Menn som aldri frir, hvorfor?

[AnonymBruker]

Hos oss var det han som ønsket et stort bryllup med slekt og venner fra fjern og nær, 200 gjester og penger ut vindu slik jeg ser det.. For min del er hele ekteskapsgreiene en formalitet man like gjerne kan ta i tosomhet som i plenum og for meg ikke viktig i det hele! Hva er greia liksom, ett papir som sier at nå eier vi alt sammen? Vel det kan man ordne ellers også - så sant ikke hele den "det gud har forent skal ingen mann skille" eller tilsvarende er veldig viktig for en ser jeg rett og slett ikke helt vitsen? I dag har liksom ekteskapet utspilt sin rolle i forhold til den sikkerheten det gav i tidligere tider.

Anonymous poster hash: 60593...b03

[Maleficenta]

De fleste menn er rimelig romantiske og har bare lyst til å fri til personen de tror de vil dele resten av livet med. Å måtte gå ned alteret to ganger tror jeg er alle menns mareritt.

Men barn har de med glede fått med kvinnen de ikke vil dele livet med da eller? Det er jo logisk liksom.

[Maleficenta]

Hvorfor frir aldri kvinner, men forventer at menn skal fri? Vi der da vel likestillte?

Anonymous poster hash: ecf53...d55

De syns det er mindre romantisk

[Summers]

Men barn har de med glede fått med kvinnen de ikke vil dele livet med da eller? Det er jo logisk liksom.

Det er begrenset med tid man kan og ønsker å få barn. Da må man være villig til å ta sjansen selv om man ikke er sikker på dama. I tillegg er ofte ønsket om barn hos både menn og kvinner sterkere en ekteskapsønsket om de ønsker begge deler.

[AnonymBruker]

 

Man tenger da virkelig ikke et storslått bryllup til 300.000, man drar til tinghuset og underskriver papirene etterfulgt av en bedre middag.

Anonymous poster hash: 2b21a...40b

 

Jeg vet ikke om du kanskje siterte feil person, for jeg har vel ikke sagt noe sånt i det hele tatt? Det er derfor jeg sier at jeg godt kan gifte meg hvis det først er et stort ønske om det, men jeg ser ikke poenget i å ta initiativ til det selv med mindre skattefordelene er motivasjonen.

Det er ingen stor "jobb" hvis man skal ha et veldig lite bryllup, men: Når du ikke synes det man skal gjøre på tinghuset har for seg - pleier du dra å dra til itnghuset likevel? For sport? Neppe. Dette handler jo ikke om hvor slitsomt det er å gifte seg, for det trenger selvsagt ikke være særlig tid- eller ressurskrevende. Det har ingenting med saken å gjøre.

Anonymous poster hash: c3ead...1d7

[Teethgrinding]

Å gifte seg kan fort vise seg å være en utrolig dumdristig ting å gjøre. Hvis dama er gull er det ingen sak, men mange menn har etter erfaring forstått at bitches be crazy. Jeg har en god kamerat som var gift i 10 år. Han ofret alt for familien. Til slutt hadde kona blitt et så stort monster at han ikke hadde noe valg. Man kan tenke seg ganske enkelt at han hadde spart seg selv for mye tap av ære ved å enkelt bare aldri gifte seg. Det involverer ikke slekt, venner og familie i å selge seg ut av et felles boligprosjekt f.eks. Et bryllup der onkler, tanter, kusiner og dine beste venner har hyllet deres kjærlighet sitter liksom fast på en annen måte. Det blir et tap å gå vekk fra det. Man sparer seg for mye ved å aldri gå dit. 

Så kan man stille seg spørsmålet; hvorfor gidder du å få barn og kjøpe hus om du ikke tør å ta risikoen ved giftemål? Det blir jo på ingen måte halvert risiko. Menn har ofte et strengt rasjonelt sinn, og for å forstå en mann må man tenke logikk. Men i akkurat dette med giftemål går ting helt bananas for seg i den moderne vestlige verden. Det skjer bakvendt. Man skal gifte seg før man får barn, ikke omvendt. Kjærligheten skal stå sin prøve lenge før ungen blir født.

[Gjest O.G.]

Jeg er sikkert gammeldags, men jeg anser par som kun er "samboere" som noe "midlertidig", selv om de har barn og har vært sammen lenge. 

Kanskje fordi jeg forbinder samboerskap som et stadium før man gifter seg.

 

Jeg er halvt norsk, og selv om jeg ikke har noen forbindelse til pappa sin kultur, så er jeg heelt sikkert på at det forventes at jeg gifter meg. Håper jeg finner en som frir, ellers frir jeg selv 

 

Enig, samboerskap er ikke seriøst.

[AnonymBruker]

Kanskje de fleste mannfolk kvier seg for å fri, fordi de vet det vil utløse DET skredet av utgifter til alt bruden mener hun MÅ ha i sitt prinsesse-drømmebryllup? Det hadde jeg gjort, hvis jeg var mann.

 

Selv er jeg kvinne, og jeg kunne aldri drømme om det pompøse og overdådige kirkebryllupet med 50-100 gjester som de fleste kvinner drømmer om, iført en oppdallet prinsesse-bryllupskjole.

 

Nei. Det er ikke meg. Jeg foreslo for mannen min at vi gifter oss, men vi gjør det så enkelt som mulig, og en greie for oss to. Vi bestilte time for vielse ved Den Norske Ambassaden i Spania, Madrid, og bestilte reise som varte i underkant av en uke dit. Bryllupsdag og bryllupsreise i ett. Det gikk helt fint. Vi brukte kanskje 15.000-16.000 på reise og ringer og enkel, pen kjole og dress tilsammen.

 

Det vanskeligste av alt var å dra fra to-åringen vår hjemme... det var slitsomt synes jeg, særlig da jeg snakket med svigermor på telefonen underveis og hun nevnte at gutten hadde uttrykt at han savnet mamma og pappa...!

 

Da vi kom hjem fra reisen, arrangerte vi bryllupsfest helgen etter hjemkomsten i et leid grendelagshus i nærheten av her vi bor. Venner og nærmeste familie (ikke kusiner og filletanter og alt det der) ble invitert. Tror vi brukte noen par hundrelapper på å leie grendehuset, og rundt 5000,- på maten. Drikkevarene husker jeg dessverre ikke. Men alt i alt var det et veldig billig bryllup, som vi hadde råd til helt uten å låne eller spare i en evighet. Faren min spanderte forresten maten i bryllupet som gave eller "medgift" så det slapp vi å betale selv.

Anonymous poster hash: ba30f...9c8

[Gjest O.G.]

 

Kanskje de fleste mannfolk kvier seg for å fri, fordi de vet det vil utløse DET skredet av utgifter til alt bruden mener hun MÅ ha i sitt prinsesse-drømmebryllup? Det hadde jeg gjort, hvis jeg var mann.

 

Anonymous poster hash: ba30f...9c8

 

 

Er bare å gi en beskjed om at "jeg kan godt gifte meg med deg, men jeg gidder ikke å holde bryllup". 

[Gjest Snuppi]

Det er jo det jeg sier, at menn er litt mer romantiske enn kvinner. For menn er ikke ekteskapet bare et stykke papir som kan rives i to. Kanskje kvinner burde tenke litt over hva ordene i ekteskapsløftet betyr?

 

Kanskje du burde forstå at få barn er mye mer alvorlig enn å gifte seg?

Jeg regner med at du også mener dette?

 

Om en gifter seg, kan en skille seg og aldri se vedkommende igjen,

Har du barn med vedkommende, er du dessverre forpliktet til å samarbeide med dette mennesket på livstid! 

Det er derfor viktig å være kritisk til hvem du velger å få barn sammen med!

 

Det må to stykker til for å gifte seg, Kvinnen bærer ikke ansvaret for ekteskapet alene.

[Gjest O.G.]

 

Hos oss var det han som ønsket et stort bryllup med slekt og venner fra fjern og nær, 200 gjester og penger ut vindu slik jeg ser det.. For min del er hele ekteskapsgreiene en formalitet man like gjerne kan ta i tosomhet som i plenum og for meg ikke viktig i det hele! Hva er greia liksom, ett papir som sier at nå eier vi alt sammen? Vel det kan man ordne ellers også - så sant ikke hele den "det gud har forent skal ingen mann skille" eller tilsvarende er veldig viktig for en ser jeg rett og slett ikke helt vitsen? I dag har liksom ekteskapet utspilt sin rolle i forhold til den sikkerheten det gav i tidligere tider.

Anonymous poster hash: 60593...b03

 

 

Da tror jeg du må lese deg opp om skattefordeler og arverett. 

[Gjest Snuppi]

Enig, samboerskap er ikke seriøst.

 

Det er mange ekteskap som ikke er seriøse heller.

 

Det handler ikke om samboerskap eller ekteskap, men om de menneskene som er i disse forholdene.

Hvor seriøse er de?

Hvor forpliktet er de til sin partner?

Et stykke papir og en sermoni foran alteret eller hos byfogden, har da ingenting å si om forholdet er useriøst eller ikke.

[Gjest Miss.Silver]

Å gifte seg trenger ikke koste noe. Dere kan ikke si dere er gift, uten å lyve, før papiret faktisk er underskrevet.

Anonymous poster hash: 2b21a...40b

Jeg sa ikke at vi går rundt å sier at vi er gift. Men presenterer hverandre som mann og kone. Feks hvis jeg er ute med venninner som ikke har hilst på kjæresten min, så sier jeg "ja, det her er min mann" også går han å hilser på alle sammen. Samme gjør han med meg "dette er kona, blablabla".

Går rundt å juger. OMG!! Forferdelig.

[Gjest Snuppi]

 

Hvorfor frir aldri kvinner, men forventer at menn skal fri? Vi der da vel likestillte?

Anonymous poster hash: ecf53...d55

 

 

Hvem har sagt at kvinner ikke frir?

[Gjest O.G.]

Det er mange ekteskap som ikke er seriøse heller.

 

Det handler ikke om samboerskap eller ekteskap, men om de menneskene som er i disse forholdene.

Hvor seriøse er de?

Hvor forpliktet er de til sin partner?

Et stykke papir og en sermoni foran alteret eller hos byfogden, har da ingenting å si om forholdet er useriøst eller ikke.

 

Tja, ekteskapet er mer forpliktende enn et samboerskap.

[AnonymBruker]

Da tror jeg du må lese deg opp om skattefordeler og arverett.

Vel, registrerte samboere som har arverett. Har de barn i tillegg sidestilles de omtrent som gifte i et evnt arveoppgjør

Anonymous poster hash: d7405...92c

[Gjest O.G.]

Vel, registrerte samboere som har arverett. Har de barn i tillegg sidestilles de omtrent som gifte i et evnt arveoppgjør

Anonymous poster hash: d7405...92c

 

Det har de ikke automatisk nei. 

[Gjest Snuppi]

Tja, ekteskapet er mer forpliktende enn et samboerskap.

 

Deg om det.  

Ekteskap er ingen forsikring om forpliktelse. Noe som vi ser tydelig på skilsmissestatistikken.

- Den er skyhøy!

[AnonymBruker]

Mange barn er heller ikke planlagt... Så foreldrerollen er en de har falt litt inn i. De hadde ikke i seg selv valgt forpliktelsen det er å gifte seg. Dessverre tror jeg dette er en del av årsaken til at det er flere splittede familier og aleneforeldre. Kvinner krever ikke ekteskap, som hadde tvunget mennene til å ta et valg. De "glir inn i" familierollen uten reelle forpliktelser og en dag går det ad undas. 

Anonymous poster hash: 99f1d...c52

[Gjest O.G.]

Deg om det.  

Ekteskap er ingen forsikring om forpliktelse. Noe som vi ser tydelig på skilsmissestatistikken.

- Den er skyhøy!

 

I ekteskapet har du forsørgerplikt, det har du ikke som samboer.

I ekteskapet har du arverett, selv før eventuelle særkullsbarn, i et samboerskap kan du bli flådd økonomisk hvis din kjære dør fra deg og du ikke har papirer på absolutt alt. Deretter kommer eventuelle skattefordeler som gift.