele tiden at dette er feil ovenfor han jeg er sammen med, også en grunn til at jeg skrev her. Men hos noen sitter det langt inne å gjøre det slutt med noen man er så glad i, og vil være 100 % sikker på at man tar riktig avgjørelse.

4) jeg er enig i at følelsene mine (eller hva det er) for Bjarne bør være irrelevant i forhold til om jeg gjør det slutt eller ikke med samboeren min.

[AnonymBruker]

Snakk med knut du. Forklar at det ikke er greit for deg å gå et halvt år uten sex med kjæresten din, at du elsker ham og ønsker å dele den seksuelle delen av deg mer med ham. Hvis ikke, spør hvorfor han ikke ønsker å ha sex.

Du er et seksuelt vesen og når du ikke får noen respons hjemme så skjønner jeg at du fantaserer om andre. Poenget er at du burde prøve å løse problemet på hjemmefronten så du ikke føler noe behov for å søke denne oppmerksomheten andre steder.

Jeg snakker av erfaring da mannen min kunne gå evigheter uten å ta på meg hvis det var mye stress på jobben feks. Tilslutt måtte jeg bare si det som det var at jeg elsket ham og alle de gode kvalitetene hans, men jeg trengte at han viste meg oppmerksomhet så vi ikke skled over i å være venner mer enn kjærester. Han ble nok litt sur med en gang, men han skjønte tegninga og vi har det mye bedre nå

Jeg hadde også venner som "bernt" som var veldig dårlige venner egentlig, og som flørtet med meg selv om de visste at jeg hadde kjæreste. Mitt valg ble da å unngå å ha for mye kontakt med dem, litt som å ikke ha sjokolade i huset hvis du ikke skal spise sjokolade. Viljestyrken har faktisk en maksgrense.

Btw, hva du gjør inni hodet ditt har faktisk ingen noe med, og du er ikke utro fordi om du fantaserer om Brad Pitt eller han fyren som jobber på burgersjappa.

Anonymous poster hash: 41169...5f3

[AnonymBruker]

Unnskyld meg, men nå tror jeg du misforstår.

1)Jeg er og ble ikke sammen med min samboer for at jeg ikke ville være alene, eller er redd for å være alene. Så nå kammer du alle under én kam her.

2) følelser kommer og går, det kan man ikke styre. At man er på samme sosiale lag er ikke utroskap. Men så er det faktisk slik at man har forskjellig grense på hva som inngår i utroskap fra par til par, og person til person.

3) jeg sier jo hele tiden at dette er feil ovenfor han jeg er sammen med, også en grunn til at jeg skrev her. Men hos noen sitter det langt inne å gjøre det slutt med noen man er så glad i, og vil være 100 % sikker på at man tar riktig avgjørelse.

4) jeg er enig i at følelsene mine (eller hva det er) for Bjarne bør være irrelevant i forhold til om jeg gjør det slutt eller ikke med samboeren min.

 

1. Nei, det har jeg aldri sagt. Men du er usikker på om Bjarne vil ha deg og derfor vegrer du deg for å gå fra Knut, fordi du plutselig kan sitte uten noen (les: Alene). Sitat: Jeg er heller ikke sikker på hva Bjarne føler for meg, noe som også gjør at jeg ikke tør å gå fra Knut, med tanke på at det kan være feil valg.

 

2. Du vet allerede at du har følelser for Bjarne. At du da velger å dra dit han er og tilbringe tid med han er utroskap. Du er sammen med en du vet du har "forbudte" følelser for. Hadde du hatt respekt for samboeren din hadde du holdt deg unna steder der du kan treffe Bjarne på fritiden, frem til du hadde tatt en avgjørelse. 

 

3. Det er riktig avgjørelse. For hans skyld. Muligens ikke for din, men ingen fortjener å ha en partner som oppfører seg slik som du gjør. Så samvittigheten din burde tatt valget for deg. Det er ikke for at du skal komme best ut av det at du skal gjøre det slutt, men av hensyn til Knut, som ikke fortjener en partner som lengter etter noen andre. Du har oppført deg dårlig, det var ditt valg. Du har ikke de følelsene for Knut som man burde hatt i et forhold, da burde også valget vært lett. Med mindre du er veldig redd for å bli alene da, som du antyder? 

 

4. Bra!

Anonymous poster hash: a6d2d...429

[AnonymBruker]

Det du driver med er å safe!

Du går fra han du bor med før du forsker!

Anonymous poster hash: 31b54...302

[AnonymBruker]

Følelser og den lidenskapelige magnetiske tiltrekningen forsvinner jo etterhvert i et forhold, så om du velger Bjarne så vil det samme skje der, men noe greier kanskje å holde den romantiske gnisten mere i live enn at man føler at man bare er venner når man egentlig er kjærester, slik du føler det med Knut nå.

Jeg tror at Bjarne definitivt er interessert i deg om dere sender meldinger og har en god flørtende tone de gangene dere møtes, hva med å prøve å flørte med han neste gang du møter han tilfeldig? Og også spørre han på en "fyllamorsomhyggeligmåte" hvorfor han ikke har kjæreste når han er så bra osv, så ser du åssen han responderer. Hvis du føler at du har lyst til å utforske om Bjarne har følelser for deg så må du ta sjansen, men såklart slå opp med samboeren din før du tar det til et seksuelt nivå med en annen.
Vil ikke oppfordre til utroskap eller brudd med Knut, men for meg høres det ut som at du kommer til å ha et kjedelig forhold med han uansett og før eller senere kommer til å måtte "break free from it". Og da tenker jeg, bedre før enn senere, og spes når du nå har en annen som fanger din interesse mer!

Anonymous poster hash: 64669...070

[AnonymBruker]

PS: ikke nødvendigvis fylla da, jeg vet ikke hvor dere pleier å møtes, men det kan jo selvfølgelig også skje under deres felles hobby interesser

Anonymous poster hash: 64669...070